SFX

Så, X'en ligger på rygg i sofaen og skrever vidt og bredt, med hufsa godt plantet i min retning. Og jeg prøver å huske om hun har slik utflod til vanlig etter løpetid, eller om dette er den o store drektighetsmajonesen. Pretty disgusting, no matter what... Tenk at det ekle der <-- kunne bli den søte forvokste valpen som ligger bortpå gulvet der ---> I det hele tatt har jeg gigantiske problem med å forstå konseptet at en sædcelle og et egg kan bli til en hund. Eller et menneske. Jeg aksepterer at vi vokser fra valper/babyer til voksne, det er en viss logikk og naturlig følge der - vi ligner i det minste på oss selv, og bare øker proporsjonalt. Men hvordan kan noe bittelite, fuktig, usynlig, mikroskopisk bli til liv? Det kommer jeg aldri til å fatte, uansett hvor mye biologi eller religion jeg leser. Noen ting må en bare akseptere. Og jeg må vel bare akseptere utflod og oppkast, selv om jeg ikke er helt sikker på hva som er verst. I går kastet hun opp vom fem minutter etter at det var gulpet nedpå, så jeg tror kanskje det var mer grisk spising fører til oppkast enn drektig mage fører til oppkast. Jeg er overraskende engasjert i denne drektigheten, når det ikke er mitt kull en gang. Er det slik det er å være surrogatmormor?

I dag var frokost pannekaker - lagde røre mens jeg fôret og luftet hunder, og stekte når jeg utover dagen kom på at jeg hadde glemt å spise... Resten av røra står i kjøleskapet, og blir vel frokost i morgen også.

Groans... Jeg forspiste meg på frokost!

For å få registrert valper må far enten være utstilt uten å ha fått null for testikkelmangel, eller en må legge med en attest fra veterinær/autorisert dommer som bekrefter at begge testiklene er til stede. Så med mindre hunden har blitt krypt i voksen alder, etter å ha blitt utstilt og fått premiering, er ikke det mulig. Nå maste jentene sånn etter mat at jeg holdt på å gi de frokost, inntil jeg kom på at de jo hadde fått. Tullinger! Jeg, derimot, har ikke fått frokost, og jeg maser ikke en gang!

Nåværende hunder er født i juni og august. Den eldste kom fra en drømmekombinasjon, så det var viktigere enn tidspunktet, og den yngste er hjemmelaget, og da parret jeg når løpetiden fant det for godt å komme. Vi har tidligere hatt hunder født i september, mars, mars, januar, februar, februar, april, april, mars, juni, juni, oktober, oktober (ja, vi har ofte beholdt to fra samme kullet), og det har ikke vært noen bevisst strategi på når det måtte passe valpekjøperne å få valp nå valpene har vært hjemmelagede. Berner har tradisjonelt vært så lettsolgt og hatt så lange ventelister, at en ikke trenger bekymre seg for slikt. Og vi har heller ingen jakt- eller brukssesong å tenke på. Når vi har kjøpt inn valper, har vi tenkt primært på kombinasjonen og hva vi ønsker oss, tidspunkt kommer langt ned på lista over faktorer en tar inn i kalkylen.

Du kan se under dine rekvisisjoner om bildene er mottatt - det hender at veterinærene bruker abnormt lang tid på å sende inn bildene, men med en gang NKK har registrert posten, kommer det opp under rekisisjonen du forhåndsbetalte - om du gjorde det. Jeg aner ikke hvor mange telefoner jeg fikk da jeg jobbet der med fortvilte hundeeiere, fordi veterinær ikke sendte inn bildene. Men det var jo ikke noe NKK kunne gjøre, de avleser fortløpende, men bilder må sendes inn for å bli avlest. Ah, skjønner, jeg hadde det for meg at det var akutt hos deg. Men da takker jeg foreløpig nei til dagens post med reklame for forbrukslån og nye mastercard ...har jeg forhåpentligvis overrasket på en god måte en god venn med en bursdagsgave online. Jeg er bare litt usikker på om det er bursdagen hennes enda eller ei, jeg glemte å sjekke tidsforskjellene. Men det får stå sin prøve, nå er det gjort.

Da satser jeg på at det holder her også - dette var jo også i ordinær arbeidstid, og ikke akkurat akutt (jeg ringte mandag morgen, og de kom nå), og han virket like ren og tørr da han dro som da han kom Nå har jeg satt på ei vaskemaskin. Fordi jeg har vann!

Åh, det er så kjedelig! Men har du slettet de fra kamera eller maskin? Har du ingen restore-muligheter? Åh, så hysterisk bra - og så festlig parodisk at jeg nesten ikke forstår at den ble bannet. Leopardtruse, jeg sier dere, leopardtruse! Jeg trengte denne latteren - selv Foenix lurer på hva rart jeg ser på. Det er lov å klage, men håper du får et positivt resultat ut av dette regimet, så det i det minste er verdt det littegrann Det er bra jeg kom meg i seng tidlig i går, for halv åtte ringte rørleggeren og lurte på om det passet at han kom da, han var ti minutter unna. Hadde det vært i en av mine dårlige perioder, hadde jeg jo vært på vei i seng. Men han vekket meg, så da var det bare å hive seg rundt og komme seg ut av pysj og inn i noe som så ut som hverdagsklær, sette opp håret i en strikk, stenge dyrene inne på kjøkkenet, brå-måke trappa som var begravd av snøras i natt, og smile blidt da mannen kom. Og nå er alt i orden igjen. Så får vi se hvor fæl regninga blir når den kommer. Halvannen times arbeidstid og litt utstyr, håper jeg kommer langt med cirka 2.000 da? For det kommer jeg til å tjene i løpet av februar som ringsekretær, heldigvis tikket det inn et oppdrag i går, og det er jo ikke noe annet morsomt jeg kunne tenkt meg å bruke de pengene på.

Hvis ikke rørleggeren kommer i morgen, må jeg nok låne dusjen. Jeg begynner å føle meg litt... glad for at jeg bor alene.

Neida, neste møtedato er ikke bekjentgjort enda - men jeg må på CO for å kjøpe høreklokker med mikrofon om jeg ikke finner de i systemet oppe. Men jeg drar ikke på CO før jeg har fått vann og dusjet. Eller har lånt dusjen hos deg igjen... Tusen takk, begge to, søtingene! Det betyr faktisk en del for meg å høre (lese) dette. Jeg ville egentlig primært kommentere at jeg liker gulvet og veggen din. Åh, det er godt vi er flere. Jeg kan lete etter mobilen mens jeg snakker i den, lete etter bilnøklene mens motoren er i gang, jeg setter tomme melkekartonger tilbake i kjøleskapet, jeg finner ting i kjøleskapet jeg ikke aner hvorfor jeg har lagt der, jeg går ned i kjelleren uten å huske hva jeg skulle når jeg har kommet ned, og jeg blander jentenes navn ustanselig - eller slår de sammen. Finnes det en egen demens for oss under 40? Jeg tror jeg er i ferd med å få døgnrytme! Jeg er skikkelig trøtt, så jeg tror faktisk jeg bare skal fôre og lufte jentene, og finne senga. Dette er jo type fem-seks-syv timer før jeg vanligvis legger meg. Både i går og i dag kom jeg meg opp 10:07 (det er visst da jeg har stilt vekkerklokka - ikke mobilen, men vekkerklokka, men det er så nærme klokka ti jeg får stilt noe som ikke er digitalt), og det er jo også haugevis med timer før jeg vanligvis kommer meg opp av senga. Jeg blir litt skremt, jeg.

Kanskje vi burde ringe hverandre? Tusen takk! Å ordlegge seg godt - primært skriftlig, men gjerne muntlig også - er viktig for meg, så jeg tar til meg slike kompliment.

Jeg var på den sveitsiske raseklubbens hundreårsjubileumsutstilling i 2007, og da var det flere som viste hund i nasjonaldrakter - for eksempel denne som ble beste oppdretter på søndagen: Eller en mannlig utstiller fra rasebedømmelsen: Jeg GLEDER meg allerede! Men jeg ofrer neppe Sunnmørsbunaden min for å stille gærner i Geneve...

Jeg fant ut det når jeg lastet ned nå - og jaggu kom det et anrop fra en i styret med en gang også. Begge jentene spratt opp i sofaen, og lurte på hvem som snakket og hvor personen er. Jeg ser vi må lære en ny kommando før styremøtet. "Se til ******* å få føttene bort fra laptopen." Nei, jeg vet egentlig det, men samtidig ser det så nakent ut uten. Og jeg er egentlig ganske konservativ i skriftspråket mitt, med få utskeielser (for eksempel holdt jeg på å gå i fistel da jeg så en dekal på en bil utenfor Letohallen i romjula, med påskriften Jåtklubb. Jeg drikker heller ikke sjampanje, og jeg vil ikke ha sørvis...)

Nå er Foenix veldig liten inni seg, så det skal nok gå bra... Sleng på Marie eller Ingvild i tillegg, så har du oppdretterklasse også!

Jeg er villig og billig slave, håper ikke du har gitt bort passasjersetet jeg tinget? Handler vet jeg ikke, da må jeg nok på lavtflyvende ekorn-kurs først... Jeg har i hvert fall inmari lyst til å få stille egenoppdrettet hund i rasens hjemland - det slår meg som en litt sentimental greie jeg bare må gjøre. Selv om dyret er 26 måneder og har INGENTING der å gjøre i åpen klasse - men noen må bli uplassert også, sant ja?

Jeg pleier å blåse mine tørre, så slipper jeg å lure på den H'en... Jeg er snill, mild og grei i dag. Fikk en telefon fra raseklubben - en tillitsvalgt har trukket seg tre og en halv måned før årsmøtet, og de lurte på om jeg kunne steppe inn som erstatter. Så i kveld ble jeg to verv rikere. Jaja, det ene vervet stiller jeg til valg som på årsmøtet, så det er jo bare kjekt å komme i gang litt tidligere, og det andre er for et arrangement i april som er nesten fullført planlagt, så jeg bør vel ha kapasitet til det også. Men nå må jeg få meg skype til møtene våre, og finne ut om jeg har en mikrofon med høyttaler noe sted. Er det teit å skype naboen for å sjekke om ting fungerer i god tid før neste møte? Tar du et hint, Jeanette???

Sukk, Lill og Jeanettes kakeprat gjør meg godtesyk, og pannekaker er bare ikke like kakete. Men, jeg har skuffen full av godteri som jeg fikk av mamma - men jeg får ikke lov til å spise det før jeg har fullført et oppussingsprosjekt hun hjalp meg å begynne med i fjor en gang (kremtfebruarkremthosthark). Jeg tror kanskje jeg kan være godtesyk nok til å få gjort det i morgen... Jeg trenger dagslys, og det forsvant i dag mens jeg størjet med andre ting.

eBay. Søkte på antique door bell, tror jeg.

Æsj altså, det skulle finnes fond eller forsikring som hjalp en økonomisk gjennom slikt. Hmm, kanskje det? Denne er nok mer i min stil, med mindre jeg fant noe med berner. Og det gjør en sikkert:

Og etter å ha byttet batteri i ringeklokka og i signalmottageren to ganger, fra to ulike batteripakninger, konkluderer jeg med at det er ringeklokka som er ødelagt. Spørsmålet er om jeg trenger en ny. Hittil har vel bare Jehovas vitner og Dolly Dimples brukt den. Om noen banker, har jeg 90-100 kilo ringeklokke ruslende her.

Sukk, i dag er ikke dagen for å få unna de små tingene. Jeg tenkte å hogge innpå to do-lista mi, og gripe tak i alt som kan gjøres uten vann i hus. Men den rammen jeg kjøpte til de to diplomene er for liten, så da må jeg ha en ramme til. Og nå som det har tint nok til at jeg får av lokket på utelampa som var fryst fast, finner jeg ut at jeg har brukt lyspæra jeg kjøpte til det forbruket til noe annet, så da får jeg ikke skiftet den likevel. Og fordi jeg har ruslet litt rundt og puslet med småting som det, verker ankelen igjen, og dermed får julegardinene henge litt til. Hadde jeg bodd i USA, kunne jeg jo saksøkt messeanlegget på Hellerud for tort og svie, etter nosediven der.

Det er aldri for sent... På verdensvinneren i Amsterdam i 2002 kjøpte jeg fire postkort med blyant-tegnede motiv. De havnet i det store sorteringssystemet, men sist helg snublet jeg over de mens jeg gikk gjennom gammelt rot på jenterommet hos pappa. Og snublet da over disse, det er jo rent som å være på skattejakt når en lefler med gamle banankasser! Så nå har de kommet i ramme - som jeg fikk til jul i 2011 uten å ha visst hvilke bilder jeg skulle sette i den, og er hengt opp på veggen på gjesterommet/hunderommet. Det beste er at da har jeg fått oppfylt månedens krav om å få noe på veggene. Jeg skal klare minst en ting i måneden i år, for jeg har sterk spikre hull i veggen-fobi. Men det er jo pent å få opp bilder, lysestaker, lamper og pynt. Så, 31.12.2013 skal jeg ha tolv nye ting på plass i heimen! Hu hei!

Grattis! Det er en deilig følelse å vinne budrunden og vite at en har fått det en vil ha! Vi har trent litt apport på stuegulvet. X'en holder, og Foenix forsøker å ta den fra munnen hennes. Hun trodde det var en leke, hun... Som i at når hun fikk tak i den, løp hun til senga si for å gnage. Den frøkna trenger litt andre strategier enn mora gjorde. Nå skal jeg ta ned julegardinene på stua, for det trenger jeg ikke vann til.

Nei, det er ikke rasepresentasjon av forsidemodellen inni bladet. Lill var først ute og sa at hun ville ha alle sammen, og hva hun gjør med bladene etterpå legger jeg meg ikke opp i. Hun kan forgylle de eller bruke de som dopapir for alt jeg bryr meg. Eller gi de videre til andre soniser. Lag et bibliotek, for den saks skyld. Jeg skal bare bli kvitt en banankasse med blader, jeg. Og nå trenger jeg ikke dra på søppelfyllinga en gang. Suverent!

:console: X'en ble ekstremt uvel da hun hadde UVI, men ble også drastisk mye bedre få timer etter at hun ble satt på antibiotika. Hun mistet vel ikke matlysten, men det gjør jo aldri hun - mens Gross i utgangspunktet ikke er like lidenskapelig til mat. Krysser fingrene for at det bare er UVI'en! Kan du ikke få slikt pulver av veterinæren til å røre ut i vannet, så han i hvert fall får i seg næring på det viset? Det er noe som er beregnet på fødende tisper, men må jo kunne gies til en Gross også. Hos oss har vi sluttet å operere med antall kull, men ser heller på antall valper. Fem kull kan jo gi både fem og femti valper. Det er vanskelig å finne balansegangen, for hannhunden må få nok valper til at en kan si noe om hva han gir kontra hva tispa eller kombinasjonen ga. I vår raseklubb blir det satt stopp ved det kullet hvor 30. valpen blir født, for avkomstgranskning. 30 valper utgjør 8-10 prosent av det som fødes det året - men fem prosent-regelen tar utgangspunkt i hvor mye som fødes i løpet av fem år, slik at hos oss kan en hannhund etter matadoravl-paragrafen bli far til 87.5 valper i sitt liv - men vi stopper de altså for avkomstgranskning ved 1/3 av dette. Avhengig av resultatet, slippes de løs for inntil 80 valper, for et eller to kull til, eller får ikke brukes mer at all. Vi har også en paragraf i våre avlsregler som gjør at en kan se bort fra katastrofekull, hvis det er ett kull med sterke avvik til øvrige resultat. Men det er supervanskelig, for en vil ikke alltid bruke den ukjente en ikke vet hva gir, men en vil ikke bruke den hannhunden som alle andre har brukt heller. Og jeg tenker at det ikke er noe fasitsvar. På mitt forrige kull brukte jeg en hannhund som hadde gitt valper i sitt land, men de var maks fem-seks måneder på parringstidspunktet, altså visste jeg i grunnen ikke mye mer enn om han ga mye hvitt eller ei. Men han representerte ei stamtavle jeg likte, og jeg likte ham og den utviklingen han hadde vist. Så jeg tok sjansen, framfor å vente til neste gang jeg kunne ha valper, og kanskje risikere at "alle andre" hadde brukt ham og han ikke var tilgjengelig for avl da fordi han var satt på vent for avkomstgranskning. Oppdrett på papiret er ikke like komplisert som oppdrett i praksis. Fortsatt god bedring til Amigo! En uke siden parring i dag. Snart på tide å finne fram bøkene og friske opp hukommelsen på hva en skal se etter, kanskje. Eller kanskje heller male gulv- og taklister, og holde seg distrahert fra sånt?