Ia

Det er vel også individuelt. Nå tenker ikke jeg ut ifra tall, med "sykelig" mener jeg når det blir en fysisk hemmelse. Håper ikke jeg har latterliggjort noen. Jeg mener bare at dette med fysisk helse (uansett vekt, forsåvidt) kunne blitt en interessant diskusjon, og synes det er synd at den blir glefset bort helt med det samme.

Jeg forstår ikke hvorfor en tråd blir latterliggjort så snart den kan virke støtende. Dette oppfatter jeg som et helt reelt spørsmål. Bare legg litt godvilje til Men det er vanskelig å uttrykke seg om dette uten å virke dømmende eller generaliserende. Men tenkt etter, da, uten å ta noe personlig på verken egne eller andres vegne; Overvektige (nå snakker jeg sykelig overvektig, og er selvfølgelig klar over at individer er forskjellige), sliter jo gjerne med å holde sin egen kropp i form. Hvordan kan man da ta det som en selvfølge at nevnte vedkommende klarer å holde et firbent turfølge i den formen de burde være i? Det handler mer om fysisk helse enn om tallet på vekten, tenker jeg. Form handler jo ikke alltid om størrelse, men det hender jo gjerne at disse to har en sammenheng. Man kan jo også tenke det samme om sykelig undervektige eller mennesker med fysiske plager.

Japansk Spisshund Ooooog en liten Chihuahua!

Mais

Treningsfri (og alkoholrik ) helg. Det slo meg at jeg ikke har kost meg med vennene mine på flere måneder, enda vi bor på samme internat og de drikker så og si hver eneste helg. Så etter ekstremt hard, lang og effektiv økt på fredag tok jeg meg den frihet å avlyse i dag, og være teit tenåring i går kveld (og natt). Det har vært veldig deilig å slappe av, men jeg blir litt småfrustrert av å ha fridag når jeg også har fri fra skolen, for da har jeg liksom lyst til å komme meg ut av internatet og ned på Elixia. Ja, ja. Viktig å hvile også, har jeg hørt

Sprekke er lov! Spis når du vil du vil spise, sier nå jeg. Vet at mange tenker annerledes, men med en turbulent spiseforstyrrelses-bakgrunn mener jeg at det er mye sunnere å spise sjokolade av og til enn å være redd for kalorier. Kan noen gi meg litt råd? Jeg ønsker å komme litt i gang med styrketrening, men synes det er vanskelig. Kjenner noen av maskinene, men jeg foretrekker gruppetimer fremfor vektløfting. Vil pilates og timer med innslag av styrke av og til være nok for å komme i gang? Hva er deres erfaringer? Jeg er nødt til å ta det veldig rolig, for jeg er virkelig svak, og føler meg ganske misstilpass på de fleste styrketimene jeg har prøvd..

Det er kanskje det rareste jeg vet om i hele verden.

Tihi Kliss, klass, kjærlighet på pinne

Må jeg velge en ting? Jeg har jo så mye fint... Jeg har Lilleingvild, bamsen som har fulgt meg nesten hele livet. Jeg har et lite sølvskrin hvor det ligger et roseblad fra hver rose kjæresten har gitt meg. Til jul smeltet mamma om gullsmykken min avdøde, elskede mormor alltid gikk med til to hjerteanheng til meg og søsteren min. Jeg har en sølvpenn fra nevnte mormor, med pikenavnet mitt inngravert i hennes håndskrift. Jeg har en plakat fra en musikal som endret livet mitt, med signaturen til alle skuespillerne på. Kan man eie kjæresten sin? Hvis ikke må jeg si uglebamsen Melvin han kjøpte til meg da jeg lå på sykehus. Melvin er babyen vår Jeg kan stoppe der, men jeg klarer ikke å ta bort noe av dette.

Prøvde å google selv når denne tråden dukket opp, jeg fant ikke noe annet på den lille tiden jeg viet, iallefall. Og de er jo helt perfekte fotvarmere! Snakk om å gjøre jobben sin

Den arbeidsoppgaven kunne jo virkelig ikke vært mer passende! Plutselig ble Tinka veeeldig renraset allikevel

Du må holde oss oppdatert, da! Dette blir spennende

Det er jeg helt enig i. Men jeg mener at veien fra å "tulle" i overkant mye og å la det påvirke hundeholdet og forventningene ytterlig er ganske lang, da. Så er det vel også forskjellige definisjoner av hva som er den seriøse delen av hundeholdet. Ofte er man jo fullstendig nødt til å lese og følge hundens premisser, men det vil vel de fleste hundeeiere med rett innsikt og kunnskap i hundens indre liv gjøre. Jeg tror vi egentlig er helt enige her, men med litt definisjonsforskjeller

Vel, hadde ikke jeg mast meg til at min mor skulle ta Tinka (hunden min) i hus, hadde det aldri skjedd. Du virker veldig fornuftig av deg, så jeg tror du bare skal gi foreldrene dine litt tid, jeg! Få den til å melde seg inn på hundesonen, så kanskje ting går fortere også Som nevnt tidligere her er det ikke noe fasitsvar på dette, og man kan ikke manipulere noen (spesielt ikke foreldre) til å gjøre noe de ikke vil, det ender aldri godt, men hvis dette er noe dere virkelig vil, går det nok til på et vis. Og ikke bekymre dere for katten helt enda. Blir hundetanken mer aktuell, kan dere jo prøve å ha hunder på besøk, og se hvordan det går? Masse lykke til, iallefall! Håper drømmen går i oppfyllelse.

Hmnjo, men slik jeg tolker ditt første innlegg gjør vi nok noen ting i hundeholdet her i huset som du ikke ville likt. Som å påstå at hunden "vet når den har gjort noe galt". Hunden merker på eiers oppførsel at noe ikke er som det skal, og endrer derfor sin egen atferd. Antageligvis vet ikke hunden at den bæsjen den la på badegulvet for fire timer siden er grunnen, men det er allikevel det som farer inn i mitt hodet. Jeg kan finne på å si "det går bra", i en blid tone, for å se hunden lyse opp. Den lyser jo opp på grunn av min tone og endringen i stemning, ikke på grunn av ordene selv, men det er i hverdagen mer naturlig for meg å tillegge hunden litt menneskelighet enn å tillegge meg selv for mye "hundespråk". Vi møter jo alle rundt oss med oss selv som utgangspunkt, og det samme gjør jeg med hundene, selv om jeg jo vet bedre. Derfor blir jo dette også det jeg kaller tull, selv om det er en del av, og kanskje til og med dominerer hundehverdagen. Og jeg mener at dette ikke er noe problem. Hundene møtes oss med sin egen natur som grunnlag, og jeg gjør det samme tilbake. På den måten lever vi i harmoni, og da ser jeg ikke noe problem i det, så lenge man ikke legger kunnskapen sin helt vekk, og begynner å menneskeliggjøre kravene man har til hunden.

Det jeg mente å si, er at menneskeliggjøring ikke er et problem så lenge man er fornuftig. Som det ble nevnt over her, handler det om kunnskap, og også om realitet, mener jeg. Så lenge du har et stabilt og ekte forhold til forskjellen mellom arter, gjør det ingen ting å tulle, selv om jeg også ser på dette som menneskeliggjøring.

Taaakk! De er enda finere på ordentlig, det er nemlig glitter på Nike-merket og på det sorte rundt lissene og ankelen Haha, jeg har str 36, og de er romslige på meg, så små nok bein, ja, men de er jo ikke noe mindre fine i større størrelser! Kjøpt på G-sport, de er på tilbud til 599, så løp og kjøp EDIT: Og se her daaa. Herregud, hvorfor er det så mye gøyere med treningsklær en vanlige klær?

Fin-fin uke! Trening hver dag untatt Torsdag, mest Cardio som vanlig, men jeg tar meg opp på styrken også. I dag trente jeg i 15 min. før TV-trenings-kanalen hang seg opp, og tok det som et tegn fra oven på at Søndag er slappeavdag. Jeg har vært på en opptaksprøve med dans i dag, da, så det er vel kanskje trening det og. Nå har jeg store planer om å gi meg selv tilgang til heeeele resten av Supermix-godteriposen i kveld, fordi jeg for noen få måneder siden gjerne spiste en sånn hver dag uten en gang å trene og har gjort stor fremgang. Blir litt stolt av meg selv når jeg tenker sånn! God søndag Og, forresten! Mamma hørte min bønn. Det fine med å bo borte er at man kan bli skjemt bort litt når man først kommer hjem Se på de nye babyene mine, da :

Etter Tabris' definisjon menneskeliggjør jeg hundene masse. Men jeg ser ikke problemet hvis man i utgangspunktet kan sitt om hundens språk og væren. Jeg vet at Tinka ikke er en baby, og at Scilos ikke vet at han er gresk. Men utrykket hans når han tigger blir mye morsommere hvis man dubber han med en gresk aksent, og dådyrøyne blir mye søtere med litt babystemme. Jeg forventer ikke at de skal utvikle en favorittfarge og spørre meg om dagen før jeg gir dem mat av den grunn.

Jeg vil veldig gjerne at du skal få deg hund, Mats, men du må prøve å sette deg i situasjonen til foreldrene dine. Selv om de vil klare ansvaret, virker det ikke som om de ønsker det. Jeg fikk min første egne hund når jeg var seksten, og jeg elsker henne over alt på jord, men nå går jeg på folkehøyskole et år, og da må hun bo hos mamma. Moren min har sin egen hund, også, og jeg har en liten, rolig hund, så det går bra for mamma fordi forskjellen ikke er så veldig stor. Men det er veldig, veldig stor forskjell på å ikke ha hung og på å ha Vorsteh. Det er ingen enkel rase, og en hund er veldig begrensende både når det kommer til reising, det sosiale liv og hverdagslivet til foreldrene dine. Både studier og andre ting er vanskelig å kombinere med hund som ungdom. Jeg har gått glipp av mye jeg, fordi jeg har hund. Mange fester og hytteturer har gått bort. Og skulle hunden din bli syk, for eksempel, er det ditt ansvar. Jeg må dessverre si at jeg hadde slitt veldig med å ha min egen hund så ung hvis det ikke var for moren min. Så hvis foreldrene dine ikke vil, synes jeg du skal være sterk og vente. Man kan ikke alltid få alt med en gang her i livet, men det kommer til deg når tiden er inne!

Ååå, noe så nydelig!!

Velger å legge vekt på hva jeg oppfatter at TS tenker når hun sier "maskothund", jeg, siden det er henne vi svarer. Da jeg fikk Tinka var jeg superexcited for å begynne å konkurrere, som flere her inne vet. Selv med den gamle Bedlingtongutten jeg vokste opp med (han var jo ikke alltid gammel, da, men i hodet mitt var han liksom det), og Tollertispa som til slutt måtte vie hele sitt hundeliv til å lære å fungere i hverdagen, har jeg alltid hatt ambisjoner om å få til alt. Når Tinka kom inn, med alt hun trengte av gemytt, helse og treningsglede var jeg i skyene. Vi skulle gjøre alt! Hovedmålet var AG, men etter et kurs med Maren Teien fikk jeg blikket veldig rettet mot lydighet. Vi vant rekrutt-klassen på sonenmesterskapet, og prisen for best samarbeid mellom hund og eier. Etter nesten et år med trening og fremgang, meldte vi oss på Bjerke. Men det var ingen ting der. Utenfor ringen var hun alt hun pleier å være; Glad, tillitsfull, energisk og ikke minst flink. I ringen gjennomførte vi tannsjekk og fellesdekk, før jeg trakk oss. Hun var helt slukøret, helt ute. Hun virket rett og slett rent ulykkelig. Kommandoer lød hun som en nikkedukke, og det var ikke nok for meg. Det viktigste av alt er at hun skal ha det gøy, hvis ikke er det ikke noe poeng. Selv om gode sonensjeler ( ) ville hjelpe oss med konkurransetrening og det hele, sluttet karrieren vår der, og jeg ser virkelig ikke det spor problem med det. Tinka får alt hun trenger av mental og fysisk stimuli, og ikke minst av kjærlighet, så jeg tviler veldig sterkt på at hun skammer seg over den ensome sløyfen i samlingen. Hun er min maskothund, hun, selv om jeg ikke har fler enn henne. Og det gjør ingen ting. Hun er den eneste hunden jeg vil ha, "hunden i mitt liv", og jeg elsker henne høyere enn himmelen. Hvis jeg en dag får konkurrere med en ny hund er det kjempefint, men jeg er helt inneforstått med at dette ikke blir Tinka. Følg hjertet ditt, du. Det er der de beste avgjørelsene kommer fra

Akkurat nå er det ingen ting jeg ønsker meg mer enn nye treningssko Trente det Elixia kaller "Cardio Energy" (jeg kaller det avansert aerobics) i dag, etter en time Zumba, og har sååå vondt i føttene. Zumbaen måtte jeg danse barbent, fordi skoene mine er så store og klumpete, og Cardioen drepte bare bena mine. Jeg trener i terreng-joggesko som kostet 200 kroner. De funker til spinning, men ikke noe mer, dessverre. Vil gjerne ha disse. Takk

Tok meg fri i går da jeg har merket en jernmangel den siste uken uten å gjøre noe med den. Her på internatet får vi servert den maten vi får servert, no questions asked, og da er det litt vanskelig å regulere jerninntaket. Men i går fikk jeg et brett jerntabletter av en venninne, og jeg merker forskjell allerede, så jeg tror det var sunt med en dag til å komme seg på. I kveld skal jeg på Zumba og en Cardio-time som visstnok skal være noe aerobicaktig, så det blir spennende. I morgen reiser jeg til Oslo uten trenigssenter-mulighet, så får nyte timen i dag

Er dritflink til å trene. Jeg er bare ikke flink i det hele tatt til ikke å spise sjokolade.