Huldra

Er det det kvise-aktige du mener, eller det røde? Det er neppe noe farlig.

Haha, jeg må nesten le! For dette er vanlig kost for oss med spaniels.. Jeg bekymrer meg overhodet ikke med mindre det er snakk om små dumme bein (feks kyllingvinger). Krydder går bra, store mengder går også bra. Det kommer ut. De kan bli litt (mye) tørste, og i verste fall blir det en dag med diarè. Springeren min fikk litt løs mage og ble fryktelig tørst da hun hadde spist tre kg tørrfôr, men et brød hadde ingen effekt, to-tre kg V&H hadde heller ingen virkning (annet enn litt mer bæsjing), og en halvkilo brunost merket jeg heller ikke noe til. Pølser spiser hun også gjerne i kilosvis dersom hun får, og til bursdagen sin i år fikk hun over en kg med mat (det var eneste gangen det faktisk var meningen at hun skulle spise så mye). Hvis hunden er litt stor, større enn 20kg, så går det bra med litt ekstra snask. V&H er forresten ypperlig for oss; gjør at hun tåler mer av andre ting hun klarer å snike seg til, blir ytterst sjelden løs i magen av de stjålne matvarene.

Jeg har hørt at laks er bra for pelsen, men gudene vet.. ShowStopper er et tilskudd som fikk min hund kjapt opp i pels igjen, ellers hører jeg om pelsstilskudd for hest som funker knall på hund. Jeg ville derimot ikke forventet noe tipptopp resultat umiddelbart, i og med at hun har hatt en tarminfeksjon; hun trenger tid på å bygge opp tarmen igjen, og opptaket av næring fra den vil nok ikke være super med en gang. Det er sikkert også derfor at hun har mistet så mye pels som hun har.

Hvis du ikke alt har satt deg inn i BAT så anbefaler jeg det på det sterkeste. Ja, jeg er litt frelst, men det er også det jeg har sett absolutt best resultater på på flere hunder, også over tid. Spesielt på usikre hunder, jeg har dog ikke erfaring med noen som er virkelig redd. Det er vel flere her som har møtt Odin "før" og "nå" og kan bekrefte forskjellen. Eller som ihvertfall har møtt ham i senere tid og ikke sett mye til nervevraket jeg holdt på å avlive for tre år siden.

Nå har jeg vært borte fra forumet en stund, så nye forkortelser skjønner jeg ikke.. Hva er BAT?

Hva mener du før du hadde gjort noe? Altså slutte med all kontakt og lek og sånn? Jeg blir litt usikker på hva du mener. Jeg skal ikke sende henne tilbake altså, det er overhodet ikke planen! Og jeg har full forståelse for at hun trenger tid, spesielt til å lære seg de nye menneskene å kjenne. Det er jo litt dårlig gjort å omplassere en hund, sånn i begynnelsen, om dere skjønner? Var absolutt forberedt på at hun kunne vise diller i en overgangsperiode, men dette overrasket både meg og oppdretter veldig.

Å løfte henne i selen kan jeg gjøre nå, hun er så lita og lett på sine 13,5 kilo. Men jeg er redd hun vil sitte i arma eller låret mitt om hun før tak. Jeg vet ikke altså, men hun hugger i kobbelet når jeg drar henne med meg. Det er det siste jeg har gjort fram til nå da, bare dratt henne med helt nøytralt men bestemt.

Kanskje grime alikevel ja, det skal vurderes. Vil bare ikke frike henne mer ut.

Ut i fra hva du skriver her, virker det som om du har snakket med oppdretter om dette? Den første tanken som slo meg da jeg leste startinnlegget ditt, var nemlig at her hørtes det ut som om bikkja hadde forandret personlighet totalt i forhold til hvordan hun var før, og da får jeg alltid litt sånn automatisk en muffens følelse; kan oppdretter ha pyntet litt på sannheten? Har du opplevd henne i sitt tidligere miljø selv? Gått turer med henne selv der? Slik jeg tolker startinlegget, så var hun ikke slik før, ikke i nærheten av det en gang. Joda, hunder blir stresset/hormonelle av å flytte, av kull, osv, men SÅ ille? Det er en vanvittig stor forskjell på atferden spør du meg, slik du beskriver det, og da blir jeg litt skeptisk altså.

Jeg vet ikke mye om angstdempende for hunder, men var jeg deg, ville jeg prøvd å finne ut litt mer om det. Jeg tror det er lett å etablere en vane, og dersom hun virkelig er hysterisk og panisk, så kan det virke som om hun hadde hatt godt av det. Dersom det "bare" er hormoner som må roe seg og tid til tilvenning til et nytt liv, så ville ikke jeg tatt sjansen på at denne atferden hadde satt seg som en vane frem til da. Hvis angstdempene kunne mothjulpet det, ville jeg brukt det, og ellers tatt tiden til hjelp. Noen nyttige råd ellers, som du ikke har fått fra før, har jeg dessverre ikke.. Det ville feks være skummelt å anbefale å prøve flooding med en sånn hund, men dersom man blir desperat nok, så kanskje man hadde tatt steget likevel. Hvor mye verre kan det bli?

Avsporing... Men det du foreskriver her var jeg og skikkelig hypp på å prøve. Bikkja var korsbåndsoperert, men på tross av beinbrudd og skruer så gikk bikkja på foten som om hun skulle vært med på iditarod med 20 tonn last i seledrag. Nuff said, her måtte det kontroll inn. Aldri brukt grime før, å herregud... Bikkja mi er en rolig, avslappa sjel som ikke har noen diller utover ekstrem matlyst. Er veldig sta. På med grima, ut døra.... hva faaaaaaan har jeg på nesa spør bikkja meg. Fullstendig angst jo lengre tid som gikk. Forsøk på avledning med mat varte så lenge maten varte, deretter på'n igjen med angst for grime-dritten Forstod raskt at bikkja kom til å dra seg ut av grima, så inn og på med sikkerhetshalsbånd og ekstra line til halsbåndet. To liner + en stk krakilsk hund = kaos. I redsel for at hun skulle skade foten enda mer i de paniske forsøkene på å få av vederstyggeligheten gav jeg opp og gikk over til å bruke en sele jeg kunne kontrollere henne i + kort bånd hele tiden og stemmebruk. Fungerte mye bedre Grima gikk til Raksha og takk og farvel sa jeg.

Du må jo venne på hunden grime da! Ikke rart at hunden friker ut når den ikke blir tilvent den..

Jeg får ikke svart så godt som jeg skulle ønske, siden det er litt hektisk her akkurat nå.

På hunder som blokkerer så man ikke når inn har jeg hatt god hjelp av grime i en overgangsperiode. Da får man mer kontroll og hunden merker at man har kontroll. Samtidig ville jeg ha trent inn en rå lek/belønning og en øvelse hun finner trygghet i.

På Mozza brukte jeg lineføring, på Tellus dekk, på Loke sitt. Jeg ser mange bruker noe så enkelt som å la dw bære noe. Det er så forskjellig hva bikkjene responderer på.

Ting tar tid da. Med Mozza gikk det superfort , men da hadde jeg vært igjennom det med omplasseringshunder et par ganger tidligere, hun var veldig lettlært og hadde ikke befestet atferden.

Med Tellus tok det nesten 2 år...

Jeg brukte søks-øvelse med første hunden min; funket greit som avledning og som en måte å få han til å ikke utagere på. Men vi km oss jo aldri forbi den andre hunden, og var alltid prisgitt at de andre gikk forbi, og i en ok avstand. Ellers funket det jo supert; dersom målet er null lyd og minst mulig stress tenker jeg.

Hei, Huldra! Koselig å se deg igjen! Jeg har savnet deg her inne.

Kan jeg spørre hvilken rase du vurderer nå?

Hei ja! Trivelig å være tilbake igjen også, får se hvor lenge det varer før jeg plutselig blir kjempeopptatt igjen. Du kan gjerne spørre om rasevalg, men jeg tror jeg vil holde det litt for meg selv inntil det er helt i boks.

Det Poter sa! Jeg har og savnet Huldra her inne

Takk, så koselig å høre!

Så hyggelig at du er tilbake Huldra!

Tusen takk for så hyggelig velkomst!

Tja, jeg kan si ting, men det er ikke sikkert du vil like å høre det. Det å ha hund skal i utgangspunktet være lystbetont, men uansett hvordan man snur og vender på det, vil noen ting være en bakdel med å ha hund; feks blir man mer bundet dersom man har hund enn om man ikke har det, den krever at man gjør ting som ikke alltid er like gøy (vaske opp hvis den har hatt uhell inne, gå hjem tidligere fra en fest fordi hunden må luftes, la være å dra rett fra jobb og bli med venner på noe gøy fordi hunden må luftes). Problemet kommer når bakdelene blir flere/større enn fordelene. Det er det bare du som kan vurdere, og deretter vurdere hva du vil. Kanskje er det riktig å la henne (deg?) slippe? Kanskje er det riktig å fortsette å ta så mange hensyn. Jeg vet ikke.. Du beskriver jo flere ting som er positivt med henne, men kanskje hadde du kommet lenger med en mer "stabil-i-hodet-hund" enn henne? Hvis dèt er viktig for deg, så går kanskje veien dit at du skal la henne gå. Kynisk? Ja, men noen ganger er det riktig. Jeg ville uansett vurdert hundens opplevelse av livet sitt også; er det et problem for henne - egentlig? Er det det for deg? Hvis du driter i å trene på passering; bare godtar at hun er slik hun er - hun fungerer jo greit til det du har tenkt å bruke henne til; kanskje du skal la være å trene mer, bare akseptere at hun er sånn? Vi kan ikke gi deg noe svar på hva du skal gjøre, hva som blir rett for deg, det må du selv finne ut av. Vi er alle forskjellige på det punktet.

Edit: Og ja, det er flere som har slitt like lenge som deg. Folk sliter hele hundens liv med sånt som dette, eller andre ting (sep.angst, aggresjoner, osv). Hele hundens liv er enten til hunden dør av alderdom, eller til eieren velger å avlive hunden fordi de ikke orker mer. Som jeg prøvde å si i stad; det er du som bestemmer hvor lenge du orker.

Min første hund var en blandingshund, og egentlig var ikke forskjellen til springer så veldig stor, bortsett fra at jeg synes springeren var utrolig dum i forhold til han, men så var jo han et geni også da.. Ellers har jeg prøvd meg på cairn, det gikk greit, men jeg har ikke henne mer, vi passet ikke sammen. Fikk det ikke til å funke; hun ville ikke det jeg ville, og jeg fant ut at da kunne noen andre få gleden av henne fremfor at jeg skulle gå og irritere meg over ting andre folk ville elsket. Flott hund, men ikke en som passer meg.

Jeg tenker som så at dersom man er i en fase hvor man skal kjøpe ny hund, og man vurderer andre raser, så kan det tyde på at man ikke har funnet den perfekte rasen for seg. Det kan være forskjellige ting som gjør at man vurderer andre raser, feks at livet har forandret seg, tiden og energien man ønsker å bruke har blitt mer/mindre, osv. Jeg er litt der selv nå, og kommer til å prøve en annen rase jeg egentlig ikke skulle ha før jeg ble pensjonert hadde jeg bestemt meg for... Jeg skulle ønske jeg hadde den tiden, energien og pengene til å holde på med springer slik jeg egentlig ønsker, men jeg må bare innse at det har jeg ikke, og da er det kanskje ikke noe sjakktrekk å velge en ny en. Dessverre.

Jeg har dessverre ingen link til deg, men merker STOR forskjell på vanninntaket når hunden får V&H kontra tørrfôr. Jeg har alltid tenkt at det er pga vanninnholdet i V&H som gjør at hun ikke trenger å drikke så mye, mens når hun får tørt så må hun få væske i seg gjennom vann. Var ikke klar over at det dehydrerte noe. Husker du hva veterinæren sa at var grunnen til det?

Så vidt jeg har skjønt det så er størrelsesgrensa forskjellig fra flytype til flytype for at det skal være mulig å få det inn i luka under der.

Bruker dette gulliverburet:

7: 73 x 75 x 104 cm

Burets vekt: 11,3 kg

Hundens max vekt: 50 kg

Og om du får hunden din til å sitte/ligge inne i buret når du sjekker inn så trur jeg ikke de vil se om det er hakket for lite. Men det er jo for hundens egen sikkerhet at buret skal passe (de nevnte noe om å knekke ryggen), men har aldri hørt at det har gått galt for noen.

Jepp, det er min oppfatning også. Og da må jeg si at jeg heller mot å kjøpe et bur som i utgangspunktet er litt for lite pr def, og heller komme med på flere avganger pga burstørrelse. Jeg tror de lettere lar seg overtale til å sende hunden i et litt for lite bur enn å demontere det for å få det inn luken. Da trenger jeg bare et XL-bur, VariKennel, Gulliver eller Cayman 7 eller noe slikt.

Nå har jeg en hund jeg flyr med, som har et bur som er ifølge retningslinjene, men jeg har sett en god del større hunder i tilsvarende bur. Ellers har jeg reist med en hund jeg trodde skulle komme inn i kabinen, men som måtte i lasterommet, og som måtte i et bur som var så lite at det var på grensen til dyremishandling - det gikk greit.. Det er dog mange år siden, mulig de har blitt strengere. Jeg har vært borti å bli kontrollert på burstørrelsen kun èn gang, men da ikke med min egen hund (reiste med hunden for noen andre), og de kontrollerte det ved å be meg få hunden til å stå oppreist i buret. Ellers har jeg hørt om folk som har hatt bur i Giant-størrelsen, som har fått bli med fly selv om buret var for stort. De måtte da tilkalle eier, og demonterte buret for å få det inn, og deretter laste hunden. Ikke vet jeg, men det er utrolig surt å bli stående på en flyplass fordi de måler buret og at det er noen cm for stort. Jeg ser for meg at målene er der pga størrelsen på døren de skal inn, men jeg vet ikke. Utifra tråden om å reise med hund i fly, så ser jo selve rommet de skal være i stort nok ut, noe som forsterker mine tanker om at det må være såpass lite at det kommer inn døren. Men jeg må si jeg synes det er veldig rart at SAS Trust Forwarding selger bur som er for store til å komme inn i flyene, det kan umulig stemme?

Det høres jo positivt ut at det går an å diskutere med de, men selve diskusjonen kommer jo ikke før man allerede har sjekket inn, bagasjen er levert og man skal levere hunden før avgang en halvtime-time før. DA er det leit å få avslag på reisen, og ikke få være med. Men er det egentlig en stor sjanse for at det skjer? Alternativt kan man kanskje få avslag når de forsøker å laste hunden og det viser seg at buret ikke kommer inn gjennom døren.. Kan tenke meg de kan være litt vrange da?

Jeg har et spørsmål ang flybur til stor hund. Jeg har snakket med SAS ang de strekningene jeg har tenkt å reise, og fikk beskjed om at de tok bur på størrelsen 102x69x76cm (LxBxH). Norwegian tar 120x81x84 på de samme strekningene. Problemet mitt er at jeg ikke finner bur i den størrelsen Norwegian tar, de jeg finner er hakket større; Vari Kennel Giant og et SAS Trust Forewarding selger, på 122x81x89. Er det noen som har prøvd å reise med denne størrelse bur innenlands? Enten fra Bergen eller fra Trondheim (ikke Oslo, da flyene derfra visstnok tar større bur). Slik jeg ser det er alternativet mitt å kjøpe et mindre bur (feks Cayman Clipper 7; 105x75x79cm) og satse på at de ikke er så strenge på hund-bur-størrelsesforholdet. Personlig mener jeg det ikke har så mye å si; det er ikke snakk om lange reisetiden uansett. Setter pris på tanker og erfaringer rundt dette.

God idè! Jeg tror jeg starter med en ny rase, og eksporterer vilt til Kina!

lyn

nesen.

ut

bortsett

så

(Ja, jeg måtte editere, for Caranthir var litt kjappere enn meg, og da ga det plutselig ingen mening med noen ting.. )

sparket

sidelengs

føyk

Har du ikke sett det i Akkurat nå? Titt og ofte skrives det at folk sitter på fingrene sine/hendene sine.

Nei, jeg leser ikke i den tråden (man skal jo lese hele tråden før man svarer vettu! ), men da skjønner jeg. Jeg trodde vi snakket om at det var irriterende å si A men ikke B, eller hinte til noe i andre tråder jeg. Mulig jeg misforstod.

Eller resultattråder. "Jeg veit noen resultater du ikke veit." opplegg der...

Jaa, men folk vil jo ikke ødelegge morroa med å spre resultater før vedkommende får offentliggjort det selv? Har vi ikke blitt enig om det da?

Tre

Jeg skjønner ikke hva dere snakker om, men det tyder vel på at jeg ikke har lest de trådene dere tenker på. For sånt er irriterende!

Jeg syns nå det er mye bedre å få et nhååååå på bilder jeg legger ut, enn at ingen skriver noenting.

Og dessuten sier jeg selv bare nhååå til bilder jeg faktisk tenker nhååååå til

Haha, sånn er jeg også, og det ser ut som om vi ikke er alene.. Jeg er forsåvidt enig i at det er litt teit, men det får så bare være!

Da jeg kom hit, hadde jeg også inntrykket av at annenhver sonis hadde belger, føler det ikke på samme måte mer nå.

Det er typisk sonen å være ekstremt kritisk og skeptisk til nye som spør om hva de skal gjøre med en valp, MEN hvis de velger å følge rådene som blir gitt, så blir de tatt inn i varmen.

Det er typisk sonen at ting er svart/hvitt. Enten bruker du ikke bur (og er hundens beste venn) eller så bruker du bur 26 timer i døgnet (og er dyreplager).

Det er typisk sonen å være kunnskapsrik. Herlighet så mye jeg har lært her! Og uansett hva man spør om (nesten i alle fall), så er det noen som kan noe om det. Dog har jeg fremdeles tilgode å få svar på tråden min om kollodialt sølv..

Det er typisk sonen å være nærtagende. Ta ting personlig, og spesielt på vegne av sin aller kjæreste hund.

Det er typisk sonen å være intern. Og det er typisk sonen å være venner på FB. Det er typisk sonen at man snakker med hverandre i RL også; og gjerne møtes man på utstillinger eller kurs eller noe. Man skal heller ikke se bort ifra at man ikke aner navnet på vedkommende man ser, men man kjenner igjen hunden (og roper hundenavnet) eller man roper nicket når man skal ha kontakt.

Oioi! Så spennende! Du har jo sikkert sett masse flotte springere gjennom STBK osv, så vil tro du vet hva du går til. Og siden springere er så vakre, slenger jeg inn noen bilder: