Gå til innhold
Hundesonen.no

Bikipile

Medlemmer
  • Innholdsteller

    816
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av Bikipile

  1. Flink lillesøs winnie ser jo så fornøyd ut med den krona på hodet Gleder meg til å se Fant igjen, det ser ut som han har vokst en del
  2. Jeg synes kanskje at det høres ut som at dere gjør litt for mye med han på jobb. Jeg ville kanskje ha kuttet ut denne lekingen og hilsingen, og heller trent litt på at han skal ta det rolig når dere er på jobb. Nå skal det sies at ingen av rasene jeg har er kjent for være superaktive, så det kan hende jeg er litt utpå jordet her
  3. Lykke til Og så synes jeg du kan lage en liten presentasjon av disse 3 firbeinte under min hund, og få inn noen fine fantebilder. Jeg trenger noe koselig å titte på nå Edit: så klart fine bilder av damene også da
  4. Altså.. Vi fikk vår tredje hund våren jeg gikk gravid (omplassering). I juli (jeg hadde termin 31/7) fikk vi vår fjerde (gråhundvalp). Halvannen måned etter jeg hadde født kjøpte jeg en åring (hest) fordi jeg holdt på å dø av kjedsomhet. Så det kan gå Men nå skal det også sies at veslegutt var en utrolig rolig kar, som lå rolig i vogna mens mor trente bikkjer og hester. Så jeg har vært, og er, utrolig heldig med den krabaten
  5. Bikipile

    NKK BØ

    23 shibaer, gleder meg Ikke at vi er store konkurransen, men gøy er det uansett Oppmøtetid kl. 9, og første rase i ringen. Da kommer vi hjem til sånn passe tid også, men opp litt tidlig
  6. NEG: GCH Daggarwoods Bjorn Star Tja... Kanskje bildet som gjør det - har ikke sett den "live", men jeg synes kanskje den er litt kort. En NEG skal jo være kvadratisk, og denne virker nesten kortere enn det den er høy. Men pelsen gjør sitt sikkert også her. Litt mye halshud kan det se ut som, men igjen, pelsen og måten hun holder hunden kan gi det inntrykket. Og en veldig stusselig hale. Men liker fargen, ren og med et markert bogbelte. BOS: Daggarwoods Bombshell Babs
  7. Jeg gikk 14 dager over Men jeg var forberedt på det (hadde en veldig sterk magefølelse på at slik skulle det bli), så det var ikke noe problem. Men til deg!
  8. Prøvetid synes jeg er viktig for å se om hund og eier passer sammen. I tillegg kan hunden du møter hos eier bli en helt annen hund når den kommer inn i et nytt miljø. Pippi er et godt eksempel på det, min hippie-pippi (fred og kjærlighet folkens) var nemlig ei lita frøken som godt kunne yppe til bråk tidligere. Når jeg sier til oppdretter at hun er med på frislipp med andre bikkjer blir oppdretter litt , for det hadde ikke fungert like bra tidligere. Nå var vi så heldige at miljøskiftet hadde en fin påvirkning på Pippi, men det kan jo like fort bikke motsatt vei. Kan vel og merke ikke huske at Kiri hadde prøvetid, hun skulle være med meg hjem og bli der hun tror jeg Med Pippi hadde jeg en måned sånn ca med tenketid. Vi hadde jo allerede da en del bikkjer hjemme, og det var viktig for å passe på at hun passet inn i flokken. Men hun ble vel egentlig regnet fort som en av flokken hun også
  9. Veldig koselig er det ja Man må nyte det så lenge det varer tenker jeg, de blir tidsnok store. Disse 4,5 åra har jo bare rast avgårde, om 1,5 år begynner han jo på skola Han er så kul Nå spiste vi kjøttboller til middag, og han er overbevist om at han får større muskler av å spise det. Så nå må jeg kjenne på kjøttbollene hans i overarmene
  10. Dette med samsoving. Sønn lå på eget rom fra dag 1 (eller dag 3 var det kanskje) han. Han sov svært urolig inne hos oss, men som en stein på eget rom (gud veit hvor mange ganger jeg var oppe hver natt for å sjekke om han pustet, han sov hele netter fra han var ca 6 uker), da ble valget lett. Og han ble ikke liggende å gråte altså, jeg lå på nåler hele tiden Når han ble 3,5 år (for ca 1 år siden) begynte han å ville sove på rommet vårt, og han får lov til det. Legger seg gjerne på sitt eget rom, og kommer inn til oss i 3-4 tida om natta. Veldig koselig syns jeg, og har ikke vurdert å avvenne han med det, regner med at han finner ut av slik selv når han blir litt større
  11. Der har du nesten meg Vi fortalte ingen før vi hadde vært på UL i uke 17-18, og etter det var det bare familien + arbeidsgiver som fikk vite noe. Resten av bygda fikk vel høre det ved hjelp av sladder Nå er ikke jeg på facebook, så jeg slipper slike problemstillinger Og hvis det er noen som trenger klær til gutt er det bare å si ifra, jeg har haugevis.
  12. Høres helt perfekt ut, da har vi en avtale
  13. Flirer litt av meg selv når jeg leser denne tråden, for plutselig får jeg nesten litt lyst til å få en til... Heldigvis bare nesten, for den følelsen går over etter en liten stund Jeg ble kjørt ned til sykehuset jeg med sykebil ei natt når jeg var på slutten av svangerskapet, for de trodde fødselen var igang (jeg mente at den ikke var det, hah!), og følte meg litt flau der jeg tuslet ut av sykehuset dagen etter med like stor kul på magen. Veldig vits å kjøre nesten 2 timer for falsk alarm ja Hvis det blir en neste gang kan det nok fort bli en slik bomtur igjen, siden ting bare tok 40-45 min fra jeg begynte å få litt vondt til alt var over når jeg fødte. Hvis det skjer igjen, rekker jeg jo bare halveis ned i dalen før ungen kommer, så jordmor har notert at jeg skal sendes nedover fort hvis det skjer noe ved en evt. neste fødsel
  14. Her oppi er det flere som heter Gullik I gudbrandsdalsslekta mi er det ingen spennende navn. Der gikk det i Ola, Ole og Per, og damene het Anne, Kari og Marit. Det gjør det til tider litt vanskelig å lete i kirkebøkene Så da er det bedre på Tromsø-sida, det er der alle de lange spesielle navnene kommer i fra. Her hvor jeg bor er det også en lokal versjon av navnet Reidar. De sløyfer d'en, så navnet blir Reiar (det staves slik også). Den versjonen hadde jeg ikke hørt før jeg kom hit.
  15. Min tippoldemor het Pauline Bertholda Indine (og hadde ei søster som het Julie Lovise Oluffa) Og mor til Pauline het Albertine Petrine Marie. Og hennes svigermor het Lavine (Karoline). Hennes mor igjen het Anne Petricke og faren het Lars Bertheus. De kunne virkelig dette med lange navn ja
  16. Ene oldefaren min het Ananias, det er et navn man ikke hører så ofte
  17. Her anbefalte legen at man gjorde alt hos jordmora. Men vi er veldig heldig med jordmora vi har oppi her da, ei virkelig dyktig dame
  18. Jeg var kun hos jordmor hele svangerskapet jeg, men nå var alt relativt ukomplisert hos meg (sånn bortsett fra noe veldig med vekttap i 7. mnd, og da ble jeg sendt til sykehuset av jordmor)
  19. Så bra Glemte å si det i stad, men jeg hadde sansen for Belgerpias forslag
  20. I går kveld fikk sønn endelig testet å ha hund som skitrekk Festet Lexi rundt livet hans, for jeg trodde jo det ikke gikk så fort siden hun er et knøtt, men så feil kan man altså ta 8,5 kg hund kan altså lett trekke 18-19 kg gutt på ski i full fart. Han er ikke helt stødig på ski ennå, så det ble litt knall og fall. Men et veldig morro syn for ho mor
×
×
  • Opprett ny...