SFX

Jeg tror ikke det handler om at syke har hund eller hundeeiere blir syke - jeg tror det handler om at hjemmevankere trenger tidsfordriv og søker til nett og forum.

Jeg lurer på om jeg har et lite kjøkken, for uansett hvor jeg steller skåla der, står den i veien så en eller annen dør ikke kan åpnes. Jeg har ingen ledig flekk den kan stå fast, og må i så fall sku den bort alt ettersom om jeg skal inn i oppvaskmaskinen, komfyren, skapet, en skuff, et annet skap, eller bare vil stå ved vasken. Kanskje gangen kan fungere. Jeg har vurdert å hive ut et skostativ jeg har, fordi jeg ikke genererer så mange skopar i gangen alene. Så kanskje det kan stå ei vannskål der i stedet. Matskålene her i huset står ikke framme hele tiden - de står framme mens hundene inhalerer maten, også taes de bort etterpå fordi jeg for tiden har to valper som løper rundt med og gjemmer alt av skåler (bortsett fra vannskåla, som de ikke får tak i til å løfte opp). Jeg savner fremdeles to skåler jeg ikke aner hvor er... Men poenget er at plassering av matskåler er ikke noe problem, det er bare vannskåla jeg lurer på hvor bør stå.

Det er vanskeligere å kommunisere skriftlig enn muntlig - en mister mange nyanser, ansiktsuttrykk, tonefall og kroppsspråk. Det er lett å misforstå, og kommunikasjonen går åpenbart også saktere siden den en snakker med kan svare kanskje først i morgen, så en rekker å tenke og fyre litt i mellomtiden. Noen er bedre på å ordlegge seg enn andre, og noen er ikke så flink til å bruke et nyansert språk og virker veldig sort-hvitt. Og mange blir tøffere bak tastaturet enn face to face. Så det er et vanskelig verktøy å beherske, slike diskusjonsforum. Noen ganger tror jeg også det er greit at en IKKE skriver støttemeldinger i den ene eller andre veien, fordi diskusjonen eller konflikten har best av å dø ut. Men takk for klem!

Jupp, enkelt spørsmål - hvor har du hundens vannskål plassert? Jeg synes den alltid står i veien, og er lei av å snuble i den, tråkke oppi den, tråkke i vannsølet rundt, sparke borti så det skvulper over - og jeg skjønner ikke hvor jeg skal sette den så den ikke står i veien. Dagens lille irritasjonsmoment...

Jupp, jeg husker den episoden - og jeg husker også at jeg ikke leste noe som kan ligne på din tolkning ut av det hun sa, så det viser jo igjen hvor vanskelig ting kan være på et forum. Jeg husker også at jeg fikk PM privat fra folk som skjønte at jeg oppfattet det Lotta sa som utrolig krenkende og sårende, men som åpenbart ikke ville si det i selve tråden siden "alle" var på Lottas side. Ellers tror jeg ikke det er så veldig underlig at det er en viss forskjellsbehandling på forumet - det er jo det in real life også. Se på en vennegjeng, en hundeklubb, en skoleklasse, et kor, enhver sammensetning av ulike mennesker. Noen vil ha mer autoritet og bli lyttet til, noen vil bli ignorert fordi det kommer mye uvettig ut av munnen, noen får oppmerksomhet når de klovner men ellers ikke så mye, noen lager alltid drama av småfluer, noen er en lei av at roper ulv ulv, noen skal alltid kverulere, noen endrer meninger som en vimpel i en tornado, også videre. Sonen er et minisamfunn, og en kan si hva en vil om at en skal forsøke å svare alle like mye i samme tone, men det er umulig. Om ikke annet, så har vi dagsformer vi brukere også, så noen dager er vi mer empatiske, noen dager er vi mer tålmodige, andre dager er vi mer forståelsesfulle, og noen dager er vi rett og slett ikke pålogget.

Jeg kan ikke komme på noe annet som er understilt enn bakbeina, det ligger i begrepet. Selv om din mor mener Pia ikke er det, kan det jo være at hun var det den dagen, eller sto feil da dommer gikk over henne. Eller at dommer mener hun er det og har andre preferanser enn din mor. Typical in topline - altså overlinje, coton skal jo ha en særegen buet rygg med svakt avfallende kryss.

Så lenge det er en lokal spesial, tror jeg mange vil være interessert i å svare. Jeg ville holdt skjemaet kort - maks en side, enkle spørsmål - og en åpen rubrikk til slutt for å utdype scorene. Tema som kan være greit å spørre om er: Informasjon før utstillingsdagen (fra utstillingsannonse til PM, tilgjengelig kontaktperson underveis, etc) Utstillingsplassen (gjelder både parkering, ringstørrelse, underlag, omgivelser) Gjennomføring (parkering(svakter), inngang, skilting, sekretariat, informasjon underveis, ringpersonell) Premier og rosetter (premier er viktig på en spesial, synes mange) Kiosk/mattilbud Andre aktiviteter (om dere tilbyr mer enn utstilling) Så kan dere jo også spørre hvor mange ganger de har vært der, så dere vet om det er skuffet førstereis eller erfaren utstiller som svarer - alle skal være fornøyd. Selv om dere ikke får så mange positive tilbakemeldinger, er det jo greit å få vite hva som ikke fungerer, også må en anta at det folk ikke sier noe om fungerer helt greit.

Jeg har bare vært med på evaluering av én utstilling, og det var første året vi testet ny utstillingsplass for spesialen vår, hvor det parallelt med evalueringen ble foretatt en veiledende avstemning for UK om vi skulle flytte tilbake til forrige stedet, beholde dette stedet eller finne et tredje sted. Har dere tenkt på hvordan dere skal få inn svarene? Spørreskjema i katalogen, dele ut ringside, maile ut etterpå, eller hva? Jeg tror at dette må gjøres riktig om en skal ha en effektiv og nyttig evaluering. Er det en retrieverspesial eller en utstilling for alle raser?

Nå flisespikker jeg, men en god hund skal ikke bli champion - den skal ha en good eller very good. En champion skal være en utmerket representant for rasen. Og jeg mener fremdeles at det ikke bare handler om å reise nok eller å ha muligheten - for tallrike raser handler det om marginer en selv ikke kan kontrollere eller påvirke, altså er det ikke noe en har mulighet til selv. En kan gjøre sitt beste ved å stille hunden i toppkondisjon, reise på 11 NKK-utstillinger i året, gå på handlerkurs og pelsstellkurs, og bruke alle pengene sine på dette. Championatet kan fremdeles være umulig å oppdrive, selv om hunden er av CK-kvalitet for samtlige dommere.

Nå blir dette noe OT for diskusjonen, men jeg er grunnleggende uenig i at titlene kommer på ei fjøl bare en stiller lenge nok med en slik hund. Når det er 20-30 åpen klasse-hunder som konkurrerer om storcertet, og det hvert år kommer til nye lovende juniorer, samt utenlandske championer som også vil ha certet - da handler det om mer enn å stille mange nok ganger. Det er veldig mange bernere - for å bruke egen rase, siden den er tallrik på utstillinger - som har både 10 og 15 småcert, som er "overalt" på NKKs utstillinger, men likevel ikke har marginene på sin side. Hunden skal ha nok pels, rett dommer, rett konkurranse, god dagsform, også videre. Jeg vet om mange bernere som er utmerkede hunder og hadde fortjent tittelen, men konkurransen er for stor. Da handler det ikke bare om kvaliteter, men om flaks. Mens på mange andre raser får en tittelen om hunden har CK-kvalitet, fordi konkurransen er så liten. Dette gjelder for mange raser, for eksempel flat coated retriever, staffordshire bull terrier, chihuahua, golden retriever og shetland sheepdog.

Jeg er ingen veterinær, men om min hund kastet opp og hadde diaré uten at jeg så andre symptom og visste hun ikke hadde fått i seg noe, hadde jeg fastet henne og sett an. Sånt skjer. Vi kan få diaré av og til vi også, uten at vi må på legevakta. Men du ser hunden og kjenner den

Når hundene her har diaré, faster jeg de i ett døgn hvis de er voksne og ellers friske. Deretter får de fiskeboller og kokt ris i et døgn. Innen de 48 timene har gått, har magen stabilisert seg her, og jeg går tilbake til vanlig fôr. Jeg pleier også å gi zoolac, om de har mye diaré. Er det mye blod? Og er det rødt og friskt på farge? Hvis det er rødt og lite, er det i så fall mest sannsynlig bare en liten rift og irritasjon i endetarmsåpningen.

"Man" bruker jeg aldri, med mindre jeg snakker om hester og deres hårprydnad

Jeg kom på et tillegg, ut fra min erfaring som ringsekretær: Det virker dessverre som om mange dommere aksepterer mer "drittoppførsel" fra miniatyrhunder enn de store rasene. Det er selvfølgelig lettere å håndtere en hannhundaggressiv chihuahua enn tilsvarende rottweiler, på grunn av den fysiske forskjellen. Men etter min mening burde det være like uønsket atferd hos begge to og bli slått like hardt ned på. Jeg har sett dommere humre over hunder som knurrer på bordet, fordi det er "futt i den lille dotten" - hadde min berner stått og knurret på bakken hadde de neppe humret og glist. Så er det også snakk om kulturforskjeller her - vi stiller for dommere fra hele verden, og det er ulike måter i ha hund på. I mange østeuropeiske land er en vant til et krassere gemytt på hundene, og hundene har ikke den samme familiehund i sofa'n-posisjonen som de har i Norge. Dermed er det heller ikke "behov" for like omgjengelige og menneske-elskende hunder som vi trenger her i Norge. Jeg ser for eksempel ofte at østeuropeiske dommere spør alle hundene de har i ringen om de kan ta på hunden, og de ber eier vise tennene selv - fordi det i deres hjemland ikke er en selvfølge at de kan ta på hunden eller beholde alle fingrene etterpå. Dermed vil de jo heller ikke slå ned på ting vi ikke liker, eller få "framprovosert" uønsket oppførsel. Jeg har for eksempel som utstiller opplevd at en østeuropeer ikke tok på en eneste berner, h*n spurte alle hannhundeiere om hunden hadde to testikler, og han sto to meter unna og myste mens vi brettet opp lepper for å vise tenner og bitt. Og jeg holdt på å bli slått av en regelrett feit tispe, fordi dommer var så imponert over hundens bredde og masse i så ung alder. Men så løp vi en runde til og rygglinjen til tjukka holdt ikke, dermed vant vi klassen i stedet. Og jeg er som regel en god taper, men det er frustrerende med en dommer som ikke tør å ta på hundene, og tror fett er masse og substans. Og tispas eier sa uoppfordret til meg at det ville vært helt feil og at det var nesten flaut å stille en så feit fôrhund. Men det er en del av gamet, og ulike dommere har ulike bidrag til en helhetlig bedømmelse av hunden. Denne dommeren var for eksempel veldig, veldig opptatt av bevegelser, og vi løp veldig mye. Så en hund som bare tåler en runde, ville falle gjennom og plasseres lenger ned.

Ja, hunder med dårlig gemytt kan gjøre det bra på utstilling. Noen hunder er dopet, det kan vi dessverre ikke se bort fra at forekommer. Noen hunder er så trent på situasjonen, at de håndterer dommers eksaminasjon. Noen hunder er eid av folk som er flink til å plukke de rette dommerne og utstillingene, slik at det blir en minst mulig belastning - og dermed minst mulig reaksjon - for hunden. For eksempel vet jeg om hunder som ikke stilles for mannlige dommere, og jeg vet om hunder du aldri vil få se i en utstillingshall. Noen dommere legger ikke nok vekt på gemytt. Så har vi også det evigvarende dilemmaet om definisjon av "godt gemytt". Det er hunder jeg ikke liker oppførselen til i ringen, men som andre mener er helt greit og akseptabelt. Hvem skal ha definisjonsmakten? Det er også en kjensgjerning at hunder har dagsformer, slik at én utstilling ikke behøver å være representativ for den hundens oppførsel. Jeg personlig "tilgir" av og til unge hunder som viser noe usikkerhet, om de ikke er utstillingsvant og i rett alder. Men det kommer helt an på hvor sterk reaksjon de har og om det gjentar seg over tid, da snakker vi om et mønster jeg ikke liker. Jeg har også sett voksne hunder trekke seg for en dommer, uten at jeg har sett de gjøre det før. Kanskje hadde dommeren for sterkt etterbarberingsvann? Kanskje likte de ikke dommeren med mørke solbriller, stor sydvest og regnponcho som kom busende på for å sjekke tenner? Noen hunder vises av nervøs handler, og det påvirker hunden. Også videre. Det kan være legitime grunner til at en hund viser uønsket gemytt i ringen. For meg er den store skillelinjen om det skjer en gang eller hver gang. Og til det siste spørsmålet: Nei, en champion trenger overhode ikke å være en god avlshund, verken for det mentale, helsemessig, for eksteriøret eller bruksegenskaper.

Det er jo ingen fasit, og jeg tror det viktigste er at en skriver på en måte en selv føler seg komfortabel med - det er for eksempel mange som burde droppet engelsk versjon av hjemmesiden, fordi de overhode ikke klarer å formulere seg på noe høyere nivå enn fjerdeklasseengelsk, og det virker i hvert fall mer umodent og useriøst enn noe annet... Både Kensington Gate og jeg har åpenbart yrkesmessig bakgrunn som gjør at det for oss faller seg mer naturlig å bruke "vi" enn "jeg". Som journalist skal en ikke synes i sine tekster, det har jeg fått prentet inn siden ungdomsskolen da jeg begynte å jobbe. Og da jeg senere ble akademisk belastet, er "jeg" også et fy-ord i slike tekster. Det er bedre å si "Vi ser her at Platon dermed introduserte en alternativ verdensanskuelse som ikke bare påvirket samtiden, men som også har hatt betydning for senere vestlig tankegang" enn at "Jeg påstår derfor at Platon totalt endret hvordan jeg fatter verden". Men som sagt, smak og behag - jeg reagerer ikke når noen skriver "jeg", men jeg kan reagere på hjemmesider som er pepret med andre forfatteres tekster, hvor kennelinnehaveren virker usynlig eller uten egne meninger. Jeg kan reagere på hjemmesider hvor en forsøker å bruke et språk (enten et utenlandsk språk eller en norsk sjargong) en ikke behersker. Og jeg kan løfte litt på øyebrynene av hjemmesider hvor det er bikkja som "skriver" at den har hatt sex med en deilig danske og håper på bebiser i påska. Men jeg reagerer alltid når noen snakker om sexreiser i stedet for parringsferd, at hundene hadde sex framfor parring, etc. Det er for meg fullstendig feil, og ikke minst en ubehagelig assosiasjon.

Oj, tusen takk for lenker, de var jo tøffe! Jeg er en sucker for sånt, jeg kjenner at dette må på ønskelista til jul Uff, jeg har vært ekkelt sløv med kamera i det siste, det sitter en i Australia og drømmer om nye bilder av Ringgi også... Jeg må få gjort noe med det.

Er det så viktig om oppdretter er single eller feirer sølvbryllup da? "Vi" er en mer formell måte å skrive på, mens "jeg" virker både mer uprofesjonelt, intimt, personlig og nærgående. "Vi" er en måte å skape litt distanse (det er forskjell på en blogg om hverdagen og en hjemmeside som promoterer oppdrettet, altså vil en ikke være bestis med alle som er innom hjemmesiden), og det er en mer høytidelig formulering. Jeg bruker mye "vi" på hjemmesiden, og selv om det har vært et samlivsbrudd etter at hjemmesiden ble lansert, mener jeg at det er greit å opprettholde "vi". Selv om det kun er mitt navn som står som oppdretter på stamtavla, og selv om det er jeg som tar ansvar for det jeg gjør, er en likevel som oppdretter sjelden alene om det en gjør. En har nettverk en lærer av, diskuterer med, utveksler erfaringer, lufter ideer og får innspill fra. En kan ikke drive et godt oppdrett isolert fra alle andre, det må skje gjennom kollektivt samarbeid. I mitt tilfelle har jeg for eksempel overtatt kennelnavnet etter mine foreldre, og selv om de ikke lenger er aktive i rasemiljøet, er de viktige aktører for meg - både som heiagjeng for mine drømmer, som kompetanse- og erfaringsbank gjennom de kullene de selv har hatt, som praktisk hjelp til hundepass, som sparringspartner når en trenger innspill fra noen som ikke kjenner rasen i dag og dermed er helt objektive, også videre. Jeg har en oppdretter jeg lærer av. Jeg har venner i rasen jeg diskuterer med og kaster tankeball med. Jeg har venner i andre raser som gir andre innfallsvinkler for meg. Jeg har venner uten hund som stiller de naive og tabula rasa-pregede spørsmålene en trenger for å komme ned på jorda igjen. Også videre. Jeg kunne laget en lang "takkeliste" om det var en Oscarutdeling for hundeoppdrett, og derfor føles det mest riktig å si "vi" og ikke jeg. Jeg kan ikke ta all æren for det jeg har fått til og det jeg gjør. Men jeg må få understreke at når alt kommer til alt, så er det jeg som tar siste ord og må tå ansvar for det jeg gjør og ikke gjør. Så, jeg bruker "vi" fordi jeg ønsker å ha litt privatdistanse til alle som er innom, det gir det språket jeg ønsker å ha på hjemmesiden, og fordi det føles feil å si at dette er meg og mitt og utelukkende meg og mitt.

Jeg er stabilt ustabil, så ingen fare

Jo. Men ting skjedde.

Gratulerer med flotte prestasjoner! Høres og ser ut som en trivelig dag.

Åh, jeg tror søteste Foenix hadde kledd sånn gammeldags skinnhjelm med digre briller!

Nei, vi kan da ikke sykle med valp på asfalt!

Skal vi kjøre sammen og spare bensin?