Huldra

Joda, jeg er enig i det. Og rasen er både søt og fin, men jeg synes nå fremdeles den er litt unødvendig. Man kunne jo like gjerne lagt ned de samme ressursene på helsetesting og annet på whippetrasen. Og når det gjelder akkurat det med gjennomsnittlig levealder som indikator for helsetilstanden hos en rase, så er jeg litt ambivalent. Jeg vil nå gjerne se de 17-18 år gamle hundene med selvsyn før jeg gjør meg opp noen mening om hva slags livskvalitet de har. Spesielt når det gjelder amerikanske hunder.

Lurte på om jeg skulle slenge på en setning om at det er et beundringsverdig avlsarbeide de gjør, og at jeg skulle ønske de kunne gjøre det med andre raser også.. For joda, ser den. Samtidig, så skulle jeg ønske det fantes en mynderase som var større enn whippet og mindre enn borzoi, og som var pittelitt mindre myndete enn de verste erkemyndene, mer lik whippet i gemyttet, ikke saluki/galgo/afghaner (disse rasene jeg hører skal være for spesielt interesserte). Og det finnes ikke, med mindre du teller med denne. Hadde det ikke vært for at rasen ikke er godkjent, så hadde jeg vært solgt, det innrømmer jeg. Men mynde skal det bli en dag (så det er spennende å følge med på denne tråden), dog blir det nok ingen Silken (med det aller første, kanskje om tjue år, hvem vet?).

Apropos latmannslufting; når jeg først er inne på å innrømme ting - latmannslufting er en av grunnene til at jeg seriøst vurderer mynde en gang. Det virker så befriende å ha en hund som man kan latmannslufte noen dager i uka, og heller prioritere skikkelige turer ellers når man har tid. Ikke hunder som "må" ha "skikkelig" trim og trening for å være fornøyd hver dag. Jeg synes det gjør de fleksible. Og misforstå meg rett; jeg tenker ikke å latmannslufte mine fremtidige mynder hver dag hele året, men på dager og i perioder hvor tiden kanskje ikke strekker helt til, synes jeg det er en fin mulighet kontra å gå med konstant rævva samvittighet og maniac hunder innendørs.

Lavkarbo og kreft:

http://healthimpactnews.com/2013/the-benefits-of-a-ketogenic-diet-and-its-role-in-cancer-treatment/

Mer, høres nesten for godt ut til å være sant:

Vel... alle celler elsker glukose, og det er vel så godt som bevist (ifølge mine lærere i alle fall), at lavkarbo fører til mer kreft, da i tykktarm spesielt. Fett kosthold har i det hele tatt ført til en ekstrem økning i denne kreftformen, og lavkarbo gjør ting verre. I tillegg; det å spise så mye fett er ikke "uten bivirkninger" slik de hevder i videoen, men full av bvirkninger, i form av dårligere helse. La meg nevne kort hva slikt kosthold medfører store sjanser for å få: aterosklerose, diabetes, kreft, nyresvikt, hjerte- og karlidelser.... For ikke å snakke om denne syre/base-balansen som ble nevnt her et sted; du kødder big time med den på lavkarbo. Du blir ufattelig sur, og det er noe som virkelig disponerer for kreft, uavhengig av glukose.

Ang springer: de færreste brukes til jakt, så ikke tenk på det. Når det gjelder pelsen, så har springere vannavstøtende pels. Problemet med den er behenget, at det kan klumpe seg snø i det, og også at det samler gjørme/søle på den tiden av året. Man kan klippe ned hunden helt, leve med det, eller velge en annen rase. De fleste trives kjempegodt ute i snø og kulde, og jeg hører heller om springere som blir for varme om sommeren heller enn at de blir for kalde om vinteren. Å bo ute i telt om vinteren er noe de færreste gjør, men da vil jeg tro et dekken vil være greit. Å la en hund ligge i bil i minusgrader er nesten uansett rase ikke snilt, så da er dekken tingen igjen.

Klipp til åpning i bunnen av en banankasse, sånn at han kommer seg inn/ut, og putt dyne oppi. Kjempegreit for en liten valp som tygger på ting.

Ikke "oversosialiser" valpen med andre hunder. Finn noen få (4-7?) hunder som valpen skal bli kjent med, og som du fra før av er trygg på at er snille. Ikke la den hilse på andre, spesielt ikke når dere går tur. Det er kjempeviktig å lære seg å gå forbi andre hunder, og at de ikke lærer seg å forbinde andre hunder med stress (pga lek, teit hilsing, osv).

Det kommer til å bli et Oscarvinnende konsept :lol:. Og JEG har selvsagt hovedrollen og kan meske meg, sant?

Jepp, så lenge du deler av overskuddet med dine medsoniser, er alt lov.

Hvordan kan du da trekke paralleller mellom en kostholdstråd og homeopati?

Fordi de lover mer enn de kan holde? Men for all del; min mening er at man kan få lov å prøve. Det som ikke skader andre, er det bare å kjøre på med. Tap de pengene man vil, eller noe i den dur. Jeg har jo selv positiv erfaring med homeopati, men jeg er like fullt skeptisk fremdeles.

At det finnes sammenhenger mellom kosthold og helse er det ingen tvil om. Dårlig kosthold vil føre til predisponering ovenfor en rekke sykdommer vi ikke ønsker å ha. Riktig ernæring når man først har blitt syk, er viktig for å få best mulig livskvalitet.

Forøvrig; jeg synes Siri burde lage en film om at hun ble frisk fra MS ved å spise potetgull og sjokolade! Tenk så mye penger hun kunne tjent!

Men blir du ikke skeptisk når du ikke vet hvordan preparatene får det til å funke? Spesielt når du er biolog? Som biolog synes jeg det er fullstendig ulogisk og strider mot det jeg har brukt 3 år på å lære meg. For når det ikke er noe virkningsstoff (og om det er et virkningsstoff, er det et middel som i vanlig dose ville framkalt symptomer på det man forsøker å kurere), hvordan KAN det ha noen effekt? Kroppen produserer stoffer selv ja. Men kan et preparat med ingenting i (det er jo sukker og vann i pillene da, kanskje det er effekt nok, jeg vet ikke detaljene om sukker og vanns effekt biokjemisk på sykdommer) skal påvirke kroppen?

Vi vet ikke hvordan paracetamol virker heller, blir du skeptisk av det?

Njaa... Reaksjoner i kroppen settes igang av kjemiske endringer. Ikke fordi kroppen på noen måte "søker" å bli frisk. Det skjer - fordi de individene som ikke hadde de kjemiske egenskapene til å motkjempe sykdom overlevde. Det er ikke noen indre vilje/meningsstyrt prossess som skjer i cellene i kroppen og stoffene.

Både ja og nei; på grunn av kjemiske endringer i kroppen, som gir kroppen beskjed om at den ikke er i homeostase (likevekt), søker kroppen å endre dette slik at den igjen kommer i balanse. Dette skjer med positiv og negativ feedback, og vi har uttallige systemer som skal holde orden på dette.

Nå gidder jeg ikke å se filmen, men det finnes ingen bevis på at man kan spise seg frisk fra MS på verken det ene eller det andre. Jeg kunne sikkert ført "bevis" på at potetgull har gjort meg frisk fra MS også - siden jeg jo har blitt frisk etter å ha hatt schub - OG har spist mye potetgull samtidig liksom...

Det er jo bare tøv. Man blir ikke frisk av MS, men man kan ha perioder der man ikke er syk av sin MS. Jeg har vært "frisk" i 8 år, jeg, helt uten symptomer, inntil det dukket opp igjen nå i sommer. Jeg har verken spist det ene eller det andre i de 8 årene, for å si det sånn.

My point exactly. Og jeg har heller ikke sett filmen, bare tittelen sier nok.

Denne damen har spist seg frisk fra MS på paleodiett:

http://youtu.be/KLjgBLwH3Wc

Hvordan kan dette argumentet fungere som "bevis" eller anbefaling av en diett, mens lignende glanshistorier ikke kan gjøres gjeldende for homeopati? Jeg ser virkelig ikke forskjellen.

Gratulerer! 7 km/dagen er en bra distanse ja!

Jeg pleide å gå noe i den dur før, men så gikk jeg på en smell, så nå er vi nede i halvparten, annenhver dag, i snitt.. Det er viktig at man ikke pangstarter trening, men tar det gradvis. Har heldigvis en litt eldre hund nå, som også trenger opptrening igjen, så det går greit for vår del nå. Det er bare så leit å få avsmak på det man elsket før, men for alt jeg vet kan du være i storform og ha gått mange og lange turer lenge. Hvis målet er å holde nivået der, så ønsker jeg deg lykke til!

Jeg gir rått bein eller hovavskjær dersom jeg har . Funker ikke på alle, men de som fores rått til vanlig pleier å tåle det. Hos andre kan man få motsatt effekt. Skånekost tror jeg ærlig talt bare er tull. Faste, og evt noe Zoolac eller Canikur, og så den vanlige maten. Det skal også sies at jeg har knapt opplevd løs mage etter at jeg begynte med V&H, så jeg tror det er noe i det med at pH'en i magesekken tar knekken på flere bakterier når de fores rått kontra tørt, og at det fører til færre tilfeller av løs mage. Husker jeg leste det her inne for mange år siden, at pH'en var flere hakk lavere på råforing kontra tørt.

pH i blod måles ved å ta en blodgass, da tar man blodprøve fra en arterie, i motsetning til vanlig, når man tar fra en vene, og det trengs spesielle sprøyter. Fram til nå nylig er det kun leger som har tatt blodgass, nå er det blitt mer vanlig at sykepleiere tar blodgass. pH i blodet skal ligge på mellom 7,35 og 7,45. Jeg har også lest om steder hvor det anbefales å fikse litt på dette selv, og feks kan man sette uttynnet baking soda (er ikke det natron?) i en vene. Dette skulle helbrede alt ja. Prinsippet med å ha riktig syre/base-balanse er forsåvidt ikke på viddene, men å begynne å ordne så voldsomt mye med dette selv, ville ikke jeg turt. Det brukes da faktisk i medisinen, dvs den klassiske.

Canikur -> fra apoteket.

Tror ikke det er noe afghaner i dem. Muligens borzoi, og i hvert fall noe gjeterhundblod (sheltie?), ettersom de har en genetisk svakhet til felles med dem som gjør at de ikke tåler enkelte medisiner.

Jeg vet at "alle" raser en gang var blandinger, men denne synes jeg ærlig talt er litt unødvendig. Hvorfor skulle man behøve å "pynte" en whippet med pels, liksom? Da hadde jeg mye heller sett at man gjenskapte den strihåra whippeten.

Jeg trodde også at Silkens var en type designerhund på lik linje med goldendoodler og hva det nå er alt sammen, at en hvilken som helst tulling blandet to raser og vips var det blitt en ny rase. Sånn er det ikke. Silken er en blanding av borzoi og whippet, og litt av en annen rase (shelthie mener jeg å huske at det var). De blander ikke lengre disse rasene, men har nå nok genmateriale til å avle videre på "blandingene"/Silkens. Stamboken ble forøvrig lukket i 2000, så rasen kan absolutt sies å være veldig ny. Avlsarbeidet er faktisk utrolig nøye, og det kartlegges gener i hopetall for å få en sunn og frisk rase. Rasen er nylig anerkjent av UCK, og det arbeides med at den skal bli anerkjent av FCI. ACK må anerkjenne rasen før FCI kan gjøre det samme. Rasen har også en rasestandard, noe som såvidt meg bekjent ikke finnes hos goldendoodle? Det er kun noen få land i Europa som anerkjenner rasen og hvor man kan ta cert/bli champion, disse er vel antageligvis ikke meldem av FCI.

Det drives ikke oppdrett av rasen i Norge, men Sverige har en eller to oppdrettere, det samme gjelder Finland. Hvis jeg ikke husker helt feil, mener jeg å ha lest om en dommer som eier både Silkens og en annen mynderase (whippet eller borzoi), og som dømmer på hundeutstillinger. Da får jeg et litt mer seriøst inntrykk av rasen. I Norge finnes kun noen veldig få eksemplarer av rasen, mens i USA er landet som har flest (naturlig nok).

Forøvrig, siden det satses så voldsomt på helse, skal rasen ha en god del høyere forventet levealder, vi snakker om hunder som lever til de er nærmere 20 år! Alle helseproblem skal innrapporteres til raseklubben, og dersom en ny sykdom oppdages blir det iverksatt tiltak. Valpene selges fra oppdretter uten avlsrett, og må gjennom tester som skal godkjennes før de får avlsrett og deres avkom dermed kan registreres i stamboken. Alt dette er for å skape en supersunn rase med fullstendig kartlagt helse. Forskere er forresten veldig interessert i rasen, siden så mange av genene er kartlagt (kjent opphav), og det derfor gjør det enklere å forske på de.

Link til bloggen til raseklubben i Sverige: http://silkenwindhoundklubben.wordpress.com/ Når man leser der, skjønner man at det foregår et mer seriøst avlsarbeid enn hva det gjøres med doodler.

Ja løshund skjønner jeg, men trodde det var snakk om bandhund nå, men da er vi vel på nett. :-)

Sent from my GT-I8190N using Tapatalk 4 Beta

Å? Fortell. :-)

Sent from my GT-I8190N using Tapatalk 4 Beta

Helt enig når vorsteh anbefales; der får du i pose og sekk til ditt bruk! De kan jakte både fugl og storvilt, og de trekker og kløver bra. Men bamse? Nei, dessverre..

Til det første, hvilke studier er det som har bevist at homeopati virker? Jeg er veldig interessert i å se kilder, og å lese disse studiene.

Til det siste, det er forklart flere ganger bakover i denne tråden allerede hvordan placebo fungerer på dyr.

For meg er forskjellen på religion og homeopati at religion er personlig, og (i utgangspunktet) ikke noe man skal tjene penger på. Homeopater tar penger for tjenestene de utfører, og profiterer på noe som ikke er bevist å fungere.

Jeg regner med at du vet du må ha tilgang til de rette databaser for å ha full tilgang til hele artikkelen, og dersom du har det regner jeg med du er i stand til å søke selv. Jeg kan tipse deg om å søke på AMED, hvor jeg selv med et kjapt søk fant 1758 artikler om positive effekter av homeopati. Du vil nok også kunne søke på negative effekter, eller ingen effekter. Oppsummert forskning er jo heller ikke å forakte. Staten anbefaler ikke bruk av homeopati på bakgrunn av at det ikke er dokumentert (nok) virkning, men de anbefaler at det ikke brukes samtidig med endel legemidler pga faren for interaksjoner, ergo erkjenner de at ett eller annet kan påvirke de klassiske legemidlene, selv om de ikke vet hva. De sier også at molekylærbiologien pr i dag ikke kan forklare homeopati, men utelukker altså ikke at det senere kan forklares. For å lese mer om homeopati og forskning som sier at det ikke virker, kan du sjekke ut helsebiblioteket.no

For det første: det er vitenskapelig bevist av homeopati virker. Det er også vitenskapelig bevist at det ikke virker. Ergo; vi kan ikke vite om det virker eller ikke.

For det andre: Det at vi (ennå) ikke kan forklare hvordan det evt virker, betyr ikke at det ikke virker. Har de ikke nettopp funnet ut at det finnes et mikromolekyl-sak, denne såkalte gudspartikkelen? Før vi visste om den, kunne vi da si at det ikke finnes noe mindre enn kvarkene eller hva det nå var som tidligere var minst? Hvordan kan vi da være så bastant på at det ikke finnes noe virkestoff i homeopati?

For det tredje: Er det ikke litt rart at så mange på sonen flyr avgårde til Are Thoresen for behandling, når det han gjør i neste ordelag karakteriseres som noe uforklarlig og nesten guddommelig? Eller er det bare de som er åpen for at homeopati og annet vissvass kan fungere som drar til han? Eller er det sånn at de som reiser dit har prøvd alt annet, og ikke funnet noe som hjalp helt og fullt?

For det fjerde: Det hevdes et sted her i tråden at smertestillende virker slik at det stimulerer kroppen til å frigi mer endorfiner. Det stemmer til en viss grad, det finnes nemlig langt flere virkemåter for smertestillende, og det er ikke så enkelt som det fremstilles her. Anekdoten med at homeopati (eller var det akupunktur) er som å blåse på sår, er forøvrig litt merkelig, når det er vitenskapelig bevist at det å stimulere kroppen (enten ved siden av såret fortrinnsvis, eller et annet sted feks ved blåsing eller berøring), er smertelindrende. Dette kan forklares biologisk og er ikke noe hokus pokus.

Til sist: Hvordan kan placebo fungere på dyr, når mennesket som administrerer homeopatien til dyret ikke tror det vil virke? Jeg snakker av erfaring her, og lurer oppriktig på det. For å komme tilbake til det det spørres om opprinnelig i starten; løpetidsproblematikk og homeopati; tispa mi var plaget av innbilt etter løpetid, jeg prøvde Pulsatilla (homeopati), og bedringen kom rimelig kjapt (i løpet av et par dager eller timer, jeg husker ikke nøyaktig). Dette gjentok jeg ved neste løpetid, og hun har ikke vært plaget med det siden. I utgangspunktet var dette en tilstand som varte i flere uker, og som kom etter hver løpetid, og som ble verre for hver løpetid hun hadde. Når jeg ikke kan forklare denne effekten (med noe annet enn homeopati), betyr det at den ikke fant sted? Eller åpner denne historien, og alle tilsvarende, opp for at det faktisk er mulig at det virker?

En enkel hund er en hund med lav reaktivitet og raskt avreagering. Med andre ord: stødig. Om den er trenbar har faktisk mindre å si, tror jeg, det vil i tilfelle bare være en bonus. En slik hund vil vel forresten ikke være noe særlig arbeidsjern sannsynligvis, men det er en annen sak.

Høres ut som dette også kan være en drøm for Feli Hun klør fremdeles en god del. Dyrlegen antok at det kunne ta opptil 2 mnd før ho ble helt bra av infeksjonen siden den var såpass kraftig, og lå så dypt i huden. Må få bukt på infeksjonen, og bli kvitt midden før vi utreder videre med tanke på allergiprøver og sånt. Jeg krysser fingra og håper at kløen blir borte når ho er kvitt elendigheta, men vet jo ikke, men er jo lov å håpe. Tar jo uansett ei stund før vi kan ta prøver av ho, så noe kløelindrende som virker hadde vært topp

Har forresten fått resultatet av prøven, Feli hadde stafylikokker. Heldigvis så er medisinene ho går på veldig effektive mot akkurat det, så da slipper ho å bytte antibiotika.

Feli er iallefall en glad og lykkelig hund om dagen. Ho er blitt skikkelig propell igjen, og "prater" som bare det. "Pratinga" er noe nytt ho har begynt med, ganske slitsomt til tider, men også veldig søtt. Ho har mye å fortelle

Lurer på om adferdsendringen kan ha med at ho er kommet i første løpetid. Ho er blitt veldig kontaktsøkende og vil gjerne prate å kose hele dagen, sånn bortsett fra når ho ødelegger bamsene sine. Bamser har en levetid på 2 dager her i huset hehe. Ho skal også passe på med å være i hælene på meg hele tida. Blitt sånn klengete hund

Verdt å prøve ja, og du kan jo sjekke med dyrlegen dersom du er usikker. Ellers kom jeg på at Thornit kan brukes på kløe spesielt forårsaket av midd, kanskje verdt å prøve det også? 180SEK for en boks, drøy i bruk. Link til side som sier litt om Thornit: http://www.thornitearpowder.com/ og link til side hvor du kan få kjøpt det: http://www.propet.se/startsida-c-209-1.aspx Ellers vil nok et søk gi deg mye svar på om dette kan passe for din hund.

Så oppdaget jeg da altså atte kanskje innstillingene ikke var likedan på alle forumene, og atte hvis atte jeg hadde ordnet det sånn at alle tråder skulle vises her og mine valg bli husket, så var det visst ikke sånn at det gjaldt for hele forumet...

Takk!

Okei, så har jeg kanskje hatt en for lang pause fra sonen, men hvor er alle trådene blitt av? I de fleste forumene er det bare et par sider med tråder, men jeg vet jo at det finnes haugevis med sider. Hvordan får jeg frem disse? Jeg mener at jeg liksom har stilt inn innstillingene sånn at jeg skal se alle trådene.

Jeg har ikke brukt noen form for olje til henne såvidt jeg kan huske, men da jeg leste om Viacutan virket det som om det var en slags nødvendighet. Jeg vet jo at olje i maten kan være bra og til tider nødvendig, men oppfattet denne som noe mer "spesielt" enn andre oljer. Hunden har ikke noe stort problem med verken hud eller pels, men sånt kan vel alltids bli bedre uansett hvor bra det er.

Går det ikke an å prøve p-sprøyte og se hvordan det hjelper på atferden?