SFX

I min rase er det utbredt å operere med en fast sum for paringen, og deretter en prosentsats per valp som lever ved en angitt alder - for eksempel tre eller fem uker. To ganger har jeg vært med på at det ikke ble paring på egen tispe, men det ble da inseminering - jeg betalte for inseminering, og jeg tilbød meg å betale sprangavgift til hannhundeier, for jeg hadde tross alt fått sæden og vært til bry for dem. Ved det andre tilfellet ville ikke hannhundeier ha sprangavgift, jeg tilbød halvparten, og vi ble enig om det. Hadde det ikke blitt paring, ville jeg tilbudt meg å betale likevel, fordi de har stilt opp og satt av tid til meg. Som hannhundeier vet jeg i hvert fall at det krever litt mer enn 15 minutters heng når det kommer tispebesøk, og det kan være ulike grunner til at en tispe ikke blir paret. Men jeg ville også - både som oppdretter og som hannhundeier - forsøkt alternativ, for eksempel hjelp fra mer erfarne folk, veterinærsjekk (en oppdretter oppdaget at ei tispe hadde en blokkering i kjønnsåpningen som gjorde det umulig for hannhunden å penetrere henne, samme hvor mye han forsøkte og ville), også videre. Når jeg har paret tispe har jeg i flere tilfeller fått middag/bevertning, folk setter av tid, noen tar sædtest av hannhunden i forkant, etc - de 1.500/2.000 kronene kan de da få som takk for brydderiet. Så skal en også huske at hundefolk snakker, og om det blir kjent at en hannhund ikke parer, tispe etter tispe, så får han neppe mange besøk framover. Derfor ser jeg enkelte hannhundeiere forlanger progesterontest for i det hele tatt å ta imot tispe til paring, så er noen eventualiteter luket ut.

Han er Sinfully Delicious, han der

Glam har fått PM til sin debut - og oppmøte i ett-tiden, deilig! Da kan jeg møte i god tid uten å stå opp når andre legger seg, jeg vil tro han trenger litt tid på å lande. Han gjør i hvert fall det på utstilling, men så er det jo to ganske forskjellige settinger også. Altså, er han veldig høy i utstillingsringen så bærer han halen for høyt - og det driter jeg i i rally-ringen Så han trenger ikke å lande på samme viset, bare komme i arbeidsmodus. Jeg gleder meg til å bli kjent med ham som konkurransehund, og håper vi har det moro, så får poengene bli så få eller mange de bare vil. Ser ut som om vi hadde tidlig start i klassen, så slipper jeg å grue meg så lenge også. Samme hvor stort adrenalinrushet er etterpå, og hvor mye jeg nyter det, så er jeg alltid nervøs før start.

Duh! Foenix har alltid snappet etter fingre, så jeg har kastet godbiter til henne i snart seks år Men det er noe med intensiteten i blikket, og det at hun plutselig står på bakbeina for å få godbit i stedet for å sitte pent. Det er en tydelig endring - men det er klart, hun har ikke fått så mye trening i det siste heller, jeg mistet treningsmotivasjon når hun må ha konkurransepause, så hun har nok litt energioverskudd. Jeg har ikke fortalt det til henne, men jeg har ambisjoner om å orke RL-trening med klubben i morgen etter jobb Jeg hadde en periode hvor jeg gikk ofte på do om natta, og jeg fant ut at det var Pepsi'en som måtte være så innmari vanndrivende. Eller det at jeg satt og kosedrakk ei flaske pepsi fram til jeg la meg, mens jeg aldri drikker en liter vann om kvelden Nå har jeg slått hardt ned på Pepsien, og sover natta gjennom - inntil jeg er hos pappa, og vi skravler over brus og vafler til langt på natt, da må jeg underlig nok flere ganger på do om natta. Det må være noe med lufta der. Aww, jeg satt i bilen i stad og kom til ei vei hvor det er satt opp stort stålgjerde som barriere, veien er gravd opp på baksiden, og på gjerdet hang en plakat med "Veien er stengt". Og da tenkte jeg "Med vennlig hilsen Captain Obvious", og deretter filosoferte jeg i ti minutter om det er andre som sier det i Norge, eller om vi har et eget norsk uttrykk for det. Vel, det er jo vitenskap, så... *forsyne seg med en sjokolade* Nei, jeg regnet med at han ikke var aktuell for et valpekull i nærmeste framtid Og tusen takk. I dag er det et år siden hun fikk sitt forrige kull, faktisk. En dødfødt hannhund, og lille Rincewind som bare ble ei uke gammel.

Langvarig kortisonbruk kan ødelegge pelsen - vi hadde ei tispe som måtte på en heftig kortisonkur, uten at jeg husker mengder nå, men det var mye, og hun fikk tørr og sprø pels, så liksom alltid så grå og nedrøytet ut. Jeg formoder langvarig bruk kan gjøre mye det samme som en kort og intens kur kan. Det kan også være vanskelig å kombinere drektighet med kortison, men det er kanskje ikke et tema for deg Foenix skal etter planen gå en stund på kortison, også preventivt etter friskmelding for å være sikker på at ikke ørebakteriene returnerer sterkere og mer forbanna enn noensinne (ikke veterinærs ord), så jeg har forsøkt å sjekke om det vil være mulig å pare henne til sommeren, eller om jeg må utsette det en tredje gang - jeg skulle gitt **** i fjor og parret henne på høstløpetiden, selv om hannhunden ikke var avlsklarert av raseklubben enda. Fortsetter det slik, så blir hun for gammel for et nytt kull. Den som hadde hatt krystallkule...

Foenix begynte på kortison onsdag for snart to uker siden, og den veterinæren mente at vi burde merke det raskt. Det med økt matlyst vet jeg ikke hvordan en måler på en Foenix som alltid inhalerer maten og alltid er klar for meg - men det tok ikke altfor lang tid før hun begynte å legge inn et helt nytt tigge-gir, et par dager kanskje: "La meg sitte klint inntil deg og hypnotisere deg til du gir meg maten min, dumma!" Øynene er mer intense og kulerunde i virkeligheten - altså ikke til vanlig, men når hun føler det er tid for mat nå som hun går på kortison Det er ikke lov til å mase etter mat, så det er noe hun begynte med etter at de pillene kom i systemet, det er ikke bare noe jeg synser om, det merket både Toril som passet henne forrige helg og jeg ser det her nå om kveldsmaten kommer for sent for hennes smak. Vanligvis er de helt rolige, for ingen får mat når det mases om mat, så de VET at de ikke trenger å hypnotisere verken meg, skåla eller vomma. Med mindre du går på kortison. Jeg har gjort det et par ganger - men jeg har jo spist opp de porsjonene! Nei, finne senga da, den er vel i andre etasje i dag også. Sov godt, alle sammen!

Nei, det er ikke slik at alle hunder på utstilling er rene - når den hvite pelsen er gul, da er du ikke nybadet Som utstiller, ringsekretær og valpedommer har jeg opplevd veldig mye disgusting i ringen. Det skal ikke være nødvendig å vaske hendene etter å ha tatt på en hund. Mange pelser ser rene ut fordi de er så mørke, og mange synes det er så pes å bade hunden så de heller i stedet for på en drøss med potetmel kvelden før. Nå snakker jeg ikke om min egen rase konkret, hvor vi heller har diskusjoner om det blir for mye pelsstell, jeg snakker generelt. Jeg har hatt skitten bichon frisé i ringen også, som luktet høgg, så det er ikke alltid at utstillingsringen er det beste stedet for å teste en rase.

Jeg har ikke fått lest ferdig denne tråden før nå, fordi jeg var på nettopp Crufts, og jeg synes jo det er trist at en utstilling skal få et negativt stempel - om det var direktesendte gruppefinaler fra en internasjonal utstilling i Italia eller den store russiske vinnerutstillingen som var nå i helga, eller fra Letohallen eller fra en utstilling i Japan, så tror jeg at en på alle disse kunne sett handling en reagerer på, hunder som virker mistilpass, raserepresentanter som er ekstreme, grooming som har gått over alle støvleskaft, også videre. Jeg synes det er leit at Crufts (og Westminster) skal bli stående som syndebukker for noe som faktisk er et internasjonalt anliggende. Crufts er en utstilling du må være kvalifisert til for å få delta - det er dermed selvfølgelig mye prestisje i både å delta og å vinne. Men jeg klarer ikke å tro at verken handling eller grooming endres radikalt fra kvalifiseringsutstillingen til selve Crufts. Jeg synes også det er leit at - i det store bildet - noen få raser skal brukes for å sortmale en hel, stor begivenhet. Jeg var som sagt der i år, var påmeldt med to hunder og stilte en, og fulgte rasebedømmelsen tett - over 200 påmeldt. Fordi jeg var der med hund, var jeg også mye i benching-området for å følge med på ham. Jeg fulgte også med et halvt øye med på en annen ring, fordi en venninne stilte der. Jeg så for det aller meste trivelige hunder som hadde det fint i ringen, som ble vist på en måte som ikke plaget dem (jeg så flere elendige handlere jeg fikk lyst til å riste litt i, og forklare at om de tripper med korte steg så vil deres gigant-rase umulig kunne vise et godt driv i naturlig tempo - men det skader ikke hunden), det var rolig og avslappet i benching-områdene. Det jeg også så, var en flott raserepresentant som viste seg til sin fordel i raseringen - først i sin klasse med over 20 påmeldte, deretter rett i konkurransen om beste tispe, og selvfølgelig deretter rett i BIR og BIM, før de måtte gå til oppsamlingsringen for å gjøre seg klar til gruppebedømmelse - og da var tispa sliten, og viste seg dårligere. Men det er å forvente; de er ikke roboter. Hannhunden hadde også mer sprut i frasparket under kåringen av BIR og BIM; han hadde jo hvilt seg mens 100 tisper ble bedømt. Jeg fikk med meg mye av rasebedømmelsen på en rase jeg skal anonymisere, for jeg har sett rasen stille i Norge uten at en eneste en av de påmeldte lot seg ta på av dommer - mens alle jeg så på Crufts lot seg fint håndtere og løp med frie bevegelser. Vi var der også en hel dag for å titte, shoppe og bli kjent med området. Ikke en eneste gang hørte jeg over høyttaleren beskjed om hund i varm bil som trengte assistanse (det var mange parkeringsvakter som gikk rundt og sjekket) - hvor ofte hører en ikke det i Norge? Og siden det ikke er lov til å fjerne hund fra hallen før 16:00, så var selvfølgelig det meste av hunder innendørs. En eneste gang, på de to dagene, hørte jeg beskjed om at eier av hund si og så måtte gå til bench fordi hunden trengte tilsyn. Det er klare regler for hvordan hundene skal oppbevares i benching-area, og det går vakter rundt som sjekker. Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette, jeg ble bare så skuffet over det jeg opplevde som en unyansert stempling av Crufts som den store synderen. Problemene som pekes på er reelle, men de er ikke isolert til de to utstillingene som har direktesendte gruppefinaler på nett og TV. Vi er mange som er glad i Crufts, som synes det er prestisje i å være kvalifisert, som synes det er stort å få delta, og som gladelig kjører 450 mil for å få løpe med hunden sin på det sagnosuste grønne teppet, som synes det er stas å få sammenligne egen hund med andre hunder som har kommet gjennom kvalifiseringsnåløyet (så vet vi at det nåløyet har varierende størrelse alt ettersom hvor en er), og som står ringside i flere timer til du mister følelsen i tærne for å studere og se på flotte hunder fra hele Europa. Jeg ønsker ikke å rosemale noe som i bunn og grunn er en veldig stor og ordinær utstilling, men med litt vanskeligere påmeldingsrutiner enn ellers. Men jeg tør påstå at de aller fleste hundene som stilles på Crufts er like sunne som de du finner på enhver annen utstilling - og mange av oss klarer å vise hundene uten å behandle den som en trillekoffert. (Foto: Sergey Morozov) Jeg er stolt over at jeg fikk til å kvalifisere to hunder for årets Crufts, og jeg nekter å tro at jeg bidrar til å gjøre mine hunder eller rasen generelt noe mer usunn av å stille der framfor om jeg heller drar til WDS i november eller NKK Oslo i juni. Det er ikke navnet på utstillingen vi må ta tak i. Kveldens hjertesukk... Det var bare deprimerende å lese denne tråden, og jeg følte at jeg burde skamme meg som stilte på et slikt "fesjå" - hvilket jeg ikke gjør, tvert imot.

Noen ganger skulle jeg ønske det gikk an å ta en pille som ga det en trenger av næring og stillet eventuelt sultfølelse. Jeg er veldig glad i mat, men enkelte dager er jeg ikke veldig glad i matlaging. Og enkelte dager har jeg ingen appetitt. Nå kom jeg på en av de dårlige russekortvitsene fra barndommen - når pietistiske bygdefrø skal forsøke seg på en grovis. "Det går opp og ned her i verden. Det er derfor det er så mange av oss."

Jeg stekte kjøttdeigen med tacokrydder, fant en pakke nudler, og kokte to gulrøtter i biter. Jeg liker ikke hermetiske tomater. Jeg liker ikke tomater. Men det ble en slags mat av dette, også. Fortsatt god bedring! Aww, bobleplast, det gjør en jo neste pro tre lag med innpakning

Jeg er trøtt, jeg fryser, og jeg er sulten. Jeg har vært i dårlig form hele helga, og det er egentlig ingen grunn til det. Men klokka er seks, og jeg venter på at jeg kan gå og legge meg... Jeg har satt på en panelovn, og forsøker å sprengfyre, men jeg tror veden er rå og det vil liksom ikke brenne. I microen surrer en porsjon med kjøttdeig jeg skal gjøre noe med, men jeg aner ikke hva. Alle ullpledd henger til tørk etter at jeg vasket de i går, så jeg har ikke noe å bre over meg en gang. Forslag til middag? Jeg har altså tint kjøttdeig, jeg har noen poteter og gulrøtter, jeg har melk, pasta og ris. Men ingen kreativitet eller tiltakslyst. Jeg spiste to epler til frokost, og har ikke fått i meg mer fordi jeg er kvalm - men nå er jeg så kvalm at jeg tror jeg må spise. Nå hadde det passet godt med en kjæreste til å pusle litt med meg, når jeg føler meg så bedriten, og ingen til å gi noe særlig omsorg. Hundene er jo her, men de er så dårlig på å hente mer ved, følge med på vedovnen, hente dyna i andreetasje, lage vafler (som er det jeg har lyst på) og sånt.

Når jeg snakket om rasens opprinnelige bruksegenskaper og vannsug, så tenkte jeg på retrievere - det er lite vannarbeid i lapphunden og bernerens historie. Når det er sagt, så er mange bernere glade i både vann og gjørme, og både løper, plasker og ruller seg om de får lov. Det er jo noe med hva slags grenser og begrensninger en setter for hunden sin, men for eksempel min tispe oppdager vannhull/gjørmehull jeg ikke alltid har fått med meg, og hopper rett uti. Jeg har aldri brukt mange kalorier på å stoppe henne fra å gjøre det, fordi jeg er innstilt på å ta pelsstellet etterpå. Hannhunden min, derimot, har foreløpig vist liten interesse og forståelse for gleden ved vann/gjørme. Så det er jo individuelt, men det blir også til dels hva en gjør ut av det. Kjøper du berner eller lapphund, så må du regne med noe pelstell - om ikke mye klipping/barbering/trimming, så er det en viss pelsmengde som vil bli våt og skitten på tur, og det må en regne med å måtte gjøre noe med. Det er ikke sunt for huden å gå med mye skit i pelsen over lengden. Det er faktisk første gang jeg hører at disse rasene lukter - jeg er vant til å høre det om for eksempel st. bernhardshund, mastiffer og newfoundlandshund, og flåsete kommentarer om miniatyrhundringene når det var større bruk av spray og produkter på utstilling. Tvert imot har jeg hørt folk kommentere hvor deilig det er å stå ved bernerringen i stedet for visse andre raser, nettopp fordi de er rene og ikke lukter.

Vi vil også gå spor! Ah, men da er jeg jo lokalkjent likevel, hahahahahahahah! Ja, men det er noen skatter også, om en tør å utforske - jeg kjørte forbi et koselig bakeri, for eksempel. Det er cirka 10 prosent av meg som kunne trives med å bo i en liten leilighet i en by, og bare nyte gåavstand til kafeer og konserter, kino og god mat. Jeg kunne gått ut for å spise alle måltider, så jeg slapp matlaging og oppvask. Jeg kunne fått med meg alt det spennende og underholdende som skjer. Jeg kunne testet en drink og gå hjem. Jeg kunne testet en ukjent butikk uten å kjøre åtte mil og ørten bomstasjoner. Og jeg kunne bodd så nærme jobben at jeg kunne stå opp en halvtime før jeg må være på kontoret. Jeg kunne trivdes med det, i et par måneder. 10 prosent av meg, 10 prosent i året. Kanskje det er derfor jeg elsker storbyferier, da får jeg utløp for alt dette for en stund.

Er det den stien langs Mjøsa fra Domkirkeodden vi gikk med Yasmine og Glam en gang? Jeg finnes jo ikke kjent i Hamar enda, jeg oppdager stadig spennende butikker når jeg kjører ulike veier til og fra jobb alt ettersom hvilket kryss jeg svinger feil i Om fredag kjørte jeg forbi noe som så ut som en butikk som het Phoenix? Den må vel jeg innom da? Nå skal jeg fôre to bernere og lufte tre hunder (lillegutt ville ha mat i stad, så da fikk han selvfølgelig det), så er det natta her.

Passehunden er en nuffegutt, men han er så innihampen søt og god at han blir bare lillegutt likevel Og jeg har mellomlangt og knallrødt hår, og ikke vet jeg hvor Koigen er, så jeg tviler sterkt på at det var meg Men det er hyggelig å bli tenkt på Da prøver jeg det, kan vel ikke slå i stykker noe. Eller om jeg legger noe av det i en vaskepose? Det er den delen av hundeholdet en ikke vil tenke mer på enn nødvendig... Jeg savner oppvaskmaskin. I dag kom jeg ikke lenger enn å fylle kummen med varmt vann og oppvask som bare skulle bløtgjøre seg litt, før jeg vasket det. Men jeg har vært sliten og tom i dag, og det har vært helt riktig å sløve i sofaen med tre hunder - lille J har blitt så husvarm at han har kommet oppi sofaen nå. Takk for tips, da bør jeg kunne få av det verste i hvert fall. Hahahaha, du må jo purre en gang i året, i hvert fall Men det er jo tragisk at jeg vet om flere som har fått bekreftelse og diplom etter at tittelhunden er død, fordi det tok så lang tid. Det ville jo også vært stas å få tittelen på stamtavla hvis jeg får et kull til på Foenix, for eksporter får jo ikke oppdatert info etter hvert, slik som norskeide hunder tross alt kan trøste seg med at de får.

Vannhunder har gjerne en større attraksjon til vann enn en del andre raser, slik at de i større grad på eget initiativ vil oppsøke vann - og definisjonen av vann er ikke alltid så nøye, bare det går an å plaske i det så gjør det ikke noe om det er brunt og grumsete For eksempel retriever-rasene er apporterende vannhunder, de vil altså bære med seg genetisk disposisjon for å bære ting og å oppsøke vann - eller kombinert, oppsøke vann for å hente ting som flyter der. Ergo kan det kreve mer pelsstell av våt hund for eierne, og andre utfordringer med innkalling på tur om vannsuget slår til. Det er selvfølgelig forskjellig fra individ til individ, men en må tenke på rasens opprinnelige bruksegenskaper og hvor mye av det som fortsatt ligger latent i rasen. Tilsvarende skal for eksempel en berner gjerne varsle bonden om inntrengere på gården, og en må derfor sette en grense for hvor mye varsling som er ok og jobbe litt med det avhengig av hvordan en bor. Noen er mer lett-antennelige enn andre, vi hadde ei tispe som hadde varslet hver gang ei husflue krysset stua om hun fikk lov, mens hannhunden jeg har nå neppe ville bjeffet en eneste gang om ikke tispa jeg har startet - han er mer opptatt av å ønske velkommen og sette seg i fanget på de som kommer Det er hun også, men hun sier fra først. Idiotisk nok så sier de ikke fra om personer kommer rett inn hos meg, tyver står som kjent og venter på at du åpner døra for dem etter å ha banket på, mens de som går rett inn er selvfølgelig bare vennlige

Det hender det hjelper å snakke om veterinærbesøk, så bedrer ting seg Men det kan ta tid å komme over sorgen, det er en kjensgjerning. Jeg savner X'en enda, og det er mer enn 15 måneder siden. Det verste er når jeg ikke klarer å huske noe, når det føles som om minnene blir borte, at jeg ikke kan huske lyden av hvordan hun bjeffet, eller ikke husker en gitt situasjon jeg har bilde av, eller eller eller. Også når jeg minst venter det flommer det masse minner over netthinna. Hahahaa, blir mailer fra deg automatisk tagget med "oh no, not her again!"? Jeg pleier ikke alltid å låse på dagtid, primært fordi låsen er litt treig Jeg låste derimot alltid der jeg bodde før, jeg følte meg ikke like... Trygg? der. Der jeg bodde før var det mer trafikk, mer folk som gikk forbi, uten at det nødvendigvis var noe skummelt med dem. Det var bare større sjanse for at noen valgte feil dør når det var fire henimot identiske ved siden av hverandre. Nå bor jeg så på landet at har de funnet veien til døra mi, så vil de virkelig hit Men siden lille J ser ut som om han kan åpne dører, så låser jeg nå. Ikke kult å ringe de du passer hund for og fortelle at han er sist sett i frisk marsj mot Bolleland på Espa... Jeg får unna så mye klesvask i dag, det er så deilig! Det føles som om jeg gjør en hel masse husarbeid, mens jeg egentlig bare lemper inni vaskemaskin, flytter over til tørketrommel, og lemper nytt inni vaskemaskina. Jeg tok pleddene som var i sofaen, og de var så fulle av hår at tørketrommelen begynte å banne. Men jeg har diverse seler, magebelte, lenker og leker som jeg skulle ha vasket. Kan jeg slenge sånt i vaskemaskin, eller hva gjør dere med sånt? Måtte de gro ut nytt tre for å lage papir til diplomet først?

Det tok NKK to måneder å sende min søknad til FCI, det forkorter ikke akkurat prosessen det heller.

Jeg tror ikke vi kan velge for deg Da må dere enten lande på at det er litt hipp som happ med rase innenfor disse alternativene, og heller fokusere på å finne det rette individet fra en seriøs oppdretter som føles rett. Eller så må dere gå enda dypere i researchen for å se om dere finner nyanser som skiller rasene ad og gjør det lettere å lage en prioriteringsliste. Jeg vil i hvert fall ikke si at lapphund, berner, retriever og puddel er identiske raser - de kommer alle med sine ting, pluss og minus. Bjeffing, pelsstell, aktivitetsnivå, vannsug, størrelse, matlyst/matstjeling, kontaktsøken/flokkorientering, også videre. Og snakk sammen i familien om hva slags hundehverdag dere ønsker, og hvordan dere definerer familiehund. Da kanskje det også kommer fram noen spørsmål og tanker som kan hjelpe på prioriteringslista.

Jeg tror jeg også alltid kommer til å se ørebetennelsesspøkelser på høylys dag framover. Tenk at magedreining en gang i tiden var min store skrekk, mens nå har jeg søvnløse netter og bitre tårer over en fuckings ørebetennelse. Hun har kontroll til torsdag, da er det to uker siden vi startet nytt medisinregime. Så får vi se. Jeg holder ikke pusten. Nå skal jeg sette på ei vaskemaskin, og finne ut om jeg skal bake rundstykker eller lage chicken tikka masala til frokost. Sistnevnte hørtes raskere ut, faktisk. Jeg kan vel ha middag til søndagsfrokost? Passehunden er en snill hund, men det ser ut til at han har skjønt hvordan dørgrinda åpnes. Jeg er ikke vant til så smarte hunder. Han legger den lille nesa si på dørhåndtak også, så jeg har låst utgangsdøra så han plutselig ikke går ut alene. Jeg skulle gi ham en tablett, og den måtte jeg lure inni maten. Foenix spiser sine fra hånda mi, hun. Han tygger maten sin også, og bruker minutter på frokosten sin. Jeg er ikke vant til hunder som spiser maten sin; jeg er vant til hunder som inhalerer maten sin. Hvis mine hunder spiste som han gjør, så ville jeg vært på telefon til veterinæren! Rart hvordan det er de små tingene som kan gjøre så store forskjeller mellom hunder!

Lekker farge på sofaen! Vil matche godt med sort hund. Jeg elsker turkis, fargen er ikke så ulik den jeg malte på brannmuren i stua i høst, litt avhengig av lys og sol på veggen. Og sånt baller jo på seg, det vet vel @Siri litt om også. Da jeg fikk malt brannmuren fikk jeg jo også lyst til å male taket, og stueveggene, og gulvet, og døra, og listene, og og og. Ikke at jeg har gjort noe av det, det er lettest å pusse opp visuelt i hodet når lommeboka skal ha et ord med i laget - men det blir pent i hodet, og vindusshopping er gratis. Og god bedring til tanna! Jeg lurer på om jeg gidder å lage middag nå. Alternativt må jeg hive sammen rundstykkedeig, heve og steke. Jeg har seriøst ikke noe mat i huset som er klart til å spises nå. Kanskje bare la det stå til og vente til frokost. Har det skjedd noe i verden, forresten? Alle bensinstasjoner hadde lik pris på bensin og diesel, og det skjer jo sånn cirka aldri. Noen verdensnyhet jeg har gått glipp av? Har de funnet olje på Dovre?

Doh, jeg ville jo ha en unnskyldning for ikke å støvsuge mer Neida, jeg bør nok vrenge den i morgen, så jeg kan få unna litt til. Jeg hadde liksom tenkt å få shinet det meste av huset i løpet av helga, så det er gjort for en stund. Vel, støvsuging trenger jeg generelt ikke å vente lenge med å gjøre, men det er ikke ofte jeg gidder å dra fram sofaen og renske skikkelig bak piano, etc. Noen av de hyllene krever litt Mensa-ambisjoner, når beskrivelsene ser ut som om de bare tar med hvert fjerde trinn... Nå har lille J kommet i hus, sånn en høflig og snill liten husgjest. Han fikk mat omtrent med en gang vi kom inn, så han kanskje skulle synes at denne fremmede kjerringa var helt allright, og det var ganske fascinerende å se på en hund som faktisk spiste maten sin. Det tok ham jo flere minutter å få i seg 500 gram vom - mine inhalerer sine porsjoner på type tre sekunder. Så har han gått rundt i huset og sjekket ut, skikkelig snust på alt mulig, inkludert noen av bøkene i bokhylla. Han virker kjempemorsom i nesebruken, skulle vært testet på spor og feltsøk. Jeg har aldri hatt besøk av en hund som gransker et helt hus så nøye. Men huset er enten akseptert eller underkjent, for nå har han lagt seg ned. Glam ligger og titter lengselsfullt på ham, og skulle ønske at lille J ville leke med ham, men J er nok ikke så leken, i hvert fall ikke første kvelden. Foenix forsøker å hypnotisere meg, fordi hun har ikke fått kveldsmaten sin, for tenk! Jeg tenker det skal gå helt greit med denne husgjesten, og tirsdag ettermiddag blir han hentet for å reise dit han egentlig skal, dette er bare en praktisk mellomlanding.

Ups, støvsugeren ble full - og jeg feide over stuegulvet først. Har ikke flere støvsugerposer, må kjøpe på eBay (fordi de koster en tier stykket der), men kontoen var tom, så da kom jeg på at jeg må sende meldekort. Jaja, vaske opp i stedet, da, og feie unna det verste på resterende gulv. Jeg antar at herremannen som skal bo her i tre dager ikke bryr seg så veldig; firbeinte gentlemen er så mye mer behagelig å få i hus på det viset.

Mmm, besøk som kommer med en pose wienerbrød og en flaske pepsi er alltid velkomne Kanskje fortsette med husarbeidet nå som hun har dratt, jeg har åpenbart høy fertilitet på hybelkaninene mine.

Det var kanskje mer et ikke-svar, med vage muligheter i alle himmelretninger, men jeg er typen som heller sjekker enn å bruker energi på å bekymre meg. Og et hundetermometer er greit å ha.