SFX

Ja, jeg prøver, og jeg har latt være en god del ting nettopp for å skåne armene. Jeg merker ikke noe når jeg skriver på maskin på jobben, det er når jeg griper ting det gjør vondt, så jeg unngår så godt jeg kan det. Jeg har for eksempel en del malingsarbeide som skulle vært gjort i huset, men å gripe pensel og føre armen opp og ned gjør vondt, så da har jeg utsatt det. De forutsetter kanskje klarvær? Den får en runde kjeft i neste omgang Det er sant. Jeg fikk i hvert fall inn litt nå, også kan jeg ta mer etterpå. Jeg fikk gravd fram ei trapp, så jeg kan åpne døra igjen. Jeg fant igjen to av tre trappetrinn, det siste tror jeg er borte til våren Jeg burde sikkert måkt en sti fra trapp til bil, men det orket ikke armene, og det blir jo sti om en går der noen ganger. Naboen kom og brøytet gårdsplassen mens jeg var ute, veldig takknemlig for den grundige jobben han gjør - andre gang i dag, og han sa han regnet med en gang til i kveld eller i morgen tidlig, alt ettersom, så vi kommer oss ut på jobb. Det betyr dog at jeg har brøytekant foran garasjen hvor veden er, så jeg bør vurdere å spa en liten passasje der etterpå. Jeg sto med snø til midt på lårene for å komme til veden. Garasjen er for øvrig ikke egnet for bil, derfor står bilen ute og er nedsnødd.

Jeg har nå snakket mer enn strengt til en dings som ikke vil virke. Maskina kjenner ikke igjen ting jeg stikker inn i USP-portene, det er sånn passe irriterende. Jeg fikk voltaren, fordi det er betennelsesdempende. Jeg fikk også resept på trekant-smertestillende, men de tok jeg ikke ut, for det er upraktisk at jeg ikke kan kjøre. Ikke har jeg sååå vondt heller, det er mer sånn kontinuerlig murring med store hogg når jeg gjør for mye. Jeg har flere ganger kjørt forbi en hage på Råholt, hvor de helt tydelig har måket stier til hundene i hagen - kjempeartig å se på, men skuffende at de ikke har laget mer labyrint framfor en enkel rund bane. Nå la jeg i siste vedkubbe, så da må jeg ut. Fordi jeg ikke klarer å bære inn full sekk, så da blir det bare litt ved om gangen. Jeg kan jo forsøke å få bort noe snø fra trappa også, når vi likevel er ute. Jeg må bare finne Foenix, hun har gjemt seg. En liten berner på 45 kilo kan altså bli veldig usynlig når hun går inn for det. Glam ligger med hodet på foten min, så han har jeg kontroll på. Eller om han har kontroll på meg?

Jeg leter etter wallstickers-bokstaver, og finner bare sånne som er speil. Jeg finner plenty av ord og setninger og floskler, men jeg vil bare kjøpe syv individuelle bokstaver og sette sammen til et ord selv. Noen som har sett det? Jeg har primært lett på Ebay og Wish. Også er det ikke verdt det om det er 100 kroner bokstaven, altså. Alternativt om noen har tips til hvordan jeg kan male det pent selv, når håndskriften er en blanding av stresset lege og drita filosofiprofessor. Jeg har lurt på å bare printe ut på vanlig papir og skjære ut, men er redd for at det vil bli så tynt og mykt at det er lett å male under arket og dermed utenfor bokstaven. Jeg ser for meg en høyde på cirka 15 centimeter-ish, om det har noe å si. Heller større enn mindre.

Røyksignaler!

Det ble sykedag i dag; jeg våknet og kjente at jeg var helt tom for energi. Heeelt tom, ikke noe å by på. Det føltes som et ork å gå på do, liksom, selv om jeg var så tissetrengt at det nesten rant over. Det har snødd "litt" i natt og snør fremdeles, men jeg fikk bendt opp døra nok til at hundene kunne smette ut og tisse. Vi har alle tre spist frokost, og nå tror jeg at jeg skal sitte og stirre på vedovnen en stund. Jeg har kjellerdør det ikke er snø foran, så jeg kommer meg ut om det blir for ille foran inngangsdøra, det er ikke hast å brøyte den enda. Naboen brøytet gårdsplassen i morges, snille mannen, men det synes nesten ikke nå. Det er bare noen få kuldegrader ute, men det snør sidelengs, så jeg innbiller meg at det er surt ute. Jeg har snø på flere av vinduene, det har jeg ikke opplevd før. Det ser ut som om det har frosset fast. Spennende! Dette skriver jeg forresten fra den nye laptopen, hurra! Den fant nett! Det hjalp nok å snakke strengt til den før jeg la meg i går... Avslutningsvis, for å understreke: Jeg elsker vinteren, men jeg liker ikke prosessen med å få vinter, når det blåser surt og snøen virvler rundt. Og jeg har alltid ønsket meg en liten kjæledyrsdrage som kan smelte snøen på trappa og en sti bort til bilen. Snømåking er driiiiiiiiitkjedelig. Særlig med senebetennelsearmer som ikke orker å løfte så tungt. Jeg er på dag 6 av 7 av tablettkur, burde det ikke bli bra snart?

Akkurat nå forsøker jeg å få stablet ny laptop på beina, men det var ikke så lett. Den finner ikke den eksterne harddisken, så jeg kan føre over filer. Og nettet er borte, så jeg kan ikke søke etter hjelp. Jeg orker ikke å gjøre det fra mobilen på tregt 4G. Det er egentlig ikke sååå stas med ny laptop, det er mest pes å få den slik jeg vil. Så da går jeg heller til sengs og håper på å få sove. I natt lå jeg lenge og hørte på noe som slo mot noe annet i vinden. I kveld hveser det fra brøstet. Men da vet en jo at en lever :-P

Gratulerer!

Hahahaha, helt sikker - denne gangen Jeg har hatt tvilstilfeller før, dog.

Lykke er å finne en boks med umerkede middagsrester som kan tine i microen når en ikke orker å kokkelere. Jeg tror det er ertesuppe. Eller lapskaus. Men uansett god hustrig vinterdag-middag.

Du får ikke motta flere cert når hunden er champion, men fullcertet er ikke det samme som champion. Fullcertet brukes om hunder som ikke kan motta flere cert, men på daværende tidspunkt ikke tilfredsstiller kravene til å bli champion. Din hund var for eksempel fullcertet etter å ha mottatt et lite cert og et stort cert fra junior/unghund - da hadde ikke hunden lov til å motta flere cert før den hadde passert to år, og var derfor fullcertet. En hund er fullcertet på små cert om den før fylte to år har mottatt to små cert, men den har fremdeles lov til å motta det store certet. En hund under to år er fullcertet om den har mottatt to store cert. En hund over to år er fullcertet om den har mottatt de certene som kreves for å bli utstillingschampion, men mangler bruksmeritteringen som også er nødvendig for å utløse utstillingschampionatet. En champion er ikke fullcertet; den er champion. Det råder mye forvirring rundt begrepet, derfor jeg oppklarer det, for noen tror hunden automatisk blir champion når den er fullcertet, selv om hunden bare er ni måneder da. Men fullcertet er en egen kategori, i noen tilfeller kan en hund være fullcertet på en utstilling og ikke fullcertet på en annen.

Arrangør har fjorten dagers frist for å sende inn resultater elektronisk - bruker de lenger tid, påfaller det et gebyr. De aller, aller fleste utstillingsarrangører består av personell som gjør dette på fritiden sin, og jeg vil tro gårsdagen ble brukt til å plukke bæsj og pels, kjøre dommere til flyplassen og ellers rydde opp etter utstillingen. I dag er de nok på jobb enn så lenge Ble hunden din champion, eller bare fullcertet? Det er to begrep med ulik betydning. Så vidt jeg vet kan du søke om tittelen nå - NKK kan ikke godkjenne søknaden og bekrefte tittelen før resultatet er sendt inn fra arrangør, og det kan dermed bli lenger behandlingstid enn oppgitt siden de er avhengig av en tredje aktør. Men du kan søke nå, så det er ute av verden - det var i hvert fall praksis sist jeg søkte om en tittel. Vær oppmerksom på at du ikke har lov til å melde på i championklasse før hunden har fått bekreftet tittelen fra NKK, og det er heller ikke lov til å bytte klasse etter at fristen har gått ut. I fall du har noen utstillinger i nær framtid i kikkerten.

Hahahaha, ja, hva skal en med ulike vaske-innretninger, når vann er vann og såpe er såpe? Legg klær i oppvaskmaskinen, eller dusj med klærne på God bedring! Kanskje kroppen din trengte et lavere turtall en stund.

For ei natt... Jeg fikk vite at sisteåret på videregående skole ikke var godkjent, de hadde forvekslet karakterer og personer, slik at jeg hadde bestått fag jeg skulle ha strøket i, og jeg måtte sørge for å stå på konte-eksamen i ALLE FAG for å dobbeltsjekke hva jeg faktisk kunne før jula 2017, hvis ikke ville universitetsutdannelsen min bli annullert. Og nå er det jo for sent, jula er over, vi er i et nytt år, og jeg forsøkte å finne ut hvilke karrieremuligheter jeg nå hadde med ikke fullført videregående og syv år på universitetet annullert. Det viste seg å ikke være så mange, og NAV ville ikke lenger ha noe med meg å gjøre, for jeg hadde ikke de samme rettigheter når jeg ikke en gang hadde fullført videregående, så de stoppet trygdeutbetaling og arbeidspraksis. Dermed måtte jeg flytte hjem til barndomshjemmet, hvor pappa bor, også kom mamma innom på besøk hver dag slik at mamma og pappa kunne krangle på den måten de gjorde før skilsmissen. Innimellom kom det kommentarer til meg fra mamma av typen "det var det jeg sa, du gjorde ikke bra nok jobb på videregående, du er lat!", mens pappa hele tiden spurte hvordan jeg hadde det og om det hadde skjedd noe nytt siden sist (og da hadde jeg kanskje bare tatt en dusj i mellomtiden). Trenger jeg å si at dette er en tung mandag, eller?

Jeg har vært på kino og sett The Greatest Showman, ordentlig herlig pompøs feelgood-musical med humor og sjarme. Akkurat det jeg trengte nå. Jeg tror det er to år siden jeg var på kino, men denne filmen trengte en kinosal. Jeg hadde ønsket litt sterkere vokalprestasjoner nå og da, ikke at det var teknisk dårlig, men det kunne vært mer omph noen ganger. Men herregud, den var veldig bra.

Tja, nå har jeg vært aktiv utstiller i mange år, og besøkt mange land, så overgangen var ikke veldig stor. Du får ikke lov til å forlate utstillingshallen før et bestemt klokkeslett, og du må vise fram en av lappene som kommer i posten og beviser at hunden er din da. Det er for å sikre at hunder ikke blir stjålet. De bruker benching, så hunden er oppstallet unna ringen, og det er ønskelig at hunden er mest mulig i sin bench slik at de som er nysgjerrig på en bestemt hund kan finne den. Lufting skjer innendørs i sagflis, og er litt disgusting utover helga. Jeg hadde med bur, da jeg ville være sikker på at han var trygg - hva om en grinete hannhund satt på neste bench? Jeg så veldig få briter bruke bur, mest oss øvrige europeere, og en brite jeg ble kjent med sa at arrangør ikke er så glad for at hundene sitter i bur. Mitt bur er større enn benchen satt av til ham (benchen var stor, buret enda større), så jeg så ikke problemet, men holdt et øye med ham - selvfølgelig. Jeg blir alltid positivt overrasket over hvor stille og rolig det er i benching area, med hunder som ligger rolig i bench eller på gulvet. Det er satt opp stoler rundt ringen, så om du får sikret en plass der trenger du ikke egen stol. Flere så på bedømmelsen ved å stå i sin bench og få overblikk i høyden. Jeg hadde ikke med egen stol, og savnet ikke det. Jeg sto og så på, satt litt ved egen hund, fulgte litt av bedømmelsen i ringen hvor reisefølget stilte, og var litt overalt. Brukte også lang tid i minibankkø, fordi ikke alke tar utenlandske kort eller kort, så ha nok kontanter. Det som er mest annerledes er at det ikke er noen bestemt rekkefølge innad i klassen - i alle andre land går det i katalognummerrekkefølge, men her kommer du inn når klassen ropes opp, og stiller deg der du vil, eller der det er naturlig om en er høflig. Med unntak av noen raser, hvor det er mye gammel britisk kultur og de første plassene er reservert grand old lady og sir didalot. Det går også mye raskere i og med at det ikke skrives kritikk, så følg med og sørg for å vise fram hunden hvert sekund du er i ringen. Det er plutselig din tur. Vinneren av klassen utropes først, mens spenningen ofte dras ut mer her. Det jeg synes var kritikkverdig i fjor var at enkelte raser - inkludert min egen - fikk tidligere oppmøte pga høye påmeldingstall. Men hallen åpnet ikke noe tidligere av den grunn. Det er ulike åpningstider for utstiller og publikum (alt står beskrevet på nett og i infoen du får i posten), så i fjor fikk ikke publikum sett de første klassene i min rase, og de som hadde hund i første klasse fikk dårlig tid. Mitt reisefølge hadde britiske kontakter som ga oss adgangsbevis for de som står på stand, for de kan komme inn før alle andre. Så vi klarte oss. Men vi var heldige. Husk å bestille parkering på forhånd, vi misforsto det og klarte oss ved å gjøre oss enda mer uforstående enn hva vi var. Men ikke alle parkeringsvakter vil gå på "blånne nordmenn på tur"-strategien. Ta bilde av hvor dere parkerer, så du finner igjen bilen. Beregn god tid til å finne hall, parkere, gå til hall, finne ring - det er et stort område. Parkeringsplassene lengst unna har shuttlebuss. Har dere hotell nærme hallen kan det lønne seg å ta taxi til og fra, som slipper dere av rett ved inngangen. Vi gjorde det ikke i fjor, men gangen før. Jeg slet da med å finne en sjåfør som aksepterte hund i drosje, så få hotellet til å bestille for dere og understreke at det er med hund. Vi brukte en dag før bedømmelsen på shopping, kartlegge hvor ringene våre var, etc. En dag er for lite om en vil komme over alle trade stands, og se litt av programmet. Det er mye å se på, mye å handle så lenge lommeboka samarbeider. Venstrekjøring gikk veldig greit, jeg måtte bare tenke litt ekstra i rundkjøringene. Jeg fikk veterinæren min til å fylle ut i passet at hunden er fit for travel, da noen sjekker det nøye når en skal ombord ferga i Calais. Der scannet de alle hunder for chip og sjekket vaksiner og ormekur. Du må ha alt i orden for å få komme til England - men det går smooth om en bare er forberedt. Det hadde nettopp vært terror i London da vi var der, så det var strengere grensekontroll enn på forrige tur - fra vi kjøpte billetter på havna til vi satt i ferga til Dover viste vi fram menneskepass fire ganger og hundepass to ganger. Men det plaget ikke meg. Da var det eklere å våkne av at politiet hadde stoppet oss midt på natta på vei hjem, og lurte på hva vi holdt på med. Jeg visste ikke en gang hvilket land vi var i, for jeg sov i passasjersetet. Vi hadde akkurat krysset grensen til Tyskland, og varebil med gammeldagse skilt uten landskode var mistenkelig.

Jeg har klippet seks poter, før jeg fikk vondt i fingrene. Den saksa er ikke god å holde i. Men hundene er fornøyd med pelsstell (det betyr kos og godbiter på trimmebordet), de er fornøyd med å løpe rundt i dyp snø på jordet, og er fornøyd med sofakos. Litt lat dag i dag, men med den sure vinden frister det mer med et par kortere runder på jordet enn en lengre tur. To runder med klesvask er i mål, halvparten av oppvasken er tatt, og om en time skal jeg kjøre avgårde for å gå på kino med hun som fikk meg til å danse om fredag, og noen av hennes venner. Denne søndagen er egentlig ganske fin.

Jeg har vært der et par ganger, og har alltid endt med å ta fergen fra Calais til Dover. Det går en ferge fra Nederland, men da skal en være tidlig ute med bestilling, og det kan ta lenger tid å komme fram siden det for mange betyr en ekstra overnatting. Det billigste er å bestille alt av ferger på forhånd. I fjor gjorde vi ikke det, fordi vi ville ha frihet til å kjøre i ønsket tempo og ta ferge etter hvert som vi kom til kai. Vi kjørte bilveien til Danmark, altså med Öresundbroen, ferge til Puttgarten, og videre til Frankrike. Vi endte med å kjøre i ett, uten overnatting underveis, men byttet på rattet. Vi var heldige og fikk plass på første ferge hver gang, og det som var av ventetid ble turtid for hundene. Vi brukte cirka 20 timer til Calais, mener jeg å huske. Det betydde morgenferge fra Calais og ankomst Birmingham tidlig ettermiddag, med god tid til å lande og ture hunder før kvelden. Gangen før hadde vi bestilt alt av ferger på forhånd, og vi holdt på å miste fergen fra Calais på grunn av mye kø i Nederland - vi kjørte i to biler, og den første fikk overtalt noen til å vente på oss, som kom verre ut av køen enn den andre bilen. Da overnattet vi rett etter Puttgarten, så det ble to fulle kjøredager og sen ankomst Birmingham. Med mindre jeg reiser alene, så vil jeg personlig heller kjøre i ett, stoppe ved behov, og ikke måtte stresse med å rekke ferger. Men når jeg reiser alene på turer, så bestiller jeg alltid ferge på forhånd for å spare penger, og for å pushe meg til å holde tidsskjemaet. Men da er det jo også stort sett bare ferge mellom Danmark og Tyskland, som for meg er avslutningen på en grei dagsetappe - jeg bor i Stange.

Det er rasens hjemland, som forvalter av rase og rasestandard, som gjør dette. Derfor blir rasen i mange land teknisk/administrativt delt inn i flere varianter basert på farger. Du har det samme på for eksempel grand danois og puddel. Norge, derimot, anser det som én rase og behandler det dermed som én rase. Den eneste praktiske forskjellen vi ser i Norge satt opp mot øvrige raser er dermed farge-CACIB, siden det følger FCIs regler. I avl, derimot - og dette gjelder så vidt jeg vet alle land, så parer en på kryss av variant (farge) uten at det er videre problematisk, og avkom registreres som den fargevariant de framstår. Historisk er det gjort ulike løsninger opp gjennom - du har raser med ulike hårlag som sees som samme rase, for eksempel CC/CCPP, og du har raser med ulikt hårlag og ellers identiske som sees som to raser, for eksempel sankt bernhardshund. Grosser schweizer sennenhund holdt på å bli definert som en korthåret berner sennenhund da rasestandarder skulle formuleres og hunder innskrives. Men en historisk interessert mann var heldigvis tilstede, og kjente igjen hunden som en egen rase de trodde var utdødd. Også videre. Takk for tips, høres ut som noe som er greit å ha stående til travle dager. Gratulerer med dagen til Smula, og fortsatt god bedring til mamma'n din! Noen sier klikk-klikk-klikk når de går over gulvet, så vi skal klippe klør etter frokost.

På noen av NKKs utstillinger deles det ut nordic cert, som du kan samle mot et nordic championat. Da må du ha Nordic cert fra to andre nordiske land også. CACIB deles ut på noen av NKKs utstillinger, og for å bli internasjonal champion må du i hovedsak ha minst fire CACIB fra minst tre land for minst tre forskjellige dommere, og det må gå 365 dager eller mer mellom første og siste. Mange stiller sine championer fordi det er hobbyen deres, fordi de samler poeng til mestvinnendekonkurranser i raseklubben, fordi de aspirerer til BIR og dermed konkurrere om gruppeplassering, fordi de vil vise fram sitt avlsarbeid, fordi det tilfredsstiller konkurranseinstinktet, eller fordi de vil ha det sosiale. Og mange andre årsaker. Utstilling kan være en dyr hobby, og om en ikke bor veldig sentralt må en regne med å reise litt for å kjempe om titler. Men for det sosiale og som en trivelig hobby holder det jo å delta på de lokale utstillingene.

Suppa ble ganske god, enkel og billig er den også.

Hundene har vært flinke bruksbernere, og trent RL og LP. Det var så moro å jobbe med dem i dag. Nå har jeg laget frokost til i morgen, og forsøker meg på ei linsesuppe til sen middag.

...sitter jeg og ser på is smelte. Alle vinduer er dekket av is, og armene er for vonde til at jeg klarte å skrape hardt nok. Det er sånn tykk is en helst vil bruke brekkjern på.

Ja, en gjør det, også blir det lettere å hive seg med på litt skumle ting neste gang igjen. Ja, den er både trist og ekkel. Nå er juletreet kastet ut, hundene har lekt i hagen mens jeg ordnet inne, og om en time skal vi trene rally. Jeg har barnåler overalt, og har gått tom for støvsugerposer. Urutinert... Men da kan jeg lete etter noen morsomme baner i stedet.

Aww! Du var på Galtvort, du! Mer ved er hentet, og nå skal jeg se om jeg blir ferdig med å høste juletreet. Jeg vil gjøre det i dagslys, så jeg ikke overser noe pynt. Jeg har kastet ut tre med noen pynter igjen før.

Jeg har lurt på om jeg bør bygge en treramme rundt platene for å forhindre at de sklir fra hverandre, men blir en stødig plattform? Hadde du noe problem med det? Jeg tenker på om en valp havner i en sprekk/glippe, og blir skadet eller klemt ihjel. Jeg har valpekasse på 1.5 ganger 1.5 meter, og platene jeg så på er 60 ganger 120 cm. Så jeg ser for meg å lage en 1.8 ganger 1.8 meter isolasjonsplattform som valpekassa kan stå på, og sette den i spenn mellom veggen og senga mi så kassa ikke flytter seg.