borderen

Flinke dere er!

http://www.dinmat.no/Finn-oppskrifter/Oppskrifter/Br%C3%B8d,-bakst-og-kaker/Kaker/Formkaker/Marmorkake

Det har ingen betydning hvem som er "snill eller slem". Du vet jo at din hund har et problem med andre hunder, derfor skal hun ikke utsettes for det i ukontrollerte former på tur (i bånd). Du kan også avlede henne ved stappe en pølse ned til henne som hun kan gnage på mens du jager den andre hunden vekk. Hvis du ikke får kontakt med din egen hund - slipp henne og jag vekk den andre hunden. Holder du båndet stramt og stresser deg opp vil hun (og de fleste andre hunder) selvfølgelig utagere.

Siden dette er under diskusjonsforum regner jeg med at det er en diskusjon på generelt grunnlag - ikke for å løse noe "problem" TS har. Jeg kjenner meg igjen med det at det kan føles feil/egoistisk å presse en redd og usikker hund. Aussien jeg/familien har er til tider veldig miljøberørt, noe som gjør at jeg skåner henne noe fra utfordrende miljøer. Men så slår tanken meg; er det kanskje latskap å ikke jobbe seg gjennom problemene. Jeg ville lært enormt mye på veien, og når hunden gjør fremskritt vil den fått en enorm mestringsfølelse og et mer innholdsrikt liv. Jeg kjøper meg hund fordi jeg vil konkurrere i en eller annen hundesport. Det er egoistisk, men ærlig. Jeg kjøper jo da en hund jeg tror vil kunne egne seg. Gjør den ikke det, vil jeg etter beste evne overbevise hunden om at det vi driver med er supermoro! Selv om hunden ikke synes det er så gøy til å begynne med, så har jeg kun erfart at etter mye riktig trening, så elsker de det! Og da er det vel greit? Uansett hva man trener en hund til, vil læring være utfordrende og gi hunden et innholdsrikt liv der den har mulighet til å utvikle seg og sine egenskaper. Det er jo uansett snakk om positiv innlæring der hundene oppnår lek/mat for å gjøre noe. Det tar tid å bygge opp motivasjon på samme måte som at det tok tid før jeg begynte å LIKE å ha på ski eller lese.

Grattis!! Så fantastisk herlig!

Vel, hadde jeg tatt hensyn til hundens begrensninger rent motivasjonsmessig, hadde jeg ALDRI fått noen resultater innen lydighet. Amira syntes lydighet var dritkjedelig de første årene, men etter målbevisst trening synes hun det er "meningen med livet" Det tok omtrent 5,5 år før hun virkelig satte i høygir på trening. Jeg mener det er min oppgave som hundefører å forme hunden - ta tak i alle de tusen "begrensningene"/problemene som oppstår - slik at jeg kan bruke hunden til det JEG har lyst til. Det er klart at visse begrensninger klarer man aldri å jobbe seg forbi, men jeg synes det er verdt å bruke veldig, veldig mange år på å jobbe med saken. Jeg mener ikke at de som må gi opp har gjort en dårlig jobb. Alle hunder har jo sine begrensninger, men det er enormt mye man kan gjøre hvis man ikke gir opp.

Ang Border collie: Mitt inntrykk er at det blir det mer og mer vanlig med DNA-test ift øyensykdommer, AA-røntgen og mentaltesting. I tillegg er det vanlig med HD-røntgen og gjeterhundprøve. Nå skal det være med BC-klubb på vei for å gjøre "jungelen" mer oversiktlig. Jeg har inntrykk av at det er blitt litt ryggproblemer innen rasen.

Oreokake?

Finnes det noe kosttilskudd man kan gi til hunder for at de ikke skal få lysere snuter om vinteren? Evt andre faktorer som kan virke inn på pigmenteringen av snute, lepper o.l.?

Taaakk

Jeg skal gå LP elite med Amira og LP1 med Kiter tror jeg (hvis vi er klare...!). Gleder meg - digger Dogs4All!

Spennende

Tusen takk for gratulasjoner Idag fikk jeg brev fra NKK om at et av res.caciob'ene Amira har fått ikke skulle vært reserve, men vanlig caciob, dermed er Amira Internasjonal LydighetsChampion!! O, lykke! Håper jeg kan bestille enn caciob-rosett av NKK... har nå fått 2 caciob, men ingen caciob-rosetter...!

Gratulerer med dagen og flotte resultater i Hamar!!

Det er 3 ting man kan være allergisk mot (hund): - Sikkel - Fettet (?) i pels og hud - Avføring Om man er allergisk mot pels/hud, kan røytefrie hunderaser være noe mindre allergi-fremkallende. Om det er sikkel eller avføring har det ingen betydning hva slags rase det er.

Dere er jo DET superteamet! Knallbra!

Australian Shepherd?

blåskimmel-ost....!

Hun vokser seg bare penere og penere synes jeg! Helskjønn!

Nede i høyre hjørne er det en knapp som heter "+ Follow". Mulig man bare ser den når man ikke er innlogget.

Jeg har det siste året alltid kommet for seint og ikke planlagt noen ting, men før VM og andre store konkurransen er det dette jeg er nøye med: Jeg fokuserer på hva JEG skal gjøre og lar hunden gjøre det hun er lært opp til. Altså "hjelper"/påvirker jeg ikke hunden i konkurransen til å f.eks få en bedre posisjon på fvf o.l. Går hunden for langt frem, så skal i hvertfall JEG gå perfekt (isteden for å gå skjevt eller noe for å få hunden lenger bak) Jeg finner ut når jeg skal inn i ringen og planlegger når jeg skal begynne med oppvarmingen og hvordan (f.eks at jeg skal begynne å varme opp når hunden før meg starter på apporteringen). Jeg er nøye med å ikke varme opp for lenge. Jeg kikker på LP-banen, ser hvor alt foregår og tenker litt gjennom hvordan jeg skal kommandere, gå o.l. Ofte nynner jeg litt på en sang jeg liker godt og har den på hjernen når jeg går inn i ringen. Jeg konsentrerer meg MAXIMALT om å gjøre alt riktig - bruke god kraft i kommandoene uten å sprekke stemmen, gi kommandoene i riktig tidspunkt og gå korrekt. Så er det opp til hunden å gjøre det beste han/hun kan! Jeg blir litt sint på meg selv (og de rundt meg) om jeg er ustyrlig nervøs. Altså gjør jeg nervøsiteten om til litt temperament og konsentrasjon. Jeg sier alltid til meg selv at vi SKAL vinne. Uansett går jeg for å vinne. Til de rundt meg sier jeg ikke så mye om hva jeg skal tenker. Jeg konsentrerer meg KUN om meg og min hund. Før konkurransen liker jeg å se på en film eller bilder fra en gang der vi har gjort mye riktig og hadde en god følelse. Da kan jeg dra med meg den gode følelsen til dagen etter Når jeg har vært så konsentrert som i de store mesterskapene, har jeg faktisk ikke vært nervøs i det hele tatt. Jeg kan være sjelven og kaste opp FØR konkurransen, men jeg tar ikke frem hunden før jeg er noe samlet og klar til å konsentrere meg (noen få minutter før jeg skal inn i ringen). Etter konkurransen er jeg HELT ferdig ut utslitt. Ikke sjeldent at jeg begynner å grine etter en konkurranse, bare fordi jeg er så sinnsykt sliten av all konsentrasjonen!

Så sinnsikt kult med ruinsøk! Tenker du å godkjenne begge to? Hvor lang tid regner du med å bruke på det i så fall?

F.eks. "frem" eller "ut!"/ "gå ut!" er ganske vanlige kommandoord. Jeg sier "fremad!"

Amira har i løpet av noen knekt alle hjøretennene og alle fortennene (fange fluer på hellene om sommeren er en fin hobby...), og har fått de kontrollert av flere veterinærer. Alle har sagt at så lenge hun ikke har vondt skal det ikke gjøres noe. Jeg ser en nerven (som nå er død og sort) på samtlige tenner, men hun har aldri vært plaget. Selv om jeg stiller en nål inn i "nerven" reagerer hun ikke

I hverdagen: 5min morgen og kveld + 1 time gå eller sykkeltur er vel normalen. Hvis vi skal trene lydighet noen timer på kvelden og jeg har det travelt blir det kun 2-3 lufteturer + lp-treningen. Kiter får i tillegg gjete 3-10 ganger i mnd og da får han virkelig brukt seg i terrenget! Om vinteren blir det MYE mer trening da jeg liker godt å gå på ski/snørekjøre Nå skal det sies at jeg har kuttet ned treningen av Amira noe voldsomt, da hun er sterkt preget av skaden i ryggen. Hun hopper på 3 bein omtrent hver gang hun har løpt en tur ved siden av sykkelen....