Artemis

<---Meg. Uskyldigheten selv!

Jeg synes at det var grei vanskelighetsgrad på oppgaven. Den gav litt hodebry, men var ikke umulig. Den forrige oppgaven var veldig lett, så da var det greit at denne var litt mer krevende.

Med en slik en rød nese så har han nok enten en kraftig forkjølelse eller så har han vært en tur i vinkjelleren med reinsdyrkompisene, og da er det klart at luktesansen ikke er på topp!

Ja den juleplaten hans har jeg. Liker veldig godt hans versjon av Auld Lang Syne: http://www.youtube.com/watch?v=KcAFLdVTs1Y Her er min julefavoritt:

Jeg tror at Lola er uskyldig jeg. Er det ingen som reagerer på at det kun er AnetteH som har arbeidet med dette bildet? Kanskje hun viser oss et falskt bilde for å dekke for noen andre? F.eks. seg selv?

Jeg tror du må spørre Rudolf. Julenissen har jo blitt bortført!

Katzenjammer har også kommet med en versjon av Fairytale of New York, men jeg har ikke helt bestemt meg for hva jeg synes om den enda.

Velkommen hit! Det nederste bildet var kjempeflott!

Så gøy, Djervekvinnen! Denne tråden skal jeg følge med på. Av myndene (etter irsk ulvehund) så er det greyhound som står øverst på listen hos meg. Vakre hundene! Jeg synes forresten at greyhounds tar seg bedre ut i par eller en liten flokk. Vet ikke hvorfor, men det ser så fint ut med flere sammen.

Velkommen hit! Morsomt å lese om hva dere i alle fall ikke skulle ha og hva dere endte opp med.

Gratulerer med de to små! Ikke verst at du har lagt ut bilder allerede også! Tara ser avslappet og fornøyd ut.

Grattis med første valp! Satser på at nestemann kommer ut i god behold snart! Passer fint at valpene kommer den ene natten jeg sitter oppe og skriver oppgave.

Avskriterier for Norsk Irsksetterklubb For å bli godkjent som avlshund må hannhunder oppfylle disse kravene: Jaktprøve Oppnådd 1. UK eller 1. AK gir godkjenning for 5 parringer. Oppnådd 1. UK og 1.AK eller 2*1.AK eller 1.AK og VK premie gir godkjenning til 15 parringer (maks 105 valper), maksimum 5 paringer pr. år. (NB! Gjelder en 12 mnd periode, IKKE kalenderår) Utstilling: Oppnådd minst Very Good. Norsk Irsksetterklubbs avlskriterier for tisper For å bli godkjent som avlshund må tisper oppfylle disse kravene: Jaktprøve: Oppnådd 1. UK eller 2. AK Utstilling: Oppnådd minst Very Good. Krav som må oppfylles av begge kjønn for å bli godkjent som avlshund: •Hunden må være fri for HD (offisiell diagnose A eller B) •HD- prosent på tidligere avkom må ikke ligge mer enn 10 % under rasens snitt. Snittet beregnes ut fra minimum 12 valper. Har hunden flere enn 12 røntgede avkom beregnes det ut fra det totale antallet avkom med kjent HD status. •Hunden må ha kjent status for CLAD (canine leukocyte adhesion deficiency). Det er anbefalt med kjent PRA-status. •Hunden må være fri for arvelige defekter som haleknekk, bittfeil, testikkelmangel ol. •Hunden må selv være sykdomsfri. •Hunden må ha godt gemytt. Blir en hund utestengt av NKK fra ustilling/jaktprøve som følge av gemyttanmerkninger, skal avlsgodkjenning trekkes. • Paring som gir innavlsgrad høyere enn 12,5 % over seks genereasjoner godkjennes ikke. •Avlsrådet kan avslå godkjenning med basis i kombinasjonens eller foreldres nære slektskap dersom det kan henvises til tidligere uheldige resultater. Hentet fra nisk.no Dette er selvfølgelig bare klubbens anbefalinger da. Alle som vil kan jo avle uten at det er krav til noe som helst. Synes at det er fint at de legger vekt på godt gemytt også. Dessuten er det greit at de legger litt begrensninger på bruk av hannhunder for å forhindre matadoravl.

Hei og velkommen! Nydelig fjording! Har alltid sagt at hvis jeg noen gang skal få meg hest, så må det bli fjordhest.

Jeg er enig med de som sier 6, men det kan jo være noen som gjemmer seg der inne.

http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Hund-fastklemt-under-bil-2808635.html

Jeg kan love at jeg slett ikke har spist noen lapskaus. Uansett om det er snakk om vegetar eller julenissebiffvariant. Laupskaus er ikke noe godt.

Kan egentlig bare skrive under på denne! Jeg flyttet fra Bergen til Trondheim for å studere like etter videregående, og jeg synes at man vokser veldig på en slik opplevelse. Dessuten er det fint å få oppleve å bo på en ny plass. Savner man familie og venner, så er det jammen meg ikke umulig å dra hjem på besøk med jevne mellomrom heller. Da jeg flyttet til Trondheim synes jeg at det var fryktelig langt vekke, og skulle i hvert fall ikke på utveksling i utlandet. Haha. Nå bor jeg jo i Storbritannia på tredje året, og kan ikke tro at jeg er halvveis gjennom studiet mitt allerede. Jeg er veldig glad i Bergen/vestlandet, og kan ikke helt se at jeg kommer til å ende opp noe annet sted(men skal aldri si aldri selvsagt), men jeg tror at det bare er sunt å komme seg vekk litt. Det er alltid mulig å flytte tilbake igjen. Når det gjelder å bruke et år ekstra på å ta opp/ta ekstra fag så er det absolutt verdt det hvis det betyr at du kommer inn på studiet du har mest lyst til å begynne på. Det har dessuten mye å si for studiet ditt at du er motivert og er interessert i det du driver med! Du skal jo jobbe i mange mange år fremover, og dda er et år eller to ekstra ingenting i den store sammenheng. Så, mitt råd er å ikke låse deg på sted eller å være redd for å ta opp/ta noen nye fag før du begynner på studiet.

Jeg er med i julekrimmen!

Ja, den filmen var kjempefin synes jeg! Men den har vi akkurat sett på kino sammen.

Takk for forslaget, men den vet jeg faktisk at hun har allerede. *Gruble videre*

Siden vi nå er inne på ulv, så kopierer jeg like gjerne inn en artikkel fra The Guardian, publisert 20. november i år. Tanker og synspunkt fra en utenfra. Norway's plan to kill wolves explodes myth of environmental virtue A proposed cull is indicative of the brutal treatment predators receive in Scandinavian countries. A pack of wolves in snowy birch forest in northern Norway. Photograph: Michael Leach/Getty Images One of the biggest political shocks of the past decade has been the transformation of Canada. Under the influence of the tar barons of Alberta, it has mutated from a country dominated by liberal, pacific, outward-looking values to a thuggish petro-state, ripping up both international treaties and the fabric of its own nation. Prepare to be shocked again. Another country, whose green and humanitarian principles were just as well-established as Canada's, is undergoing a similar transformation. Again, it is not the people of the nation who have changed – in both cases they remain, as far as I can tell, as delightful as ever – but the dominant political class and its destruction of both national values and international image. I am talking about Norway. It is famous for the size of its aid budget, the maturity of its decision-making, its reasoned diplomacy and above all its defence of the environment. Of course there has been for a long time a fundamental contradiction: Norway's image as the saviour of the ecosystem is somewhat undermined by its massive oil industry. You might already be aware of other contradictions, such as the clash between its protection of wild fish stocks and its destructive farmed salmon industry. But what I am about to relate cuts to the heart of Norway's image as a broadminded, liberal, green nation. It repudiates those advertisements emphasising the country's natural beauty and astonishing wildlife and suggests that the sensibilities of Norway's current political class are no more sophisticated than those of the frontiersmen of the wild west in the late 19th century. On Wednesday there will be a meeting between the Norwegian and Swedish governments, at which Norway intends to lay claim to some of the wolves which live on the border between the two nations. This may sound like a good thing. The government's purpose is anything but. If it can classify these wolves as Norwegian, even though most of them breed in Sweden, it can go ahead with the extermination of wolves elsewhere in the country. It can claim that, due to the newly nationalised border population, it is still meeting its international obligations to maintain the species. Wolves are very popular in Norway: surveys suggest that around 80% of the public - in both urban and rural areas - want to keep them at current or higher numbers [link in Norwegian]. But as so often with rural issues - in Norway and in many other parts of the world - the dominant voices are those who belong to a small but powerful minority. Every year some 2 million sheep are released into forests and mountains of Norway without supervision. Around 1,500 of them - as a maximum estimate - are killed by wolves. The farmers are richly compensated for these killings. A European brown bear in Norway. Photograph: Jonathan Gale/Getty Images Far more sheep - some 100,000 - die for other reasons: falling into crevasses, drowning, infectious diseases, being hit by trains. But as has happened in so many countries across so many centuries, the wolf is seen by some landowners as encapsulating everything that's wrong with the world. It is, whatever the evidence might say, perceived as a bundle of concentrated evil, which must be contained and destroyed if humankind is to emerge from the darkness of the past. Nothing we have learnt about wolves over the past few decades - the marvels of their social structure, the very low risk they present to people and even to most livestock, the remarkable extent to which they shape the ecosystem, allowing other species to flourish - has altered attitudes among the hard core of people determined to exterminate them. Politics in Norway tend to be local in character. For people who possess an almost religious aversion to wolves, the persistence of the species is an election issue. But those who like wolves tend to vote as most people do, on issues such as the economy, tax and, perhaps, broader environmental policy. The Centre party (which is well to the right of centre) currently holds the environment brief in the ruling coalition. It has been chasing the votes of sheep farmers and hunters. It appears to see the wolf - and the international obligations to protect it - as an issue of Norwegian identity: if we want to kill them we damn well will. This is reminiscent of the Japanese political attitude towards killing whales and dolphins. Just last month, at the latest summit on the Convention on Biological Diversity, Norway agreed a strategic plan to halt biodiversity loss. Almost immediately afterwards it announced tomorrow's meeting, whose purpose, as far as some political parties are concerned, seems to be to extirpate the wolf. Already, the situation of predators in Norway is grim. Just 1% of the country has been designated a "wolf zone", in which the animals are allowed to exist. But only three litters a year are permitted: once three pairs of wolves have bred, all the rest can be shot. There are currently just 25 wolves in the country. The hunting quota for this winter is 12. More than a century ago, before state bounties were paid for the killing of wolves, the population in Norway was more than 1,000. As the government is aware, 25 - or 13 - is far from being a genetically viable population. Even if it were allowed to remain at this level, the wolves would eventually die out through inbreeding. But if the border wolves are redesignated as Norwegian, the extermination of the last population in Norway proper will take place even more swiftly, as politicians can then argue that the animals in the wolf zone need no longer be protected. This new policy, if it goes ahead, will be indicative of the brutalisation of the treatment of predators in Norway over the past few years (a process which has also been taking place in Canada). The government has launched a programme of what it calls - in its eerily clinical language - "den removal". What this means is digging wolverine cubs out of their hibernation dens and killing them. Wolverines, like wolves, are on the "red list" of endangered species, yet they are still being killed for political reasons. The government issues permits for the shooting of golden eagles, if they are considered to have killed reindeer. For the first time since 1932, last year the government permitted "spring hunts" of brown bears. The animals are shot from a helicopter when they have just emerged from their winter dens and hardly know if they are coming or going. These bears are also on the red list: there are only around 120 in Norway. Such practices were regarded as barbaric and unacceptable until recently, even among hunters and farmers. Now they are taking place without any public debate or social consent. Today a large coalition of environment groups in Norway, Sweden and Finland is writing to their three governments, requesting a joint plan to protect big predators across the three countries, and allow their numbers to rise. Their letter - and the stark facts it contains about the continued suppression of these species in all three countries - exposes the myth of Scandanavian policy towards the natural world, which we have allowed ourselves to believe is better than that of almost any other nations. It is striking that across the Balkans, eastern Europe and Germany, the protection of wildlife and the readiness to allow the number of large predators to rise is far more advanced than in Norway, Sweden and Finland. The extreme nature of what the Centre party and a hardcore of its rural supporters is trying to achieve may turn out to be the best thing that has happened to the wolf population in that country. By exploding the myth of Norway's environmental virtue and embarrassing the country internationally, it might force Norwegians to wake up to what is being done in their name, and turn their passive support for the nation's wildlife into something more active.

En av dem jeg skal kjøpe gave til ønsker seg en god DVD. Så har noen tips til en god film som en voksen dame kan sette pris på? Jeg vet at hun gjerne ser franske filmer, men vet ikke hvor mange gode franske filmer det finnes som hun ikke har sett.

Ulven har status kritisk truet på den norske rødlisten. Nå er det forskjell på 40 kg ulv og 800 kg isbjørn. Jeg vet hvilken jeg helst vil møte ute på tur!

Synes ikke at det er snakk om å lage unnskyldninger jeg. Vi er bortskjemte i Norge. Forventer at vi kan ferdes over alt og slippe kjæledyr og husdyr løse uten at noe skal skje med dem. Vi har rovdyr i Norge, og da må vi ta forhåndregler hvis vi bor i slike områder. I andre land har de giftige edderkopper, giftige slanger, hai, løver, tigere, krokodiller etc., men jeg forventer ikke at de utrydder disse dyrene av den grunn, men at de tar forholdregler mot dem. Mennesker dør med (u)jevne mellomrom etter møte med disse dyrene, mens angrep av ulv er ytterst sjeldent. Så vidt jeg vet har de ikke dokumentert at noen mennesker har blitt drept av ulv i Norge. Jeg har tidligere irritert meg her inne over nabokatter som angrep hønsene mine på egen tomt. Da fikk jeg til svar om at det var min egen feil som ikke hadde sikret dem godt nok. Når det er snakk om hund derimot, nei da er det forferdelig og ulven bør utryddes fordi den oppfører seg som en ulv. Jeg må innrømme at jeg ikke synes at dette er noe annet enn agurknytt. Burde ikke vært viet spalteplass i det hele tatt. Ulv tok hund. Javel, shit happens. Tragisk for eier, men ikke nyhetsverdig. Skjønner at jeg må kontakte VG neste gang hønsehauken er på ferde!