SFX

Bumper denne litt, siden påmeldingsfristen nærmer seg. Jeg kan jo legge til at det er deltagerpremier til alle, enda mer premier til de beste, og et bugnende bord med loddgevinster.

Ugh, i dag er jeg bare sliten, og kroppen verker. Jeg er gretten med kort lunte, og burde få det ut før jeg har styremøte om tre timer - som jeg fremdeles mugger over at jeg fikk innkalling til mindre enn 24 timer før. Jeg er sulten, jeg er lei av hundene, jeg er lei av rotet, jeg er lei av å være lei, jeg er lei av å ikke orke noe, jeg er lei av å tenke på at som skulle vært gjort helst i dag, og av en eller annen grunn har jeg de siste døgnet ikke gjort annet enn å tenke på hvordan det vil være å stryke på neste eksamen. For det hjelper så jvlig på humøret, liksom. Men jeg får vel starte med frokost og smertestillende, og ta det derfra. Jeg hadde egentlig en del innspill om 17. mai, men jeg tror ikke jeg kan være saklig akkurat nå. Jeg vil aller helst lete etter en teit krangel jeg kan starte for å få ut gørr.

Men at bikkja skrukker trynet i grimaser synes du ikke var så ille???

Som disse?

Æsj, gikk gjennom 225 bilder fra Ålesundturen, og det er egentlig ikke et eneste et jeg likte. Jeg er helt ute av trening med å ta bilder, etter at kameraet fikk ligge i ro i nesten et år. Nå er jeg litt skuffa, jeg drømte om forstørrelser og kodakmoments på den minnebrikka...

Jeg hadde nok gjort det på en rase med så få påmeldte - sjansen for at det er mange andre der er jo liten, så surt å unngå CACIB'et om du havner først. Min unge hund har jeg derimot holdt i junior lengst mulig, og nå i unghundklasse lengst mulig - konkurransen i vår rase er så høy at hun er uansett ingen CACIB-kandidat, og hun er sen i utviklingen, så jeg har ønsket å holde henne i lavest klasse for å kunne hevde seg der hun kan - og det er ikke i BTK før nå som hun nærmer seg to år. Men vi har gjerne 30-40-50 tisper påmeldt på NKK-utstillinger. Hadde jeg hatt en CK-hund i en rase med få påmeldte, ville jeg forsøkt å få med meg mest mulig. På den annen side - i en rase med lave påmeldingstall, er det lettere å få CACIB'et når hunden blir eldre også, ikke like rift om dem, så en må ikke være så på som i andre raser..

Det er godt vi er flere som kan surre av og til. I går skulle jeg fylle oppvaskmaskinen og helle vann i skåla til jentene (skålene står i stativ, så jeg heller vann oppi med ei mugge). Jeg slo vannet i oppvaskmaskina og hev bestikket i skåla. Så da slikket jentene bestikket rent, og jeg la det rett i skuffen. Blåser, blåser, blåser. Sove lenge, aktivisere hundene mest mulig før en inaktiv helg, la de få bli mest mulig skitne, og deretter groooooome de utover ettermiddagen, så vi kan dra på spesialen lørdag morgen. I dag var X'en så på mens vi trente lydighet at hun klarte å klype meg i høyrehånden. Selv om det er rampete, er det morsomt også, at hun var så høy. Jeg skal aldri fortelle henne hvor gammel hun er. La henne være jevnaldrende med datra si.

Det fine med LP er at en kan konkurrere med seg selv og sette seg sine egne mål. Få poeng på en øvelsen, få bedre poeng på den øvelsen, få til en øvelse, få poeng på alle øvelser og sølvmerket, få mer enn 100 poeng, slå en border collie Hva skulle vi gjort uten sonen?

Det var en blanding av papillon og briard. Duh!

*stolt av at naboen er stolt* Jeg hadde ikke tenkt å trene LP på fredag, i og med at vi starter på lørdagen. Men jeg kan trene datra, eller vi kan gå spor. Eller tur. Jeg har i hvert fall ikke andre planer enn å bade begge to utover ettermiddagen, før pinsetreffet. Jeg er pinsevenn, ikke nasjonalpatriot

Hah! Skolissene på turskoene røk i dag, så nå har jeg kjøpt nye på eBay. Etter Siris skolisse-fadese tidligere i år, bestilte jeg to pakker, da jeg var usikker på om det var en eller to lisser i hver pakke. Det kom på 12 kroner for to pakker med lilla skolisser. I HEART eBay!

Jeg har ledd godt, men jeg har sympati med førerne også - jeg vet godt hvordan det er å ha en hund på treningsbanen og en hund på konkurransebanen. Nerver og drit gjør noe med hunden, altså. X'en ble en publikumsfavoritt på et klasse 1-stevne. Vi skulle ha stå under marsj, og gå forbi hinderet, hvor de overflødige plankene lå ved siden av hinderet. Dommer spør om vi er klar, og litt åndeløs og anspent svarer jeg et friskt, høyt, kort og skjærende "ja!" Det trodde X'en av en eller annen grunn betydde apport, så hun spratt fram, grep tak i en av hinderplankene, og løp seg en god runde inni ringen, og deretter tok hun jaggu en æresrunde rundt hele plassen også. Og jeg kan love dere at DET har vi aldri trent på hjemme...

X'en lette etter Even da han ble borte - og Even bodde jo hos pappa, men de første gangene vi var der etterpå var det tydelig at hun syntes noe manglet. Jeg har adlydet både Emma og SFX, jeg - og jeg har stått på Vikingskipet og hauket etter Femidotten da jeg ikke husket hva hun het... Mitt andre forumnavn tror jeg dog ikke jeg ville reagert på, for det er ikke like etablert hos meg som meg. Dog er det en eller annen reaksjonen i refleksen min hvis jeg leser det i en annen sammenheg, så kanskje jeg identifiserer meg litt med det likevel. Hvis det er noen trøst, så fungerer det ikke langt inni skogen hos pappa heller. Jeg er ingen erfaren og rutinert lydighetsdeltager, men jeg har i hvert fall mye erfaring i å gjøre feil. X'en og jeg har trengt massevis av stevner på å finne en rutine som fungerer for oss; hva slags oppkjøring og oppvarming fungerer for oss? Hunder og ekvipasjer er forskjellige, og vi har i hvert fall måttet prøve oss fram, feile en del, og ta med oss det som fungerer. Når en får en viss ro og rutine, kommer poengene også. Er du trygg på hva du kan og ikke kan gjøre i ringen, blir du en bedre fører også. Da vi startet for en uke siden klarte jeg å puste gjennom hele programmet - det er framgang for meg, og jaggu fikk vi rekordpoengsum for oss også. Det var utstilling der i fjor, Toril og jeg var der. I dag har vært en effektiv dag: Legetime for å få kortisonsprøyte i betennelsen i foten, apoteket for smertestillende, NAV for å printe noen papirer, kjørte Jessheim rundt for å lete etter en skredder (uten hell, og google var heller ingen venn), kjøpte diverse småting jeg trengte på Europris, før hundene fikk sitt. Jeg la ut et spor til X'en, og trente deretter lydighet med en X som syntes det var jvlig unødvendig når det lå et spor og ventet, så hun fikk brynt seg på konsentrasjonen. Jeg tror jeg var flink til å sette krav til dyret også, og ikke akseptere susing, snusing og sluntring (du skulle sett meg, JeanetteH!) - så til slutt fikk vi til en foranjoggende i line som begynner å ligne på noe. Deretter fikk hun gå sporet - et 150 meters spor med vinkel halvveis og to pinner + sporslutt (kattemat!), for å sjekke hva hun husker fra i fjor. Hun husker alt, hun! Kanskje jeg skal begynne å tro at hun kan mer enn jeg lar henne vise, og gi henne mer prøvelser i skogen. Hun har da gått 700 meters spor med fem pinner og tusen vinkler før. OK, hun trengte femti meter på å sette seg på sporet, men resten var ypperlig - hun gikk vinkelen så presist at jeg tror hun fikk et kuleledd midt på lendepartiet, hun plukket begge pinnene, og var overklar for mer da vi kom til slutten. Men da er i hvert fall årets sporsesong i gang. For moro skyld satte jeg Foenix på det samme sporet - og til hennes forsvar har hun gått to korte slepespor i september i fjor med masse, masse påvirkning, så jeg hadde egentlig ikke tro på at dette skulle gå. Men jeg tenkte en må jo bare prøve, og om ikke annet kunne hun få en 150 meters skogstur. Jeg viste henne fertgropa, så der satte hun seg ned for å drite. Hun soset rundt på de samme første femti metrene som X'en, løp i spinn rundt seg selv og syntes det var dritkult å komme i skogen! Jeg lot henne virre rundt, men plutselig satte hun nesa i bakken og dura bortover. Hun hadde mye høyt hode etter det, men hun gikk der sporet lå, så jeg er ganske sikker på at hun gikk spor - så må jeg bare lære henne bedre søksmetodikk. Vi galloperte oss for øvrig gjennom dette sporet, for det var SÅ kult å få komme ut i skogen i dag. Den hunden er lett å glede... Hun slet litt da sporet gikk over en tømmerstokk, og søkte massivt i begge retninger foran, men så spratt hun over og fes videre som en ojoj. Vinkelen tok hun like vakkert som mora (og da ble jeg så stolt, så stolt, for hun har aldri møtt en vinkel før, hun!). På et eller annet tidspunkt mistet hun sporet. Jeg husket ikke nøyaktig hvor det gikk heller, så jeg kunne ikke sette henne på det på nytt. Men jeg tenkte at det var ikke så nøye, siden det ikke var noen sporslutt å finne likevel, så jeg bare kneppet av henne sporlina og tuslet tilbake til bilen, mens hun børna av seg resten av overskuddsenergien. Den hunden skal få et skikkelig spor med sporslutt og merking neste gang vi er i skogen, for jeg tror hun også kan mer enn jeg tror. Og siden hun skjønte så mye av seg selv, kan jeg sikkert sette krav med en gang til å ha nesa i bakken og GÅ sporet, ikke fly i lav høyde som et annet jegerfly. Det er så GØY når en har slike dager! Det beste er at det småregnet hele dagen, så jeg slapp å være redd for hoggormen. Etter treningen ble det en fin tur, hvor de absorberte alt av sølevann i pelsene sine. Moro, jo, sa de! Nå verker dustebeinet, da, og jeg heier på kortisonet at det skal virke fortere. Det interessante er at jeg begynner å kjenne smerter i det beinet som har vært frisk lenge, siden jeg tenderer til å avlaste på det... Fåkkings nice! En hund hadde for øvrig aldri fått halte i månedsvis her i heimen

Heia speaker'n! Også har jeg tenkt på Nirm i natt, og kom til å tenke på at han har jo hatt litt tid på å mentalt forberede seg på å initiere ny kontakt med søstra, så du har jo vært gjennom en prosess allerede, mens hun fikk en sms ut av det blå, og sikkert trengte litt tid på å fordøye den også. Sånn i forhold til at hun ikke svarte med en gang; hun ble sikkert ganske overrasket, både av meldingen og av innholdet. Men det er jo kjempebra at hun svarte, så kanskje dette kan bli starten på noe nytt. Håper det går seg til for dere!

Åh, så morsomt, gleder meg til å se bilder - og kanskje mase seg til et besøk utover våren

Historien tilsier vel at de Idol-deltagerne vi har hørt mest fra i ettertiden, med unntak av Kurt Nilsen, er de som IKKE vant. Toerne gjør det som regel veldig bra, de. Jeg fikk lyst til å teste noen av de navnene, se om NKK slipper de gjennom - og jeg har sittet på registreringsavdelingen selv og bedrevet litt sensur. Arfur Foulkesaycke var nok min favoritt. Eller Oil Beef Hooked. Brokeback Mountain, anyone?

Er det så hast å få døpt det barnet, da? Hun har et navn, men adlyder det neppe med det første uansett. Jupp, det er aldri for sent - i fjor var det ei tispe som fikk sitt første cert på NKK Drammen fra veteran, og i løpet av sommeren fikk hun også de to småcertene, og ble sopp nesten ni år gammel. Ei annen tispe var nesten fylt åtte år da hun fikk det etterlengtede storcertet på Hamar for to år siden (tror jeg det var). Så lenge X'en har pels og kan sette et bein foran det andre, skal hun fremdeles jakte storcert. Og det er flere eksempler også, på at ikke alle blir championer på første utstilling i åpen klasse. Når 40-50 tisper konkurrerer om storcertene, sier det seg selv at noen må vente lenge, og enda flere venter forgjeves. Oj, jeg leste sjokoladehomser, og kjente at jeg ble skikkelig nysgjerrig! Jeg prøver å kutte ned på sjokoladen, og dere kjipinger skravler ikke om annet? Rettere sagt forsøker jeg å kutte ned på matbudsjettet, så om ikke dere gir dere kommer jeg til å slutte å spise frokost, og spise sjokolade i stedet for å få balanse i økonomien! Når en skal benevne noe i benektende ordlag i konkretisert flertall, er "ingen" det rette ordet - og ikke "ikke". Enten får han si "Alle tre lightere er ødelagt", eller så får han si "ingen av de tre lighterne funker." Derimot kan han si at "lighterne fungerer ikke", eller "disse tre lightere fungerer ikke" - men det er mer elegant å ta en omskriving for å unngå ikke, for eksempel "de tre lighterne er ute av funksjon". Nå fikk jeg lyst til å tenne stearinslys.

Jeg skravlet med opphavet ditt på torsdag - du er bra lite ammatør, da, som legger barnedåpen til Osloavdelingas matchshow! Vel, jeg kan leve med å være i championklassen, jeg, men siden pinsetreffet blir X'ens siste planlagte utstilling i år ser jeg ikke for meg at hun får opprykket til 2014. Og selv om datras lyseblå rosetter er søøøøte, blir en ikke champion av dem. Men selv om hun enda ikke har cert, har jeg større tro på at hun skal klare den rødgrønne en dag. Hun er litt mer mainstream og moderat i type kombinert med bedre detaljer og konstruksjon enn mora. Hun må bare temmes. Men etter pinse blir det tre måneders utstillingspause, ser det ut til, siden begge inntar bikinisesongen nå. Helt greit, jeg er ingen fan av å tilbringe sommerhete julidager på verken utstilling eller stevne. Skammelig, jeg vet. Jeg er jo den eneste nerden her inne også Nå har jeg helt avløpsrens i badekaret, i håp om at det gjør mirakler. Jeg har jo vann til langt over ankelen når jeg dusjer. Jeg får skikkelig bløtlagt fotsvetten min, da.

Og der kom PM for spesialen neste helg. Bare seks unghunder, så jeg er vill og gærn og håper på klasseplassering - til tross for rasende høy kvalitet på unghundene for tiden, og det vil ikke forundre meg det grann om certet går til unghund i år. Og nei, jeg tenker ikke på Foenixen da. Jeg regner med at jeg vet hvem de seks i klassen er, så. Bare ti i LP1, så der går vi for en topp 10. 25 i åpen klasse tispe, så der går vi for... Øh... Alt fra ikke møtt om pelsen fortsetter å rase av til cert om jeg tror på mirakler, kanskje? Også håper jeg ringsekretæren ikke ser behovet for å ta inn alle i åpen klasse med en gang, for enkel matematikk tilsier at X'en er nummer 24 av de 25, så da kunne jeg fått en pause mellom datra og morra til å fikse pels, bytte lenker og få igjen pusten. Foenix er nummer fem av seks i unghund. Tenk så moro det skal bli når begge skal gå i åpen klasse etter hvert... Heldigvis er morra veteran om drøye to år, så en kan få en pustepause i championklassen. Også skal jeg skaffe meg unghund hannhund, for der var det bare én påmeldt. Det er jo LATTERLIG. Men så er det under hundre voksne påmeldte, så det er rekordlavt. Og åtte valper - da X'en var valp i 2008 på spesialen var det 10-12 bare i klassen hennes. Synd om folk er så barnslige at de boikotter bare fordi vi har flyttet plass; jeg håper folk har bedre årsaker enn som så for å være hjemme. Men vi har 15 veteraner. Det er 15.4 prosent av de påmeldte, det. Jeg skulle gjerne sett andre raseklubber med så høy oppslutning blant de over åtte. Særlig fra de som skriker høyest om at rasen kreperer så tidlig. For all del, de må gjerne leve lengre. Men vi får til langtlevende også. Jeg registrerer at vår raseklubb igjen har påbegynt en levekårsundersøkelse. Mens andre sammenlignbare raser ikke har en eneste offisiell statistikk (gjetninger er ikke statistikk eller fakta) på hvor gammel deres rase som skal være så mye bedre enn berneren blir. Just saying. Takk for meg. *steppe ned fra såpekassa*

Det er da moro å heie på slekta! Jeg liker godt å høre at familien til mine har gjort det bra - da vet jeg det er en bredde i kvaliteten på linjene. På spesialen om torsdag sto for eksempel X'ens far som beste hannhund, to sønner av ham og halvbrødre av X'en som nummer to og tre, samt som "nummer fem" med reservecert - og beste tispe er også tjukke slekta. Og nå tikker det inn nyheter om at Foenix' vakre pappa har vært i Mummiland og hentet cert og CACIB! Vi visste jo at han er pen, men hyggelig med titler som bekrefter det også. Så nå er han finsk merverdiavgift. Gratulerer! Den stoltheten over noe hjemmelaget er ganske særegen

Heimen ser ut som et takras og en case for et eller annet skam deg-realityprogram på TV etter at jeg i en måned har fokusert på kun én ting: Eksamen. Så snart den var levert og bestått, pakket jeg kofferten og fôr langt pokker avgårde til Ålesund for en ukes ferie. Da jeg kom tilbake, viste det seg at husnissene ikke hadde løftet en finger for å rydde opp her (de har nå fått sparken), så nå har jeg dedikert helgen til å tømme bulende skittentøyskurver og bagger med skittentøy, vaske oppsamlet oppvask, støvsuge bort hele G- og H-kullet av hybelkaniner, skifte på senga, rydde bort eksamenspensum, og annet som må gjøres. Og når jeg får spadd meg gjennom kaoset innendørs, tror jeg det begynner å bli sommerlig nok til å begynne på sommerens utendørsprosjekt. Og innimellom studerer jeg terminlister, og lurer på om vi skal her eller der, og tenker at jeg må legge inn noen treningsøkter framover, for nå er det GØY.

Det er mange som trenger en klem her i dag, så jeg gir en stor, kollektiv en!

Pirat-bull! <3

Jeg er veldig stolt av henne. Det er noe spesielt med en valp du har omtrent plukket ut av livmora og hatt rundt føttene i all tid etterpå. Det er noe spesielt med en valp fra egen kombinasjon, hvor en har gjort alt forarbeidet selv. Det er mer personlig. Ikke til forkleinelse for X'en, jeg er vanvittig stolt av alt vi presterer også. Men der anser jeg meg heldig som fikk kjøpe en bra valp av en meget dyktig oppdretter. På Foenix føler jeg at jeg kan ta litt mer ære selv, selv om jeg selvfølgelig lener meg på dyktige oppdrettere som står bak både X'en og Foenix' far Bosse.

Det løste seg enkelt, ved at alt som heter husarbeid har blitt fullstendig nedprioritert i eksamenstiden, så jeg hadde bare en grå joggebukse med hull i skrittet og en lyseblå piratbukse av rene benklær. Så dermed ble det olaskjørt, gitt. Jeg behøvde ikke å bekymre meg for litt sølesprut på leggene heller. Foenix planta labbene godt overalt på bryst og mage på den offwhitefargede toppen min så snart vi var ved ringen, hun... Hvordan får vi delt opp quoter nå da? Før var det jo bare et par linjeskift. Anyway, du er tøff som tar tatovering! Det ser så innmari vondt ut. Jeg burde vel hatt limegrønt for virkelig å synes og skape kontrast... Og jeg tror det blir kult med blomster i sandkassa, siden du neppe skal bruke den til det den opprinnelig ble laget for. Jeg liker ikke at den angrep, men at det gikk bra, og at det kanskje blir en slutt på det om det skjer igjen. Jeg er usikker på hva mine ville gjort, og jeg har egentlig ikke lyst til å finne ut. God bedring! Åh, er det sånn Siri har plantet? Jeg kan LETT se for meg en slik en klatrende oppover sklia du har i hagen. Du må jo bruke den til noe også. Ikke slett noe - det kan fort komme til nytte i en annen oppgave, om du forsker videre, i en artikkel, osv. Jeg forstår det er frustrerende, men nå har du i hvert fall fått bearbeidet mye pensum og mange tanker, og kanskje blir det enklere å skrive neste versjon av oppgaven. Æsj da, god bedring og lykke til! Vi er tilbake fra spesial, og jeg har så vondt i beinet nå at jeg tror det er bedre å hogge det av. Legetime til mandag, og uansett hva legen sier av røntgen versus fysioterapeut, vil jeg be om kraftigere smertestillende. Jeg kan ikke gå slik lenger. Jeg skal kunne trå på foten selv om jeg løp noen runder på utstilling i stad.