SFX

Tusen takk for forslag! Jeg var trøtt og sliten i går, fant ikke noe å lage mat av, så jeg la meg sulten. Kroppen insisterte på ti timer søvn, mulig det hadde blitt mer om ikke telefonen hadde ringt. Det er fremdeles ikke noe mat som frister i skapene, men nå er jeg i hvert fall sulten. Kanskje ta litt tørrfôr av hundene...

Jeg blir gærn. Jeg skal spraymale adventsstakene - er ferdig med en, men gikk tom for spray. Kjøpte ny, fikk den ikke til å fungere. Gikk i annen butikk litt senere, men de var utsolgt. Gikk i tredje butikk i går, og de hadde. Men den vil heller ikke fungere. Hvor ***** vanskelig er det egentlig å riste godt og trykke ned knappen? Atomknappen til Trump er lettere å sette i gang... Jeg får ikke knappen til å rikke seg, og selv om jeg ikke er noen tagger har jeg da åpnet en sprayboks før. **** altså, jeg blir så irrasjonelt grinete når slike ting ikke fungerer. Greit. Da spiser jeg heller noen av bakeingrediensene, og utsetter bakingen til etter handling i morgen. Og setter på en av de tristeste filmene mine. Hvis noen har tips til moment i en RL-inspirert moroløype for ekvipasjer som trener AG, LP eller RL for søndagens juleavslutning så må de gjerne komme med innspill. Jeg har fått ansvaret for den, og jeg vil ikke være der en gang, jeg vil være hjemme den dagen...

Fy søren nå er jeg sliten! 11 timer siden jeg var hjemme, dette skulle liksom være en avslappende fridag. Jaja, jeg har fått noen flere julegaver i hus, i det minste. Og fått gjort en del annet. Jeg har veldig lyst til å sitte med beina på bordet og se film nå. Men filmen manglet! Jeg lånte HP-boksen av en kollega, men Mysteriekammeret er tomt - ingen DVD der... Jeg kan jo ikke gå fra en til tre.

Fishing? Nei, du kan få sånn trusehjerte som jeg ikke klarer å lenke til fra mobilen. Nooooo! Hmm... Da har du kjørt for fort gjennom Malmö :-D I know! Jeg ser på Love Actually. Det betyr at jeg har fått "ny" TV og DVD-spiller til å fungere!

Free sinking, sa du? Da kan vi sette inn et pepperkakehjerte, så blir du helt julete! Men da trenger jeg tre armer, og det har jeg ikke. Jeg kom hjem til 16 grader i stua, og liker ikke det, så jeg tviler fremdeles på at isbad er noe for meg, altså. Det er folk som snakker rart i Sverige også! Jeg lagde meg to skiver med stekt karbonade til middag, inntil jeg kom på at jeg ikke liker karbonader. Hundene ble fornøyd, da. Nå har jeg en million ting jeg trenger å gjøre, og jeg vet nøyaktig hvor jeg skal begynne: Finne raggsokker til kalde tær.

Vel, vi som har kontroll på ting planlegger i god tid og tilstreber å unngå dobbeltbookinger. Hva dere rotehoder gjør... Bare vent, hjertet ditt vil også vokse en dag! For det er ikke upraktisk å åpne skuffer og skapdører når en hele tiden må løfte duken til side. Jeg er jo ikke født med vannskrekk, og jeg likte ikke kaldt vann før jeg ble redd heller Danmark er litt skummelt... Rart prater de der også... Hva er galt med sjokkrosa sting? Det er alltid noe - både i år og i fjor sommer så fikk Glam våteksem i området ved pung og penis på sommeren, antagelig blitt stukket av noe i gresset. Så neste år skal jeg klippe pornopung på våren

Jeg tar på vei fordi du drar en tolkning av det jeg skriver så langt at det ikke kan fanges opp av flyradarer lenger - det er ingenting i det jeg skrev som på noen som helst måte antyder at jeg synes dommere skal "få lov å premiere hvilken som helst hund de vil, for det er oppdretteres ansvar å avle hunder som ikke er syke" eller at "dommere skal ha lov å premiere *visuelt* syke hunder, altså hunder med deformerte hoder og kropp". Du strekker din tolkningsevne så langt med den gjengivelsen at jeg fatter ikke at du har mage til det en gang, det burde være ganske kjent hva jeg mener om saken etter flere tidligere diskusjoner, og jeg har store problem med å forstå at du genuint tror det er noe som helst grunnlag for å mistenke at det der kan ha vært en mulig forståelse av hva jeg mellom linjene kan ha sagt. At du velger å skrive at du stiller deg åpen for at du har misforstått er også en hersketeknikk, hvor du vasker dine hender på forhånd for å kunne sortmale meg legitimert gjennom din "undrende misforståelse". Jeg har lest nok av det du har skrevet tidligere også; du har framstått som for smart til å trekke så idiotiske slutninger. Så må du nesten fortelle meg hvordan du definerer konkret, for den spin off-tolkningen din er alt annet enn konkret fra det jeg skrev. My bad; jeg skulle vel kanskje ha skrevet "les det jeg skrev en gang til", siden du ikke klarte å tolke den setningen slik den var intendert. Ikke den setningen heller. Så lenge du bruker innlegg på innlegg på innlegg til å argumentere for dommeres ansvar for hva de premierer, så følger det logisk i ditt resonnement at du også stiller dommerne til veggs for å avlsklarere hundene så lenge du mener premieringen er sentral for en avlsklarering. Det er fremdeles oppdretters ansvar - selv om en hund har fått premiegrad som bidrar til avlsklarering, så betyr det ikke at hunden må gå i avl. Mange valper fødes etter foreldredyr som ikke har vært på utstilling. Noen valper fødes etter "super multichampion hannhunder". Noen valper fødes uten at oppdretter har fulgt raseklubbens anbefalinger. Det er lite som heter 1 + 1 = 2 i oppdrett. Alle kull født utenfor raseklubbenes avlsarbeid vitner om det, selv om det kan være mange gode grunner til å gå mot klubbens retningslinjer for avl. Det blir feil å gi utstillingspremieringen en så viktig posisjon som du gir den, og dermed urimelig å gi dommerne så stort ansvar - og så stor makt. Folk som vil avle på tispa si, vil ofte gjøre det uansett. Utstilling har ikke som intensjon å være avlsklarerende, og en dommers bedømmelse er således ikke med på å påvirke avlsgodkjenningen. Det er raseklubbene som kommer med anbefaling - noen klubber har ikke krav til eksteriør i det hele tatt. Og det er til syvende og sist oppdretter som har ansvaret, uansett om de bruker BIS fra WDS 2017 eller en hund som ikke har sett en eneste Letohall. En isolert utstillingspremiering sier ingenting om en hund skal gå i avl, eller hvor mange avkom den bør få. Altså kan ikke dommerstanden bli belastet med hele det ansvaret du ønsker å pålegge dem.

Tusen takk for grundig svar! Så innmari koselig og rørende bakgrunnshistorie for navnene Vi kan faktisk se en sammenheng mellom pigmentering og tegninger på berner også - de med mer hvitt kan være litt tregere med å få farge på lepper og nese. Men jeg kan ikke huske å ha sett upigmentert "eyeliner" på berner, men vi har jo også særdeles sjelden noen som har hvitt rundt et øye, og da blir gjerne øyet blått også. Morsomt å nerde på slike ting, sammenligne raser og se utvikling!

Nei, men en legger jo ikke andre planer den helga en har intensjon om å dra på utstilling. Nå er du skikkelig vaskelig, Siri, som nevøen min ville sagt for ti år siden Grinch. Jeg har ikke det, for tenkt, jeg har en million firkantede duker på 90 x 90. Jeg var type 11 eller 12 da jeg begynte å få duker, håndduker og kjøkkenutstyr i gaver, og alle tenåringer vet jo hva slags hus og møblering de kommer til å ha som voksen, så derfor har mange helgardert ved å kjøpe en 90 x 90-duk i ørten farger og mønster, mens jeg har mest lange bord og kommoder som trenger løpere. Jeg er i utgangspunkt ingen fan av eksponeringsterapi, og jeg tror vannskrekken ville eskalert til uante dybder (!) om jeg måtte bade i Mjøsa nå Jeg har jo kommet så langt bort fra min lammende skrekk at jeg tør å kjøre over broene i Danmark uten å lukke øynene. Men jeg må ligge i venstrefila for å ha litt mer å gå på i fall et vindkast vipper oss over rekkverket... Phuh, bra det ikke bare er meg. De burde sy sting i en mer neonpreget farge, så en ser bedre om det sitter noe igjen. Mørkeblå sutur blant sort pels i øret tok noen uker å oppdage. Jeg er ikke flink til å pleie håret mitt, det får tåle det jeg gjør med det. Jeg farger det kanskje en gang i måneden, kanskje hver sjette uke, avhengig av hva lommeboka sier - og jeg gjør det sjæl, hjemme. Jeg bruker så å si aldri balsam eller hårkur eller skit, for håret mitt har sjelden trengt det. Det er jo forskjell på hårkvalitet også, mitt hår blir fort fett og "trenger" en opptørkingsprosess som permanent, mens andre har tørrere hår som blir knekkebrødsprøtt om du gjør for mye med det. Mennesker har sjelden avlet på pelskvalitet når de selv er involvert. Jeg vet, jeg har slitt med de samme følelsene i år Greit å ha i bakhodet, i hvert fall, du trenger ikke å vrake alle planer enda. Godt å høre at han kommer seg kjapt! Blue balls får liksom en annen betydning...

Jeg hadde et valpekull født 6. november. Og insisterte på juletre i ikke altfor romslig rekkehusleilighet. Gloria brukte labben som en kattepote for å få glitteret og ei kule til å dingle, men ellers unnslapp vi uhell og skader

Dette mener jeg at jeg prematurt har svart på i forrige innlegg. Du må skille mellom norske forhold og andre land, da NKK har gått foran med helsefokus lenge før andre land har gjort det samme, på samme måte som at min raseklubb begynte å røntgenfotografere albuer sammen med hoftene lenge før de fleste andre søsterklubbene gjorde det. Du må også skille mellom hva slags avl som ble gjort for ti år siden, og hva en forsøker å gjøre i 2017 nå som det faktisk er et fokus på det. Det ble gjort mange dumme kombinasjoner på berner på 1980-tallet også, og vi bærer genetikken med oss i dag, men vi kan ikke straffes for at vi prøver å gjøre rette for oss når det likevel dukker opp uheldige resultat. Hvis en leser avlsregler/retningslinjer for avl til flere klubber, så vil en se at det er mange som har slike restriksjoner, og som har hatt det lenge. Den store forskjellen er at det nå er mulig å få vedtatt en slik restriksjon i NKK, ikke bare i raseklubben. Jeg undrer dog på hvorfor du hele tiden snakker om "super multi-champion hannhunder" som masseprodusenter, så lenge vi vet at det er matadorer som aldri har vært på utstilling også. Synes du problemet er at disse hundene har titler, eller at de er matadorer? Vel, det sier seg jo selv at av og til har en en tispe eller hannhund som ikke er bra nok til å vinne titler, og en forsøker å kompensere for hennes eksteriøre svakheter ved å bruke en hannhund som både i kraft av seg selv og i generasjoner har bevist sine eksteriøre kvaliteter. Jeg skal selv bruke ei tispe i avl som bare har excellent på utstilling, og som slettes ikke er det peneste jeg har eid, men er så suveren mentalt at jeg ønsker å se hennes vesen gå videre i avl (kombinert med at hun er mer enn seg selv, selv om hun ikke er av CK-kvalitet så har hun en stamtavle bak seg med meget gode hunder) - men jeg bruker jo ikke en middelmådig hannhund til henne da. Selv om en hund ikke er en god utstillingshund, så kan den ha andre kvaliteter som gjør den til en avlshund uten at det er motivert av oppdretters lommebok. Jeg sier ikke at det du sier ikke skjer, men i mange raser så vil de som avler etter lommeboka og bruker det de måtte ha som får løpetid og eggløsning, de vil ikke få tilgang til å bruke de beste hannhundene, disse storvinnerne. Fordi i de raseklubbene hvor det er fokus på avkomsgranskning så vil en ikke sløse bort valpekvota på tisper som aldri vil gi ok valper, eller sløse bort på oppdrettere som ikke sørger for at avkom blir helsesjekket, også videre. Og som det er gjentatt til det kjedsommelige i flere tråder, så gjøres det ting, men en får ikke åtte cm langt snuteparti på mopsen over natta. Det er en utrolig lite sjarmerende diskusjonsteknikk å legge ord i munnen på meg, og gjør du det igjen så har jeg ikke noe mer å si til deg. Det er ingenting i det jeg sa som gir deg grunnlag for å dra de konklusjonene du skisserer over. Drit i å tolke, les det jeg skriver. Du tar feil. Dommer bedriver IKKE avlsgodkjenning. De bedømmer hunden som et resultat av det avlsarbeidet som er gjort, og vurderer hvorvidt den hunden sammenfaller med rasestandard på et utmerket, meget godt, godt eller akseptabelt nivå. Hva hver enkelt mener er tilstrekkelig for å være et avlsdyr er ikke opp til dommer - noen hevder at de kun vil avle på CK-hunder, andre synes at en good er mer enn bra nok. En hund som har fått excellent som helhet kan likevel ha feil og mangler som oppdretter mener er så viktige at de ikke vil ha mer av det i sine linjer, og derfor vraker den hunden fra avl. Dommer sier ikke til deg "denne hunden må du pare, den fikk jo very good". Det er raseklubber og oppdrettere som velger hva slags konsekvens et utstillingsresultat skal få. Dommerne leser da ikke klubbens retningslinjer for avl på forhånd, slik at de har i bakhodet at "om jeg gir denne hunden en excellent så sier jeg at den er en avlshund". Det samme med bruksprøver eller mentalbeskrivelser - de kan ikke entydig si om en hund skal gå i avl eller ei, for det er bare eier som vet om prøveresultat og test samsvarer med hvordan hunden er ellers, det er bare eier som vet om hunden er lettlært og lettmotivert, har kapasitet og de egenskapene en ønsker, eller om en jobber rævva av seg for å få det opprykket til C/2/whatever. Det er bare eier som vet om hunden er så miljøberørt at de bare kan starte utendørs/i Sverige/på hjemmebane for å fungere. Også videre. Ingen dommer eller beskriver har makt, rett eller ansvar for å godkjenne/klarere/kvalifisere en hund som avlshund.

Som @2ne sier - og mitt innlegg var altså et svar til @Kangerlussuaq som påsto at dyrkingen av utstillingsresultat og titler er sentralt hos useriøse oppdrettere. Jeg mener altså at det i mange tilfeller heller er motsatt. Jada, det er oppdrettere som ser seg blinde på titler, det er hannhunder som blir "oppdaget" som avlshannhund i det de får championatet og har blitt oversett fram til da. Men det er ikke alle, det er så mye mer nyansert enn det. For oss som liker å definere oss som seriøse oppdrettere så har vi gjerne mange baller i lufta vi skal forsøke å sjonglere når vi planlegger kombinasjoner, og i for eksempel min raseklubb så får intet avlsdyr ha mer enn 30 avkom før det stoppes for avkomsgranskning. Så selv om en hannhund er en storvinner, så får den ikke ubegrenset med avkom om eier vil forholde seg til klubbens retningslinjer. Det er flere klubber som har slike begrensninger, som dermed skaper en flaskehals for at titler og BIR skal bli det eneste saliggjørende. For vår del er grensen satt ved 30, da blir det stopp for å evaluere avkom. Femprosentregelen for min rase er cirka 75. Vi er ikke frigitt matadorproblematikk av den grunn, men da er det gjerne utenlandske hannhunder som er brukt i "hele Europa" og dermed fort er bestefar til veldig mye, kombinert med at ikke så mange naboland har den avkomsgranskningen som vi har i Norge, slik at hannhundene brukes i mye større grad - hannhundeier kan si ja til alt. Mens jeg som hannhundeier har sagt nei til veldig mye, fordi jeg er bevisst på at de 30 valpene min hannhund får lov til å få skal være meget gode, og jeg har derfor sagt nei til mange tisper av ulike grunner - senest i forgårs sa jeg nei til ei tispe, fordi jeg vil se hva han gir før han når 30, jeg vil ikke risikere at han får 30 dårlige valper, det holder med 15, i fall han brått gir noe jeg ikke var klar over. Om den setningen ga mening? Poenget er at det er mange raseklubber som har retningslinjer for avl, det er ikke alle oppdrettere som forholder seg til dette - uten at det betyr at de er useriøse. Men det er mye avl som foregår uten at utstilling er en faktor, og det blir derfor feil å gi utstilling og dommere så mye ansvar.

En må fremdeles melde på i tide, da, en kan ikke finne ut på en onsdag at næh, skulle en stilt en hund eller to på EDS/WDS i helga, mon tro? Your opinion is invalid fordi: Jeg har to kommoder på kjøkkenet som er penere med duk på, det er de jeg forsøker å finne noe til. Litt må en ofre for min velvære, vøtt. Ja... Men nei... Håper du får risikotillegg for slike arbeidsdager! Ja, for det er sikkert deilig, når det i bakenden er type 12 mm høy kant for å holde vannet på plass Det er ingen som har krystallkule. Hadde jeg visst at Foenix ville ende med operasjon, så hadde jeg jo ikke kastet bort så mye tid og penger på å teste medisiner. Og hadde jeg hatt krystallkule ville jeg visst om operasjonen ville bli vellykket, mens nå må jeg ta tiden til hjelp i stedet. En gjør det en kan for hunden ut fra de forutsetningene og premissene en har å navigere med, en kan ikke gjøre mer enn det. Du kan søke NKK om dispensasjon for å få stille kastrert hund, så lenge det er gjort av dyrevelferdsmessige årsaker - og ikke for å dempe aggresjon etc. Nei, nei, nei, badekar skal være så store at en kan ligge godt, med en oppblåsbar gummipute i nakken, uten at verken tær, skuldre, knær eller pupper blir kalde fordi en må velge en eller annen vinkel som ikke dekkes av vann. Alle vet jo at berneren kan komme med mer og mindre hvitt, så Det er ingen bernereiere som går inn i ringen med sikleduk festet i baklomme, det har jeg aldri sett. Noen få tørker litt rundt munnen før de går inn i ringen - men en korrekt berner skal ikke trenge det, det skal være tørre lepper. Forrige tispa mi måtte jeg som sagt tørke av av og til før vi gikk inn i ringen, hvis hun hadde drukket mye eller det var mye pesing i sola, så det var litt mer hyggelig for dommer å sjekke tenner. Men det var ikke noe jeg gjorde gjentatte ganger i hverdagen. Og hun hadde altså heller ikke et optimalt hode i min bok. Nå er det bildet tre år gammelt, så nå har jeg kortere hår med annen farge (og færre dobbelthaker, juhu!) Jeg tar ikke permanent ofte - det er rundt et år siden sist nå, for eksempel. Men når jeg tar permanent, krøller vi alt - jeg kan ikke tro det er mulig å bare krølle etterveksten, en må jo rulle håret på fra enden. En kan sikkert begynne midt i, men det virker klønete. Og joda, det sliter jo på håret, men jeg får den effekten jeg ønsker uten å ta det så ofte - jeg trenger ikke nødvendigvis krøller, men at det er mer volum i håret. Vi har klippet litt tupper og slikt når jeg har tatt permanent, men det er ikke sprøtt og tørt helt inn til røttene. Om det er mildere kjemikalier nå enn før aner jeg ikke, men det ville jo ikke forundre meg om det er gjort endringer siden puddelrockens glansdager. Jeg bare kjøper ei pakke på Vita og drar til mamma, jeg! Åååååh, det høres ut som et mareritt! Så mange triste hundeeiere her i dag, en stor klem til dere alle som har syke hunder! Jeg er så glad i veterinærkontoret mitt. Jeg stoppet innom dem på tirsdag, som de hadde bedt meg om, så de kunne fjerne det stinget som satt igjen i Foenix sitt øre - etter en operasjon de ikke hadde gjort, og etter stingfjerning som de ikke var involvert i. De tok Foenix innimellom andre avtaler, siden vi regnet med at det skulle gå kjapt. Og de er så omtenksomme og fine - det var ikke bare fram med saksa og inn i øret, neida, først en ganske lang og god prat om hvordan Foenix har hatt det siden de så henne sist for en måned siden, mens Foenix fikk mase kos og godbiter, de vil genuint bli oppdatert og bryr seg om både hund og eier. Og da jeg skulle dra ville de ikke ha betalt en gang, jeg tok det for gitt at jeg skulle betale for meg. Det er så hyggelig å ha slike veterinærer - Foenix var så gira på å komme tilbake at hun faktisk klarte å rykke lenka ut av hånda mi og spurtet bort til døra for å komme inn på vei fra parkeringsplassen. Og Glam skjønte også hvor vi var, så han satt i bilen og ulte i lengsel etter alle de trivelige veterinærene. Sist han var der, fikk han en håndjobb for å sjekke sædkvaliteten, så jeg skjønner jo ham

Jeg er ikke fullstendig enig med deg. Jeg opplever i flere raser at de oppdretterne jeg anser som mest useriøse er de som ikke følger klubbens minimum anbefaling/retningslinjer for avl, for eksempel bruker hunder som ikke har vært på utstilling. Jeg har vansker for å tro at de er så veldig opptatt av titler, prestisje og suksess når de parer to hunder som aldri har vært innenfor ringbåndet. Igjen; dommer avlsklarerer ikke hunder - men en vil i det minste få en mer objektiv tilbakemelding om hvordan dyret er. Nå snakker jeg altså om hund generelt, og ikke konkrete raser. Men jeg vet om flere raser hvor mange "oppdrettere" er meget selektiv med hva de stiller - men ikke hva de avler på. Jeg har hørt mer enn en oppdretter av miniatyrhundrase si at den og den hunden ikke er noe å stille, så de klipper den ned og setter i avl i stedet. I egen raseklubb endret vi da jeg satt som styreleder utstillingskravet fordi vi ikke fikk fullstendig gjennomslag for våre ønsker i dommerstanden - det er umulig for en nasjonal raseklubb å påvirke dommere i alle land, det må i så fall komme fra rasens hjemland eller internasjonale fora. Vi hadde tidligere ingen nedre aldersgrense for når utstillingspremiering skulle være oppnådd, og opplevde litt oftere enn vi satte pris på at usikre/sjenerte/sky juniorer fikk høyere premiering enn de hadde fortjent fordi "de er jo juniorer", "det er jo første utstilling", "det er en hormonell alder", "det nærmer seg løpetid", "den har løpetid", "den har hatt sin første løpetid", "den mangler ringtrening." Disse unnskyldningene kom fra dommerne, at de så mer mellom fingrene på usikkerhet hos unge hunder fordi det kunne tillegges alderen. Dermed fikk hundene det de trengte for å bli avlsklarert. Framfor å sørge for at alle dommere i verden ble strengere med mentaliteten, så hevet vi aldersgrensen - nå må utstillingspremiering oppnås etter fylte 18 måneder, siden vi ser at mange dommere forventer mer av hunder i unghundklasse og oppover. Jeg vet om for mange hunder i egen rase som var usikre i junior, fikk nødvendig premiering, og ble deretter aldri mer sett i ringen - jeg mistenker derfor at det er fordi de ikke vokste av seg usikkerheten. Det er selvfølgelig et "fifty shades of gray"-problem vi diskuterer her; det er ikke sort-hvitt, det er også ulike rasekulturer med ulike kulturer innad i rasen. Men mitt inntrykk gjennom de ulike posisjonene jeg har og har hatt i hundemiljøet er at det ikke er slik at titler og utstillingsresultat dingler som en gulrot foran nesa på alle oppdrettere. For moro skyld tok jeg en kjapp opptelling på fransk bulldog og mops - jeg tok for meg de første 14 registrerte kullene på hver rase i år. På fransk bulldog er fire av 14 kull etter foreldre som ikke har vært på utstilling, samt to kull hvor bare en av foreldrene har vært på utstilling. For mops er to av 14 kull etter to foreldre som aldri har vært på utstilling, mens syv av kullene har en forelder som ikke har vært på utstilling. Det er et lite utvalg, men det er likevel interessante tall. Kan en virkelig mene at utstilling og dommere ødelegger så ekstremt mye, når 13 av 28 foreldredyr på de mopsekullene aldri har vært i en norsk utstillingsring?På det ene mopsekullet var mor og far utstilt en gang hver, uten gode resultat. Sier ikke det litt om at det ER oppdretterne som avler, ikke dommerne?

Hmm, jeg vet ikke om han har så sterkt forhold til Mummi. Da tror jeg Mariusmønstret slikkepott faller mer i hans smak. Eller kanskje denne: Litt sånn:

Jeg er oppvokst med tradisjonen at treet pyntes på lille julaften, og det skal være ferdig til Grevinnen og Hovmesteren begynner - for da skal vi spise middag. Nå har jeg feiret ganske mange juler hos familie, så da har treet kommet opp litt før - for eksempel 21. desember om jeg har reist 23. desember, slik at det i hvert fall er et juletre i stua når jeg kommer hjem. Jeg lar treet stå til GODT ut i januar - jeg vil heller forlenge jula den veien, enn å starte i oktober For meg er det adventstid fram til lille julaften, og juletreet tilhører jula. Så det kaster jeg ut når jeg rekker, men aldri før 10. januar, jeg vil jo ha glede av det en stund når jeg har hatt all jobben med å få det i hus og pynte det I år skal jeg feire i eget hus igjen, så da kommer treet opp 23. desember. Jeg har hatt et intenst familiebesøk det siste døgnet, hvor jeg rakk ribbemiddag hos pappa, pepperkakebaking med pappa og søster og to-tre tantebarn, pappa og jeg fikk laget noen juledesserter til ham, jeg fikk spionert litt på hva han kan trenge i julegave (han skal så veldig få slikkepott, den mannen eier ingen gode slikkepotter!), og jeg fikk årets første julegave av mamma - den var vanskelig å pakke inn og for stor til hennes bil, så jeg fikk den med en gang! Spørsmålet er om jeg har lov til å bruke den med en gang, eller om den skal gjemmes bort og legges under treet. Jeg kan jo sette en sløyfe på den... Det er jo ikke lov til å tjuvstarte med julegavene!

Tusen takk for tilbudet, men jeg har vært handlekraftig og funnet en på Finn!

Hva de går glipp av da, med fastelavnsris og fastelavnsboller. Stakkars! Definer normalt? Han jobber på sjøen til sammen halve året, så da er hun alenemamma og fyller alle kjønnsroller, også tar han igjen så godt han kan resten av året. I know... I bow under social pressure. Jeg synes jo det er rimelig sært å skamskryte noe du ikke likte, det holder å si "tusen takk for julegaven" Den CD'en kan gå loop i loop i loop hos meg, jeg antar det ikke er noe annerledes enn en konsert Oj, jeg satt og lurte på om jeg skulle ønske meg konsertbillett 2018 i julegave i år, men tenkte at nei, det får da være grenser - men kanskje jeg skulle ha gjort det! Jaja, jeg får se om jeg har pæng til å kjøpe selv til vinteren. Det er mye kos i slik pynt. Og det lukter jo så godt! Noen røde silkebånd, så blir det stemning. Jeg har en liten I-landskrise gående i heimen. DVD-spilleren røk, også fikk jeg arve en av @Line - men min TV er så gammel at den bare har scart-utgang, og jeg finner ikke kabel som konverterer HDMI til scart uten at det koster omtrent like mye som ny TV - eller biligversjon fra Kina som kommer januar 2018. Hvordan skal jeg få sett Skomakergata da? Laptopen har vært død siden august, og jeg har ønsket meg penger til ny til jul... Nei, hoppe tilbake til Finn og se om jeg finner brukt TV til salgs, kanskje?

Jeg var skriver i Letohallen i høst, og da fylte dommer ut BSI for raser h*n dømte. Det var altså, for de som ikke er så inne i utstillingsverdenen, en utstilling som ikke var internasjonal og ikke arrangert av NKK. NKK arrangerer 11 (?) utstillinger i 2017, mens for eksempel mops vel kan stille på 80 utstillinger i året. Hvis en først skal legge ansvar på arrangør som inviterer og honorerer dommere, så er det mange der ute å "ta". Når det er sagt, så er jeg enig med @2ne, fordi... ...jeg vet om en rase hvor dommer nullet flere champions pga alvorlig bittfeil (hjørnetann som gnager i ganen). Framfor å tenke "oj, godt at det ble oppdaget, det er jo smertefullt og seriøst", så tenkte oppdretterne "screw den nye dommeren som hadde baller i dag, vi bruker dem i avl for det, for de har titlene sine på plass selv om tennene ikke er på plass." Dommere har en viktig posisjon fordi de kan bidra til å gjøre oppdrettere og rasemiljø klar over gjennomgående feil - folk flest vet bare litt om egne hunder, og ikke så mye om hele rasen i eget land. En bør få seg en vekker når en dommer etter en rasespesial sier at en har fått mye dårligere ditten eller datten siden sist de dømte her i landet, for eksempel. Men en dommer avlsklarerer ikke dyr og kommer ikke med forslag til kombinasjoner. Det er vi oppdrettere som bruker informasjonen og kunnskapsdelingen dommerne tilbyr, for eksempel når vi nå kan lese alle kritikker fra NKKs utstillinger.

Med fare for å være anekdotisk, men vi kjøpte to søstre i Sverige i 1994, og de var åtte uker på en mandag. Oppdrettet nektet blankt å la oss hente valpene i helga, fordi hun ville vært rævkjørt om det kom uanmeldt kontroll den helga.

Hahahhaha, ja, jeg mener ikke at det er en universell tommelfingerregel at en bærer hunden til en ikke klarer mer - det er mer det at det fader ut av seg selv hvor lenge en bærer for eksempel en bernervalp. For en bygger ikke biceps så effektivt at en orker å bære de til de bikker året Jeg husker for eksempel da Foenix og søsken var godt over fem uker. Da hadde hun enda ikke klart å gå normal gange, hun bare kravlet og vraltet. Hun slet med å sette beina innunder seg, enda jeg forsøkte å legge til rette for det ved å unngå glatte underlag. De var tre i kullet, hun var bolletjukk, og hun trengte rett og slett tid på å få løftet magen opp fra gulvet. Brødrene var tidligere ute enn henne, som kanskje gjorde det ekstra ille for meg, det er lettere når alle er trege på et utviklingstrinn. Jeg skal innrømme at jeg var mildt bekymret og fryktet det verste, jeg hadde noen mareritt om hofteledd og hoftekuler som bare sto og vinket til hverandre, men aldri møttes. Jeg trodde også at hun var dødssyk da hun var bitteliten, kanskje en uke gammel, og plutselig kastet opp så melkefontenen sto ut av munnen på henne. Hun var bare forspist... Jeg var antageligvis ikke så avslappet den tiden der Anyway, hun kom seg på beina da de bikket seks uker, er fri fram og bak, og har veldig gode bevegelser. Men hun var ikke klar for å gå opp trappa til andreetasjen da hun var åtte uker.

Men jula varer jo bare til faste! Da kan jeg godt ta julevask og julepynt hos deg Neida, jeg får av dem sammen, også varierer det om jeg får en eller tre gaver av tantebarna - om de har spleiset på en dyrere ting eller om jeg får tre billigere ting. Men samtidig så er det jo hyggelig om de som ektepar kan få en gave begge to blir glad for. Jeg er ikke sikker, jeg må sondere litt Heldigvis skal jeg treffe dem før jul, så jeg får forsøke å spionere på henne da Jeg tør ikke... Ja, så overstrømmende ros, fullt av løgn Aaah, but of course. Åh, den konserten har jeg hatt lyst til å dra på mange år, men det har liksom ikke passet. Kanskje neste år... Jeg har CD'en, i det minste. Er det ikke advent i Nepal???

Jeg er en av de som bærer valp i trappa så lenge jeg klarer - uten at det er så veldig lenge, egentlig, de veier jo fort ni-ti kilo allerede ved leveringsalder. Jeg har også opplevd at folk ler litt av meg fordi jeg gjør det - inntil de kommer på besøk og ser hvor relativt "klønete" en bernervalp på åtte uker er sammenlignet med sine egne raser. Jeg bruker ordet klønete i mangel på et bedre ord - det jeg mener er at mange raser i samme alder har en helt annen kroppskontroll og mobilitet, de traver nesten rent og har koordinasjon og balanse, mens en bernervalp jumper rundt, snubler i egne poter og ikke har den samme "flyten". Dette går selvfølgelig over, men raser utvikler seg i ulikt tempo, og kan være på ulike stadier selv om de er jevngamle. Jeg har når jeg har valpekull tatt med valpene til venner med valpekull av annen rase, og selv om deres valper har vært yngre så har de vært kjappere til labbs og kommet seg lettere fram. Denne forskjellen utviskes for det meste rimelig kjapt, men den første tiden så bærer jeg valpene i trappa, ja. Særlig nedover, både fordi det gir større tyngdestøt mot fronten, og fordi det er lettere å snuble nedover. Jeg er ingen superkvinne, så det er ikke i mange uker jeg orker å bære. For meg handler det om hva som er fornuftig i mitt hode - jeg tar valpene med på turer, og de får snuble i lyng og lære seg å løfte beina over kvist og kvast. Men en trapp er ikke like "naturlig" å bevege seg i - en forventer ikke at en liten valp av liten rase med korte bein forserer alle trapper fra åtte ukersalderen heller. En ser an rase og individ. Når det er sagt, så hadde jeg en trapp med fire eller fem trappetrinn fra stue til hage der jeg bodde før, og valpene fikk gå opp på den trappa før levering når de selv viste interesse og evne til å få det til. Jeg bar de ut, og om de forsøkte å gå opp så fikk de det - men jeg ønsket ikke at trappa skulle være et lekeapparat, så jeg kontrollerte om de gikk opp trappa for å gå inn, eller om de var i lekerus og kunne risikere å falle ned fra øverste trinn (det var ikke tett gelender). Trapper er ikke til å leke i, og dermed har jeg gjerne grinder på toppen og i bunnen av trappa når jeg har små valper, for å beskytte dem - de kan gå opp trappa når jeg åpner grinda og vi skal legge oss, de trenger ikke å burne opp og ned uten mål og mening. Jeg tviler på at trappegåing kan gi en hund AD eller HD - men ufornuftig aktivitet kan gi skader og overbelastning. Jeg vet om de som har skadet seg alvorlig på grunn av for røff lek, og jeg vet om valper som har falt ned trapper og blitt halt en periode. På samme måte som at jeg vet om hunder som lever på betong og går i alle trapper, og likevel er fri fram og bak. En hund må være genetisk disponert for å utvikle HD eller AD, men jeg skal ha god samvittighet når jeg legger hunden på røntgenbordet, og vite at jeg ikke har gjort noe som kan forverre situasjonen.

Det er vanskelig å si hva du skal gjøre når en ikke vet årsaken - er det medisinsk, er han utilpass i leiligheten, er det av kjedsommelighet. Jeg hadde en hund som bjeffet mer da vi flyttet fra et sted til et annet, fordi vi nå bodde et sted med mer trafikk, så hun hadde mer å varsle på. Jeg fikk henne til å slutte å varsle på alt av biler ved at jeg sa fra hver gang hun bjeffet, så da gikk det fort over. Men dette er en rase som varsler om inntrengere, din hund er vel blanding av hunder som har lettere for å være vokale. Det jeg ikke fikk helt bort hos henne, var når folk på natta sto utenfor soveromsvinduet vårt og skravlet - men det var heller ikke superviktig for meg, når naboen hadde fest og gjestene der syntes det var greit å skravle, synge og røyke rett under mitt soverom i andre etasje, da syntes jeg det var greit at hunden sa fra at vi hørte dem. Sto de ved sitt inngangsparti (rekkehus) var det helt greit for hunden, men sto de innenfor våre usynlige grenser, så sa hun fra. Hun varslet til å begynne med hver gang noen gikk forbi rekkehuset, men det sluttet hun altså med ved at jeg sa fra at hun ikke fikk lov. Hvis du synes han har en endring i atferd jevnt over, og ikke bare når det er noe å bjeffe på, så ville jeg tatt en helsesjekk. Det kan være dårligere hørsel, eller det kan være forringet syn som gjør ham mer usikker og dermed lettere tyr til varsling. Jeg tror jeg ville startet der, for å eliminere bort alternativ.

EDS og WDS tar en ikke på sparket! Du vet åpenbart ingenting om å pynte. Jeg har en lilla duk og en lilla løper, det holder ikke her. Det skal være lilla lys til advent. Og nedtelling er jo halve moroa! Neida. Jeg fikk akutt lyst til å bade. I badekar, altså. Men det har jeg jo ikke.