Benedicte

Det er ikke det, men man kan jo kjøpe hund fra utlandet som er det og ta den inn i Norge. Men man får ikke konkurrere med den i Norge heller.

Det stemmer! Jeg fikk henne når jeg var 11-12 år gammel og det har aldri vært noe problem å holde henne igjen, bortsett fra når jeg går med bagasje og flere hunder på Oslo s og Cita skal bort til alt som ligner på en brødsmule på hele stasjonen. Jeg har labradorvalper på jobben Skal jobbe 2. nyttårsdag også og da er valpene blitt 3 uker gamle

Her er noen http://www.dyreshopen.no/index.php?main_pa...4b80ebdccb76045 Vet ikke hvem som produserer eller spesielle kjeder som selger de

Det sies at labradorer har lett for å legge på seg, selv om jeg ikke vet om det virkelig stemmer. Labradorer er veldig glad i mat og dersom man fôrer labradorer til de blir mette blir de hvertfall feit. Det er som oftest folk som ikke klarer å beherske fôringen som får feite hunder. Samtidig avles det også på store labradorer og de er ofte bevisst FEITE - det liker visst utstillingsdommerene. Min labrador er ingen jaktlabrador, men hun er for tynn for utstillingsringen. Labradoren min er forresten verdens peneste, snilleste og lydigste (og alle som kjenner henne er mine kilder) Edit: Og gladest såklart!

Dyrebutikker rundt omkring. Aussien min har "jeg er ikke så farlig som jeg ser ut", og jeg har planer om å kjøpe "min matmor er singel" også.

Hun forklarer det her Altså er rasen delt i to hovedgrupper. Det er utstillingsavlede labradorer og labradorer avlet for jakt. Man ser flest utstillingsavlede labradorer og utseendemessig har disse har kortere bein, er tyngre, kraftigere og har kortere snuteparti. Desverre er mange labradorer blitt late og feite og går helt vekk fra hva de egentlig er, nemlig en god jakt og søkshund. Jeg syns det er viktig å bevare en labradors utrolig gode egenskaper som gjør den til en god brukshund, og ikke gjøre den om til sofapute - som desverre mange utstillinglabradorer er.

For meg vil det ikke bli teit overhodet over å ha tatovert en hund som har gått bort. Jeg har planer om å tatovere min aller første hund, selv om han gikk bort for 4 år siden.

Flotte farger på blomsten, Jeanette! Til nå har jeg bare ensfarget svarte og lurer på om jeg skal fortsette i den duren om jeg klarer å gjennomføre det. Jeg drømte en gang om tatovering av første hunden min, som betydde mye for meg, men jeg vet ikke hvor jeg eventuelt skal ha den. Kanskje i sleeve'n. Men da må jeg få tak i noen som er utrolig dyktig å tatovere hund, for dersom hunden ikke ligner kommer den til å bli irriterende. I tilegg vil jeg ha tatovering av Cita og Tia - men jeg må nok begrense meg til bare en hund.

Elsket slangebildet, Coco

Han er nydelig! Utrolig fine farger og øyne

Extra er virkelig det vakreste på jord!

45-50 cm, hvor mange inches er det?

Fikk et slikt stamtavleark av en kollega for noen år siden som gikk opp til 12-15 generasjoner eller noe. Det var utrolig artig å fylle den ut, selv om det gikk flere dager. Dette var Cita sin stamtavle, og når den var ferdig fylt ut hang jeg den opp på veggen. Lurer på hvor i alle dager den er nå...

*kremt* forstod ikke hva som var bra med den

Først har vi Memphis. Jww-08 Rugdelia's Ozc Memphis Far: INT UCH NORD UCH FIN S JCH Don Korleone´s Conrad Mor: N S INT UCH Rugdelias K M S Zenobia (1ak skog, 1uk og 1ak på apportprøve) (hentet fra rugdelia.piczo.com) Farmor: FIN S CH JWW-98 WW-98 Gleizz Fatale Barzini Morfar: S JCH Geggens Solo Mormor: INT N S UCH N JCH NV-99 NordV-02 Rugdelias I M B Messalina (hentet fra rugdelia.piczo.com)

Er nok en kolibri, og det er en fugl ja (verdens minste). Bildet er nok tatt i Amerika, siden jeg vet Tone har vært der

Ser at det er flere som er det. Legger ut en annonse her på forumet når jeg får tatt bilder og målt det!

Mange hunder har vel hatt et turbulent liv til en viss grad. Hunden sier heller ikke at den har problemer med unger, men at unger gjør den gal (og definisjonen av "gal" er?) og at den noen ganger kan gå i "spinn" osv når det er mange fremmede i nærheten. Jeg kan se begge hundene mine igjen i det, både i "gal" som om at de ikke liker unger, og "gal" som at de blir ekstremt dempende og vill. De fleste hunder kan også like å få litt avstand fra mange fremmede til tider. Selv om man ikke kan se det på hunden, så kunne det jo hende at hundene faktisk ikke alltid likte fremmede, men ikke viste det så tydelig liksom. I det du skrev står det ikke at hunden har seperasjonsangst? Hvilke hunder liker å være alene hjemme?? De fleste hunder er sosiale og trives best når de er med eieren sin, og misliker å bli forlatt, selv om de ikke nødvendigvis viser det ved å ule/bjeffe/ødelegge ting. Hadde tolken skrevet jeg har seperasjonsangst hadde det vært litt mer konkret og man kunne sagt om det stemte eller ikke. Syns tolkene skriver litt for mye "tullball" som enten passer de fleste hunder, eller som vi ikke kan vite om. Hvordan skal man vite at hunden syns den er dødsvakker og har fin pels? Skal man få folk til å tro på en burde man vel heller tolke det eieren senere kan bevise er sant, og ikke at hunden "ville blitt flink til å finne bortkomne mennesker"

Landy: Den tolkingen tror jeg kunne kledd en hvilken som helst hund. Hva syns du?

Kanskje tolken selv tror at h*n snakker sant? Utrolig bra skrevet, Mari! Gode Töddelgutten

Skal det listes opp blir jeg vel sittende her i en uke. Har mer styr på sokkene mine enn på hundesakene... Har hundeutstyr som er fra hundene vi hadde når jeg var 4 år gammel tilogmed, og det ligger hundeting ca overalt. Alt fra 40 ulike typer halsbånd og seler, kobbel, utstyr til jakt, en sele pappa hadde til sin dobermann og utstyr mamma hadde til sine vorstehhunder, stellebord (som forresten tar altfor stor plass og som jeg vurderer å selge) til utstillingskoffert full av dill og dall. Liker forresten å kjøpe dyre halsbånd, selv om jeg ikke klarer å holde de like pene alltid... Cita hadde et naglehalsbånd til like under tusenlappen som Tia tygget i stykker. Nå har hun fått et nytt (rosa, bare for å være litt ironisk) som jeg aldri klarer å behandle, så det blir sprekker i skinnet... Ofte kjøper jeg hundeting bare for å shoppe.... En gang kjøpte meg og Ingvild (westminster) utstillingsbånd i knall-farger (oransje, gul, knallgrønn) som jeg flettet sammen. En søt fyr på Oslo s kom bort til meg og sydde sammen endene (det var visst hans store hobby, å sy, og han hadde med seg en stor koffert med sysaker) mens jeg ventet på toget, slik at det ble et halsbånd. Ikke blir det særlig brukt, menmen......