SFX

Og Babs! Lines quote forsvant, men jeg har allerede fått bookingførespørsel på gjesterommet - men jeg har feltseng og sofa, og kanskje dere er hver deres dag

Visse raser blir fullcertet og har ikke lov til å motta flere cert, selv om de ikke er champion. Det gjelder raser som har krav til bruks- eller jaktpremiering for å bli utstillingschampion.

Jeg vil rette oppmerksomheten mot særlig øverste rad på denne illustrasjonen: Der ser du eksempler på beinstilling, som også er noe en bør ta hensyn til i forhold til sunnhet og aktivitet. Rette bein gir jevnere belastning enn for eksempel lyrefront (innovervridde poter og vid front øverst) og utovervridde poter, og gir mer demping i støtene enn en dårlig front. Mellomhånden er også noe en skal være obs på, da det er håndleddet og gir demping ved hvert steg. Er mellomhånden for svak, gir den for mye etter - og om den koder over gir det en ubalansert og ustabil front - om håndleddet koder over vil hunden lettere kunne "snuble" framover. Kjenn etter selv med egne armer - sett de i gulvet eller bordet, og sjekk hva som er best å lene seg på. Så vil jeg be om at oppmerksomheten rettes mot dette bildet: Fronten er sammensatt av mange komponenter, i hvert fall slik jeg bruker begrepet front. Det handler om frambeina, med de elementene jeg beskrev over. Det handler om brystkassa, som bidrar til hvor smal eller bred front en hund har. Det handler om skulderbladets plassering - et godt tilbakelagt skulderblad er plassert lenger bak i forhold til brystkassa, og gjør at hunden får mer brystkasse mellom beina og dermed større avstand. Dette vil selvfølgelig variere stort på raser - en greyhounds brystkasse skal ikke være lik en engelsk bulldogs brystkasse, og de skal slettes ikke ha de samme frontene. En hund har to ledd i fronten - albueledd og skulderledd (tilsvarende har den også to ledd i bakparten - både haseledd og kneledd). Ledd skaper vinkler. Stort sett henger positive egenskaper sammen i konstruksjonen - en godt tilbakelagt skulder gir en bred front og gir gode vinkler, med korrekt beinposisjon og mellomhånd. Men om en hund for eksempel har for hvelvet brystkasse, vil dette gi mindre støtte til skulderpartiet, slik at hunden blir løsere i sin front, selv om skulderbladet er korrekt plassert. Skuldrene er der de skal være, men nedover kroppen har ikke hunden noen støtte til sine bein. Hvis noen av dere har fått steil front på kritikken noen gang, betyr det at skulderleddet er for lukket - tenk vinkler og matematikk. I enkelte rasebeskrivelser står det faktisk at hunden skal ha XX grader vinkel. Ledd - og altså vinkler - skaper demping i bevegelsesmønster. En åpen vinkel er mer fleksibel, og tåler dermed mer enn en knapt vinklet hund som har mindre å gå på før leddet ikke kan bevege seg mer. Altså blir for eksempel landinger etter hopp mer i form av støt og smell mot fronten og legamentene under vinkelen - mens en godt vinklet hund vil "fjære" mer. Vinkler og fronter er vanskelig å bedømme på bilder, fordi det kan skjules bevisst og ubevisst med pels - tuppér pelsen i fronten, og du har "gitt" hunden brystkasse. Trim pels i nakkeregionen, og det ser ut som om den har mer hals - og dermed bedre tilbakelagt skulder. Ta på hunden, kjenn hvordan skjelettet er plassert - og se den bevege seg både fra siden og forfra. Har den parallelle bevegelser sett forfra, eller slenger frambeina? Tåer den inn eller ut, ser den ut som en hjulvisp i fronten, eller går frambeina en halvmeter på utsiden av kroppen? Har den rasetypisk lange steg, eller tripper den under bevegelse? Om en hund er godt vinklet bak og dårlig vinklet fram, kan det gi karperygg, fordi fronten ikke kommer like fort fram som bakparten, og da buer overlinjen seg for å kompensere for manglende framdrift. Eventuelt at hunden blir trippete i bakbeina også, til tross for gode vinkler. For øvrig kan en hund meget gjerne ha en elendig front og være AA-fri, eller ha AA og en flott front. Så en hund som er røntget fri, må ikke nødvendigvis ha en optimal konstruksjon.

Vi har så langt måttet si farvel til 13 hunder. 12 ble avlivet, en sovne inn selv mens han var syk og redusert. De 12 har alle blitt avlivet hos veterinær. Jeg har vært med på åtte av dem. For tre av de fire andre har de blitt akutt syke og avlivning har vært anbefalt før jeg hadde mulighet til å komme meg dit, og den fjerde bodde til slutt så langt unna at det var aldri aktuelt å bli med. For meg har det vært en fordel å være med på avlivningen - det har blitt en ordentlig avslutning, jeg har fått tatt farvel, og jeg har på en måte "skjønt" bedre at hunden er borte enn når jeg bare har fått den triste beskjeden på telefon/SMS. Det vil helt klart være mitt valg neste gang det blir aktuelt, om det er en mulighet. Men jeg vet også med meg selv at jeg bør ha med meg noen - jeg vil nok være alene når avlivningen skjer, jeg vil nok at det skal være en sak mellom meg og min hund - men jeg trenger sjåfør, rett og slett, fordi jeg blir så innmari oppløst. Tanken på å skulle foreta avlivningen i heimen er per i dag fremmed og feil, da jeg ønsker å kunne dra derfra uten å forholde meg til liket. Alle våre hunder er kremert, så vi skal ha de hjem igjen - men veterinær skal få ta jobben med å organisere det. Jeg vil huske avlivningen som at min gode venn døde, men ikke det organisatoriske ved å frakte den døde hunden hit og dit. Vi har for øvrig ikke fått gravd ned noen av urnene, fordi det er steingrunn. Så urnene står i et skap i kjelleren. Men da har vi dem i hvert fall hos oss, og de kom hjem til slutt. For øvrig blir det ikke noe lettere å ta avgjørelsen og å si farvel til en god venn, selv om en har gjort det et dusin ganger. En vender seg aldri til tapet, sorgen og smerten. Heldigvis.

Cert er hvilende i Finland, men jeg mener de må være tatt etter fylte to år - dobbeltsjekk dette, det var i hvert fall tilfelle sist jeg stilte der, men det er over et år siden Danske cert er nå hvilende, og hun vil derfor bli dansk champion samtidig som hun blir svensk. Hun blir da nordisk, når hun får seg et stort norskcert eller et finsk cert For å bli internasjonal champion, er det også krav til at det skal ha gått 366 dager fra det første til det siste.

Eddik er veldig bra, det fungerer på valpene her. Alt som smaker sterkt og ekkelt, er bra - tabascosaus, chiliolje osv - jeg bruker en tannbørste og smører på der valpen har vist interesse for å gnage, og som regel kutter de helt ut. Valpen din kan antagelig ikke ordet "nei" enda, derfor må den få en sjanse til å lære det. Valpen gnager fordi den kjeder seg, fordi den utforsker og fordi det klør i tennene - så sørg for å gi den et alternativ å bite på. Fjern den fra det den biter på, gi den noe den får tygge på, og smør på stinky. Det går også an å fjerne eller skjerme ledninger - her har jeg satt en kompostgrind foran alle ledningene som kommer ut av TV'en, så valpene ikke kommer seg bort dit. På IKEA finnes det ledningssamlere en kan tre på ledningene, så får ikke valpen bitt på ledningen. Smaken fra eddik og slikt forsvinner etter hvert, så på natta hender det at en trenger litt mer beskyttelse.

Jeg hadde også et marsvin som het Pop-Corn. Det rareste navnet jeg vet om, er Puddingtrynet. Samtidig som det er veldig kult, det beskriver godt hvordan et valpetryne ser ut.

Gratulerer så mye med bekreftet drektighet! Lykke til med resten, det er nå det begynner.

Hønefoten? Der har jeg gått spor noen ganger. Ellers er det flere steder oppover langs Maridalen, hvor en kan få parkert bilen på lommer langs veien, og gå sporet fra bildøra og innover skogen.

Men det er veldig deilig med en passe stor berner som er like lang som deg når en spooner, så en kan holde varmen på kalde vinternetter i nord

Så mange fine bilder! Sukk, jeg ser lett selv at jeg har vært særdeles heldig med cutenessfaktoren på dette kullet Også synes jeg det er veldig deilig at jeg kan sende to damer - hvorav en komplett fremmed - inn i huset for å lufte og fôre valpene, uten at noen av dem bryr seg negativt.

Det er mulig å registrere valper etter to fedre i samme kull i Finland - men jeg tror en må søke/melde fra på forhånd. Jeg ser helt klart poengene til både Tulip og Jeanette i forhold til å gjøre dette. Noen ganger vet en ikke hva en tispe gir, noen ganger har en dårlig tid, også videre. Jeg ser for meg at det kan få betydning i forhold til innavl, fordi det er flere linjer som går tilbake til samme mor - og en vil få flere hannhunder i avl på den måten. Det er altså noe en skal gjøre med forsiktighet, særlig på tallfattige raser eller raser med lav genetisk variasjon. På den annen side, så kan jo lysten til utavl øke om en ikke "kaster" bort et kull på å ta en sjanse med noe ukjent og nytt.

Ja, men nå var poenget å vise hvor dyrt det KAN være, vi skulle vel ikke vise henne enkle (men dårlige) løsninger? Og keisersnitt er et sabla viktig poeng en bør tenke på, både i forhold til å miste tispa og lommeboka. Et keisersnitt på natterstid, med antibiotika og oppfølging etterpå, kan lett komme på like mye som en ville tjent på tre valper, om en ikke har forsikring.

Om ikke tispas eier er interessert i en diskusjon for og imot blandingsavl, kan du kanskje sette oppdrettergjerningen litt i kontekst for henne? For det første er det risikoen for å miste tispa. Jeg har et kull nå, det ble keisersnitt på tispa fordi hun ikke fikk veer, og enhver operasjon er en risiko. Veterinær måtte gi henne trippel dose narkose før hun sovnet, og jeg var livredd for at det skulle bli for mye for henne og at jeg skulle miste henne. Det kan også oppstå komplikasjoner etter keisersnittet. For øvrig koster et keisersnit lett 10.000 kroner - har hun forsikring som vil dekke dette? For det andre kan mye galt skje under fødselen - valper kan være dødfødte, de kan være født med misdannelser, de kan bli absorbert/abortert underveis. Det er ikke slik at en parrer en tispe og automatisk får et sunt og friskt kull på seks valper. Det koster penger å ha valpekull - å registrere de i NKK koster i underkant av 500 kroner per valp, mens alle andre utgifter kommer uansett rase. En må ha valpekasse, tepper, laken, varmeflaske, tissepads, også videre for valpene - si dette kommer på 1.000 kroner. Det koster lett mer, for en må ha en del skift - med et stort kull kan det bli tre skift i døgnet, og en vaskemaskin som jobber overtid. Tispa trenger som regel tilleggsfôring fra siste tredjedel av svangerskapet og fram til de avvennes. Jeg vil tro en rottweiler spiser omtrent like mye som mine berner sennenhunder, så da kan en beregne cirka 1.000 kroner på ekstra mat i disse tre månedene. Når valpene er tre-fire uker gamle, skal de begynne å spise fast føde. Med et kull på seks valper kan det lett komme på 2.500 kroner. Valpene skal ha markkur, samt at det anbefales å gi tispa mens hun er drektig. Jeg er usikker på pris, men ormekur til seks valper fire ganger - det koster sikkert minst 500 kroner. Hannhundeier skal selvfølgelig ha sprangavgift - en modell er for eksempel 1.500 kroner for parringen + 10 prosent av salgsinntektene. Så om hun selger valpene til 6.000 kroner stykket, skal hannhundeier ha 5.100 kroner. En seriøs oppdretter selger valpene med helseattest, og det er mange som selger med mikrochip og parvovaksine. Dette kommer på cirka 1.000 kroner per valp, i hvert fall der jeg gjorde det på mine valper. Altså 6.000 kroner til sammen. Da har vi foreløpig kommet opp i utgifter på 16.100 kroner. Det er også mye annet utstyr som kan være kjekt å ha i hus - jeg handlet inn utstyr for over 5.000 kroner før dette valpekullet. Da hadde jeg for eksempel druesukker for å gi sterkere veer og hjelpe sliten tispe under fødsel, kalktilskudd for å stimulere veer og hjelpe tispa å føde, høyenergifôr som er lett å spise og fordøye for å hjelpe tispa under fødsel, masse våtservietter, fargede halsbånd for å holde valpene fra hverandre, trappegrind så ikke valpene ramler ned trappa, diverse beskyttelsesutstyr for å valpesikre ledninger og stikkontakter, tåteflaske og pipette for svake nyfødte valper som må tilleggsfôres, også videre. Da har jeg ikke tatt med for eksempel herpesvaksine, som flere og flere veterinærer anbefaler å ta for å øke sannsynligheten for drektighet. Denne vaksinen koster cirka 1.200 kroner. Jeg har heller ikke satt opp øyelysning av valp, men med den rasekombinasjoenn kan det være en idé å gjøre. Det koster lett 3.000 kroner for hele kullet. Jeg har ikke tatt med utgifter til ultralyd eller røntgen, om en er usikker på om tispa er drektig og vil ha dette bekreftet/avkreftet underveis. Det koster også lett 1.000 kroner. Annonsering for å få solgt valpene - 100 kroner, 1.000 kroner? Så joda, hun kan sitte igjen med litt penger - men er det verdt det når en ser på timelønnen? Skal hun be seg fri fra jobben? Har hun spart opp ferie og avspasering hun kan ta ut for å ta seg av valpene? Har hun noen hun kan betale for å være valpevakt for henne? Hvordan løser hun det? Hva gjør hun med valper hun ikke får solgt med en gang? Med de rasekombinasjonene, lyser det ikke traust familiehund av valpene med en gang. Det er mye arbeid, og det er flere tråder her inne som kan vise litt om hvordan arbeidet med et valpekull er. Det er andre ting en kan gjøre for lettere å tjene 10.000-15.000 kroner.

Tja, jeg synes de høres meget vage ut, disse avlsplanene. Det høres mer ut som om et spørsmål journalistene presset fram mens de snakket om flere barn.

Jeg likte den forrige versjonen bedre Den var mer stilrent, elegant og oversiktlig. Denne synes jeg ble litt tabloid - jeg forstyrres av de ulike buttons for facebook, twitter og youtube (som for øvrig ikke gir noen lenke hos meg), det gir litt rotete og ufokusert inntrykk. Jeg innser at sosiale medier er viktige, men det er ikke noe estetisk ved det...

Har du sjekket for åpen gane?

Forsikringsselskap setter som vilkår for nytegnelse at de ikke dekker sykdom og skader som oppstår de eksempelvis 30 første dagene etter at forsikringen er tegnet - en karantenetid, rett og slett for å unngå at folk tegner forsikring i det de ser hunden blir påkjørt eller får diagnostisert bruskløsning. Men noen forsikringsselskap dropper karenstiden om forsikring tegnes med en gang valpen kommer til sitt nye hjem. For eksempel gjør Agria det hvis valpen er forhåndsregistrert, fordi det da samtidig tegnes forsikring på hunden som er gyldig til den levereres - og valpekjøper skal derfor videreføre forsikringen, og ikke nytegne den - og da faller karenstiden bort.

Ei flaske eddik - pensle på med tannbørste der valpen gnager uten lov, og bruk i vaskevannet for å få bort tisselukt der valpen tisser inne. Siden det er en puddel, er trolig pelsstell viktig fra første stund, så spør oppdretter hva slags utstyr som trengs til en valp. Husk å kjøpe halsbånd/sele som er kraftig justerbart, så ikke valpen vokser ut av det med en gang. Jeg anbefaler også å tegne forsikring, og å gjøre det så fort som mulig pga karenstid. Samt å vurdere om dere ønsker medlemskap i hundeklubb og deltagelse på valpekurs, og å få kartlagt hvilken veterinær en ønsker å bruke.

Vi pleide å si kors på halsen og ti kniver i hjertet, vi!

Jeg har helsveiset bur, da de færreste ferdigburene er store nok til at jeg ønsker å bruke de på mine hunder. Buret passer på milimeteren i bilen, er kanskje en milimeter for stort. Det må masse juling og to-tre mennesker til for å få dratt det ut, så det er ikke sikret på annet vis. Det står foran hjulbuene og helt inntil veggen bak setene, og har ikke fysisk mulighet til å forflytte seg ved en kollisjon. Jeg har dobbeltbur med samme skillevegg som Mona, og jeg har to dører til hvert bur. Dermed kan jeg ta de ut bak om det er parkert trangt ved siden av, eller jeg kan ta de ut på siden om jeg har bagasje bak, blir påkjørt bakfra, det er trangt bak, osv. Neste gang jeg må ha bilbur, vil jeg gjøre som Mona viser, og få løftet det slik at jeg kan utnytte tomplassen i høyden bedre. Nå kan jeg ha ting oppå buret, men det forflytter seg og smeller i bakruta ved bråstopp om det er tungt nok, så jeg kan bare ha lette ting der.

Røntger dere albuer, forresten?

Gratulerer med A-hofter!

Gratulerer med dagen, Balrog!

Gratulerer med dagen, Strider!