Jeg hadde pyreneisk gjeterhund (poil long) tidligere og var veldig fornøyd med han. Han ble dessverre avlivet drøye 5 år gml grunnet sterk HD i kombinasjon med en skade. Her i Bergen har vi 2 flinke oppdrettere av rasen så jeg kjenner flere individer ganske godt.
I 2007 var vi i Sverige på rasespesialen, der var det 97 påmeldte hunder. Det var et ganske stort sprik i mentaliteten, og den franske dommeren var tydelig mer overrasket over hundene som var åpen og sosial, enn han var sjokkert over de som glefset/bet.
Når det er sagt, jeg kan gjerne ha pyrre igjen, men jeg må ha Birk litt på avstand først for ikke å bli "skuffet". Men å være kresen på oppdretter og avlsdyr i valpejakten anbefaler jeg på det sterkeste.
Birk var en åpen og sosial gutt, relativt "feil" i forhold til standarden. En kvikk og lettlært fyr med mye humor.
Erfaringsmessig så er de fleste pyrrer kroniske matvrak som sjelden går glipp av en matbit, eller muligheten for å skaffe seg noe selv....
Pyrrene er avlet frem for å varsle, og jobbe i par med pyreneerhunden som tok seg av voktingen.
Så lyd bør man ikke være helt allergisk mot
Agilitypyrrene Diesel og Lui
(Diesel er Birk sin søster)