Ia

Nei, vet du hva! Naturligvis kan huseier nekte leieboer å ha hund. Selv om de ikke bor i leiligheten nå, eier de den, og vil antageligvis bruke den til noe annet senere. Det er ikke slik at allergenene forsvinner sammen med husdyret. Legen min fortalte meg en gang at allergener kan bli i en husstand i to år etter at dyret forsvant. Jeg erfarte dette da venninnen min sin katt døde. Jeg reagerer kraftig på katter, og jeg ble syk av å være i huset hennes i over et år etter at katten var ute. Husdyr kan også gjøre stor skade på eiendommen. Trådstarter skriver også dette: "Utleierne skal selv flytte inn i hoveddelen ved en senere annledning, men ikke i den lille leiligheten som jeg bor i. " Dette viser at utleierne kommer til å bo tett ved trådstarter ved en senere anledning. Dette må og skal respekteres.

han-hvis-navn-skal-være-unevnt. EDIT: HAHAHA! Dette lyste opp hele dagen min

Jeg vil vææære med !!

Hundens navn: Fire 'n' Ice (Fibi) Rase: Nova Scotia Duck Tolling Retriver Kjønn: Tispe Alder: 7 år Om hunden: Da Fibi var åtte måneder ble hun sendt tilbake til oppdretter fra sine første eiere med diagnosen "gal". Den passet ganske midt i blinken, og det gjør den fortsatt. Bortsett fra at nå, nesten syv år senere, er "grusomgal" gjort om til "godgal". Jeg var ni år gammel da vi fikk henne.Og til tross for hennes store hat mot barn, var det etter en stund meg hun søkte mest til. I dag er hun min lille jente, og lever glade dager med familien ute på landet. Vi har alle ofret så mye for den hunden, men til syvende og sist var det verdt det! Hundens navn: Scilos Rase: Blanding Kjønn: Hannhund Alder: Ehm.. 4? 5? Noe sånt. Om hunden: Vi fant Scilos langs en av Kretas store veier i 2007. Etter mange ferier der nede var vi godt kjente med kunsten å lukke øynene for trengende dyr, men det var noe spesielt med Scilos. Jeg forelsket meg, og etter noen dagers intens masing og trygling, forelsket mamma seg og. Etter mange tårer, bekymringer og ikke minst penger kom han til norge, syv måneder senere. Nå er han tidenes mest bortskjemte sofahund og mammadalt. Og det fortjener han, så mye. Hundens navn: Tinka Tequila Rase: Phaléne Kjønn: Tispe Alder: 3 år Om hunden: Å, nei, dette er farlig. Jeg har en tendens til å snakke alt for mye når jeg først begynner å snakke om Tinka. Hva kan man si? Jeg er en stolt mor. Først og fremst: Tinka er en ordentlig sonenhund! Fra hun var valp til hun var to og et halvt, tilhørte hun sonisen Siri Eveline, før det ble bestemt at hun skulle omplasseres. Dette ante jeg ingen ting om. Sommeren 2011 ble jeg ganske spontant dratt med på en biltur til Rena. Med sonenfolk (Marianne&Java), til sonenfolk (Raksha og tulip), for sonenfolk (Kaja-T&C). I bagasjerommet til Mariannes bil, stod det to bilbur. I det ene buret satt en av Mariannes hunder, i det andre buret satt en Phaléne. Jeg døde av forelskelse. I hodet mitt ropte det bare: "Tinka!" hele turen. Og jeg tror kanskje den forelskelsen var litt gjensidig. Vi skulle ikke ha en hund til. Overhodet ikke. Det var både jeg og mamma enige om. Men Tinka var ikke "en hund". Hun var "hunden". Seks dager etter det første møtet, flyttet Tinka inn hos oss, og rett inn i hjertet mitt på ordentlig. Der har hun vært siden, og for alltid. Lille jenta mi

Åå! Dere, går ikke. Skal passe hest på lørdag.. Men dere får kose dere masse. Håper det klaffer for meg neste gang

Båndtvang. Bånd - tvang. Bånd = Lenken som festes i hundens halsbånd, og gir eier en fysisk kontakt og kontroll over hunden. Tvang = Du må. Er nødt. Har ikke noe valg. Du tvinges. Simple as that.

Finingene!

Hihi, så koselig! Får se om tiden strekker til Thank you, det er notert!

Er det lov å komme selv om man ikke har trent i det hele tatt på flere måneder, og bare satser på at hunden husker mer enn eieren sin? Og jeg kunne veldig gjerne trengt hjelp med transport eventuelt, Anette

ikke noe juks her i gården, azz Bildene var så like at jeg ikke så forskjell, og da gadd jeg ikke å styre. Hvis det er noe du har sett før, beklager jeg dypt Og, ja, Sandra - iPhone er gull

Å, EFIT! Månedens høydepunkt Da jeg våknet i dag var klokken alt for lite og alt for mye på en gang. Den var alt for lite fordi jeg har ferie, og helst vil sove til to hver dag, og alt for mye fordi jeg hadde lovet bestevenninnen min at hun skulle få besøk før det var kjempesent. Jeg åpnet øynene ganske nøyaktig klokken ti, og tok dette bildet av hunden i sengen min: Så lukket jeg øynene igjen, og neste gang jeg åpnet dem var klokken blitt nesten elleve. Da var jeg flink og stod opp, til tross for protestene til pelsdotten under dynen. Da jeg så meg i speilet oppdaget jeg at jeg fortsatt hadde krøllete hår. Da ble jeg litt trist. Så jeg tok på meg mascara, og tok et bilde av meg selv. Med krøller. Så kom jeg på at det var superteit å ta på mascara, for jeg måtte jo dusje uansett. Så jeg tok den av igjen. Klokken tolv hadde jeg dusjet, og funnet noe å ha på meg. Jeg tok på meg den nye jakken min, som jeg elsker, og var egentlig veldig fornøyd. Rett etter at jeg hadde tatt et bilde av meg selv, tok jeg naturligvis av meg jakken og de andre klærne igjen, og endte opp med et helt annet antrekk. Men, men. Klokken ett satt jeg på bussholdeplassen. Jeg var ganske imponert over at jeg faktisk rakk bussen. Busskuret her i Ytre Enebakk er ganske artig. Den lille mursaken virker totalt malplassert her ute på landet, med sine ølflasker, glasskår og Oslo S-lignende lukt. Over hele skuret er det satt små evighetsmerker med sprittusj fra ungdommen her ute, som tilbringer store deler av fritiden sin i nettopp dette skuret. Klokken to var jeg fremme i leiligheten på Lambertseter. For dere som har fått med dere at jeg har vært lite hjemme hos min mor i det siste, kan det kanskje være interessant å vite at det er her jeg har bodd. I en tre-roms leilighet sammen med bestevenninnen min. I dag fullførte vi Harry Potter-maratonet vi begynte på for seks uker siden. På bildet ser dere mine knær, hunden min, foten til en kompis av meg og Harry Potter på TV'en. En Harry Potter-film varer jo en stund, da, så klokken tre så vi fortsatt på film. Dette er et veldig pent bile av mine lår, knær, venninnen min og en pute. Og et maleri av to ballerinaer i bakrunnen. Klokken fire fikk jeg bestevennen til å ta på seg de gamle tåspisskoene sine, bare fordi jeg synes de er superpene og ville ha noe å ta bilde av. Klokken fem prøvde jeg å lage en vaffel. Det gikk ikke så bra. Jeg er ikke så veldig flink til å lage mat. Klokken seks spiste jeg lovehearts. Klokken syv leste jeg Harry Potter. Var superpotternerd i dag, jeg. Da klokken var åtte hadde jeg tross alle odds rukket bussen hjem, og tok dette bildet ut av ruten, mens jeg innså at det egentlig er ganske pent på landet: Da vi kom hjem spratt Tinka rett opp på sofakanten og sovnet. Det er klart hun var sliten etter å ha sovet et annet sted en hel dag! Klokken ni vekket jeg henne for å ta bilde av henne: Klokken ti gjorde jeg det samme: Og klokken elleve hadde jeg fått på meg pysjen, og satt og koste meg med telys og gamle episoder av One Tree Hill. Så det var dagen min. Ganske fin, egentlig. Nå skal jeg slutte å irritere meg over at noen av bildene mine ble store og andre små, for klokken er så mye at jeg ikke kommer til å skjønne det uansett. Det eneste fornuftige jeg kan gjøre nå er å sove. Hvis noen av dere supersmartinger skjønner det, kan dere godt fikse det for meg, altså. Da blir jeg glad. Beklager kommafeil og andre eventuelle skrivefeil eller tåpeligheter i dette innlegget. Jeg er veldig trøtt. Har jo søren meg tatt tretten bilder eller noe i dag! Helt utslitt! God natt!

Ble du lurt i år? Fortell! Selv slapp jeg billig unna. Så vidt jeg vet har jeg ikke blitt lurt i det hele tatt. Prøvde å lure en kompis, da. Sendte han dette bildet: Han trodde ikke på meg. Ellers har jeg en annen kompis som tok lappen på fredag, men ventet med å fortelle det til folk i dag, bare for å sjekke hvem som trodde han. En del morsomme reaksjoner på face for de få av oss som visste at det var sant! Egentlig nesten litt skuffet. Hadde håpet at noen ville lure meg. Har dere hatt det gøyere enn meg i dag, eller?

Husk husk!!

Åå, dette hadde vært supert! Men jeg kan bare på lørdag..

Ikke gjør den koselige hyttetråden til en båndtvangtråd, da, dere! Høres ut som om du er godt forberedt. Blir sikkert en kjempefin opplevelse for dere begge to. God tur!

Japansk Spisshund og Chihuahua. ... og papillon/phalene, da, men det har jeg jo

Den har jeg! Anbefaler den, altså. Tåler alt. Jeg, som virkelig ikke er i stand til å ta vare på tekniske ting, har hatt den i halvannet år nå og den har ikke forfalt en smule. Og jeg har sølt neglelakkfjerner på den, liksom. Såå... Og den er superenkel, rask, stille (min er heeelt stille, liksom, superdigg), og, ja. Jeg er glad i den.

Bunad. Smykker. Ting som betyr noe, og som vil bli satt pris på.

Jeg døør! Forresten. Dette er herved mitt svar på alle Tollerrelaterte spørsmål: "Nova Scotia Duck Tolling Retriever er de raser med høyest IQ."

Kom akkurat inn! Sååå deilig! Åh, lenge siden jeg har smilt så bredt mens jeg løp. Dagens motivasjonssang: Jeg fikk en spilleliste tilsendt av en kompis. Jeg fortalte han at jeg trente til "sinnamusikk", så han sendte meg gladtrening-lista si. Den var supermotiverende. Og etter et kvarters til kom "I'm a believer" på, og jeg bare lyste opp og fløy av gårde! Min største motivasjon er vel egentlig meg selv. Jeg vil være glad, og når jeg er fornøyd med meg selv er jeg glad. Hunder funker ikke for meg. Hundene her i huset er så sykt trege Fibi går ann hvis hun har mye energi den dagen. Scilos er alt for vimete og lat og Tinka er helt håpløs. Det går ikke, liksom. De to gangene jeg har prøvd å ta henne med meg har jeg endt opp med å bære henne hjem.

Åå, tråden overlevde jo! Å, skulle så gjerne! Men nå jobber jeg allerede flere dager i uken på Bårdar, og vil ikke være borte fra Tinka mer enn nødvendig. Skulle gjerne danset både lyrisk jazz og street i tillegg til jazztimene på mandager, men da hadde jeg blitt borte hver dag hele uken. Det kan jeg ikke Det er ikke snakk om mye, ikke i det hele tatt. Men jeg er liksom der at jeg sliter med å gå ned de "siste kiloene". Helsemessig er jeg ikke for "stor", men for selvbildet mitt er det fantastisk å se at jeg også klarer å gå ned. Jeg vil ikke se ut som skinn og bein, men jeg vil se sunn ut. Som IW nevner, det handler om hvor kiloene sitter. Mine 60 kilo er ikke akkurat muskler ;)Så om jeg plutselig går opp i steden for ned, men fettet blir erstattet med muskler, skal jeg være lykkelig. Og det handler mye om at jeg vil komme i form. Like mye det. Og det sitter jo sammen, det der - komme i form og gå ned i vekt Tenker veldig likt som deg her. Nå er ikke jeg personlig trener akkurat ( ), men det handler også om yrke for meg. Det å være slank og å være i god form er viktig når man jobber på en scene. Og jeg vil føle meg vel på scenen. Uansett hvilket kostyme de putter meg i, vil jeg føle at jeg er fin, liksom. Det er egentlig en ganske stor motivasjon i seg selv Jeg eier ikke en badevekt, fordi jeg har en tendens til å tenke for mye på akkurat det. Men jeg bruker ordene "gå ned i vekt", fordi jeg ser veldig sort/hvitt på det. Har jo mye motivasjon i premieren som venter meg på Bårdar om fire uker. Jeg vil trene (jogge, fordi jeg liker det) hver dag frem til det. Så får vi se hvordan det går! Takk for tips dere! Og bruk gjerne tråden selv, da, hvis fler enn meg trenger å få et spark bak av og til. Jeg er iallefall supermotivert etter å ha lest her. Skal ut og jogge med en gang

Åh!

done

Høres kjempefint ut, Aya! Jeg skjønner at det kan føles litt "urettferdig" for deg, men hun er det garantert ikke på samme måte. Hun er 14 (?), og forstår garantert dette med at situasjonen har forandret seg. Og det at tanken er den samme med begge søstrene er veldig fin, synes jeg

Jeg drømte at jeg giftet meg med et speil. Heh.