SFX

Jeg er klar over at valpen bare har vært hos ny eier i fire uker, jeg sa det til og med i et annet innlegg. For noen hunder er fire uker mer enn nok, for andre er fire uker lite. Tro kan du gjøre i kjerka - denne valpen sier på sin måte med sitt språk at den ikke er klar for å bli forlatt uten videre. Ingen av oss har sett valpen, men jeg går ut fra TS sine beskrivelser, ikke en generell hund. Jeg har både solgt og kjøpt valper på fire måneder, og de som dro fra meg var knyttet til meg. Herregud, det er de jo når de drar ved åtte ukers alder også. Jeg har gjort noe forferdelig galt som oppdretter om ikke valpene har et forhold til og er knyttet til meg. Men jeg skal også hjelpe dem å møte en ny verden med trygghet ved å miljøprege dem. Derimot selger jeg ikke valper som er klar for å være åtte timer alene, selv om jeg fikk "bestilling" på det en gang. De fikk kjøpe valp et annet sted. Jeg blir ikke mer enig med deg fordi du lenker til en tilfeldig artikkel. Vi kan ha en akademisk pissekonkurranse om hvem som kan finne flest artikler med referanser og kildehenvisninger - eller vi kan oppfordre trådstarter til å se an valpen og gjøre det som gir ønsket resultat. Da jeg var baby, sov jeg uavbrutt hele natta og kunne tidlig flytte inn på eget rom. Min lillesøster var derimot mørkeredd og fikk derfor ha ei lita lampe slått på til inn i barneskolen en gang, og hun gikk av og til inn til foreldrene våre. Selv om en ideelt sover best i egen seng i et mørkt rom, så ville hun neppe blitt mindre mørkeredd om hun ble tvunget til å sove alene i et mørkt rom. Vi var forskjellige, altså legger en til rette og individtilpasser.

En hund med sterke drifter kan jobbe til tross for smerter, enten det er trekk, rundering, jakt, spor, agility eller SOR. Er arbeidslysten sterk nok, så kan de ødelegge seg selv. For meg er det eiers ansvar å legge til rette for hunden, blant annet ved å sjekke hva slags kropp den har å jobbe med. Jeg kjenner ikke trekkhundmiljøet, men i min rase er vi opptatt av røntgenresultat for å få delta i våre bruksprøver, og det er alltid framsnakket å være forsiktig med trekk og kløv på urøntget hund eller hund med dysplasi.

Nei, første steget er å bygge tillit og god relasjon mellom valp og ny eier, når den nettopp har flyttet fra alt den kjente av mennesker, mor, søsken, andre hunder og omgivelser. En hund kjenner tilknytning til andre vesener, ikke et rom. Jeg har flyttet flere ganger ned hund, og det har aldri vært et problem fordi de har hatt meg - ikke fordi jeg lærte dem at dette rommet må dere nå slappe av i, klikk og godbit. De stoler på meg, mens denne lille valpen i originalinnlegget har ikke kommet helt dit enda. En krever ikke at en valp skal mestre mer enn den er klar for, og det er ingen fasit - en må se på valpen. Å overta en valp på fire måneder kan være annerledes enn å overta en på åtte uker, og en må ikke vurdere valpen som om den er fem måneder gammel fasit, en må gi den en sjanse til å slå seg til ro. Hvis det å ta hensyn til individet er å være trangsynt, så bærer jeg den fanen med stolthet.

Glam og jeg har hatt en fin klikkerøkt på kjøkkengulvet. Det var så moro å se ham gjøre store framskritt, han som jeg trodde var for kørka til å bli lydighetsberner. Men han er en guttefjomp som trenger litt mer tid, og jeg tror kanskje ikke hjernen utvikles når ballene utvikles. Han er mer enn et vakkert fjes, han hadde noe mellom ørene i dag. Vi gikk fra touch-markering mot min håndflate til en slags nosetouch på matte på gulvet. Flinke gutten - også så fornøyd og glad han er.

En hund som kommanderes til å legge seg på én fast plass ligger på lydighet. Tispa mi elsker lydighetstrening og kan ligge lenge i fellesdekk - men hun gjør det av lydighet og forventning om belønning. En hund som gjør det eier vil, framfor sitt eget ønske, gjør det på lydighet. Noen kan slappe av, andre ikke. Men jeg ser ingen god grunn til å ha en fast plass hunden må ligge på i heimen, framfor at hunden kan få velge mellom ulike alternativ ut fra humør, vær og dagsform. Mine hunder har ulike preferanser - hvorfor skal jeg bestemme hvor de må ligge over tid? De kan kommandoen "gå bort" hvis de har lagt seg i veien, og ellers løser de selv om de vil ligge kaldt, varmt, hardt, mykt, alene eller i selskap. Trådstarter har en fem måneder gammel valp som hun har eid i kun en måned, og den viser tydelige tegn på ubehag og uro når den må sitte i bur eller forlates. Løsningen er ikke å tvinge den til å bli liggende på en plass, men å gi den trygghet og tillit så den utvikler selvtillit og rom for å bli igjen alene på eget initiativ. En kan oppmuntre dette ved å gi valpen noe å tygge på mens en går i dusjen og bygge positive assosiasjoner - men holde åpen muligheten for at valpen kan sjekke hca som skjer. Valpen har relativt nylig forlatt alt den kjenner og flyttet inn til fremmede - gi ham en sjanse til å vokse inn i sin nye rolle som alenehund og å bli kjent der han nå bor. Da min fem år gamle niese hadde en periode hvor hun syntes at mine hunder var litt store og skumle, så stengte jeg ikke henne inn i et rom med dem og sa get over it. Vi tok det gradvis på hennes premisser, og sist jeg var på besøk ville hun gå tur med dem alene (ikke aktuelt, men det viser hennes endring i syn på hundene).

Det er forskjell på å ha muligheten til å bli med, og å stresse manisk etter eieren. Mine har aldri fått beskjed om å bli værende på en plass, men de slapper godt av for det. Noen ganger følger de etter, andre ganger ikke. Noen ganger ser de an om jeg bare skal på kjøkkenet for å hente mer vann, og kommer etter når de skjønner at jeg blir der en stund. Eller de forblir der de opprinnelig var. Hunder er flokkdyr, og særlig unge hunder (erfarer jeg i mitt hundehold) er mer ivrige på å bli med. Jeg ser ikke problemet, de legger seg jo ned og slapper av i det neste rommet også. Om ikke annet, så bidrar det til at de kjappere blir vant til husholdningsstøy, og de har frihet til å sjekke ut grytelokk jeg mister/"mister", støvsuger, langkost, drill og blender. Jeg liker at de er nysgjerrige og problemløsende, heller det en superlydige liggende på sin flekk. Med bevegelsesfrihet kommer trygghet og en følelse av kontroll. Jeg har ikke erfart på mine hunder at det gir stress og uro. Derimot har jeg sett hunder som må ligge på sin plass, som ikke slapper av, fordi de ligger på lydighet og venter helspent på frikommando.

I går hadde jeg pannekaker med bacon, og i dag har jeg to koteletter til tining. De blir vel servert med noe. Jeg har noen beter, noen poteter, og noe rotgrønnsaker, jeg kunne tenke meg å hive alt i en ildfast form og la middagen lage seg selv.

Jeg har på de to forrige jeg har trent hatt innsitt inn på høyre side og rundt meg, for det passet dem, det var mer naturlig for dem. Det kan også ha noe å gjøre med at det er store hunder som trenger større plass, og at det dermed blir en tettere og penere avslutning ved å gå rundt. Yngstemann nå, derimot, synes direkte innsitt er det mest naturlige, så han har fått lov til å ha det. I don't care, jeg skal jo stå rolig uansett. Han synes det er så naturlig at jeg sliter med å få ham rundt meg i rally. Så vi jobber med begge deler, men jeg har en default siden vi også trener LP. Neste hund vil også få bestemme selv hva som blir hovedinnsitt, basert på hva som kommer naturlig for henne.

Det er så mange varianter av fôrvertsavtaler at det er mye som er normalt i den forstand at det er utbredt. Jeg har selv to tisper på halvfôr, hvor de kjøpte valpen til halv pris, og jeg har krav på halvparten av det jeg ville ha skissert i en helfôravtale. For min del er det ett valpekull på halvfôr, med mulighet for et kull nummer to om det bare blir en eller to valper i det første kullet, og tispa skal uansett overføres på fôrvert når hun er senest fem år. Jeg har da betalt røntgenfotografering, eventuelt DNA-tester, MH, utstilling og forsikring. Det er ikke andre enn meg som står som eier, fordi det er en fôrvertsavtale hvor jeg har ordinær råderett over tispa (som avtales med de hun bor hos, for jeg ser det som et samarbeid), men i et redusert tidsrom og med redusert antall kull sammenlignet med ordinær fôrvertsavtale. Hva som er riktig? Tja, jeg fikk henvendelse på min fôrvertsannonse fra folk som ikke aksepterte betingelsene - de ville ha helfôravtale, fordi de ikke hadde råd til halv pris. Jeg trengte derimot ikke mange kull på tispa, derfor halvfôr. Jeg fikk også henvendelse fra noen som ville være fôrvert under forutsetning av at tispa aldri hadde valper, for de orket ikke tanken på å gi fra seg tispa for en periode. Hvorfor skal jeg sette på fôr uten å planlegge valpekull? Eller de som ville være fôrvert, men bodde i motsatt ende qv landet selv om jeg hadde geografiske spesifikasjoner i annonsen. Raringer finner en i begge ender av en slik avtale, det viktigste for meg er å finne noen en kan samarbeide med, som er enig i avtalen, og at jeg er klar på mine plikter som juridisk eier - ikke bare rettigheter. Jeg beholder heller en valp litt lenger for å finne det rette hjemmet. Jeg har ikke kapasitet til å ha drøssevis av kull, så for min del ser jeg for meg i framtiden at halvfôrsavtale kan være aktuelt hyppigere enn helfôravtale. Neste kull håper jeg derimot å beholde fra, uten at det betyr at den tispa skal ha fem kull.

Sa meg ikke så mye, ikke sett lignende hos tyskere med min rase. Kan det ha noe med OCD å gjøre? Det ser jeg er normalt å røntgenfotografere for nedover i Europa, særlig skuldre og albue, siden det står sammen med ED? Jeg sovnet på sofaen. Jeg tror kanskje jeg bare makulerer dagens to do-liste, og holder alt på et minimum. Jeg har fremdeles lyst på sjokolade, da, så jeg tror jeg skal dra på Kiwi. Ta med Glam, og teste at Foenix er rolig før hun skal være hjemme alene en hel arbeidsdag? Så virker det litt praktisk, og ikke bare snopdesp.

Han var veldig flink, ordentlig bruksberner. Og tusen takk! Er det liv er det håp, har jeg lært. Jeg er i samme båt - bortsett fra at jeg ikke spiste snop i går. For jeg har ikke noe i huset. Jeg lurer på om jeg må på Kiwi etterpå. Jeg får tenke på om jeg fortjener det. Men jeg har i hvert fall mest lyst til å ligge i sofaen i dag, ikke gjøre husarbeid og andre huslige sysler. Oooh, lykke til! Lykke til med intervjuet og god bedring til bilen!

Har du en kontekst? P1 er også en radiokanal :-D HD avleses med følgende diagnoser i Norge: A, B, C, D og E. A og B er fritt, så er det svak, middels og sterk. AD avleses etter følgende skala: 0, 1, 2 og 3. Fri, svak, middels og sterk.

Lykke til, @Pixie, håper Uno trives i sitt nye hjem, og at du finner et sted å bo du vil trives så du kan begynne ditt nye liv. Jeg oppdaget at vaskemaskinen har tømt vannet utover baderomsgulvet. Det er lov til å bli litt grinete da...

Hva i alle dager er da gyldig? Laminert med rett kopi-stempel fra Politimester Bastian? Glam og jeg har vært ute og jobbet litt med veden, men jeg ga meg da jeg så og hørte at Foenix sto i sofaen og ulte. Hun var helt stille i går når jeg forlot henne for å gjøre ting i andre etasjer, men det ble vel for vanskelig å se at vi var ute og hadde moro. Stakkars lille Jeg var for så vidt dyvåt av svette og fikk sånn rallende, surklende hostekule av å stable ved, så det holdt lenge med tre kvarter. Det er mer enn ingenting, i det minste, og Glam fikk brukt litt energi.

Jeg våknet av ei hostekule som ikke ville gi seg, og jeg fryktet at jeg skulle hoste til jeg spydde eller besvimte . Men det hjalp å stå opp, så jeg tror det å ligge på ryggen er problematisk i lengden. Jeg føler at jeg har greit med energi nå, jeg bare hoster så det gir åndenød. Fortsatt god bedring! Jeg har laget to store porsjoner med lasagne til fryseren, vasket opp, fullført et høstbilde, og nå skal jeg først sette på ei klesvask før jeg går ut i sola med Glam. Jeg håper han synes det er greit at vi bare skal flytte ved fra husveggen til garasjen så det kan tørke , jeg vil ikke gå langt og lenge fra Foenix enda. Men han kan jo boltre seg på jordet, stakkaren føler seg oversett, han er vanligvis mer borrelås enn henne. I hvert fall innendørs, ute er de motsatt.

@QUEST - jeg vet ikke hva slags diskusjonsteknikk du egentlig forfekter og aksepterer. Du fremmer en anekdotisk påstand om at mange oppdrettere har fem eller flere kull i året (og dermed tjener godt på sitt oppdrett). Når jeg kontrer med faktiske tall fra egen rase som representasjon for hvordan jeg opplever hundeoppdrett i Norge, så avfeier du det fordi du mener noe annet samtidig som du igjen klarer å flette inn et dårlig skjult og særdeles nedlatende stikk mot min rase. Og når jeg lurer på hvilken rasebakgrunn du har eller hva slags miljø du henter din empiri fra, så skjener du ut i en retning jeg ikke forstår relevansen av. Jeg kunne gjort samme telling som jeg gjorde i går på hvilken som helst rase om det hadde gjort deg mer interessert i å anse andres erfaringer som like gyldige som dine, men det var nå en gang enklere å ta utgangspunkt i egen rase widen jeg kjenner navnene og lettere fikk en god oversikt. Som jeg sa, jeg har venner i mange rasrmiljøer, inkludert gruppe 9, og jeg har ikke noe inntrykk av at det å ha fem kull eller flere i året forekommer i samme frekvens som du hevder. Det ville derfor vært interessant om du kunne si noe mer om hvor disse mange oppdrettere er, kanskje har vi blikket rettet mot veldig ulike miljøer. Jeg er verken naiv eller blind, jeg kjenner en oppdretter som hadde over hundre valper et år, klart det ga overskudd. Men det er en av veldig, veldig mange. Jeg planlegger for øvrig å pare ei tispe som er stilt en eneste gang, fordi hun ble avlsklarert på første forsøk. I noens øyne gjør det meg useriøs, fordi jeg bare har én dommers uttalelser om henne. Parer jeg den internasjonale championen min, så er for noen det useriøst også, fordi jeg da åpenbart (!) bare bryr meg om titler. Det blir **** ikke riktig uansett hva en gjør. For øvrig er min erfaring at de som har flest kull er de som stiller minst. Jeg har sett en oppdretter i øynene mens hun sa at hun klippet ned og satte i avl de tispene som ikke gjorde det noe på utstilling, for å spare pelsstell. Hun forsvant fort fra utstillingsmiljøet, fordi hun klarte ikke å avle fram gull av gråstein. Men produsere valper, det kunne hun. Hun var rundt alfabetet to ganger på få år. Men hun er et unntak, og ikke "oppdrettere flest" eller i nærheten av å utgjøre "mange" av de oppdrettere jeg vet noe om.

Det har gått rimelig bra her tidligere - et par døgn de må holdes atskilt for akles beste, men ellers relativt rolig og vanlig. Ikke at jeg stoler på dem blindt ellers i løpetiden, en tar jo forholdsregler for å unngå paring. Da Glam hadde damebesøk han faktisk skulle få pare, så overnattet de her, og han sov godt gjennom natta da også. Nå holdes de atskilt av andre årsaker, så jeg har akkurat byttet så Foenix kan være litt på kjøkkenet og Glam i stua. Og jeg tror jeg skal tilbringe resten av kvelden i sofaen. Jeg hoster til jeg hyperventilerer eller brekker meg, så da er jeg fornøyd med å ha tettet tre pipehull med betong (håper det ser like greit ut når det har tørket), og fôret fryseren med et par middager. Jeg ble verre nå utover kvelden, jeg antar det kan være fordi huset kjøles ned.

Tispa som har begynt å jokke, er det den samme som er inseminert i den andre tråden din? Jokking kan være hormonelt utslag, og innbildt eller drektighet gjør noe med hormonene. Patellaluksasjon forekommer på chihuahua, så det kan være lurt å sjekke dette om halting og rart bevegelsesmønster vedvarer. Tannmangel, derimot, er ikke skadelig, med mindre kjevene ikke møtes normalt lenger slik at hjørnetennene kan gå opp i gummen. Gjør de det? Jeg ville ikke latt hunden fyke fram og bjeffe på andre hunder. Det gjør turen mindre hyggelig for deg, og andre hunder kan ta det som en provokasjon. Jeg ville utviklet haukeblikk og avledet hundens oppmerksomhet før den rekker å reagere på annen hund. Kommander i sitt med øyekontakt som belønnes med godbit, for eksempel. Men aldri belønn om han begynner å bjeffe på andre hunder, selvfølgelig, du må ligge foran.

Jeg har hannhund som har vist interesse for tispa, og jeg trodde at jeg så blod på gulvet her om dagen. Det var røsslyng... Tre liter ertesuppe er ferdig, og en del havner i fryseren når det er litt kjøligere. Jeg leker med betong for første gang i mitt liv, for å tette to peishull som ikke gikk gjennom branntilsynet. Jeg fikk til det ene, så da burde jeg få til det andre, men jeg kløner litt, så tok kjapp matpause. Da kan det jeg har gjort få stivne litt, så det er lettere å balansere mer betong oppå.

Poenget mitt er at når du hevder at mange oppdrettere har fem kull eller mer i året, så er det unyansert når en ser på tvers av rasene. Det er mer vanlig å ha flere kull i året i noen raser enn andre, men det betyr ikke at det er flust av oppdrettere som livnærer seg på det i dette landet. I min rase er i hvert fall ting veldig gjennomsiktig, og ingen gjør som du skisserer. Av de 34 berneroppdretterne som hadde kull i fjor, så var kun seks uten kennelnavn, og jeg vet noen av disse igjen var førstegangsoppdrettere, og i hvert fall en av dem har skaffet kennelnavn i ettertid. Det er minimalt av den typen lureri som du skisserer i min rase i Norge, og jeg tror det gjelder i mange raser. Først og fremst fordi NKK har registreringsrestriksjoner på dyr, ikke kennelnavn - en tjener ingenting på å registrere tispas tre kull på tre ulike oppdrettere, med mindre det er lån av tispe for avlsmaterialets skyld. Jeg tror også mange som har kennelnavn er så stolt over "merkevaren" sin at de vil ha kullet registrert på seg. Jeg vet ikke hva slags kaotisk rasemiljø du kommer fra, men det du skisserer kjenner jeg ikke igjen som en utpreget sedvane i noe rasemiljø, verken eget eller der jeg har venner. Jeg tror, som i så mange andre saker, at det snille og etiske flertallet drukner i støyen fra de få bajasene. Det betyr ikke at de skal ignoreres, men rasforvaltningen som sådan taper på unyanserte framstillinger av oppdrettere, også kjøper folk doodle, bull shiht eller tea cup cookie i stedet, og det er i hvert fall ikke underskuddsgeskjeft.

Når jeg gikk gjennom 2016, så er det ingen oppdretter som har fem kull hos oss heller. En eneste har fire, to har tre, åtte har to, og 23 har ett kull hver. Ikke at det er en fasit, men det er neppe sterkt avvikende fra normalen.

Jeg har igjen mer etter X'en enn Foenix skal ha, så jeg hadde ikke trengt den eska i det hele tatt. De har ikke gått ut på dato, så jeg fortsetter i hvert fall på de eldste. Typisk å oppdage det etter at jeg har tatt av den nye eska...

Jeg oppdaget at de smertestillende Foenix skal ha, de hadde jeg fra før av etter X'en. Men det er vel ikke retur og angrerett på medisiner?

Det er oppdrettere som tjener gode penger på oppdrett, og det er oppdrettere som kun gjør det for pengene. Men det er ikke majoriteten, jeg vil ikke en gang gå med på at det gjelder mange. For å komme med tall framfor synsing, så gjorde jeg en opptelling for min rase i 2016. 49 kull fordelt på 34 oppdrettere. 11 oppdrettere hadde to eller flere kull. Av disse 11, så er det noen som ikke har kull hvert år, men av ulike grunner kunne ha to kull i fjor. Det er ikke slik at markerte oppdrettere står for den samlede valpeproduksjonen, i hvert fall ikke i min rase, de fleste kullene fødes og "forsvinner" i mengden. Aktive utstillere og suksessrike oppdrettere må ikke bety storproduksjon. Så, med andre ord, det er få som tjener store penger på oppdrett i min rase. Det er ikke derfor vi har en relativt høy valpepris - den ser ut til å ligge stabilt på 15-16 nå. Den var på 12 for ti år siden. Jeg lagde et budsjett til mitt første kull, som i de papirene gikk i null ved fem komma et-eller-annet valper (jeg fikk tre, med keisersnitt natt til lørdag). Men folk bruker jo også ulike beløp og investeringer i drektighet og valpetid. Jeg vet ikke om andre oppdrettere i min rase som betaler for MH, men jeg gjør det fordi det er viktig for meg, og viktigere enn at de er på utstilling - som jeg vet noen har kontraktsfestet son valpekjøpers forpliktelse. Så jeg "taper" økonomisk på å dekke dette, men jeg opplever det som en berikelse for mitt avlsarbeid. Det er alltid noen som klarer å tjene penger på hobbyen sin, om det er salg av strikkede sokker, tippe på fotballkamper eller konkurrere i rævkrok. Jeg opplever pris og prisstigning som rimelig edruelig i min rase. Vi har aldri hatt noen popularitetspeak som for eksempel st bernhardshund, det er rimelig jevn etterspørsel. Vi har hatt tilnærmet lik valpefabrikker, som hadde tosifret antall kull på tispene og helt klart tjente godt på dette. Heldigvis tilhører de gamle dager, men jeg vet hvordan det er når markedet oversvømmes av useriøst oppdrett. Jeg kan vel i nyere tid komme på ett kull i rasen som jeg vet sikkert ble solgt til litt høyere pris, og oppdretter forsvarte det med unik stamtavle på hannhunden som ikke fantes i landet. Jeg tenker jo at det er en grunn til at ingen andre brukte ham :-P Jeg kommer i hvert fall til å "tjene" mer på det valpekullet min hannhund er far til (om alle valpene sett på UL kommer ut som de skal) enn på de kullene jeg har hatt på egne tisper. Jeg har dog sagt nei eller ikke nå til mange, mange tisper for ham, jeg eier åpenbart ikke økonomisk sans :-D (Så har jeg tatt helsetester på ham kun for avlsøyemed, så en investerer jo i en avlshannhund også. Han har ikke vært stilt i Norge på et halvt år, og i den perioden har ingen nordmenn spurt om å få bruke ham, så en må også "markedsføre" det en har, selv om jeg primært stiller fordi det skal være morsomt og givende for meg. Hadde jeg kun tenkt marketing, så hadde jeg ikke droppet de siste seks rasespesialene.)

I går lagde jeg lasagne uten Toro-kit, og den ble sjukt god, så jeg skal lage mer i dag til fryseren. Dagens middag blir derimot etter planen ertesuppe. Har hjemmedag for å være sykepleier for Foenix, så da kan jeg like godt få gjort unna litt kokkelering til travlere dager.