SFX

Jeg tror kanskje ikke jeg var så fyllesjuk i går som jeg trodde, for jeg er verre i dag Kan noen fortelle kroppen min at jeg ikke har tid til å bli sjuk før neste mandag, jeg har en rasespesial og noe klubbdrama å jobbe med denne uka, samt stille tre hunder lørdag og tre hunder søndag? Jeg er så sår i halsen at jeg klarer ikke å drikke eller spise

Jeg har spist et par pizzastykker, i håp om at jeg beholder dem. Jeg har slitt med å holde på maten i dag. Trolig en allergisk reaksjon på noe jeg fikk i meg. Kanskje den femte drinken, eller den lille flaska med champagne? Eller vaktler, jeg har aldri spist det før, så det kan jo hende jeg er allergisk. Jupp, det er nok vaktelen. Men det var et helt perfekt bryllup, så da kan en tåle en laber søndag. Sangene gikk nesten perfekt, men det er vel lov at generalprøven går hakket bedre enn selve vielsen når en blir så rørt og full av følelser. Talen min ble tatt godt imot. Alle talene var fine. Maten var kjempegod. Jeg danset macarena i bunad med bruden. Første gjest dro halv ett, og det var min 74 år gamle tante. En fantastisk dag, som ble avsluttet med feiringen av brudeparets datter som fyller tre år i dag på hotellet, før alle dro hvert til sitt. Jeg tror den pizzaen vil ut igjen, jeg...

Jeg har ei liste over ting jeg ser etter, og dette oppfyller mange av punktene. Noen ting jeg ikke liker kan fikses med tid og penger. Som med en kjæreste, så vil jeg vel ha en liten gnist her, jeg vil føle at huset har IT for meg og ikke bare er helt greit. Så det gjør meg usikker. Fordelen med hus i forhold til kjæreste er jo at bare en har nok penger, så kan en få hva en vil Ugh, jeg håpte å bo der en stund Men første tanke... "De kunne godt ha ryddet og vasket til visning"... Tingen er at jeg så på et annet hus i sommer, hvor jeg måtte gi meg i budrunden, fordi noen griske, rike gribber grabbet det fra meg. Og der kjente jeg bare "MITT" og "HJEM" med en gang jeg kom dit, uansett hvor mye @JeanetteH pekte på at var feil med huset, måtte byttes og ga henne fare-signal. Jeg fikk ikke helt den følelsen for denne eiendommen, mer "greit nok" - men så dagdrømmer jeg enda om huset jeg ikke fikk, så jeg vet ikke om jeg klarer å åpne meg opp for noe nytt på en rettferdig måte. Og jeg ligger så høyt i stress for tiden at jeg har egentlig ikke konsentrasjon og hjernekapasitet til å lete etter et hus, men visningen virket lokkende. Megler ringte i stad, og forventer et bud på mandag, hvis de det gjelder får finansieringen i orden fra banken. Hun skulle holde meg oppdatert. Jeg kan jo forsøke å få sett det en gang til, det er nok lurt, om jeg rekker før de eventuelt byr. Men jeg hadde forventet litt kampfølelse i meg når jeg hørte at det er en potensiell budgiver, at jeg skulle ønske å kjempe for dette. Altså, huset er i overraskende god stand med tanke på alder og prisnivå, beliggenheten er innmari bra midt inni skogen og ti minutter fra E6, det har mye av det jeg vil ha, det er ikke noen store ting som gjør at jeg burde holde meg unna, og det er kanskje den eiendommen som gir meg mest for pengene av det jeg har sett hittil. Med god oppussing vil det fort øke i verdi - for nå er det pusset opp dårlig. Type tapetsere over ledninger, gått tom for lister så de slutter før veggen ender, og slikt som bare er tull men ikke dyrt å fikse. Badet må fikses, men det er beboelig. Det er mye som KAN gjøres, jeg ser mange ideer og planer i hodet mitt, men det er lite som MÅ gjøres utover å få vannuttak og utløp til ei vaskemaskin på kjøkkenet (han som bor der nå kjører inn til mamma'n sin i Oslo for å vaske klærne sine... Jeg fikk inntrykk av at han var desperat etter å komme seg ut, så jeg tror jeg kan få det til under takst.) Jeg må være realistisk når jeg skal kjøpe hus på én inntekt. Så er jeg kravstor som forventer å forelske meg i huset? ARGH!

Jeg hadde med håndtverker på visningen, og jeg har ingen spørsmål med direkte svar en megler eller andre kan svare på. Det jeg selv må svare på er spørsmål som "kan jeg leve med at jeg må ha vaskemaskina på kjøkkenet, når kjøkkenet er digert og badet er lite", eller "er det greit at huset ligger nærmere veien enn jeg i utgangspunktet så for meg, når huset ligger nesten innerst i en blindvei, med bare fire hus innenfor oss til å generere trafikk?" Det er ikke sånt folk verken kan eller skal fortelle meg. Jeg har diskutert huset med flere venner, men når alt kommer til alt er det ikke de som skal kjøpe huset. Nei, jeg vil gjerne få tatt en avgjørelse, men ikke en forhastet en. Jaja, skrive videre på bryllupstalen og ta ting i riktig rekkefølge.

Det er ikke en eventuell flytting som er problemet - problemet er å ha tid til å sette seg ned og ta en veloverveid vurdering slik at jeg ikke kjøper et hus hyrten-styrten. Jeg har ikke ro i hodet til å tenke gjennom fordeler og ulemper ved huset, og om jeg kan leve med ulempene, og jeg formoder at andre budgivere ikke venter på at jeg skal få tid til det DET stresser meg.

Jeg hater bryllup. Jeg hater rasespesialer som er helga etter bryllup. Jeg hater dårlig timing som gjør at et potensielt drømmehus ligger ute for salg nå, og jeg hater at jeg må avgjøre om jeg skal legge inn bud når hodet koker over. Jeg hater at ting tar lengre tid enn forventet. Jeg hater kø på postkontoret. Jeg hater at magen er sulten. Jeg hater at jeg ikke vet hva jeg skal skrive på kortet. Jeg hater at jeg var på senteret og løp tre ganger forbi Lindex uten å huske at jeg trenger strømpebukse. Jeg hater når jeg lar stresset gå så innpå meg at jeg ender med å rope på elgen i den store porselenstelefonen. Just **** it all.

Har du bodd der i tre år allerede??? Phuh, slitsom dag, først nå rekker jeg å sitte i sofaen.Og ikke orker jeg å lage pavlova NÅ. Jeg får bare innse at denne bursdagen ble litt amputert, med forestående bryllup, visninger, koroppstart etter ferien, EDS-planlegging, og mye annet som tar tid og konsentrasjon fra meg. Men jeg har fått gavekort på kino fra ei god venninne som syntes jeg skal ta meg litt tid til meg selv snart, og jeg har fått kjempefin gave fra ei venninne i USA som hun har laget selv. Nå spiser jeg "juksepavlova" bestående av vaniljekrem, jordbær, rips og minimarshmallows. Nå skal jeg skrive ferdig bryllupstale, maile veibeskrivelse til pianist jeg booket i dag da det skar seg med den forrige, pakke inn bryllupsgave, og i morgen må jeg hente en pakke på posten jeg trenger til bryllupet, kjøpe en bursdagsgave til søndagens treåring, lakke negler, shave, handle utstyr på IKEA, levere hunder til pass... Jeg har så seriøst dårlig kontroll på dette, og oppi det hele skal jeg lese korrektur på engelsk utstillingskatalog til spesialen neste helg. Jeg er så sliten at jeg ser dobbelt. Det må være den nye alderen som tynger

Jo, små raser virker som lettere blir eldre - men det er ikke noen automatikk, de kan dø fem år gamle de også. Jeg rakk ikke pavlova, det kom en telefon om spesialen neste helg, og da røk timeplanen. 30 minutter forberedelse og 60 minutter steking går ikke når jeg skal dra om 40 minutter... Jaja, midnattskake etter korøvelsen. Eller kanskje det ikke er meningen at jeg skal ha kake i dag.

Velkommen tilbake, @SaraS ! Vi har diskutert litt i RAS-komiteen hva vi skal ha som mål når vi ønsker å jobbe for å forbedre gjennomsnittlig levealder på berneren. For hva er bra, hva er å forvente? Jeg synes jeg generelt sjelden hører om hunder - uansett rase - som blir mye over ti år. Jeg tror ikke 12-13-14 år er normalen, det er i hvert fall inntrykket. Og med normal mener jeg at flertallet blir det, for unntak finnes overalt. X'en og jeg var i BIS-veteranfinalen for to uker siden, på en nasjonal utstilling for alle raser, og med unntak av en saluki var X'en eneste hund av en viss størrelse. Resten rakk til maks kneet. Med forbehold om at jeg fikk med meg absolutt alt, selvfølgelig. Raser av større størrelse har mer slitasje, men de burde kunne nå åtte år, i hvert fall. Jeg har vært i bursdagsfrokost, farget håret, hatt sangtime, terrorisert organisten over telefonen fordi hun enda ikke har klart å foreslå et tidspunkt for når vi kan øve (men det er jo 40 timer igjen...), og nå skal jeg bake pavlovabunn jeg kan kose meg med etter visning og korøvelse i kveld.

Telefoner gjør sånt. Min slår av lyden når den føler for det, så jeg slipper å høre at jeg får melding eller innkommende samtaler. Eller den låser seg/fryser, så jeg må slå den av og på. Det er ikke en iPhone, men det er nok sykdommer som går på tvers av rasene. Jeg hadde tenkt til å bake kake til i morgen, men så ble det halvannen times telefonmøte i stedet. Jaja, jeg har sikkert ikke godt av kake likevel.

Fantastisk! Jeg elsker slike parodier og satirer, herlig

Hahahahaha, genialt navn på hannhunden når han er eneste hane i flokken

Sånn, da har jeg kjøpt nye sko til bryllupet, som også passer til EDS, kor-NM og andre begivenheter framover hvor lilla Nike-sko ikke passer. Ny hårfarge er også kjøpt inn, så jeg blir ny topp og tå, om ikke i midten. Jeg må finne ut hvordan jeg pakker inn bryllupsgaven, jeg må skrive noe pent i kortet, jeg må fullføre talen, jeg skal visst kvalitetssikre talen til pappa, jeg må øve på sangene, jeg må avgjøre om jeg kan ha lakkede negler hvis jeg har på meg bunad i et rom med bunadpoliti, jeg må shave, jeg må kjøpe bursdagsgave til treåringen som skal feires dagen etter bryllupet, jeg har en siste sangtime for å booste selvtilliten og hviske ut prestasjonsangsten, og jeg må finne en ny plan for gjesteminnesak fra festen siden jeg ikke fant det jeg skulle ha. Jeg skal ALDRI gifte meg... Eller, hvis det var med ei jente kunne jeg gjort det, fordi jeg ville likt å se uttrykkene på diverse slekt som trenger å transporteres fra 1915 til 2015.

Så mye tristhet det var på sonen denne onsdagsmorgenen Huset jeg så på ble solgt til 200.000 over prisantydning. De får kose seg med veien og ekkel innkjøring

Da har jeg vært på visning, og det var craptastic. Jeg skjønte med en gang jeg parkerte bilen at jeg ikke kom til å legge inn bud, men jeg gikk likevel inn for å se over huset - det er noe med å trene opp øyet til å se etter de rette tingene. Huset var veldig fint, bedre enn jeg fryktet ut fra bildene. Men det hjelper ikke når det ligger i luftlinje fem meter fra en riksvei med 70-sone, bratt innkjøring som vil være et stort hevlete på vinteren å komme seg opp OG ned sikkert, og konstant frykt for at en hund kommer seg ut på veien. Nei takk. I prospektet virket det som om huset lå lenger inn, men da har jeg i hvert fall tittet. Det var åtte biler der, så jeg tenker det blir en pokker så høy budrunde også. Jeg har vært på to andre steder, hvor salgssummen ble 500-700.000 høyere enn første bud. Single person uten gullhår i ræva stiller svakt i slike pengekaruseller, men jeg må jo bare forsøke. En dag finner jeg noe som er ment for meg, vel. Etter planen ny visning på torsdag et annet sted, men der har jeg ikke fått prospektet enda.

Gratulerer så mye! Fine babisene!

Nei, SFX er opptatt med andre ting den helga - som den digre spesialen vi har på søndag, eller festmiddagen lørdag kveld. Lørdag stiller jeg tre bernere, så da orker jeg ikke drasse med meg de som ikke skal stilles, så den dagen har Glam panny (puppy-nanny). Men jeg skal hjelpe til med å rigge klubbens stand på torsdagskvelden.

Det står forresten i prospektet at huset ligger på høyre side når du kjører nordover, men det ligger på venstre side om du kommer sørfra...

Ja, jeg trenger ikke nytt og nyoppusset - nesten tvert imot, jeg vil ikke ha nye, glatte gulv som hundene sklir på og klorer opp, og som svulmer av vannsøl og sikkel med en gang Jeg vil ha hus som ligger for seg selv, med passe avstand til naboer - og ikke rekkehus, som nå. Jeg vil ha bad i nærheten av inngangspartiet. Jeg vil ha passe stor tomt. Jeg vil ha større kjøkken enn nå, men det skal ikke så mye til. Jeg vil ha mulighet for å bygge garasje på sikt om det ikke finnes. Og litt sånt. Men beliggenhet trumfer alt. Jeg er så ferdig med å bo i rekkehus.

Gratulerer med dagen til alle krøllebøllene!

Akkurat nå skal jeg vispe ihop noe egg og melk og krydder, for jeg fikk veldig lyst på arme riddere til frokost. Så jeg kjøpte loff på vei hjem. Også skal det være igjen noen jordbær og blåbær i kjøleskapet. Hvis NAV er grei og gir meg penger i dag, så jeg kan fylle litt bensin på bilen, da skal jeg også på visning i kveld, så jeg burde lese prospektet i fall det står noe som gjør at jeg ombestemmer meg om det. Jeg leter etter drømmehuset, et langsiktig flytteprosjekt. Jeg vet veldig godt hva jeg vil ha denne gangen, så jeg leter til jeg finner det. Her jeg bor nå ble kjøpt som første og beste i hyrtenstyrten etter samlivsbrudd, og det jeg kjøpte med eksen før det var også litt sånn "dette har vi råd til, det duger" og masse kompromiss slik at ingen av oss egentlig fikk det vi ville ha... Det sier vel litt at han flyttet rett inn til Oslo sentrum og jeg flyttet rett "på landet" når vi gikk hvert til vårt Også har jeg fått intet mindre enn 37 mailer med klubbting som må leses. Jippikayey. Også må jeg finne noen bevingede ord til kortet som kom i posten i dag - spesialdesignet scrap-bryllupskort til min søster. Det ble kjempefint. Men det må jo stå NOE der. Men først skal jeg gi hundene vann.

Det betyr at alle juniorer for fredagen konkurrerer mot hverandre, og det kåres en beste junior for den dagen. Det deles ikke opp i gruppefinaler, siden det er tre-fire grupper per dag - og vinnerne går ikke videre til en BIS-finale. Så det kåres ikke én junior som er den beste for hele utstillingen, som det gjøres med ordinære BIR-vinnere. Det samme med veteran. Dermed er valper, juniorer og veteraner ferdig den dagen. Dette er så langt jeg har erfart normal praksis på slike utstillinger. Det vil også være raser som ikke har junior/veteran, slik at det ikke blir en like stor finale som om en hadde slått sammen tre grupper av ordinære BIR-vinnere.

Øverst til høyre er det en søkefunksjon.

Tja, det kommer jo an på hva slags bukser en kjøper ellers Jeg må føle meg komfortabel i klær, og tights er greit under en kjole eller et skjørt i offentlige rom, men jeg trives ikke i det som en bukse med mindre jeg er alene hjemme. Ikke at jeg er spesielt konsekvent, for buksa som røk er stretch-jeans med smale bein, altså henimot tights. Men det er ikke tights, og det er et viktig skille mentalt Jeg er særdeles lite opptatt av mote, men jeg er veldig opptatt av klær jeg skal ha på meg. Jeg kan ikke gå i hva som helst. Hvilket gjør klesshopping enda mer marerittaktig...

Tights sliter jeg like lett ut. Og de kan slettes ikke brukes til alt