Huldra

Åh.. og så med så mye farger da! Virker jo veldig lovende for lille (?) Jubaluba dette da!

Så spennende! Det blir veldig gøy å følge dere fremover.

Gikk og tenkte på dette med kjemi i dag da jeg var på tur.. Det blir jo av flere her hevdet at kjemi er noe man kan konkretisere, og faktisk beskrive, og det blir også satt i sammenheng med at det er egenskaper man er ute etter; feks en hund som duger til LP-konkurranse. Hvis dette stemte, så skulle jo folk som har hund for å konkurrere innen noe (nesten hva som helst) miste kjemien med de når de ble gamle. Gamle hunder mister jo litt koken de en gang hadde, og de funker ikke lengre til konkurrering. Men det skjer jo ikke! Og jeg tror at de som mener det, er enig med meg i at selv om hunden mister egenskaper man opprinnelig hadde hunden for (LP-egnethet), så betyr ikke det at man begynner å irritere seg over hunden, eller mangle kjemi. Det skulle jammen ikke fantes mange gamle hunder rundt omkring i hjemmene til folk som driver aktivt med hund da!

Ang forskjeller mellom Endomondo og RunKeeper, så har jeg også opplevd det. Jeg endte opp med Endomondo, men av andre årsaker enn noe slikt. Har også sammenlignet når jeg og typen har tracket samme tur i samme app; han har ofte mye lengre tur enn jeg, og vi snakker altså om kanskje en km! Dette var da begge hadde Samsung, men jeg har en kjip mobil da, og tror at gps'en er rævva; det tar ofte laaang tid før den finner meg.

Snakket med en oppdretter i helgen som mente at man ikke skulle se på unghunder, fordi de vokste i hytt og pine og ingenting trengte å henge sammen eller stå i stil med noe annet. Krysser fingrene for at sluttresultatet blir bra likevel! Hvorfor valgte du å kjøpe helt derfra? Er planen å bruke han til noe spesielt (avl, nye linjer?) eller er det noen egenskaper hos de linjene man ikke finner i norden?

For å dra parallellen med parkerte biler videre; jeg stod parkert på en parkeringsplass en gang, hvor det naturlig nok også var andre parkerte biler. Bilen min (som var nyinnkjøpt) begynte å rulle, og rullet inn i en annen og skadet denne. Håndbrekken var på (men virket åpenbart ikke), men feilen ble min. Det er vanskelig å si i slike tilfeller, når begge har gjort det de trodde var tilstrekkelig for å hindre skade (noe som forsåvidt kan diskuteres siden den lille hunden løp løs). Feilen er altså eierne av den lille hunden, og de bør betale.

I dette tilfellet: Ja.

Vel, doh, kjemi er en opplevd, subjektiv greie. Derfor er det helt korrekt observert. Det kan også være en toveis ting, og da vil denne følelsen befinne seg hos begge parter. Det ER vanskelig å vite hva hunder føler, og derfor blir det spørsmålet litt søkt.

Tja.. tråden blir vel ikke mer interessant, men jeg vil få bedre kjemi med den..! Slik den er nå, kjenner jeg at det er fryktelig irriterende når folk ikke forstår, for det virker som om de tror det er noe man tar lett på, eller at man ikke er glad i hunden. Hadde folk visst hvor glad jeg blir i hundene mine, så er det vel på grensen til sykelig.. Kanskje er det nettopp derfor jeg må falle hen til å bruke slike menneskelige uttrykk som "manglende kjemi" om noe som er vanskelig å sette ord på? Når det er sagt, så høres det jo ut som om ikke alle har opplevd å ha dårlig kjemi med andre, og da slår det meg at de kan nok neppe kjenne det med hunder heller da. En generell debatt om hva kjemi er hadde vært på sin plass, men nå er vi for langt over i noe som for en del oppleves sårt, og hvor andre har et behov for å hevde seg ved å si ting som lett oppfattes som sårende for noen som allerede er litt tynnhudet. For alt jeg vet kan det hende at kjemi KAN settes ord på, i form av at det ikke utløser et spesifikt hormon, men kanskje er ikke forskningen kommet dithen at noen vet det, og derfor kan ikke noen sette ord på det heller. Jeg er åpen for forslag til definisjon av kjemi, men ikke bland inn rase, personlighet, osv. Det er noe annet.

Oi, som det går for seg med løping og akuttsykemelding av samboer da..! Det hørtes voldsomt ut! Har heller ikke fått med meg hva det var med lungene hans? (Måtte jo bla tilbake i tråden for å finne noe, men mulig jeg er blind.. så bare at turen fra Helsinki til Russland tok en uke !!! det var litt sånn i overkant mye for min del tror jeg.. går det ikke an å fly?) Synes Juba er så fin, gleder meg til å se hvordan han blir når han vokser til.

Jeg synes det bør koste mindre enn et døgnopphold på pensjonat, tenker kanskje max 150 kr gangen, da ser jeg for meg at du er der minst to timer. Det vil være en fordel for deg å ha avtalt nøyaktig hvor mye tid du skal bruke. Hvor mye dette blir i mnd.. you do the math.. Det kommer an på hvor mange dager i mnd det er snakk om. Ang helgepass; skal du ha hunden hjemme hos deg synes jeg du kan ta det hundepensjonat tar, dvs i alle fall 500 kr for en helg (fredag-søndag). Du skatter du jo ikke av dette, og bør tenke på at du ikke trenger å trekke skatt, eller betale strøm/huslån for oppstallingen, og derfor ikke kan prise deg alt for høyt. Det blir sikkert en spennende erfaring for deg, lykke til!

For å snu på spørsmålet da: er det galt å sette vekk en hund? Har årsaken noe å si? Har antall hunder noe å si? Har tidsintervall noe å si? For hvem har det noe å si, og hvorfor er det andre da evt viktig?

Jeg ser ikke problemet 2ne, men så har jo jeg gjort noe lignende selv. Dersom TS sitt problem er at det er kynisk, så har vi vel vært gjennom det flere ganger før?

Ok, nå er det flere som mener at oppdretter ikke gjør noe galt, men TS er åpenbart av en annen mening. Hvorfor hun mener det kommer ikke frem, utover at det blir sagt at vi ikke skjønner. Jeg ønsker da å få en forklaring på hva TS mener om saken, hvorfor dette er galt, utover at "oppdretter har et annet forhold til hundene sine", for det må vi nesten regne med at noen folk har.. Det jeg kan si meg enig i, er at det ved første øyekast kan virke dumt at oppdretter har et distansert forhold til hundene sine, men i mitt forrige innlegg forklarte jeg fordelen med dette.

Har alle stilt for samme dommer, eller er det sånn at det var flere dommere der som hadde litt rart for seg? Forsåvidt greit å bruke skalaen, men noen av de kommentarene og begrunnelsene høres jo litt... eh.. merkelige ut? Gratulerer til alle som rasket med seg det de kom dit for, og evt mer.

Enn så mye bedre oppdretter kjenner hundene h*n avler på når de har bodd der i ett år, fremfor de som alltid setter vekk fôrhunder som valper? Stiller meg litt bak Belgerpia og hennes resonnement over her; som oppdretter må man ta noen valg man som privatperson ikke ville trengt å ta. Så spør du; hvilket forhold til hundene sine har oppdretteren? Spør han/henne da vel? Sannsynligvis har de et litt distansert forhold til hundene, som klarer å sette de bort etter et år, men det betyr også at de kanskje klarer å la være å avle på alt de får i hus også. Når vedkommende har blitt så stor innen rasen som det skisseres, så er det fordi de har klart å ta gode avlsavgjørelser gang på gang i lengre tid. Man får da sannsynligvis en god raserepresentant dersom man kjøper herfra, og hva betyr det da hvilket forhold oppdretter har hatt til hundene sine? For å spille ballen litt over på andre siden: jeg hadde en gang kontakt med en oppdretter ang en unghund jeg kunne være interessert i. Jeg fikk oversendt bilder og litt info, mye overfladisk som gikk på navn, farge og størrelse. Jeg hadde ikke tid til å skrive utfyllende akkurat der og da, men skrev en kjapp mail tilbake om dette, mens jeg samtidig spurte om helse. For å si det sånn, så fikk jeg ikke kjøpe noe valp derfra, fordi jeg ikke hadde kommentert at valpen så søt ut men bare spurt om helse. DET sier noe om hvilket forhold oppdretter har til hundene sine, og jeg må innrømme jeg er glad det ikke ble valp derfra pga det. Dersom noen er veldig opptatt av å få bekreftet at valper er søte (hvem mener ikke det?), så sier det kanskje noe ikke bare om forholdet til hunden, men også avlen.

Uff ja, det er forståelig! Håper du får nyttig informasjon i morgen da, lykke til!

Jeg kjenner ikke til den aktuelle operasjonen, men på generelt grunnlag vil all rehabilitering bære preg av sterk fremgang den første tiden, for deretter å gå saktere. Du kan kanskje kontakte veterinæren som opererte for å høre om hvilken fremgang du kan forvente i denne fasen, og hvor langt tid det vil ta før hun når forventet prognose.

Jaros Hund holder til ganske i nærheten, de driver med V&H i alle fall. Flott service er det også.

Jeg er spent på å se en drektig mor jeg, synes ikke disse zoiene ser skikkelig drektige ut, de er så alt for elegante til noe sånt, hehe.. Får håpe hun slipper kondomdressen da, stakkars, det var jo på grensen til at noen burde ringt Mattilsynet..!

Det går begge deler og så er det noen jeg ikke vet hvordan det går med. Det var jo en utavel, så at kullet er ujevnt kan man vel kanskje forvente. Den ene hannhunden som ble kjøpt av ei på sonen lever ikke mer, da han fikk gemyttproblemer. Ellers er det ei tispe jeg ikke har hørt noe mer om og jeg får ikke respons når jeg tar kontakt. De andre seks har det veldig bra og folka som eier de er veldig fornøyde med bruksegenskapene og gemyttet og helsen. De brukes til jakt, ettersøk, redningshund og agility. Den ene hannhunden har utmerket seg, for han ble omplassert gjennom meg da de var ca 3,5 år (hvis jeg husker riktig?). Han kom til noen oppdrettere av springer, og har blitt stilt til utstillingschampion og svensk blodsporchampion. Han har også et kull etter seg, så det er jo en flott historie! Selvfølgelig heter han Show Them You Only Live Twice... Skummelt hvordan navn kan gå troll i ord! Han som ikke lenger er her, het Show Them The World Is Not Enough. Hvis man liker å tolke og tillegge ting mening, så kan man jo bli smårar av dette. Må få slenge inn noen skrytebilder av de da: Det var like før jeg beholdt han selv, for jeg likte han godt, men jeg hadde på tidspunktet ikke mulighet til å bruke så mye tid og krefter på han. Derfor var jeg ikke i tvil da kennel Lagopus Mutus tok kontakt og ønsket å møte hunden, noe som i ettertid viste seg å være et riktig valg. (De var nettopp på A-kurs, har ikke hørt hvordan det gikk til slutt, bortsett fra at hunden fungerte fantastisk!) Hun brukes på jakt også, og jeg har en hemmelig drøm om å låne henne med meg på en utstilling eller to for å prøve på viltsporchampionatet.. Så får vi se... Nenya beholdt vi jo selv, men pga midlertidig samlivsbrudd ble hun plassert hos et politipar i Oslo. Nå er hun wannabe narko-hund..

Har fått klørne på noen bilder fra forrige helg da gamla prøvde seg på svensk-utstilling. For en stiiiil!

Drektighet er bekreftet! For en stund tilbake fant jeg ut at jeg av alle ting skulle melde på gamla her til utstilling i Sverige av alle steder.. Og på søndag var det utstilling. Det var endel overveielser for og mot å dra, men vi endte opp med at en tur ville være fint uansett. Håpet var jo å få et cert, men med hele 62 hunder påmeldt var sjansene små. Det var ikke alle som møtte opp, men hun var den desidert eldste hunden påmeldt siden hun blir ti år om noen måneder. Valgte å melde på i championklassen, noe som i etterpåklokskapens lys kanskje ikke var det mest smarte til akkurat den utstillingen, men men pytt sann! Kritikken, som gav en flat excellent (kun plasserte fikk ck), av dommer Tarja Hovila: "Strong bitch of excellent type. Could be a bit shorter in proportions, scullpart could be cleaner, enough neck, good topline, excellent body - bone - and feet, a bit straight in shoulder, moderately angulated rear, correct tailset, a bit curly in coat today, moves with good drive and carridge, nice temperament." Nå skulle jeg jo hatt et bilde, men siden det som kjent er vanskelig å både stille og ta bilde samtidig, har jeg ingen bilder akkurat nå. Vi får se hva tiden vil vise. Men det var gøy å være i ringen igjen, det er mange år siden sist! Og Tulla løp og stod eksemplarisk, selv om vi ikke har trent noe siden sist heller.

Krøller er fint det! Sikkert deilig mykt å kose med så mye pels, selv om jeg skjønner det må være litt upraktisk noen ganger. <3

Hva ligger i at en hunderase er "sær"? I en rasevalgtråd ble samojed omtalt som sær, eurasier som enda mer sær. Hva legges i dette? Mynder blir jo også ofte omtalt som sære og for spesielt interesserte. Nå har ikke jeg møtt all verdens med samojeder eller mynder for den saks skyld, men sære vil jeg ikke si at samojeden er. At noen mynder kan være reserverte er jeg lett med på, men er det det samme som sær? Eller er "sær" bare noe man slenger ut i mangel på bedre ord?