Huldra

Jeg har en jeg kan selge. Sent from my D5803 using Tapatalk

Jeg vurderer å selge mitt giant, da det bør for lite for meg. Hva byr du? Kan bringes Drammen om tre uker. Sent from my D5803 using Tapatalk

Se Finn.no-annonse.

Joda, det går nok fint å møtes, men i helgen skal vi på AG-konk, så da må det i tilfelle bli om ettermiddagen/kvelden. Hvordan har du gjort ting når du skulle sosialisere? Jeg har jo også valp nå, men han har ikke fått hilse på noen nesten, kun hunder jeg kjenner fra før eller har fått et inntrykk av. Hvis hunden får hilse på alt og alle hele tiden, så bygger de opp en forventning om at det skal skje, og da kan de bli nokså hysteriske i møte med andre hunder, og mene at alt skal lekes med. Da er det fint å kutte ned på hilsningen, og bare trene på å være i nærheten av. Min valp blir (er!) gigantisk, så jeg kan ikke risikere å få en hund som henger i båndet etter alt, derfor har han ikke fått hilse på de vi møter på tur. Heller trygge og kjente lekekompiser (som det dessverre har blitt for lite av grunnet flytting, men det er en annen sak). Hvis vi skal møtes, så vil det antageligvis gi best effekt dersom du prøver å holde valpen din på en sånn avstand at den ikke får plaget min hund. Hun liker ikke hunder som er innpåslitne, og sier greit ifra til de, men hun overser tullinger som henger i båndet rett ved siden av. Hvis det er noe du kunne tenke deg å trene på (gå ved siden av rolig hund), så er hun super. Gamla kommer til å overse valpen din i senk, så du kan bruke all energi på å lære valpen din at ikke alle skal lekes med.

Hei, nå er vi på plass. Det er bare å ta kontakt dersom du vil møte en veldig rolig voksen hund. Vi holder til på Askøy, med flotte turområder like ved.

Det er ikke jeg som har tatt meg nær av noe, men endel andre som følte seg truffet av mitt spørsmål. At det går bra å la de være alene bare de er litt eldre er i beste fall flaks. Har selv hatt hund som ikke taklet å plutselig skulle være alene hjemme da han var et halvt år. Ser ikke at det skal være en selvfølge at de klarer det bare de er eldre. At kloklipp bør optimalt sett gjøres annenhver uke er greit nok, men argumentet vært jo at å ikke klippe klørskadet hunden, noe fraværende alenetrening ikke gjør. Det er å ta litt hardt i... Sent from my D5803 using Tapatalk

Jøss, jeg var ikke klar over at jeg kom til å tråkke på så mange såre tær.. Det blir nesten så jeg føler meg som justisministeren sin ble sammenlignet med Kim Jong Il eller hvem diktator det nå var ; pretty far fetched altså. Det var ikke meningen at noen skulle trenge å bli surmaget for dette, det var et ærlig spørsmål. ☺ Uansett, jeg synes det er enklere å kamme pels på en litt voksnere valp, det samme med kloklipp. Og selv om jeg ikke utsetter det til hunden er voksen selvsagt, så er ikke tilvenningen intensiv de første månedene. Alenetreningen derimot, er jo kjempeenkelt med en valp som helt nylig har kommet i hus, vi snakker om de aller første dagene her. Å venne den på å ikke alltid våkne med noen rundt seg er lett, og gjør alenetreningen enklere etter det. Sent from my D5803 using Tapatalk

Dere som tenker på å utsette alene-treningen, tenker dere slik om klostell og pelspleie også? Sent from my D5803 using Tapatalk

Hulderskulder her.. Stort sett bare hund, ellers landskap, en sjelden gang noe annet. Sent from my D5803 using Tapatalk Omg. Det hørtes kjedelig ut! ð Legger stort sett ut bare story.

Vel, jeg synes det er synd at en valp må lide hele 110% før den skal få slippe.. Du får bare synes at det er brutalt sagt, men det er nå min mening, og for min del handler det om dyrevelferd og et ansvar man faktisk har som eier. Det kan ikke fraskrives. Beklager at det ble et så tungt valg for deg, men jeg tror du har gjort det rette. Får du en ny valp, eller venter til til et annet kull?

Det kan være en av grunnene ja. En annen, er feks at ved å la hunden hilse på mange, bygger det seg opp forventninger om å få hilse, og noen hunder kan bli vanskelige av den grunn, på grensen til utagerende. Har selv ødelagt en hund på den måten, fordi jeg trodde jeg sosialiserte han. Har inntrykk av at mange gjør det i god tro, og da blir sur når de blir avvist. Sent from my D5803 using Tapatalk

Hva er det du vil med dette? Håper du å få høre at det sikkert går bra? Prøver du å overbevise deg selv om noe? Hva tenker du om å beholde en så syk valp? Har du forsikring til henne som dekker dette? Og samvittighet til å la en uskyldig valp gjennomgå et lite *******? Sent from my D5803 using Tapatalk

Det er jo ingen vits i å si noe dersom man ikke ser en eier, men man må da kunne be folk om å koble hunden sin uten at man skal bli oppfattet som sur eller at man har en utrivelig hund selv. Det kan være mange grunner til at man ikke ønsker at hundene skal hilse. Sent from my D5803 using Tapatalk

Det kommer litt an på hvor ille det er. Min valp jokker også noen ganger, men det er ikke alltid jeg stopper han. Jeg tror det går over som voksen, men så har jeg er rase som ikke er kjent for å være hyperhormonelle.. Usikker på hvordan din rase er mtp det. Dersom det er ille, ville jeg stoppet biting/kløingen, avledet, gitt noe annet å bite på. Personlig bruker jeg mye kompostgrinder, feks har valpen min en "hybel" på stua (dvs halve stua er gjerdet inn med grinder). Han har en tendens til å bli hekta på å bita gamla i nakken og ørene, og når det ikke hjelper for henne å si fra, står hun og hyler. Når jeg ser han er i det moduset der, fjerner jeg han fra situasjonen og putter han på hybelen. Der har han leker han heller kan tygge på. Ofte trenger han bare litt tid og ro til å roe seg ned, det koker litt noen ganger. Andre ganger snakker jeg til han og ber han slutte, det kommer an på hvor ille han er, og hvor plaget gamla er. Kunne du gjort noe lignende? Edit: Eksempel fra egen hverdag: Si jeg har vært på tidligvakt, ergo har han vært alene uten annen aktivtet enn den han måtte ha funnet på selv på badet. Da er han nokså full av energi om ettermiddagen. Jeg kommer hjem, lufter og vil gjerne spise litt før jeg finner på noe med hundene. Og i akkurat den perioden er han ille; fra han våkner når jeg kommer hjem til vi går ut og finner på noe. Da kan han være skikkelig fæl.. Men jeg tror ikke han blir sånn som voksen, det er noe som går seg til. Han er også ganske energisk på morgenen, da har han jo ligget på lading hele natten... Og så har han en føyk på kvelden også; dette er nesten "fast" rituale, men han kan jo være energisk innimellom også, avhengig av hva vi gjør og han får av aktivitet. Kan du relatere deg til dette? Er det situasjonebetinget?

Hmm.. jeg synes det høres ut som om han får lite aktivitet i forhold til hva han trenger, samt at han blir over-pushet på å sove. Da jeg hadde valpekull, lærte jeg noe interessant; nemlig at valper er sinnsykt aktive! De herjer og leker med hverandre voldsomt mye, store deler av dagen. Det er full fart, og så dønn stille. Men den tiden de brukte på aktivitet, og den mengden aktivitet de fikk gjennom å leke med kullsøsken, er utrolig mye mer enn jeg noen gang har gitt en valp. Man tar det litt igjen med at alt er nytt og det kreves mye hjerneaktivitet for å lære seg å tolke inntrykk og kjenne verden, men generelt sett så tåler valper flest mer enn vi tror - tror jeg! Jeg ville gitt han forskjellige typer aktivitet; at han får rase fra seg med kompis er bra, at han får se mer av byen er bra, at du trener med han er bra, at han får leke med leker er bra, at han får tur i skogen og utforske i eget tempo er bra. Variasjon er trikset. Og det ser ut som om du gjør det. Bare ikke vær så fokusert på å styre valpen. Det er en valp, og de ER sånn som du beskriver: full rulle. Jeg ville ikke hengt meg opp i jokking og sånt heller jeg, men heller tenkt gjennom om det er noe man har gjort eller ikke gjort den dagen som kan ha utløst det. Du kan jo gjerne forsøke deg frem med mer eller mindre aktivitet, og se om det får noen utfall på atferden hans.

Lol! Halen??! Det er vel det minste han har problemer med å kontrollere, eller trenger å tenke på! Enn de beina da?! Jeg er fascinert over hvor lite kontroll han faktisk har, det er nesten litt overraskende i forhold til hva jeg er vant til, men samtidig ikke så rart kanskje - han vokser jo kjempefort. Men at han skal drive å falle ut fra senga, hva har det med lange bein eller hale å gjøre? Jeg skjønner at han tryner altså, skulle ønske jeg kunne snappet da han trynte i dag. Løp full tulling nedover en myrete bakket, gjennom et myrhull, og så ...skrens - bråstopp- knøvle hode i gjørma - gruse nakken og beina kastes over kroppen.. Jeg hopper over et hjerteslag før jeg begynner å le...!

Kjempeflott valp! Og så godt å se at det ikke bare er jeg som sliter litt med barselomsorgen... Begynner nesten å skjønne småbarnsforeldre som utelukkende legger ut fine og koselige bilder av barna sine, sikkert for å prøve å overbevise seg selv om at de kan være søte og snille noen ganger..! Nei, gaad, jeg husker fremdeles første skikkelige hunden min, blanding mellom irsk setter og sikkert BC eller noe annet aktivt. Jeg hadde arr oppover armene, hendene, ansiktet for gads sake! Og måtte ut med han flere ganger om nettene, han tisset og bæsjet, lærte han ikke å være alene hjemme før det var alt for sent og vi fikk problemer, og da ble det jo herjinger og ødeleggelser, rasere søpla på badet osv, bæsje inne igjen... Aiaiaiii.. ingen slår han! Men for en connection vi fikk da.. Her var det mange som hadde hemmelige tanker om glede når valpetida er forbi!

Okei, haha, da ska jeg skaffe meg en tre år gammel valp neste gang! Husren, kan å være alene hjemme, gå fint i bånd, oppføre seg sånn generelt - bare kos! Nå har jeg jo ikke hatt borzoi før, men innbiller meg de verste (altså sånn biting, tissing..) faktene begynner å gå over, og så begynner det å bli litt mer kustus på dyret. Litt mer kontakt med hjernen, og litt mer personlighet og kos.

Menneh.. akkurat dèt handler vel mye om størrelsen vel?! (Kjenner meg litt igjen der nemlig....) Jeg har alltid likt valper på 5 uker, og så er de søte og greie igjen når de er 5 måneder. Tror jeg skal høre hva neste oppdretter skal ha for å beholde valpen så lenge.! Neida, det er fint å kunne være med å forme de selv, 5 måneder blir jo nesten voksen igjen. 15 uker er jo fremdeles bare valpen, og du er jo med på å påvirke den mye likevel.

Beklager, jeg tolket det som om du svarte meg, da du svarte etter mitt innlegg og uten å quote ts. Ser jo at vi egentlig er nokså enig om passeringsmetode.

Neste gang tror jeg at jeg skal importere en valp som er mye eldre! Blir litt smålei valpefakter noen ganger, er jeg den eneste...?

Jeg som har trodd at det var relativt rolig mens jeg var borte, i og med at jeg ikke hører noe når jeg går, og de er trøtte i trynet når jeg kommer hjem... vel.. ikke helt. Fikk høre av huseier i dag (som har vært borte til nå), at det var uling like etter at jeg gikk. Og det var fra begge to, mente han! Kan ikke helt forstå det, for de hadde nok å jobbe med begge to matmessig (frossen mat inni ting), og i alle fall gamla har da aldri brydd seg om sånt, og jeg har ikke hørt henne ule. Men han vet ikke hvor lenge de holdt på, for han dro på jobb like etter meg. Mystisk.. Kan prøve å forske litt på det, men ser ikke på det som et stort problem, når de virker så rolige når jeg kommer hjem og det er så lite herjinger. Prøvde også å ha de løse sammen i både gangen og badet en dag. Det gikk overraskende bra, mtp herjinger og ødeleggelser. Kun en flaske med luktepinner var revet ned, og pinnene var bare flyttet litt på (det må jo være grusomt med parfymeolje). Ellers var begge sovende da jeg kom, lå på hvert sitt sted. Men mistenker det må ha vært endel bråk likevel, fordi en stk gal valp var gal da jeg dro, og gamla sier godt ifra når han blir sånn.. Skal bli kjekt å få eget hus å hyle i!

Unnskyld? På bakgrunn av det pittelille jeg skrev der, har du kommet med en tolkning av hvordan min hund oppfatter andre hunder? For det første; den ene gangen på benken har skjedd kun en gang, og mine hunder fikk ikke med seg at det kom noen hund bak de, da de satt med ryggen til. Det var ikke en passering, det var forhindring av en potensielt kaotisk hilsesituasjon med fremmede hunder som muligens kan være smittebærende ovenfor en valp men også aggressive. Den sjansen tar jeg ikke, og sier såklart ifra. Og selvsagt må stemmes heves når vedkommende ikke ser ut til å bry seg før jeg blir streng i stemmen. For det andre; min hund har blitt bare bedre og bedre på passering ved at jeg har sagt tydelig ifra til andre om av ikke vil hilse. Hun slipper møter med fremmede hunder og eiere som ikke eier kontroll og oppdragelse. At eierne deres synes jeg er teit som avviser deres forsøk på såkalt sosialisering, er ikke noe min hund har tatt negativt, tvert imot! Hun er mye mer avslappet nå etter at jeg begynte konsekvent å avvise alle andre. Hun er ukomfortabel i hilsesituasjoner, og dette har blitt utrolig mye bedre etter at jeg begynte å bruke denne teknikken. En teknikk som derimot ikke fungerte, var å gå ut til siden og avlede henne, virke opptatt og mye snillere og mildere avvisende til andre. Hun skulle jo teknisk sett ha forbundet andre hunder med å få godis, men den gikk hun ikke på. Etter alt for mange års prøving og feiling med den metoden, gikk jeg over til å bare dra hunden med meg, si bestemt til henne av vi bare skal gå, og være streng til de møtende om at vi ikke vil hilse. Det har funket så utrolig mye bedre, så jeg tror at din teori får du bite i deg igjen. Det er utrolig nedlatende å tro at du kan forutsi hvordan en passeringsmetode vil virke på andres hunder uten å ha møtt dem. Til det aller siste du skriver; om at det er bare å gå rett frem, så er det vel faktisk akkurat det vi diskuterer her; hva gjør man når man da møter noen som slipper sin hund bort til din? Når hund og eier blokkerer veien du går på med bånd og vilter bikkje? Det hjelper ikke å gå da, fordi den andre hunden er på vei bort til din, du kommer ikke forbi. Snur du? Eller sier du ifra? Det er ikke bare løse bikkjer som kommer skjønner du, og det er disse i bånd som utgjør det største problemet. Jeg har ingen problemer med å gå forbi løse hunder uten eiere, de er mye enklere enn de som har støtte i en eier som står i bakgrunnen og jubler for at bikkja holder på å få seg nye venner..

Man må jo tenke nytt da, og være villig til å tro at det kan komme noe godt ut av å feks samarbeide med andre kennelklubber som også står utenfor. Kanskje kan det være positivt for de som driver med raser ikke godkjent av FCI, kanskje kan det gjøre noe med holdningene til folk - både oss hundefolk som ser ut til å tro at alt som foregår innenfor FCI er bra og at alle som står utenfor er humbug, men også holdninger til andre folk mtp dyrevelferd og det at hund faktisk blir satt på dagsorden. Det vi kan håpe på, dersom vi fremdeles ønsker å være med i FCI etter en utestengelse, er jo at noen der har tatt mer til vettet, og at det er mulig å kombinere noe bra fra begge leire. Ang internasjonale prøver og regelverk, så er det mulig jeg er kjempenaiv, men hvorfor kan man ikke bare lage et nytt regelverk, evt kopiere FCI sitt? Kan FCI nekte en kenneklubb som ikke hører inn under de å lage prøver som bruker deres regelverk? Vi vil vel få en hel ny drøss med titler, ser jeg for meg, når de gamle da forsvinner.

Vet du, det gjør faktisk meg noe om noen kaller meg hissig for noe sånt. Jeg er kanskje nærtagende på visse ting, men hva har det med hundetrening å gjøre? Å få slike kommentarer på toppen av en "trening" man føler man har feilet totalt på, gjør saken bare mye verre. Til TS: Har du forsøkt å si "LUS"? Dersom en kjapp scanning av hund/eier tilsier at her kan det bli noe slikt trøbbel, så ville jeg ikke nølt med å rope det.. Evt noe annet veldig skremmende, "han angriper/biter/er sint/redd/syk" eller noe slikt. Du kan evt forsøke en litt annen metode, som kanskje vil være tydeligere for andre. I stedet for å få han til å sitte rolig, kan du bevege deg, at du forsøker å passere, men fremdeles på så god avstand som du har i dag. Dersom de kommer for nært/slipper sine hunder innpå/ikke kaller inn, så snur du og går vekk fra de for å virkelig signalisere at NEI, vi ønsker ingen kontakt. Du kan snakke til de som da kommer bak deg og forklare situasjonen (evt lyve om situasjonen jmf ovenfor), mens du faktisk får økt avstanden litt og tiden de da får til rådighet mtp å få hunden sin under kontroll. Opplevde selv her forleden dag da jeg satt på en benk i fred og ro med hundene, en tullete kjerring med to pelshunder (hvorav den ene hadde rødfarget hårtust!), at hun bare kom valsende rett mot og slapp sine frem (vel, den ene bar hun vel strengt tatt), mens jeg sier "nei. Nei. NEI. NEI! NEI NEI!!" før hun tar hintet. Hun ble jo dritsur, og lurte på hvorfor ikke, mens jeg bare ristet oppgitt på hodet, og hun gikk heldigvis. Man ønsker ikke å hilse alltid, og det er tydeligvis noe slett ikke alle vet.