SFX

Jeg burde vite bedre enn å gå på do mens det er julemarsipan på stuebordet. Glam ble med på do, men da jeg kom tilbake satt Foenix en meter unna stuebordet og nistirret på fatet hvor godteriet var. Hadde vært. Hvorfor hun la igjen en eneste bit til meg, det vet jeg ikke. Ikke tok jeg henne på fersken heller, når hun satt så langt unna, så det kan ikke være derfor hun stoppet. Hun er litt rar, den der.

Min erfaring som oppdretter er at valpeinteresserte spør veldig lite og ikke vet hva de skal spørre, stoler på oppdretteren, og særlig om en kan si at kullet oppfyller klubbens retningslinjer for avl. Det er unormalt når folk spør om noe linjespesifikt og ikke har hatt hund før. Det nærmeste er at de spør om foreldrene er HD-fri, og avslører at de ikke en gang har lest all informasjonen om kullet jeg har lagt ut på hjemmesiden. Så gratulerer, du er helt normal! :D

Som Siri sa, så er det ingen magi som gjør at en tallgrense gir garantier om et godt kull, og alt over det er baaaad. Det kan jo være at oppdretter vet nøyaktig hva de har gjort, og bevisst har linjeavlet på denne tispa fordi hun hadde gode kvaliteter og de kjenner henne og hennes bakgrunn godt nok til å kunne gjøre dette. Jeg har hunder i mine hunders stamtavle som jeg gjerne kan doble og triple og kvadruple, også har jeg andre hunder jeg ikke vil doble fordi jeg har sett det få fram dårlige ting i andre kombinasjoner eller fordi jeg vet de har ting jeg ikke vil øke sjansene for. Valpen jeg kjøpte i sommer er doblet på ei tispe som også ligger bak mine tisper, og jeg håper jeg kan bruke ham på en av mine tisper fordi den tispa som ligger bak dem er ei knalltispe. Det vil ikke gi så høy innavlsgrad, men prinsippet er det samme - jeg har en motivasjon med det jeg gjør. Nå er denne tispa tippoldemor og tipp-tipp-tippoldemor på valpen, så sjansen for at hun slår gjennom er jo ikke diger. Men hun er "bare" mormor og oldemor til de tispene jeg har (mormor til en og oldemor til de andre), og jo flere ganger hun forekommer i en stamtavle jo større sjanse for at hennes kvaliteter kommer fram i valpekullet. Min valps stamtavle i seks generasjoner har for øvrig innavlsgrad på 0,83 - hvilket ikke gir meg noen som helst garantier for at han lever 14 sykdomsfrie år. Fake edit: Jeg løy, valpens innavlsgrad er noe høyere, for det er så mye importer og utenlandske dyr i stamtavla at den ikke er fullstendig i databasen, og jeg vet om et par doblinger på tipptipp-stadiet. Så jeg må regne ut manuelt, om jeg gidder. Men det gjør jeg ikke, det er bare en prosentsum, det er viktigere at jeg kjenner dyrene enn tallene. Mot den rette tispa kan det være en flott kombinasjon. De siste årene har det vært så mye fokus på ekstremavl, som har ført fram en allergi mot høy innavlsprosent, uten at noen en gang kan avklare når prosenten er høy og når den er lav. Mens jeg har en allergi mot oppdrettere som ikke vet hva de gjør, og er mest opptatt av at prosenttallet er lavt nok uten å vite hva de dobler. Problemet er ikke ett kull med høy innavlsgrad, det som er problemet er de som vedvarende har tosifret innavlsgradstall generasjon etter generasjon. Å gjøre en kombinasjon hvor en dobler ei sterk avlstispe så hun går igjen fire ganger i seks generasjoner, og så i neste generasjon bruker noe helt ubeslektet er ikke dårlig avl, så lenge de vet hva de parrer med, uansett, alltid. I min rase setter retningslinjene for avl en anbefalt grense på 6.25, men anbefaler å holde seg under 3 for å fokusere på genetisk variasjon. RAS viser at i snitt så ligger kombinasjonene gjort gjennom årene på 1.3-1.6. Det er altså ikke et problem for en rase med 350-400 fødte valper i året om et par oppdrettere kliner til med en kombinasjon som har innavlsgrad 5 eller 8, så lenge en vet hva en gjør. Men de som alltid holder seg under 1 må også vite hva de gjør. Jeg synes nesten de er skumlere, når kunnskap om linjene blir erstattet med den innebygde kalkulatoren i DogWeb. Sånn sett savner jeg gamle dager, hvor vi satt med papir og skrev opp stamtavlene i ti generasjoner for å få samlet oversikt over hva vi planla å doble og fikk en større bevissthet om hva slags dyr som var involvert, framfor nå som vi logger inn på DogWeb, gjør en fiktig stamtavle, og fatter avgjørelsen der og da. Når oppdrettere ikke kan fortelle deg hva besteforeldrene til valpene heter, da blir jeg deprimert. En forstørrelse, også en diger ramme med plass til flere bilder for resten? Vakkert bilde, forresten! Huset jeg bor i nå var eid av en maler, og jeg leker med tanken om å få ham til å male noe for meg en dag jeg sitter med sånne penger... Jeg har sett noe av det han har gjort, og jeg tror han kan få til noe gjenkjennbart. Den tanken baserer jeg på mer enn det bildet av naken dame sett bakfra som henger på en vegg her, som han lot være igjen - for de som har vært hos meg :D Næmmen, oj, håper du har noen rundt deg nå! Jeg sitter i truse og genser, og håper tørketrommelen blir ferdig før jeg får gjest... Vi skal bake pepperkaker, spise middag, feire bursdagen hennes litt forsinket, og sikkert skravle masse skit. Vi er gode venner, men jeg kan jo forsøke å få på meg mer klær for det. Om ikke annet, så begynner jeg å bli kald på tærne.

NNNEEEEEIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIII!!! Det er det dummeste jeg har hørt siden sist Donald Trump uttalte seg. Jeg ser på ham, fordi Foenix og Glam lå i sofaen og så på ham da jeg kom inn i stua. Kanskje en montasje av flere bilder, om det er vanskelig å velge? God bedring! Nå har jeg laget pepperkakedeig og spist adventstaco. Og jeg innså at jeg ikke har nok mel til å lage lussekatter i morgen, så jeg må forsøke å huske på å be middagsgjesten ta med seg et kilo. Det er Luciatur i avdelingen på søndag, og jeg tenkte å bli med. Jeg kunne tenkt meg å finne termosen for å ha med kakao også, men den aner jeg ikke hvor er... Termokopp er kanskje ikke det letteste å ha med seg i en sekk eller kløv, for det har jeg fått i skapene.

Og på fire er det i hvert fall stopp! Jeg er så lik pappa at jeg har vært i tvil om mamma er mora mi... Willy er et hamster Gratulerer med dagen til Nitro, @Djervekvinnen Jeg har slengt sammen risboller, så da er tre slag klare til jul. Jeg fikk ikke plass til den siste klatten på fatet, så den gikk i truten... Nå skal jeg mekke pepperkakedeig, før jeg lager fredagstaco. Og bare vaskemaskina blir ferdig, kan jeg få tisset...

Kanskje - han sier jo at han er veldig fortrolig med det, samtidig som han ytrer bekymring for om jeg blir ensom. En del av meg har lyst til å si at GREIT, voksne kæll kan få bestemme selv hvor de feirer jul, men så vet jeg jo så inderlig vel at han går langt for ikke å være til bry... Så jeg føler meg dratt. Og det gjør vel kanskje han også :p Eller så har han tatt imot pakka, og lekt med den på jordet. Er det ikke der du finner alle andre tapte skatter? Jeg skulle spørre om det ikke var enklere å få den spanske kirurgen hit, men så leste jeg lenger nedover. Dette høres jo helt fryktelig tungtvint og idiotisk ut Fortsatt god bedring til Ayla! Forhåpentligvis er det du som fikk det verst av dette fallet :hug: Jeg har så lyst til å gi deg en klem, og jeg håper at ingen av hundene du har nå er mer enn halvveis i livet Jeg har vært i Hamar og utforsket CC-senteret, fått brukt en del penger på julegaver og mat, kost meg med julestemning og tok meg i å nynne på noen julesanger - inntil jeg skulle pønske ut julegaver til hundene, og kom på at X'en ELSKER å rive av bånd og papir på pakker, og ikke kvier seg for å snappe en pakke fra under treet om hun mener at den lukter hennes. Så da svelget jeg tungt unna tårene, og dro hjem.

Hunden må være chippet for å få avlest røntgendiagnose, men chip-merkingen må også registreres et sted. Altså NOX-registeret. Jeg synes det er en god løsning for å luke ut noe av jukset vi vet har foregått, hvor oppdrettere og eiere røntger sin hund som "uregistrert" eller "blandingshund", får en avlesning, ser at den er fri, og røntger den uka etter med stamtavle for å få god statistikk. Er den ikke fri, blir den selvfølgelig aldri røntget med stamtavle. Det er juks og dårlig hode i sanden-mentalitet for å jobbe for god helse, etter min mening. Men om en vet at ID-merkingen allerede ligger lagret i NKKs datasystem, så blir det umulig å få avlest samme chip-merkede hund to ganger på dette viset. Ikke alle veterinærer er like gode på å avlese resultat, så det kommer jo an på hvor du går. Jeg vet om mange veterinærer som har "lovet" at bildene er fri, mens diagnosen viser noe annet. Men forskjell på en A og en E bør jo de fleste veterinærer kunne se.

Jeg synes albuer er vanskelige, og har sett veldig få albuer sammenlignet med hofter. Men forklaringen for dummies som jeg fikk sist jeg røntget en hund, er at en ser etter en "hoppbakke" der ved albueleddet, at den tuppen skal bue godt. Så her mangler det vel litt spenst i "unnarennet" og en god "hoppkant". Om jeg forsto det riktig... Men det er jo samtidig en klar og ren linje, uten forkalkninger altså. Sånn jeg ser det. Men jeg blir koko av albuebilder, altså, så les dette med en stor klype salt.

Willy? Jeg skulle ha noe levert fra PostNord i sommer, men visste det ikke (hadde bestilt noe, ventet at det kom på en post-i-butikk som normalt, det var bare en genser). Jeg som er sykemeldt er MYE hjemme, og ingen banket på den døra uten at hundene hørte det. I høst en gang kom det regning fra PostNord for oppbevaring av uavhentet pakke! Fordi de ikke har fått utlevert den, og oppbevarte pakken, så skulle jeg dekke lagerleie. Da fant jeg fram strengestemmen, altså. Og før EDS-spesialen bestilte jeg utstyr på Staples' nettside, og fikk det levert for å slippe en Oslotur. Jeg bestilte så mye at det ble gratis porto, og det er fine greier. Så jeg får hentemelding om tre pakker på nærmeste post-i-butikk, og henter dette. Når jeg pakker opp etter et par dager, innser jeg at det mangler tre ting. Jeg drar tilbake til butikken for å sjekke, og ringer Staples når butikken ikke finner noe. Det viser seg da at akkurat de tre tingene var på et annet lager, og ble derfor sendt ut med PostNord. Og når jeg ringer PostNord forteller de meg at pakken er utlevert. Nei, jeg er faktisk helt sikker på at den pakken ikke er utlevert, svarer jeg. Vi dobbeltsjekker adresse, og sjåføren skal ha vært på min adresse. Heldigvis har de jo også signatur, og det er et eller annet utenlandskklingende navn, langt fra mitt navn - jeg har til og med særnorsk bokstav i mitt etternavn... Det er åtte bokstaver til sammen i mitt for- og etternavn, og denne signaturen hadde minst 30, hørtes det ut som. Men sjåføren har gitt helt ****, og levert ut til første og beste. Ja, det kunne være vanskelig å finne riktig rekke på feltet, på grunn av dårlig nummerering. Men da gir du ikke ut pakka til hvem som helst annen... Og hvorfor signerer vi, hvis sjåfør ikke sjekker ID eller sammenligner bestillingen? Så enden på visa ble at jeg måtte kjøre til Staples i Oslo for å hente ut varer som PostNord betalte, siden det var for nærme spesialen til at jeg turte å satse på postgang. Og det er mine erfaringer med PostNord.

Jeg har heldigvis ikke så mye fast utstyr som er personlig for hver hund - jeg hadde heller ikke kommet så langt at jeg hadde skaffet en tredje av de tingene Glam ikke har, fordi jeg ventet på at han var utvokst. Og mine har ikke hundesenger, de ligger i min seng og min sofa Men det er så veldig, veldig tomt, for hun hadde jo sin plass på gulvet, og sin posisjon i sofaen, og ja... Det må være noe som førte til at Glam kom til meg, så jeg slapp å ha en hund og Foenix slapp å være alene - for det tror jeg hun hadde mistrivdes med, hun liker selskap og lek, hun. Jeg lagde lang for og imot-liste i forhold til Glam, og imot-lista var mye lengre enn for. Den var fornuftig også. Men jeg gjorde det ufornuftige og egoistiske, og kjøpte ham fordi jeg VILLE ha ham. Heldigvis, jeg tror ikke jeg hadde orket å gå på en valp helt med en gang nå som liksom skulle være "erstatter". Og derfor har jeg omtrent bestemt meg for at jeg ikke beholder på neste valpekull, men setter på fôr - jeg vil ikke risikere å gjøre noe som blir feil for valpen heller. Med tanke på at jeg venter løpetid på Foenix i går, så blir det litt for fort. Jeg kan heller fokusere på å få Glam til å bli en skikkelig god hannhund (nå er han bare en ille god forvokst gubbe-baby) :p Ja, det er jo koselig å bli invitert - jeg har også invitert pappa hit, så han ikke skal måtte sitte alene i jula, men han nølte, og jeg sliter litt med det - av en eller annen grunn er det verre at han sitter alene i jula enn meg Jeg får høre en gang til, for han er også av typen "vil ikke være til bry". Det største bryet er at jeg må få skrudd sammen gjestesenga, men det er jo greit å ha et påskudd til å få den fingeren ut av den rumpa også. :hug: Sett på en god jule-CD (eller Spotify, om du er så moderne), brenn noen kubbelys i lilla eller rødt, ta inn noen grankvister og sett i vase for å få god lukt, slå av taklamper, kjøp noen klementiner og julemarsipan, sett deg ned under et ullpledd og finn en av de 25 julefilmene som går i loop på TV-kanalene, så er du godt i gang. Julestemningen kommer vel så mye innenfra. Jeg har aldri mistet julestemningen fordi jeg har permanente hybelkaniner Jeg blir mer påvirket av mangelen på snø... Høres ut som en lang og tråkig epistel med den hodepinen, og jeg skjønner veldig godt behovet for å få gjort noe nå - håper 2016 blir et bedre hodeår for deg! Kondolerer, høres ut som en god onkel som har gitt deg mange fine minner! Spania? Skal du bli sånn Sydennordmann? @Taz- jeg var innom veterinær flere ganger med X'en mens hun var syk, og den ene gangen diskuterte vi forlengelse av antibiotika, diskuterte smertestillende fordi hun kastet opp og spiste dårlig, byttet til et annet merke uten kvalme som bieffekt, jeg fikk ny resept på ny smertestillende, og vi pratet en halvtimes tid om X'en (og om veterinærens syke katt, og en annen veterinær kom innom, og vi gråt litt sammen over de gode firbeinte vennene vi har mistet og må miste). Det var riktignok i et tomt venteværelse, men de tok ikke ei krone for det som faktisk var medisinsk konsultasjon og ny resept. Jeg synes de har veldig god service, og kjører fortsatt en time ned til dem selv om det er MANGE andre veterinærer som er nærmere. Jeg trenger den medmenneskeligheten de viser. Det du ber om er ikke ekstraservice, i mine øyne, det er normal service. Jeg har på mange måter lyst til å gjøre noe fint for dem, fordi de har vært så gode med meg og X'en i denne perioden. Er det teit å ta med en boks hjemmelagde pepperkaker (eller noe annet jeg rekker å bake av de syv-ti slagene jeg baker) når jeg likevel skal innom på mandag?

Hahaha, da får jeg lage en diger porsjon som varer i flere år :D

Ooh, godt tips - jeg må mangle en eske eller syv til kjøkkenet, for jeg savner mye i skuffer og skap. Jeg brukte pølseklype for å få krumkaka ut av jernet... I skapet har jeg åtte kaffekopper og en liten asjett, og jeg vet jeg har fullt servise til 16, så det ligger sikkert mer sleiver og dingser i samme eska.

Ja, jeg begynte med dessertskåler som gjorde de omtrent flate som et fat, gikk over til krus som var for tykke, og endte med kaffekopper - og ny kaffekopp på toppen for å presse sidene litt nedover Jernet var julegave og debuterte, så jeg måtte teste litt for å finne steketiden også. Men men, det må jeg sikkert gjøre på nytt igjen neste år også.

Åh, her fikk jeg ideer til to julegaver - min søsters svigerinne og svigermor har levert julegave hos henne til meg, og jeg er helt blank på hva jeg skal gi tilbake. Men noe godteri må jo alle voksne damer som har alt de trenger kunne bli glad for. Jeg heller mot salte mandler og karameller, for det virker som noe som ikke må stå i kjøleskap. Også må jeg forsøke @Gråtass sin oppskrift på troika, for det er altfor godt... Jeg liker å lage god mat til jula, og har "syv slag" som må med. I fjor rakk jeg ikke alt fordi jeg hadde valpekull, men i år skal jeg komme i mål. Jeg skal lage julemenn, pepperkaker, krumkaker, kransekakestenger, mormorkaker (en oppskrift fra min mormor, søte kjeks med sjokoladebiter og mandelbiter), iskaka som er dessert gjennom jula så lenge ho varer, delfiakake, risboller og marsipankuler. Også har jeg fått en boks med mazariner fra mamma. Det er cirka syv slag Men vi har aldri hatt noen tradisjon i familien på å lage eget godteri, så det skal jeg teste i år. Brente mandler er jo også veldig godt, er det vanskelig å lage?

Hahaha, ja, det er vel ratt det fineste hun kan få, søte lille. God bedring, håper helga ikke blir så vond som du forventer. Jeg har hørt at det blir jul selv om det er møkkete og rotete. Men kan du ha vondt noe annet sted som skaper spenningshodepine? Oj, takk for info, det var jeg ikke klar over. Da skal jeg ha det som nyttårsforsett, jeg orker ikke å bale med sånt nå. Akkurat nå kom jeg på at jeg skulle ønske meg The Flash-serien på DVD, men har glemt å føre det på lista. Og jeg innser at jeg takket nei til å feire julaften med min søster, fordi jeg ikke får ta med alle tre hundene inn dit, og jeg ikke ville at X'en skulle ligge i bilen hele kvelden. Så nå kan jeg i prinsippet feire med henne, men jeg er så veldig komfortabel med tanken om å feire alene her i huset. Kurt Nilsen, Glam og jeg har laget krumkaker. Første gang jeg forsøkte, og den 14. og siste ble nok den beste. Men, men, med en god klatt kremfløte, syltetøy, andre småkaker og julegodt på fatet skal de nok gå ned. Røra var vedig god. Hvis størrelsen ikke teller, så teller ikke fasongen heller. Eller noe sånt noe. Til neste år skal jeg forsøke å få kjøpt sånn... krumme-krumkake-dings.

Jeg husker jeg tenkte på å bytte før hovedforfallet, men det var da X'en ble syk, så det glapp for meg. De hadde økt prisene noe innmari på et år, og da er det ikke kundeservice jeg har betalt for, kjenner jeg. Det er ikke purring av forsikring og sjekke utbetalingene som står i fokus når hunden er syk. Takk for tips! Men hun sa jo at hun ønsket seg rosa pakke Nå har jeg skrudd opp et krydderstativ som jeg fikk av mamma på kjøkkenveggen, og det viser seg at over halvparten av krydderglassene mine er for høye og breie. Jeg tror det betyr at jeg må finne noen mindre glassflasker hos IKEA til for eksempel salt og hel pepper. Jeg har også fått opp et fint stativ til å henge krus på, også det fra mamma. Hun ryddet på sitt kjøkken og hev ut ting hun ikke trengte, og da havnet det hos meg. Det samme med noen julegardiner til kjøkkenet, de burde jeg vel også få opp, men da må jeg finne gardinstenger. Det blir koselig av innsatsen, da. Vet da fankern hva jeg skal gjøre med matskåla til X'en, som står på kjøkkengulvet, men foreløpig går jeg bare rundt og over den...

Dette høres lovende ut! Jeg liker å ha de viktige butikkene i nærheten, så bra at du nevner XXL, den er også et must. Emilie er mest opptatt av gavepapiret, men jeg aner ikke hvor jeg finner rosa julepapir... Hun er fremdeles der at det å få pakke er morsomt, og hun blir så oppriktig "næææh!" med sparklende øyne når hun åpner opp. Sist jeg var innom, var hun dypt fascinert over fleecejakka mi, hvor raseklubbens logo er på brystet, og hun satt og strøk på hunden og syntes det var stas. Så hun får en grå collegegenser med samme logo, så hun kan bli indoktrinert med en gang :D

For øvrig er jeg ikke imponert over Agria i X'ens sykdomsforløp. Jeg har fått direkteoppgjør hos veterinær, og har verdens beste veterinærkontor som gjør det de kan for å hjelpe meg - seriøst, Din Veterinær på Kløfta er enestående. Betaling for avlivning og kremasjon kan jeg ta neste gang jeg er innom, og de har gjort mest mulig papirarbeid for meg. De er rett og slett medmennesker. Jeg har ikke alltid vært vant til det hos andre veterinærer - mitt første minne om en avlivning var en veterinær som slepte hunden av bordet og oppi en søppelsekk, slo knute på den, ga sekken til pappa og forklarte veien til krematoriet, og hvor mye han skulle ha betalt. Mens Din Veterinær hele tiden har gitt meg den tiden og hjelpen jeg trenger, gråt med meg da vi fant svulstene, og er mennesker som genuint forstår hvor mye hundene mine betyr for meg. Men apotekuttak må jeg jo ta direkte med Agria, og 24. november sendte jeg inn siste kvittering for smertestillende. I dag får jeg utbetalt pengene. Er ikke det innmari lenge, når det er snakk om ny resept og ny kvittering på en sak som allerede er åpnet hos dem med journal fra veterinær, hvor det allerede er utbetalt for tidligere resepter/kvitteringer? Ikke at det er det jeg har tenkt mest på i denne tiden, men samtidig har jeg jo tenkt at jeg har forsikring for å hjelpe økonomien, og smertestillende til nesten en tusenlapp i måneden er jo en del...

Jeg har gjort min internettresearch, og kan det stemme at CC-senteret har best butikkutvalg? Jeg ønsker meg Jula, CO, Søstrene Grene, en bokhandel, en matbutikk, og et par butikker som selger det jeg ikke vet at jeg skal gi til min søsters svigerfamilie... Pol og dyrebutikk er bonus. Jo, og noen som selger "rosa pakke", for det er det min niese på 3.5 ønsker seg til jul... Og gratis parkering!

Jeg leser alt dere skriver, men synes det er vanskelig å like noe i denne sammenhengen. Men jeg ville bare si at den siste setningen her er et kjempefint kompliment. Det er så mange som har så mye drit å si om rasen, så da er det hyggelig at noen kan se hvorfor vi "gidder" å ha den også. Minner meg om da jeg var koordinator for en stor internasjonal likestillingskonferanse i den forrige jobben min, og det kom inn 15-20 påmeldinger fra Nigeria, og flere telefoner om dagen fra en mann som trengte at jeg skrev et brev som bekreftet at alle disse var viktige key note-speakers på konferansen vår. Ja jøss, selvfølgelig skal jeg gjøre det, vi som arrangerer konferanser om likestillingsarbeid håper vi kan få bidra til økt prostitusjon i landet. Sjekk i hvert fall hva slags arrangør du forsøker å lure, om det er noen som har noe mellom øra eller ei... De kan selvfølgelig ha hatt andre intensjoner, men neppe deltagelse hos oss... Gratulerer med dagen, @Synnikken Stor klem til @Cloudberry, det er så vond situasjon. Jeg har meldt avbud til dagens korøvelse. Jeg kom meg gjennom tre julekonserter i helga med bare ett tåreanfall når en sang ble for trist (heldigvis noen andre som sang da, og jeg satt litt utenfor syne), fordi jeg så slutten for X'en da. Ikke pokker om jeg klarer å synge i dag. Men jeg skal klare en dusj, jeg føler meg marinert i svette, snørr og tårer. Også skal jeg be mamma om noen oppskrifter så jeg kan kose meg med julebakst i helga. Alle oppskriftene er i ei bok som ligger i en av ørten esker som må pakkes opp. Da er mamma raskere. For da vet jeg at det blir riktig oppskrift, og ikke en vilkårlig matprat-sak som kanskje mangler en hemmelig ingrediens. Og i morgen skal jeg ta meg en tur til Hamar, handle ferdig julegaver, handle bakevarer, kanskje gå på kafé, og bli litt kjent med byen - jeg har bare vært der på utstilling I morges våkna jeg i en hot sandwich, med Foenix som liten skje og Glam som stor skje. Hun lå med hodet på armen min, og holdt rundt den andre armen min med framlabbene sine. Glam lå med hodet på puta bak meg og en labb på skuldra mi. Og jeg hadde pels i kjeften :D

Tusen takk for alle klemmer, omtanke og gode ord. Hvis det er noen som virkelig forstår, så er det Sonensamfunnet. Jeg har ikke sagt noe direkte om X'ens sykdom her inne, for å bevare den siste tiden sammen mest mulig normal. Jeg nevnte her inne at vi skulle til veterinær og at jeg håpte det bare var UVI, men fryktet livmorbetennelse - dette var rett etter norsk vinner i oktober. @Raksha spurte hvordan det hadde gått hos veterinæren, og jeg løy bevisst ved å si at X'en hadde fått den behandlingen hun skulle ha, eller noe sånt - jeg valgte å svare vagt for å kunne tolkes positivt, framfor å si at UVI'en viste seg å være livmorbetennelse OG lungekreft. Jeg håper du kan tilgi meg, men jeg trengte å ha noe normalt rundt meg når alt raknet på privaten. X'en fikk antibiotika i håp om å få stoppet livmorbetennelsen (hvilket vi klarte), og har ellers stått på smertestillende fram til hun nektet å spise den faste morgendosen med en liten boks leverpostei og to tabletter på mandag. Da var tiden inne for henne. Jeg fikk syv uker ekstra med henne. Syv tunge uker, som et veldig langt farvel, men også syv uker med mange gode minner, ordentlig farvel, og en gradvis forberedelse på det uunngåelige. Jeg ville ikke gjort noe annerledes, om jeg ikke kunne gjøre noe for å ha henne her lenger. Vi var ikke ferdige, vi to. Vi skulle jakte på flere mål i lydighetsringen, vi skulle herje i veteranklassen, vi skulle oppdra Glam og neste valpekullet sammen, vi skulle gå blodsporkurs sammen til våren, og hun skulle få være dronning i vårt nye hjem. Hun rakk å finne en favorittkulp på tomta, gjørmete som ****, som hun besøkte hver morgen for å drikke og "vaske" labbene. Det var det siste hun gjorde på tirsdag morgen, før en høneblund med meg under ullpledd foran vedovnen på stuegulvet (hennes favorittplass), før vi dro til veterinæren.

Det er så inderlig vondt når tre blir til to. Jeg visste hun var en stor karakter, men herregud så tomt det er. X'en fikk sovne inn i går etter en tid med sykdom. Jeg er takknemlig for de ekstra ukene vi fikk til å si farvel, men jeg tror ikke jeg noen gang blir helt ferdig med den fantastiske hunden. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med meg selv nå, jeg bare gråter til jeg sovner, våkner og gråter igjen.

Hehehe, ja, det er også en måte å se det på. Men jeg trenger jo egentlig bare en sæddose, så det er nok mer hensiktsmessig å IKKE ha alle hannhunder selv som jeg vil bruke, særlig siden ikke alle valper blir avlshunder.

Jo, det kan han i teorien, men jeg bruker ham ikke på alle de tre teoretiske avlstispene mine og deres hypotetiske døtre igjen Jeg kunne tenkt meg å bruke en hannvalp fra dette jentekullet på en datter etter Mira (13 måneder) og Glam (7 måneder) født i 2017, for eksempel.

Den følelsen, når du venter på at et kull skal bli født, fordi du vil bruke en hannhund fra det kullet på en av de urøntgede tispene dine - også blir det bare født tisper! Det er andre gangen det skjer meg - første gangen var det kullet som Glams mamma er fra, jeg ville ha den kombinasjonen inn i mine linjer, men tispe og tispe kan jo ikke parres. Så da ble det valp etter en av de tispene i stedet - og da hadde jeg bestemt meg for å kjøpe tispevalp, for å ha en ny linje å avle på, men så var det ikke nok tisper og jeg tok hannhund i stedet. Så mye for å planlegge, liksom! Jaja, jeg får nå bare følge med på disse valpene, og se om de blir brukt mot en hannhund jeg liker på et tidspunkt.