SFX

OK, jeg har tydeligvis flere tanker i hodet samtidig enn det du har. Men om det er noen trøst, så er det ikke bare UNN som lider. Jeg ventet i ni måneder på å få ny behandler, fordi den jeg gikk til gikk av med pensjon. I min naivitet trodde jeg at jeg hadde en viss prioritet, siden jeg var midt i et behandlingsopplegg og det var vedtatt at jeg trengte det. Men den gang ei, det som skjedde var ingenting, fordi ingen lenger hadde noe ansvar for meg, og jeg havnet bakerst i køene. Fastlegen sa rett ut til meg at jeg bodde i feil kommune for å ha disse plagene, fordi det var henimot umulig å få hjelp her - vi spøkte om at jeg skulle flytte igjen. Men så fant vi en behandler i Oslo jeg kunne gå til, så nå kjører jeg 12 mil i uka for å få den hjelpen jeg trenger. Og jeg vet at 12 mil omtrent er like langt som dere spytter nordpå (jeg har bodd i Tromsø, så jeg vet hvor variable avstander er). Men hele det psykiatriske helsevesenet i Norge som helhet sliter, så om du nå først skal tenke så forferdelig stort og trekke inn både Afghanistan, Brasil og Bill Clinton i denne diskusjon - så ville ditt engasjement vært mer beundringsverdig om du kunne klare å tenke nasjonalt framfor lokalt. Og i et nasjonalt, gjennomsnittlig perspektiv har vi et vesentlig bedre helsetilbud enn de jeg kjenner i for eksempel USA får. Heck, jeg kjenner ei svensk jente som ikke har fått noen oppfølging og holder seg fast i en stol i håp om at det skal gå over (og det gjør ikke det).

For at dette skal bli en diskusjon og ikke bare synsing - kan du sette ord på hva som gjør at enkelte av disse hundene i dine øyne er så skakkjørte? For jeg ser en korthårscollie som ikke ligner på de vi ser i Norden, men som ikke framstår som usunn - bare annerledes. Og jeg ser en lundehund som ikke har blitt oppstilt ferdig før bildet er tatt. Jeg ser en labrador som slettes ikke er så ille i forhold til hva jeg ser i norske ringer. Jeg ser en entlebucher med noe lang og svak overlinje - og fordi jeg har lest PM, vet jeg at den var den eneste påmeldte i sin rase, og på grunn av personlig interesse vet jeg at dette er en meget ung og lite utbredt rase i USA. Og for meg framstår den som både sunn og atletisk i forhold til enkelte tunge jeg ser her på kontinentet. For øvrig trekker du fram flere raser som allerede er i søkelyset for sin gjennomgående mangel på sunnhet, og det blir litt som å finne opp kruttet på nytt å trekke fram de samme rasene (de blir sikkert halshugd i en tråd etter Crufts også) gang på gang, når vi vet at det jobbes med saken. Det er å feile på samme måte som oppfølgeren til Pedigree Dogs Exposed gjorde, ved å lage en oppfølger etter kun tre år. En får ikke radikalt endret en rase på tre år, det tar generasjoner, på samme måte som det tok generasjoner å komme dit en er nå.

Det er jo en kjensgjerning at suicidale mennesker er i prime position til å tenke rasjonelt, kalkulere inn konsekvensene for sine omgivelser, planlegge det perfekte sted og tidspunkt i et altruistisk perspektiv med utgangspunkt i sin konsekvensutredning, og ellers sørge for at det blir gjort riktig på alle mulige måter... Vær, klokkeslett og dato er da det siste en tenker på når en er i en så desperat og deprimert posisjon. Når smerten er så både overveldende og nummende at en bare vil vekk - da hører en ikke på Midt i Trafikken på P4 først, altså. For øvrig har jeg det siste året fått mange venner i USA, og jeg kjenner jeg er glad jeg har et norsk helsevesen å lene meg på, jeg. Jeg hadde aldri blitt gitt de mulighetene jeg har fått her, der borte. Æsj, så grusomt kjedelig - men vi krysser fingrene for den lille!

Takk for forklaring - steil for meg handler om vinkler og grader, altså et matematisk-kynologisk begrep. Så jeg lurte på om du tenkte på graden av bue på ryggen, men du mener en skrånende/hellende rygglinje. Da skjønner jeg hva du mente Det jeg lurer på, er om dere som reagerer på setterne flyr i taket på grunn av pelsmengden - eller den dårlige konstruksjonen under. For om jeg ønsket å drive oppdrett av irsk setter, og fant en lekker hannhund i USA som kunne bidra med nytt blod, så er det jo ikke verre enn å klippe ham ned for å gjøre ham mer funksjonell i skogen (forutsatt at jaktegenskapene er inntakt, og det vet en jo egentlig ikke når hundene ikke trenger å bevise det, men la oss for diskusjonens skyld anta at han tar stand og vet hva pippip er) - men jeg ville jo ikke importert noen av disse, som har så steile fronter at de ville haltet etter en time på fjellet og lagt seg under ei furu for å hvile. For øvrig har jeg sett like dårlig konstruksjon på norske fugliser.

Jäger var vel påmeldt i champion på sin første utstilling, så da kan vel ikke søstra være snauere! Jeg kommer med tisper, så for min del må det gjerne være 29 hannhunder påmeldt - jeg er ikke på poengjakt, dette er årets siste utstilling for X'en, og det er bare en ting vi fantaserer om

Kan jeg spørre hva du mener med steil rygg? Er det at ryggen skulle hatt mer utpreget bue? Bare nysggjerig på begrep som ikke brukes på egen rase Monab88 la ut bilde av bernerne, og jeg har sett live streamingen i dag. Jeg plukket ut to favoritter, hvor den ene vant og den andre ble uplassert - men var med i en "semifinale". Det var flere hannhunder jeg kunne satt opp, mens tispene var litt mer "meeh..." Det er ingen drastiske forskjeller mellom europeisk og amerikansk berner - som Mona sa, har vinneren svensk far (eksportert til USA) og har australsk mor (for å nerde totalt har den australske moren en britisk oldeforelder, to nederlandske oldeforeldre, tre svenske oldeforeldre og en norsk oldeforelder - bare for å problematisere hva en australsk berner eller en amerikansk berner eller en europeisk berner egentlig er), og tispa er en belgisk import med norskfødt far. Det var en del dårlige fronter, men det ser ut til å være et internasjonalt problem på rasen. Jeg likte ikke alle hodene, men de er generelt avvikende fra den europeiske modellen jeg foretrekker (men samsvarer med den amerikanske rasestandarden, som en jo også må ta høyde for), og flere med for høye haser. Det var dog vanskelig å få bedømt all hunders bevegelser, for det lugget litt i streamingen her.

Shit steike det er enten mange unge tisper eller championhanner om Oliver er nummer 20! For jeg kan ikke se for meg mange flere enn en veteran hannhund, egentlig. Foenix'en er 30 og X'en er 41 hvis hun kommer. Det er bra. Bella og X'en er mer typelike enn enkelte andre i den klassen, da slipper de å stå alene og skille seg så innmari ut

Tja, joda, en spinkel hund virker ikke kraftigere om den er litt mager. Men forbrystet er jo den delen av brystkassa som skal stikke ut foran frambeina, for å si det litt plumpt - og bikkja bør være bælfeilt for at det skal legge seg fett der framme og utgjøre noen forskjell. Og et avfallende kryss blir ikke bygget opp av fett. Fett legger seg på ribbeina, så det kan gi en illusjon av mer kroppsmasse - men en dommer som kjenner på hunden vil avsløre hva som er substans og hva som er mat, det vil ofte synes på en naken hund som RR, det kan gi en svakere overlinje, den vil kunne rulle under bevegelse, og både beinstamme og skalle vil virke disproporsjonal til "massen" i kroppen. Jeg mener verken å disse din hund (som jeg aldri har sett) eller å være vanskelig - men jeg tror ikke du behøver å slå deg i hodet for at han var for tynn med utgangspunkt i de kritikkene, er poenget mitt.

Nei, et mangelfullt forbryst kommer ikke av for lite mat - en kan ikke fete på hunden en videre eller dypere eller lengre brystkasse. Det kan utvikles mer med alderen, men det er ingen quick fix, og noen får aldri bra bryst. Dette er genetisk, ikke gastronomisk. Krysset handler om vinkelen på bekkenet, avrundingen på overlinjen, og hvordan halefestet sitter. Dette er heller ikke noe som påvirkes av matmengden. En hund som binder seg og står anspent, kan ødelegge overlinjen sin, men en kan også kjenne om det er korrekt eller ei. Mange hunder med for avfallende kryss avslører det i bevegelse, da de ikke får det ønskede frasparket med bakbeina eller steglengden, men får et mer subbende bevegelsesmønster - og har en tendens til å stå understilt naturlig. Som sangen sier, skjelettet henger sammen.

Men dere har jo klart å minske aldersforskjellen fra åtte til syv år, så kanskje det ikke blir så mange år alene til slutt likevel?

Mye mulig - men jeg aner ikke hvordan du ser ut og hvem jeg skal se etter

SFX var full. SFX har nå fått orden på sysakene. Jeg vil med stor og sterk tro at du skal i ringen nærmere 12 enn 11. Men nå er jeg en sånn som liker å være der halv åtte om jeg er innkalt til ni, så jeg er ingen god rettesnor for når du bør være der - jeg ville aldri tatt sjansen på å komme nøyaktig til oppmøtetidspunktet - brått har en rase blitt flyttet til sist i ringen fordi det kræsjet med valper i en annen ring, og du skal inn 1105 i stedet for 1150.

Det kommer helt an på dommeren - noen fikser lett 20 hunder i timen, andre er nede i 10. I og med at det er få påmeldte i hver ring, kan det være at noen dommere velger å ta seg bedre tid enn vanlig. Men noen er generelt mer effektive enn andre. Jeg ville ikke tatt sjansen på å komme tolv - det holder med et par ikke møtte, så har dommer spart inn ti minutter her og ti minutter der. Og i henhold til regelverket, har du ingen krav på bedømmelse om du kommer for sent, selv om tidsskjemaet ved ringen kanskje sier at du skal inn 12. Du er innkalt til 11, og er forpliktet til å være klar da.

Tja, det vet ikke de havanaisene jeg kjenner. Men jeg forstår at slike forestillinger kan oppstå, når jeg vet at oppdrettere i miniatyrhundmiljøet sier de kun selger valper til hjemmeværende/uføretrygdede, så de vet at hundene - også som voksne - slipper å være hjemme alene. Så er det de som prediker om å la hunden ha selskap i en annen hund - men jeg merker ingen forskjell på X'en fra hun gikk som alenehund til å ha datteren rundt seg på det området. Jeg merker det på turer og på aktivitetsnivået og konsentrasjonen når vi trener. Men bortsett fra at sofaen og senga er litt fullere, er det ingen forskjell å merke i de passive periodene på døgnet. De vasker hverandre litt, men de behøver ikke en gang å ligge i samme etasje - hvor mye selskap er det i det? Mine får også et eller annet å tygge på når jeg går fra dem for lengre perioder (ikke ut med søpla, hente posten, løpe bort på Kiwi'n, etc), og det synes de er flott. Når jeg kommer hjem igjen - uansett hvor lenge det har vært, hører jeg som regel at de kommer dundrende ned trappa for å ta meg imot, også har de dratt seg i dobbeltsenga mens jeg var borte, eventuelt den eldste i gjestesenga og den yngste forvist til gulvet hvis soveromsdøra er lukket. Eventuelt så sover de så tungt at de hører meg ikke før jeg roper på dem (vakthunder, skjønner dere...). Hvis jeg går ut med den ene uten å gi noe, så venter den andre ved døra til jeg kommer tilbake - men dette skjer jo kun i de situasjonene hvor jeg skal kjapt ut med en og en for å tisse eller sette i bilen, før jeg henter den andre. Så der har jo JEG bygget opp en forventning om at den andre også skal få være med. Hvis jeg skal ha med den ene på utstilling, og ikke den andre, så går den andre og legger seg med tyggedingsen sin før jeg har fått låst døra. Jeg går for tiden sykemeldt, så det er ikke mye de er hjeme alene - men jeg forventer at de skal tåle hundre prosent arbeidstid senere. Jeg liker hjemmekontor, men det er fordi JEG liker å være hjemme. Jeg har hatt med den eldste på jobb der jeg jobbet før, men en skal ha et ganske stort kontor for at det blir grei plass til to bernere, så nå er ikke det med i kalkuleringen i det hele tatt.

Eldstetispa mi går vanligvis 7.5 måned mellom hver løpetid, men etter at hun hadde valper gikk hun over en måned ekstra, mener jeg å huske. På Oppdretterskolen sa de at tispene ofte utsatte neste løpetid like lenge som de ammet, fordi ammeperioden satte en pauseknapp på den ordinære hormonsyklusen.

Tispa mi som skulle parres i år fikk løpetid tre uker FØR tiden (hun løper vanligvis veldig presist), for det passet dårlig å parre akkurat da. Men planer er til for å justeres, så det ble parring. Og nå venter vi på alt det andre...

Jeg har en rase med stort sett mange påmeldte - 70 voksne på en spesial med lite cert i helga, for eksempel. Men vi har også sett en reduksjon i antall påmelte på de nasjonale lokalustillingene, når de florerer her på Østlandet - fra å være 30-40 påmeldte, kan vi nå være nede i 15-25. I fjor var det til og med en utstilling med bare ni påmeldte i Letohallen, og det er 1990-tilstander. Så noe er i ferd med å skje. Men så er dette en vanskelig og ond sirkel også - for jeg vet om en klubb som takket nei til å være med på en utstilling - og de hadde en legitim grunn, det handlet ikke om boikott av dommere eller arrangør. Men det kommer jo ikke fram i svarbrevene, og arrangør tok det ille opp, og sa derfor at da ville ikke de være med på den andre klubbens utstillinger heller. Arrangører vil selvfølgelig tjene penger - de gjør ikke dette av veldedighet. Så det er vanskelig å være den som går foran og sier "vi stiller krav til kvaliteten på bedømmelsen vi får", når det kan få direkte økonomiske konsekvenser. Det jeg ofte savner, er at arrangørene kunne kostet på seg en dommerpresentasjon - så en vet litt mer om dommeren som er satt opp. Seks-syv linjer som kan guide oss litt - for det hender en går glipp av perler. For noen år siden dømte en mann som da han var ferdig med berner sa at han var glad for å få se rasen i Norge, da han satt i avlsrådet til bernerklubben i sitt hjemland - mens ingen av oss som var der visste at han var bernermann i det hele tatt. Når en skal velge seg ut et par av flere aktuelle utstillinger, kan det være en god rettesnor. Det er flere arrangører som yter ekstra service for å lokke utstillerne - gratis parkering, gratis inngang, lekre rosetter, osv. Men det hjelper ikke at de tauer inn gode dommere, når de er i Norge for første gang og vi ikke vet noe om dem. Jeg er av de som googler dommere, men det ville ikke kostet arrangør så mye å få til et slikt oppsett på en annonse de legger ut på hjemmesiden. Angående antall cert og titler, så er jeg ambivalent - det er åpenbart at en i visse raser må være av en mye høyere kvalitet for å få tittelen enn en må i andre raser. Min eldste tispe har sikkert 40 CK'er (og et par småcert), det burde bety at hun er relativt pen - men hun har hatt bedre hunder foran seg på NKK-utstillingene, og er derfor tittelløs. Men kanskje det betyr at hun ikke er blant de ypperste i sin rase, som fortjener tittelen? Kanskje skal tittelen være en sortering for å sile ut kremen, og ikke en "grattis, du har en hund av CK-kvalitet"-stempling? Litt som forskjellen på LP1 og S.Lch-titlene? Vi har hatt tre-fire tisper som har fått fire eller flere småcert hver seg, og det er klart det hadde vært stas om de hadde fått tittelen. Noen av certene var vunnet med stor konkurranse også. Men jeg m jo få innrømme at da jeg handlet gubben fram til første vinner med cert på NKK Bjerke for rasespesialt - som utløste championatet - så smakte det eventyrlig godt, og betydde virkelig noe. Det betydde mer enn certet vi fikk i Halden for en filipinsk dommer jeg ikke har sett verken før eller senere to måneder tidligere. I Finland har de et system, og nå taler jeg kanskje imot meg selv, men det er en alternativ tilnærming - ved mange påmeldte i en rase, utløses flere cert på spesialene deres. Det vil si at om det er 50 påmeldte, deler de ut et cert; ved 100 påmeldte, deler de ut to cert, også videre. (Tallene er relativt fiktive, jeg husker ikke reglene presist, og det er snakk om antall cert i kjønnet, ikke i rasen). Det vil si at for eksempel på vår hovedspesial og på Lillestrøm - med over 100 påmeldte, ville det bli delt ut fire cert, og tittelen kom noe lettere til for hunder som åpenbart er av høy kvalitet når de kan hevde seg blant de beste på så store utstillinger. Dette ville jo også gjelder raser som flat og staff. For å gjøre dette enklere for arrangørene - for dette handler også om økonomi - kunne en jo også i stedet for å fjerne cert, si at raser med få påmeldte må ha flere cert for å få tittelen, eller et poengsystem lignende det Belgerpia skisserer. Jeg tror det vil være lettere å organisere og skape mindre krig i det organiserte hunde-Norge. Et poengsystem vil nok kunne føre til flere påmeldte også, fordi en vil sikre seg at det blir 6 og ikke 4 påmeldte, og dermed flere poeng for et cert. Så jeg kan se for meg at mange melder på den pene hunden som kan få certet og de dårlige hundene som kan sørge for at det gir poeng. Det ser vi ofte skjer i Australia, for eksempel, hvor de har et poengsystem - og jeg vet det gjøres for å få høyere poengsummer på raseklubbenes mestvinnendelister i Norge.

Jeg burde skifte de fleste gulvene i andreetasje, og kunne tenkt meg dette i linoleum på hunderommet. Men, det blir ikke noe i år, med mindre X'en får 20 valper. Men har du det som laminat eller linoleum? Jeg er skikkelig lei pannekaker, så jeg forsøkte å sprite de opp med salamiskiver nå. Det fungerer vel greit nok, men jeg kjenner at jeg skal på butikken i morgen og kjøpe noe nytt. Har vel spist pannekaker i over ei uke nå. Men sånn er jeg - får dilla på en ting, og spiser det til jeg er overlei, og går over på noe annet.

Fantastisk - tåler ikke varme? Var det gulv for kjølerom? Jeg liker best den røkte og den kalkede grå eika. Jeg kunne tenkt meg gulv som var mer i denne stilen: Det er også laminat, men jeg tror ikke jeg vil ha laminat, jeg vil ha gulvbelegg. Hvorfor er ikke lyd og bilde i synk på TV'en lenger? Og hvorfor synes ikke toppen og bunnen av programmet? Det har vært slik lenge, og nå er min irritasjonsgrense nådd. Gratulerer med dagen til Ganzie!

Det er selvfølgelig ikke to ringer per ringsekretær. Jeg skal jobbe lørdag og står ikke oppført i noen av ringene, så da regner jeg med at jeg har en av de ringene - særlig siden jeg er satt opp for en av dommerne det gjelder dagen etter. Og jeg skulle ønske du skulle stille både Shy, Strider, Arya, Talli, Blaze og oppdretterklasse, så jeg kunne fått pisket deg litt rundt...

Ah, da er to litt mer enn to valper, ja... Men grattis! Ex-svogers fikk tvillinger, og han synes det var praktisk - jevnt fordelt vekt på hver arm når du bærer rundt på begge to Gratis styrketrening, fnis.. Det var det. Særlig når en ikke var forberedt på det heller.

Du har ikke smakt rar lasagne før du har fått lasagne med banan i... Jeg er skikkelig utdatert, men var det du eller hunden som hadde ultralyd? ...ser jeg på at de monterer stilasj på naborekka for å fikse tak. Det virker som om ting går mye fortere enn framdriftsplanen, så det kan bli spennende. Eller så er det lite å fikse på rekkene de har tatt hittil. Det er satt av syv uker til å fikse taket på min rekke, men de har jo allerede fullført arbeidet på den rekka de begynte med ved årsskiftet. Og jeg er litt døgnvill, men syv uker gammel er ikke 2013 enda. Får finne fram framdriftsplanen og dobbeltsjekke. Jupp - jeg har blitt DEN nabokjerringa

Takk! Hadde jeg bare klart å gjøre noe mer enn å kope ved laptopen, så hadde jeg virkelig fortjent litt skryt. Jeg skulle ønske noen kunne snu huset, så vi fikk sola på inngangspartiet, og dermed smeltet bort isen som skinner i skyggen på trappa.

Her får det ofte tine over natta før jeg får partert alt i kilospakninger og fryst ned - men etter hvert som det tiner ytterst, skreller jeg av og fôrer/fryser/setter i kjøleskapet (behøver jo ikke å fryse sånt som skal tas ut for å tines om et par timer, så jeg legger gjerne mat for tre-fire måltider i kjøleskapet med en gang). Jeg har enda ikke merket noe på lukt eller avføring eller annet. Oppe til normal tidi dag også - dette er litt snålt. Men en får vel forsøke å gjøre noe produktivt med alle disse timene sine da. Som å strø trappa, som nå er glattere enn Sparta Amfi. Damn you værguder, som vipper slik rundt null og lager farlige underlag for oss!

Så lenge de godtar navn med sex i seg, synes jeg de kan strekke seg langt på Kick Ass også - for jeg vil heller tenke banneord enn sex når jeg ser en hund. Hunder er ikke sexy, synes jeg. Og skal ikke forbindes med sex. Der er jeg puritaner, altså. Gosj, i dag er X'en irriterende. Maser om å få kos, strekker seg ut i sofaen og sparker/klorer meg i rumpa når jeg sitter i veien, karrer for å få oppmerksomhet, maser etter mat. Og jeg er rett og slett ikke på humør i dag, det er rett før jeg stenger meg inne i bur for å slippe alt maset.