SFX

Åh, dette har jeg lurt på også, jeg har brukt vektmansjetter litt på mine. Jeg mener jeg leste at det er noe fiskeutstyr som kan fungere, noe lodd som senker snøret, men jeg har ikke fått sjekket om det finnes i egnet design og vekt. Jeg vil ikke risikere gnagsår heller.

Så leit, @2ne, det er lov til å være skuffet selv om det er slikt som skjer og tispa er ung. Stakkars foreldrene dine og, vi hadde gledet oss til å høre mer om Pappa Puddel :-D *** Det er så godt å ha Foenix hjemme, selv om jeg kjenner på frykten for infeksjoner, sting som ryker, og at hun får noe bortpå øret. Men vi tar en time ad gangen. Vi har vært hjemme en time, og hun har klart å drikke fra vannskåla med skjermen på. Kos i sofaen med skjerm er verre, men vi jobber med teknikken. Akkurat nå tror jeg Glam synes han har det verst, for han er stengt ute. Hun har fått morfin i nakken, som kan være farlig for barn, katter og små hunder. Så da tar jeg ingen sjanser. Foenix får mer ro også, uten Fjompeundersøkelse. Hun har sovnet mens jeg skrev dette, lille slitne fuglen. Glam skal snart få selskap på kjøkkenet, når jeg lager middag.

Her sto det at elgjakta begynner 7. oktober, men i dag kom det i ei gruppe advarsel om observert ulv og info om fellingstillatelse - jeg antar det er info rettet mot jegere, og ikke meg :-P Nå er stue- og kjøkkengulv skuret med desinfeksjonsmiddel, så skal jeg dusje, sjekke kontoen, bære inn ved, legge nyvaskede tepper i sofaen, og hente Foenix i Oslo <3

Jeg vurderer det. Må uansett på apoteket for å ta ut medisiner til Foenixen, ellers takk ;-) Er ikke hund hobby, da? Og jeg har ikke TV-kanaler eller laptop, da har jeg bare eget hode som tidsfordriv :-P God bedring! Jeg har utsatt morgendagens legetime. Ikke helt tidspunkt for å ta lungetest nå, host host.

Gjett hvem som våknet av at dyna føltes fryktelig tung, gjennomvåt av svette, midt i ei slimete hostekule... Jeg hater forkjølelse... Og min indre nevrotiker bekymrer seg for sårstell av Foenix når jeg er et tonn med basselusker. Jeg har engangshansker, i hvert fall.

Du trenger ikke å lage to tråder om samme spørsmålet.

Tusen takk for alle klemmer og fine ord, jeg skal forsøke å svare bedre i morgen når jeg ikke er på mobil. De ringte fra klinikken med oppdatering: Foenix spiser, har gått på do, virker glad og fornøyd, og får forventet dose smertestillende, men virker ikke som om hun trenger mer. Jeg fikk et bilde av henne før operasjonen, og ble positivt overrasket over hvor god plass hun har fått, jeg så ærlig talt for meg et bur. Kanskje noen av mine FB-venner kan lenke inn bildet, siden jeg ikke får til? De regner med at jeg kan hente henne i morgen, så nå skal jeg legge meg. Jo før jeg er på jobb, jo kjappere kan jeg dra og hente henne <3

Fjordland i dag også, passe kjedelig og vassen. Ikke er det nok til at jeg blir mett heller. Men mamma kom med dem til meg, så da sklir de ned. Bare ikke noe jeg kjøper selv.

Ja, det er jo egentlig det, jeg har ikke tro på at jeg kan stelle henne bedre enn en veterinærklinikk. Det bare blør litt i hjertet at hun er utenfor rekkevidde... Det er jo alltid veiarbeid et eller annet sted i Oslo, og alltid en eller annen holdeplass som er flyttet og blitt til annet transporteringsmetode. Høres ut som en sånn "tyyyyyypisk"-dag, hvor alle dumme ting som kan skje skjer. Tusen takk! Tusen takk! Så innmari kjedelig reaksjon, du blir jo ikke friskere av at de reagerer slik :8 Jeg tenkte egentlig puma først, men gaupe er kanskje mer kortreist og passer inn i kulturen. Kirurgen ringte, og operasjonen til Foenix har gått etter forholdene bra, og øret så bedre ut enn han forventet med hennes sykdomshistorie. Han hadde sett mange ører som var mye verre enn dette. Men, det er et stort arbeid foran meg, da det ifølge kirurgen er stor infeksjonsfare ved denne operasjonen. Så jeg må jobbe for å holde henne tørr, ren og i ro. Ingen turer på fjorten dager, bare tisse i bånd, unngå hoderisting og annet som kan flytte på øret. Skjerm mest mulig for å unngå kløing, og i hvert fall om natta og når hun er alene. Holde Glam unna så han ikke girer henne opp eller forsøker å slikke i øret - han blir nok med på jobb framover. Jeg ser for meg en del gulvvask i denne søte høsttid, så jeg skal kjøpe tørrmopp på vei hjem fra jobb. Stingene skal taes om fjorten dager, og om fire uker/en måned (jeg husker ikke, men har det skrevet ned) skal vi ta ny dyrkningsprøve av bakteriefloraen, og om vi fremdeles finner pseudomonas da, da vet jeg ikke hva vi gjør. Da har operasjonen vært helt bortkastet, og vi står mellom å fjerne enda mer av øregangen (altså ny operasjon) eller å medisinere henne resten av livet. Men, en dag om gangen. I dag skal jeg hente ut medisiner på apotek og ellers handle det vi kan trenge på vei hjem fra jobb, så jeg ikke trenger å dra fra henne mer enn nødvendig i perioden torsdag til søndag. I kveld skal jeg ringe klinikken for å få en statusoppdatering, for så hønemor har jeg lov til å være. Ved lunsjtider i morgen blir det fattet en avgjørelse på når hun får komme hjem, de vil se at hun har normal avføring, spiser og ellers virker i form før hun får dra, i tillegg til at smerter og annet er håndterbare. Akkurat nå vet jeg ikke hva jeg føler, jeg tror jeg er en overveldet og sprukken ballong. Jeg er lettet over at operasjonen har gått bra og at hun følger "boka" så langt, men jeg er også bekymret og stresset over de neste fire ukene, og føler at det hviler mye ansvar på meg for å unngå infeksjon. Det skremmer meg litt, og jeg freaker litt ut mens jeg grubler over hvor sterilt jeg kan klare å holde det hjemme. Jeg er ikke kjent for å ha støv på hjernen. Mens Foenix skal bokstavelig talt unngå å få støv i hjernen. Eller øret. Men nå skal jeg pakke snippsakene, og komme meg herfra og hjem.

Det er litt avgjørende hvor man legger målebåndet - jeg fabulerer alltid om å kritte opp ei linje rundt midjen så jeg vet jeg måler samme sted uke etter uke. Men utenpå ribbeina ligger valpene aldri Det var vel Astrid Indrebø som sa på et oppdretterkurs at det beste er å fôre etter hold og behov - blir tispa tynnere, så trenger hun mer mat. Heller det, enn å følge et formular som tilsier at i uke 2 skal du ditten og i uke 4 skal du datten. Det er levende liv, ikke fasiter. Er det noen forskjell på etterspørsel etter tispe og hannhund, eller er det hipp som happ hva som blir født? I noen raser skal jo "alle" ha tispe.

På berner mener jeg de bruker 1 kg og 5 cm som måleenheter - går tispa ut 30 cm, så er det 6 valper, går hun opp 10 kg så er det ti valper. Så vet jeg om ei tispe som gikk opp ti kilo og fikk én valp, men de hadde tilleggsfôret raust fra første løpetidsdag Lykke til med røntgen; alltid spennende å se hvor mange som skal ut!

Tusen takk, folkens, det er godt å snakke med noen som forstår! Jeg har fått byttet fridag også, så da må hun bli et par timer ekstra i Oslo i morgen, men jeg kan være hjemme med henne på fredag - tror det er en bedre deal for alle. Jeg aner ikke hva jeg kan forvente av medisinremine, smerter og kløe, men håper at vi har fått en viss rutine og det verste er over så jeg kan jobbe som normalt fra og med mandag. Vi har jo da fire dager sammen først.

Tusen takk, jeg håper du har rett! Sonen Tusen takk! Foenix er levert i Oslo, og jeg har kommet meg på jobb i Hamar. Jeg ble lovet telefon i firetiden om hvordan det har gått, og jeg venter allerede... Vedkommende som ringte for å avtale tid for operasjon for noen uker siden sa jeg kunne hente Foenix klokka seks i ettermiddag, så det var et spark i balla da hun som tok imot oss litt sånn avslappa sa at "da sees vi i morgen, da!" Hun visste jo ikke at jeg ikke visste, stakkar, og hadde plutselig strigråtende SFX å forholde seg til. Det var som en dårlig Donald Duck-film, hvor tårene bare spruter fra 0 til 100, og jeg klarte ikke å stoppe, helt absurd. Men, jeg har bygd opp så mye nerver og stress for det her, og da å få vite at jeg ikke får Foenix hjem i kveld var nåla som sprakk ballongen. Jeg er mye roligere nå, altså, og innser jo at det er til fordel for både Foenix og meg at de kan overvåke smertenivået hennes og justere det etter behov lettere enn jeg kan. Jeg vil bare ha henne i armkroken i dobbeltsenga i natt, og vite at hun har det bra. Jeg har egentlig avtalt fri fra jobb i morgen og torsdag for å være sykepleier for Foenix, men jeg kunne tidligst hente henne etter lunsj i morgen, så jeg lurer på om jeg skal forsøke å bytte så jeg har fri torsdag og fredag i stedet, og henter henne i Oslo etter jobb i morgen. Da passer det jo himla bra at sjefen har fri i dag, så jeg må ringe og forstyrre for å høre om det går greit...

Jeg er litt usikker på hva du egentlig spør om? Ønsker du som valpekjøper å få tak i ei valpepakke, eller er du (førstegangs) oppdretter som ønsker å sende med valpepakker til dine valpekjøpere? Hvis det er sistnevnte, så er det mange tørrfôrprodusenter som gir bort valpepakker, da får du gjerne med en liten sekk (1-2 kg) med tørrfôr, reklame/informasjonsbrosjyre, målebeger og litt sånt. Jeg mener jeg brukte ProPlan sist jeg hadde valpekull, og da fulgte det også med noen godbitposer og en bæsjerull. Jeg måtte melde meg inn i oppdretterklubben deres, som er gratis og kun krever at du har et valpekull, og de ordnet det i zoobutikken for meg. Andre tørrfôrprodusenter kan ha andre praksiser, ta kontakt med de som har det fôret du bruker. Om du mener mer omfattende valpepakke, med leker og utstyr, så har jeg personlig ikke hørt om det, men jeg har heller ikke lett etter det. Det er veldig forskjellig hva oppdrettere ønsker å sende med og hva valpekjøpere trenger, så jeg vet ikke om det er marked for én standardisert pakke. Jeg har en mal for hva jeg ønsker å sende med mine valpekjøpere, og har som regel bare kjøpt alt "løst" her og der, eventuelt handler på tilbud når jeg kommer over det. Mulig en kan få rabatt i en zoobutikk om du kjøper mye av noe, men det har ikke vært en problemstilling for meg.

Jeg vil ikke kalle meg selv så erfaren, jeg har ikke hatt mange kull - men jeg har lest en del, snakker mye med andre oppdrettere for å utveksle erfaringer, og har alltid forsøkt å forberede meg best mulig før jeg skal pare egen tispe. Hun kan ha blitt drektig - tisper kan være høyløpsk og ha eggløsning på veldig variable tidspunkt, jeg vet om valper som kom til verden etter unnfangelse på dag 29 i løpetiden, og jeg vet om tispe paret på dag 7. Men siden dere ikke har tatt progesteronprøve, så vil du aldri vite sikkert hvorfor tispa går tom, om det blir sluttresultatet. Jeg synes det er veldig rart å inseminere uten å vite at det er rette tidspunkt. Det kan ha vært perfekt timet, men det VET du jo ikke. Tjukke tisper har stukket av fra eier for å tjuvpare seg siden tidenes morgen, men det er forskjell på å være litt rund i kantene og å være smellfeit. Uansett ville jeg ikke bekymret meg for det - du får ikke gjort noe fra eller til, en intensiv slankekur nå kan i verste fall føre til at tispa kaster valpene fordi kroppen går i sparebluss. Men pass på å gi tispa rikelig med belastningsfri mosjon (altså ordinære turer, men jeg ville ikke latt tispa bære kløv, trekke og annet ekstra når hun er paret) - å bære valper og å føde dem er tungt arbeid, og ei tispe skal være i god kondisjon så det blir minst mulig belastende.

Tusen takk Fine Sonen! Me gusta! Har dere vært med i ekstremsportveka på Løten?

Fjordland som ikke var noen höjdare :-P

Jeg håper du har rett. Og jeg gleder meg til om 24 timer, da er jeg hjemme med henne ferdig operert. Så godt at operasjonen er vellykket! Håper du får solgt laptopen kjapt, og finner en glemt tusenlapp i togsetet i morgen! Tusen takk! God bedring til tåa, @Raksha Foenix har fått seg et bad, som kirurgen befalte. Og jeg var smart og badet henne på et hundesenter som leier ut bad med sklisikkert gulv, hundekar og føner. Da slapp jeg å bade henne ute i kulda hos meg, eller å få all røytepelsen hennes utover badet mitt! Bare middagen er fortært, så skal jeg skifte på senga. Hvis hun skulle være nybadet for å redusere infeksjonsfaren, så formoder jeg at nyoppredd seng, nyvasket pledd i sofaen og skurede gulv også er å anbefale.

Er du fôrvert for tispa, eller er det du som skal ha valpekullet? Å pare ei tispe innebærer et stort ansvar, og det er mye kunnskap om drektighet og fødsel em bør sette seg inn i, så en vet at tispa - og valpene - får det de trenger i forhold til mat, vaksiner, ormekur og mosjon, og at en kjenner litt til risikoer og faresignaler så en oppdager det i tide om tispa får livmorbetennelse eller det blir fødselskomplikasjoner. Når du sier at tispa er feit, så formoder jeg du snakker om fett utenpå ribbeina. Valpene ligger ikke utenpå ribbeina. Tegn du KAN se, men som også kan være innbildt drektighet, er fortsatt utflod etter paring, hoven vulva en stund etter paring, endring av farge og størrelse på brystvorter, morgenkvalme, mer kosete, roligere, økt matlyst, hardere mage, en midje som forsvinner, og mer fylt i buken. Det sikreste er derimot ultralyd etter 28 dager eller røntgenfotografering etter 49 dager. Det er også en blodprøve, men den har stlrst feilmargin. Meget erfarne oppdrettere klarer av og til å palpere og altså kje valpene med hendene på et tidlig tidspunkt. Det er flere tråder her inne om tiden fra paring til fødsel, og det er gode bøker på biblioteket, så du kan bli bedre forberedt.

Ja, det er noe med det og - det er ikke sort-hvitt, og alskens gode, velmente generelle råd kan ha et dusin unntak, og når alt kommer til alt så må en gjøre noen kompromiss i oppdrett, en får det aldri helt optimalt, perfekt som en vil. Men kompromiss skal gjøres veloverveid og basert på kunnskap og informasjonsinnhenting. Og en balanserer ut kompromissene når en tenker generasjoner framover - om det blir inseminering på den tispa jeg snakker om, så vil det være viktigere at hennes datter pares på sitt første kull, for eksempel.

Nei, så innmari kjedelig, selv om det er typisk. God bedring og lykke til! Basseng i kjelleren er bare morsomt om det er gjort riktig med fliser og klor-rensesystem... Håper det ikke blir for store skader! God bedring til Pigg! Jeg også! Tusen takk! Det er det som er så rart - hun har hatt tykk og glansfull pels, rikt med underull. Men den har vært fullstendig feilfarget, med et sterkt rødbrunskjær i alt det sorte. Men nå røyter hun som bare pokker, inkludert fanene. Jeg vet jo hvorfor - hun går på medisiner som ville føre til økt pelsvekst, og deretter økt røyting. Så får vi se når hun får tilbake sin vanlige pels, helst sort Jeg ble jo advart om at pelsen kunne bli sprø og stri av å gå på kortison, men det har ikke skjedd. I hvert fall ikke hittil, og nå har hun jo vært uten kortisontabletter i cirka to måneder. Pelsen betyr ikke en DRITT, men det er fascinerende at fanene bare er borte, særlig på en hund som alltid pleier å ha lange faner som trekker med seg mye drit og bøss. Men da jeg gredde gjennom i går så løsnet alt Fortsatt god bedring! @2ne og @Siri - jeg vet at jeg ikke får gjort noe om det går til ******* i morgen, men det er likevel noe med å føle at jeg er der for henne. Og om det går helt til *******, så trenger jeg å ta farvel. Jeg har mistet hund som jeg ikke fikk tatt avskjed med, fikk ikke avsluttet, og det var en veldig merkelig sorgprosess, hvor jeg tok meg i å ha glemt at hunden var borte på en helt annen måte enn man vanligvis kan leve i fornektelse. Jeg skjønner jeg ikke kan redde henne, men tanken på at noe går galt uten at jeg er der, at noe skal skje når hun er blant fremmede, at hun skal være forlatt og jeg ansvarsløs... Det fucker skikkelig med hodet og hjertet mitt.

Jeg har aldri sett noen regler på at det ikke er lov for privatperson å inseminere hund, og jeg har hørt om drøssevis av tilfeller hvor det gjøres i Norge - uten å ha fått inntrykk av at det er en "lyssky" affære. Jeg vet derimot om land som har eksplisitt regel på at inseminering kun skal gjøres av veterinær. En skal jo vite hva en gjør, selvfølgelig, slik at sæden havner i retning livmora og ikke i urinblæra. Når det er sagt, så har jeg forsøkt å få tispe inseminert hos veterinær, med det resultat at sæden rant ut og havnet i fanget mitt før han hadde fått utstyret ut igjen, så han visste ikke hva han holdt på med selv om han var veterinær. Jeg ville dog aldri inseminert uten å ha tatt progesteronprøve, slik at en vet at insemineringen gjøres på rett tidspunkt - det er vanskelig å time rett kun ved å observere vulva og studere blodet. Optimalt insemineringstidspunkt er heller ikke det samme som optimalt paringstidspunkt. I en ideell verden så parer en tispe på første kullet, og tar ikke sjansen på å risikere å føre paringsproblemer videre. Men samtidig så må vi oppdrettere forholde oss til en virkelighet. Jeg har ei tispe med forventet løpetid i desember, som mest sannsynlig skal brukes på en hannhund i Troms. Er jeg riktig så heldig, så er hun sikkert høyløpsk i romjula. Jeg har få skrupler med å inseminere henne, framfor å kjøre i tre dager på vinterføre i håp om å treffe eggløsning og ikke komme for sent, eller å forsøke å finne flybilletter på kort varsel på en tid av året hvor "halve Norge" skal forflytte seg til familie. Jeg synes det er viktigere å få bruke den hannhunden, enn å bruke en lokal hannhund som ikke har de samme kvalitetene som jeg er ute etter, selv om det ville gitt enklere omstendigheter. Tispa har løpetid hver 11. måned, så det er ikke et lettvint alternativ å pare henne på neste løpetid heller. Tisper med hyppigere løpetid kan en jo være mer fleksible med, for å få paring og kull til foretrukket årstid. Så det er ikke sort-hvitt og textbook-oppskrift å drive oppdrett. Men å inseminere skal være gjennomtenkt, og en skal ha argumentene klare hvis det kommer reaksjoner. Edit: I fall noen lurer - jeg kommer ikke til å inseminere min tispe selv, da jeg ikke har noe som helst kunnskap om det. Planen er å få fløyet en termos med sæd fra Troms, og inseminere ved Veterinærhøgskolen i Oslo.

Det er ikke en annen galakse enn i Norge, det er mye det samme - hunden skal fremdeles stå pent, løpe i trav, vises i sirkel, fram og tilbake eller trekant. Dommeren jeg stilte for i Ungarn tok ikke på en eneste hund, men det har jeg jo også opplevd i Norge - at østeuropeiske dommere ikke tør å ta på hundene. Jeg synes jo det er litt mer enn noe spesielt, siden det ikke sier noe om tilgjengelighet, samt at ikke all konstruksjon og anatomi er synlig uten å kjenne på hunden - særlig for meg med pelsrase. Dommer sjekket verken bitt eller testikler på min hannhund - men jeg kan jo ikke si at slik er det i Ungarn, det kan jo ha vært den dommeren. Ellers er det excellent, very good, good og sufficient som deles ut, akkurat som i Norge. Ungarn har ikke CK, og de deler ut cert i alle klasser, ellers er det likt. Også har de annen gjennomføring av beste hannhund-/tispeklasse enn i Norge. Det går sikkert bra - bare husk at du må hente startnummer i sekretariatet - og du MÅ få stempel på kritikk og cert-kort i sekretariatet om du vinner noe, ellers får du ikke gyldig resultat. Tredagersutstilling for hund (og eier) som ikke er vant til utstilling kan være ganske heftig, en blir sliten av alle inntrykk og opplevelser, så det holder sikkert med to dager som en start, og det er ikke obligatorisk å melde på alle dager når det er slike utstillinger. Noen melder på fredag og søndag for å få en fridag i midten, noen kan ikke stille på fredag, noen melder bare på når det er dommere de tror vil sette opp hunden, osv. Jeg kjørte egen bil fra Norge, slik at jeg kunne gjøre nøyaktig hva jeg ville, hvor jeg ville, når jeg ville. Jeg kjørte rett til Kroatia (brukte tre dager), kom fram torsdag ettermiddag, hadde fredag som hvile- og badedag, utstilling lørdag og søndag, søndag ettermiddag kjørte jeg til Budapest for å ha noen feriedager der, og på torsdag morgen kjørte jeg fra Budapest til Kecskemet for å sjekke inn på hotellet jeg hadde booket der. Jeg aner til dags dato ikke helt hva som hadde skjedd, men min booking der var blitt borte og de fant plass til meg på et annet hotell. Jeg sto med bekreftelsen på papir i hånda, og uten å sjekke noe sted kunne de si at bookingen var borte. Jeg endte på et hotell som skulle være av høy standard, men det var kanskje det dårligste rommet jeg noensinne har bodd på - og da sammenligner jeg med norske campingplasser også. Madrassene var tynne og harde, putene var flate - jeg fikk mer ut av et sammenbrettet håndkle enn ei pute, det var ikke kaldt vann i springen til hundene, aircondition betalte jeg ekstra for selv om den ikke fungerte (så hvor godt sov jeg da, på ei treplate under ryggen, et håndkle under hodet, og så varmt at svetten rant selv på natta?). Jeg ville derfor vært nøye på å bestille overnatting - om dere trenger - på et sted av høy standard, fordi for eksempel trestjerners ikke nødvendigvis er det samme som trestjerners i Norge. Jeg er i hvert fall opptatt av å få nok søvn og hvile når jeg er på slike turer, og at det skal være gode forhold også for hundene. Jeg kan godt betale ekstra for aircondition, men da skal det gi mindre enn 28 grader i rommet Jeg har ikke satt meg inn i hvordan valpeshow fungerer i Ungarn, men i Norge er det i hvert fall ingen kvalitetsbedømmelse av valp - de får ikke excellent, very good eller annen kvalitetsbedømmelse. Du får klasseplassering, eventuelt KIP om du er halt eller sky. Det skal stå i informasjonen til utstillingen hvilke raser som er med, men jeg tror de fleste utstillinger i Ungarn er for alle raser - om det ikke er en rasespesial/myndespesial. Det er et annet system i Norge, hvor raseklubbene velger hvor de vil være med og kan ha ulike praksiser der. Juniorklasse er 9 til 18 måneder, unghund er 15 til 24 måneder, og åpen klasse er fra 15 måneder og oppover. Hvis du for eksempel har en hund på 15 måneder, så kan du velge mellom tre ulike klasser. I Ungarn har det større praktisk konsekvens enn i Norge, i og med at en junior i Norge kan vinne cert for å bli norsk champion, fordi vi ikke har juniorchampionat. Om du vil at hunden din skal bli ungarsk champion, så må den vinne cert fra unghund, åpen eller championklasse. Så jeg ville holdt hunden i juniorklasse inntil du har fått juniorchampionatet. Men om du har fått de tre juniorcertene, han blir 15-16 måneder, og det ikke er mer å hente i junior, så kan du jo vurdere å melde på i unghund for å se om du kan vinne den klassen og begynne å samle på cert til ungarsk championat. På internasjonale utstillinger kan du også vinne CACIB, men det kan du ikke vinne fra junior og veteranklasse. En annen ting er jo at det ofte er BIS junior-finaler på slike utstillinger, så om du går i junior kan du få delta i den konkurransen. Jeg ville kanskje sett litt på både egen hund og hva som finnes av konkurranse. Hvis det ikke stiller så mange unghunder, så er det jo bare å prøve selv om han vil være blant de yngste. Er han veldig uferdig og hengslete, er det greit å forbli i junior til de er 18 måneder. I enkelte land får en aldri kritikker, mens i andre land er det varierende om en får kritikk - i Norden er det alltid kritikker, vi ønsker å få dem og bruker dem i vårt avlsarbeid. Fokuset på kritikker kan være annet i andre land, og derfor noe som lettere vrakes for å spare tid. Bedømmelsen kan derfor også gå fortere, slik at når vi regner 15-20 hunder i timen i Norge, så kan det fort bli 30 i timen - så følg med, så du ikke kommer for sent. I PM som legges ut på forhånd, så vil det stå rekkefølgen for hver ring, slik at du vet om whippet skal inn først eller sist. Det skal også stå hvor utstillingen er, om det er ute eller inne, og annen praktisk informasjon. Jeg syntes det var lettere å få hjelp på engelsk i Budapest enn i Kecskemet, men det er jo gjerne forskjell på turistbyer og byer sånn sett. Jeg opplevde vel ikke at de var verken mer eller mindre høflige enn andre steder jeg har vært, men jeg opplevde mer rot i Ungarn - for eksempel den bookingen som plutselig var borte. Men hotellet jeg bodde på i Budapest var helt konge; utmerket service og standard. Men det kostet mer også. Det eneste problemet var å finne innkjøringen - jeg kjørte forbi hotellet tre eller fire ganger før jeg skjønte hvor jeg skulle svinge inn Juniorchampionat har de i veldig mange andre land - for eksempel Kroatia, Slovakia, Slovenia, Polen, Romania, Ukraina, Tsjekkia, Bulgaria - bare for å se på de landene du er nærmest. Champion kan du bli i alle land, men det er ulike regler i ulike land, så du må egentlig velge deg et land du vil reise til og deretter lese deg opp på reglene - eller lese reglene og se hvor det er enklest å bli champion. I noen land så har de sær-regler for hunder som allerede er championer i sitt hjemland, slik at du blir champion ved å vinne færre cert enn om du ikke er champion. Altså, for eksempel i Slovenia så holder det med ett cert for å bli slovensk champion HVIS hunden er norsk utstillingschampion. Men hunden må bli norsk champion først, certet er ikke hvilende. Om hunden ikke er norsk champion, må du derimot samle tre-fire-fem cert (jeg husker ikke nøyaktig hvor mange). Om du søker på "slovenia kennel club" også videre, så finner du på de aller fleste sider en knapp for å få engelskspråklig side, og championatregler er noe som legges ut på så å si alle engelske versjoner, nettopp fordi det er sånt folk lurer på. Du kan altså for eksempel reise til Kroatia og vinne cert i unghund og åpen der, og samle opp nok cert for å bli champion. Det er ikke krav til å være champion i andre land først. Du kan stille ham i andre land enn Ungarn nå som han er junior, for å bli juniorchampion - eller du kan vente til han går i unghund, og konkurrere om cert til ordinært championat. Om du beregner tre timers kjøring, så kan du jo være i både Kroatia, Slovenia, Slovakia og Østerrike. Kjapp oversikt for å bli juniorchampion: Kroatia: Tre juniorcert for minst to ulike dommere. Alternativt to juniorcert og et cert fra unghundklasse, men da kan ikke det unghundcertet brukes for å bli kroatisk champion. Slovakia: Samme som over - men et juniorcert må være vunnet på internasjonal utstilling. Slovenia: Tre juniorcert for tre ulike dommere, minst ett juniorcert vunnet på internasjonal utstilling. Kjapp oversikt for å bli champion: Kroatia: Fire cert for minst tre ulike dommere, minst to cert må være vunnet på internasjonal utstilling, og minst ett cert må vinnes etter fylte 24 måneder. Slovakia: Fire cert vunnet over minst to kalenderår, fra minst to ulike dommere, minst et vunnet på internasjonal utstilling. Tre reserve-cert kan veksles inn i ett cert, men kun én gang. Slovenia: Fem cert for fem forskjellige dommere, minst et vunnet etter fylte 24 måneder. Minst to cert må være vunnet på internasjonal utstilling, minst et cert må være vunnet på spesialutstilling. Med forbehold om at det kan være endringer, eller dårlig engelsk som gjør at jeg har misforstått noe. Lykke til! Du har sett denne informasjonen på siden til utstillingen: You have to bring a copy of the payment and entry confirmation to the site of the dog show. Du viser det når du henter startnummeret på morgenen. Det er greit å ha med et stoffbur, så de har et sted å få hvile og stenge ute inntrykk. Jeg drar nesten aldri på utstilling uten. Det finnes pop up-bur, som tar liten plass når de er slått sammen. Jeg har et slikt, men jeg klarer ikke å slå det sammen igjen, så det er bare brukt en gang Jeg ble overrasket over at jeg ikke kunne bruke kort på samme steder som jeg forventer å bruke kort i Norge, og trengte mye mer kontanter enn jeg hadde - men det er du sikkert vant til, når du bor der. Ta med pass, påmeldings- og betalingsbekreftelse, vannskål, litt vann, teppe om han blir kald, godbiter og cash, så kommer du langt. Er det ute, så kan en stor paraply være tingen for å lage skygge eller beskytte mot regn.

Hvis tispa er inseminert på korrekt måte til korrekt tid, hannhunden har sædkvalitet og tispa har eggløsning, så skal sjansen for å bli drektig være bedre ved inseminering enn ved naturlig paring - har jeg alltid blitt fortalt. Og som med paring, så er det viktigere å finne korrekt tidspunkt enn å pare/inseminere flere ganger, så én gang holder om det er gjort under korrekte premisser. En overvektig tispe kan ha større problem med å bli drektig, men det kommer an på hva som menes med litt overvektig. Jeg vet om ei tispe som bærer ti kilo for mye (burde vært 40 kilo, cirka), og som har gått tom tre ganger, og det er sannsynligvis en sammenheng. Men det er flere oppdrettere som fôrer på tispa *litt* før paring, fordi det visstnok skal øke sjansen for drektighet - en kropp i sparebluss er ikke like lett å befrukte, mens om hun har fått litt ekstra mat så er tanken at kroppen vil skjønne at det er gode tider og legge til rette for drektighet. Men da snakker vi jo om at tispa har fått litt ekstra, ikke blitt feit.

Fredag var så hektisk at jeg fant ikke ro til å lage middag, ble bare kjapp brødmat innimellom slagene. I går ble det nydelig middag med veiledning fra @JeanetteH - entrecote servert med bakte rødbetskiver som var dekorert med honning og castello, samt potet- og pærespyd. Jeg har igjen et spyd og en entrecote, så det blir det og et-eller-annet i kveld.