Bikipile

I min ungdom ( ) jobbet jeg som nattevakt på et sykehjem. Gikk helt greit en stund, men når kroppen ikke greier å sove til mer enn 11-12 om dagen (og jeg kom hjem ca kl 8), ble det etterhvert en belastning. Men egentlig likte jeg veldig godt å jobbe natt da (jeg jobber veldig bra på natt også), bare synd kroppen ikke var med på den tanken

A-mennesker er vel heller ikke berømte for å være veldig til natteranglere Så 10-11 synes jeg er god tid å hoppe i seng. Men i de verste jobbperiodene her (mai, når alle næringsoppgaver og selvangivelser skal inn) har det hendt at jeg har jobber til 12-1 om natta. Evt begynt kl 4 om morran (Men nå får vi ikke lov til slikt lengre, siden hele datasystemet her holder på med no greier fra kl. 12 til kl 5 på natta). Jobbet som avløser før, og da var det opp kl 4 om morran for å kjøre i fjøs som lå ca 1 time unna, det var en fin tid det Edit: men hvis jeg har vært på fest til 4-5 om morran står jeg fortsatt opp i 7-tida. Jeg er litt plagsom sånn trur jeg

Jeg er en av de der merkelige A-menneskene jeg da, så jeg liker verden akkurat som den er nå Egentlig skulle jeg ønske at jeg kunne starte litt tidligere på jobb, så hadde jeg fått mer ut av dagen, menmen

Min sønn også Men Thorbjørn Egner sine historier har det jo vært stor diskusjon rundt i mange år nå...

Min 4-åring liker å se på naturprogrammer istedenfor barnetv, så vi ser da en del på det. Jeg vet ikke om det er helt sunt for han (eller meg), for han tenker og spør VELDIG mye rundt forskjellige dyrearter Her om kvelden så vi et program om den russiske ødemarken, med sibirske tigre, svartbjørner, skilpadder ++++. Og han ble så lei seg når han så to svartbjørnunger som prøvde å ordne seg hi alene til vinteren fordi mammaen var skutt av jegere. Og så ble han dypt sjokkert over at voksne skilpadder kunne spise opp babyskilpadder som var på vei ut i havet. Han ble utrolig engasjert (det blir han jo egentlig alltid), og som alltid måtte vi finne litt ekstra stoff om de forskjellige artene for å prate litt mer rundt det. Jeg kan se for meg at denne lille mannen blir en liten miljøvernsaktivist (og kommer nok til å ha mang en interessant diskusjon med sin far) når han blir større

Så fin han er Jeg får helt vondt jeg, har så lyst på akita, og det hjelper ikke noe på å se på de bildene her Den dagen dronningen er borte (og det er forhåpentligvis mange år til), da kommer det en akita i hus ja.

Synes kanskje Willy ligner litt på Alf (romvesenet) Bare litt mer hår kanskje... Veldig søt da

Men det er litt forskjell på bikkjer med jaktinstinkt, og bikkjer som er avlet til jakthunder tenker jeg da. Jeg kommer så klart til å informere nøye om at mine hunder har jaktinstinkt. Men når man sier at de er jakthunder, legger man jo da opp til at disse hundene kan få resultater på jakt. Og de som kommer, og er interesserte i en jakthund (og ikke bare en "prøve-å-se-hva-som-skjer-i-skogen-når-jeg-slipper-den-hund") er gjerne også interesserte i resultatene til foreldredyrene, og jaktegenskapene som oppdrettet velger å fokusere på Drømmen er og kunne si: Ja, vi har shibaer som brukes aktivt til jakt, og vi velger å fokusere på de og de jaktegenskapene. Og så får jeg da se hvor nære vi kan komme den drømmen

Tja. Nå har jo jeg jakthund, og jeg vil jo kalle dem som avler bevisst på (pene hunder og) gode jaktegenskaper, som seriøse oppdrettere av jakthunder. Jo mer ute på prøver de er desto bedre, men det finnes jo gode hunder som ikke blir stilt på prøver også (men hvordan man skal kunne få sjekket dem nøye nok ut, er jo en annen problemstilling. Må bli med ut i skogen da ). Jeg har jo en drøm om at mitt oppdrett av shibaer også skal være "jaktshibaer". Shibaen får vi jo ikke testet noe i forhold til vilt på prøver, bortsett fra sporprøver, og de hjelper ikke så mye når det jeg ønsker er shibaer som jakter løs med gode søk. Så her er jeg veldig usikker på hvordan jeg skal gjøre det framover. Jeg vet hva mine hunder er gode for, men hvordan jeg skal finne en hannhund med de egenskapene jeg ønsker å "fremelske" i en god jakthund er jeg fortsatt veldig usikker på. Det gjør at jeg til tider er veldig usikker på om det er shiba som jeg skal satse på fremover, eller om jeg skal heller gå over til en jakthund som det er mulig å stille på prøver med. Samtidig synes jeg det er veldig synd hvis jeg gir opp tanken på jaktende shibaer, for å se dem i skogen der de jobber etter vilt er fantastisk, og den gleden de da har viser at det er dette de er skapt til å jobbe med. Det siste avsnittet her ble vel kanskje heller et lite hjertesukk, og en smule OT (er flink til det jeg ). Men poenget var vel at jeg har veldig lyst til å også si til eventuelle valpekjøpere av shiba hos oss i fremtiden, at dette er jakthunder, men siden det finnes absolutt ikke noe dokumentasjon om dette noe sted (selv om vi jakter med hundene våre) er jeg usikker på om jeg kommer til å gjøre det. Vi kjøpte Birk (shiba) som en jakthund, ikke noe dokumentasjon på mor og far, men oppdretteren fortalte oss historier om foreldrene i skogen, og det var godt nok det for oss

Sånn var jeg. Jeg ville ikke kjøpe noen ting før vi nesten var "i mål" jeg, fordi jeg var livredd for at noe skulle gå galt og vi da satt igjen med masse ting som minte oss på hva som kunne ha vært. Så tre uker før termin trappet jeg opp i en butikk og fortalte at nå skulle jeg handle inn alt det som skulle handles inn. Nå så ikke jeg ut som det var bare 3 uker igjen, og damen i butikken fikk litt sjokk når jeg fortalte termindatoen Men jeg fikk handlet inn alt, til en grei pris, og alt var på plass når veslegutt kom I natt hadde guttungen 40 i feber... Huff, jeg hater feber altså! Litt bedre i dag heldigvis sier rapportene hjemmeifra, så krysser fingrene for at dette går fort over.

Så godt det er å være på Sundvollen, jeg savner fjorden og skauen litt der jeg bor nå. Nei, opp og hoppe, og inn i bilen for å kjøre bort til Klekken på kurs

Altså, når man må kjøre halvannen time bare for å kjøpe bukse (regner ikke med Geilo, for der er alt svindyrt), da blir jo alt et steinkast unna Helt i orden Jeg setter igjen Lexi, så merker hun ikke at de små er borte med en gang... Gud, jeg er god til slikt - men kanskje litt ærlig, siden jeg røper planene veldig

Jeg skal til Klekken i morra (og da er jeg jo ikke sååå langt unna, det var dette med å være vant til lange avstander), så hvis Tuva og de små blir borte i løpet av dagen, vet du hvem som har kidnappet dem :angel:

Liker dette bildet av Pippi altså, hun ser så grasiøs ut

Min søster har kommet seg inn hit faktisk Så vær snill mot Vimsy alle sammen, ellers kommer storesøstra hennes og tar dere

Totalt OT - Men HEIIIIIIIIIIIIIIIII SØS

Nei, så grusomt!

Dager som i dag angrer jeg litt på at jeg er så bestemt på at jeg skal kjøre piggfritt 4 grader er det her oppi fjellbygda nå! Men jeg greide da og seile meg til jobben. Og det er så deilig å være på jobb igjen etter en lang juleferie Papirhaugen har vokst seg stor og fin, og nå er det lønnskjøringer og lønnsavstemminger som står på programmet framover gitt. Januar er en travel måned, og det blir egentlig bare verre for hver måned som går fram til mai nå 19.januar skal jeg forresten være med å hente Fant hjem, det blir gøy det

Denne er jo tradisjon, siden den er en av de nærmeste (sånn er det å bo i gokk), så jeg og Lexi tar vel oss en tur tenker jeg

Gratulerer, for noen søte små

Gratulerer til Rak, Wed og Kaja, så spennende Og så en klem til Raksha, for det høres skikkelig stusselig ut! Jeg hadde ingen plager jeg. Litt småkvalm hver gang jeg gikk inn på Kiwi, og noen muskelkramper på slutten, men ellers helt fin. Tror jeg faktisk aldri har vært i bedre form jeg 40 - 60 liter vann bar jeg ut til hestene dagen før jeg skulle settes i gang, uten problemer. Sikkert veldig ålreit å høre for dere med plager

Godt nytt år alle sammen Ser det er en del som trenger en , så jeg deler ut til dem som trenger det! Og så vil jeg gjerne presentere min nye "nevø": Libriums Noble Fant. Gleder meg veldig til å treffe denne karen altså, som kommer hjem til min søster 19. januar

Så søt

Jeg synes det er noe "pretty little liars" over det hele jeg (var det ikke noen dukker med der?), og lurer veldig på hvem som har noe å skjule

Søte de er Og de er forresten bittelitt i slekt med min søster sin whippet (winnie sin mor er dine sin oldemor - siprex siden), med fare for og høres noe nerdete ut