-
Innholdsteller
2,550 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Days Won
2
Innholdstype
Profiler
Forum
Blogger
Articles
Alt skrevet av KristinR
-
Ja, da ser det ut som det blir valper... hva nå? :/
KristinR replied to Renate Kristiansen's emne in Hundeprat
Nå går jo de fleste fødsler bra da for å ha det sagt. Trenger ikke skremme vannet av deg. Men det koster en god del å ha et kull frem til valpene er 8 uker. I tillegg er det ekstremt arbeidsomt. Jeg hadde kun fire valper i vår (mitt første kull) og selv om jeg trekker fra det keisersnittet kostet meg så fikk jeg meg flere aha-opplevelser mtp hva det kostet av kroner og timer. Så tenk nøye over hva du vil gjøre. Og går du for valpefødsel så les og sett deg inn i det du kan sette deg inn i uten å ha erfaring på forhånd. -
Ungarsk mynde er da ikke såå store da? Kan ikke skjønne at de ikke skal være mulig å holde igjen De er mindre enn greyhounds. På størrelse med saluki. Det regner ikke jeg for stor.
-
Jeg kjenner ei. Hun er mye mer hund enn salukien min for å si det slik. Mindre sær og mer lydhør. En herlig hund. Jeg har sans for ungarsk mynde jeg. Nå kjenner jeg ikke til så mange mynderaser personlig, men syns jo de ligner i utseende på både spansk galgo og polsk mynde.
-
Jeg ville kuttet padsene helt. Behandle hunden som om den var liten valp (1 år gammel er ikke valp lengre) . Ta den ut hver gang den har spist, sovet, drukket, herjet. Og vær ute helt til den har gjort fra seg uansett hvor lang tid det tar.
-
Så flott å lese om turen deres. Og supert at du forklarte om utstillingssystemet der borte. (Selv om jeg sikkert glemmer det like fort ) Og gratulerer med flotte resultater !
-
Ingen som slår afghansk mynde i mitt hode.
-
Nå skal jeg være så ekkel at jeg sier rett ut at dette er mangel på kunnskap kombinert med liten og ingen vilje til å forstå hva som blir sagt. TS hadde nok bestemt seg allerede, men hadde håpet på litt støtte herfra. Når hun ikke får det så velger hun likevel å gjøre det. Ifølge profilen har hun også flat-valp. Håper hun ikke tror den er renraset. På bilder på FB så er det ingen tvil om at det er en blanding. Jeg er sikkert litt "stygg" nå, men enkelte vil jo la seg lure. Og den dagen noe går galt så kommer de tilbake for å klage i diskusjonsfora. Å, blir irritert jeg på at enkelte ikke forstår at det er hundens beste som stort sett alltid ligger til grunn for svar jeg og andre gir på hundefora.
-
Kjipt å høre. Jeg vet du skriver at operasjon er uaktuelt. Er det uaktuelt uansett? Han er ingen tung hund og sjansen er vel ganske stor for at han vil få god livskvalitet etter en operasjon.
-
Min erfaring er at valper hikker oftere enn voksne. Aner ikke hvorfor, men det er ufarlig og jeg syns de slutter med det mer eller mindre når de blir større.
-
Er det ikke chesapeake bay retriever da? Syns det ser veldig slik ut.
-
Jeg har god erfaring med det. Det tok en måneds tid før vi hadde funnet rette doseringen. I kombinasjon med hjemme alenetrening hadde de veldig god effekt.
-
Alltid kjekt å få høre begge sidene av en sak.
-
Jeg vet ikke hva dommeren vil si. Men du ikke bare kan ryke ut med 0, du skal ha 0. Du kan ikke spørre om å få en uoffisiell dommeruttalelse etter at en utstilling er ferdig? Det vet jeg at de med kuperte hunder gjerne gjør siden de ikke kan stille.
-
Det kan være mange årsaker til at en hund utagerer. Enkelte raser tar tenning raskere enn andre raser. Lunta er kortere rett og slett. Enkelte terriere, staffer, rottiser og boxere er blant annet blant disse. Vel så vanlig er vel usikkerhet. "Angrep er det beste forsvar", eller "Jeg tar deg før du tar meg". Slik kan salukien min være. Hun er engstelig for en del fremmede hunder og reagerer med å knurre, bjeffe og bære seg noe aldeles. Jeg som eier vet at jeg helt sikkert kan gjøre en del feil når det kommer til slik. Fordi jeg har hatt flere hunder som tar bunntenning for "ingenting" så er jeg blitt forsiktig og overfører helt garantert dette til hundene. Jeg strammer båndet, kommanderer de på plass osv. Og så har de lært at når matmor gjør slik så kommer det noen. Oi, da må vi jo reagere.
-
Som regel forstår jeg på tispa at det nærmer seg løpetid. Kan merke det på humør og at hun hovner litt opp. Og så en dag finner jeg en dråpe blod på gulvet. Da tar jeg litt papir og sjekker de begge for å se hvem av de som er startet. Mine er korthårete slik at de drypper fra musa. Vet at det ikke er så enkelt på de med lang pels siden det ikke alltid drypper på gulvet men legger seg i pelsen som de så vasker vekk selv.
-
-
Det er jeg enig i
-
Men hva vet du om at hun har kjøpt katta i sekken da? Hvis hun er superfornøyd så har hun jo ikke det. Jeg er også sterkt i mot den planlagte blandingsavlen. Vi har alt for mange hunder til omplassering som det er allerede. Men det rokker jo ikke ved det faktum at en eier kan være veldig fornøyd. Om hun tror blandingen heter cockadoodle, så so what?
-
Jeg prøver virkelig 2ne og ikke sette meg på noen høy hest. Jeg er ikke slik. Jeg aksepterer de fleste, er ikke kjent for å være verken overlegen eller fordømmende overfor andre mennesker. Ser vi andre veien på det så kan jo jeg si at dere som har en motsatt mening om dette temaet enn jeg har setter dere på en høy hest fordi dere sitter på det eneste rette svaret. Jeg får bare vondt i meg av at det skal være helt greit å omplassere kun grunnet kjemi. Kjemi om jeg forstår det rett er noe som gjerne kommer over tid. Med arbeid, forståelse, respekt og kjærlighet overfor hunden. Når jeg får meg hund så er det en livslang forpliktelse overfor den hunden. Så fremt jeg og familien er friske og kan ta vare på den. Ting kan selvsagt skje for all del. Men jeg strekker meg svært langt for at hunden jeg har fått i hus er mitt ansvar inntil den dagen jeg tar den med på den siste reise. Noen av mine hunder har vært litt kjedelige de første årene. Personligheten har liksom ikke "satt seg" før de ble godt voksne. Jeg har blitt glad i disse hundene mine, svært glad i de, men det har tatt lengre tid enn med andre. Jeg har venner med hund der deres hund ikke kunne interessert meg mindre. Jeg vil tro vi kan kalle det at jeg har null kjemi med de. Men jeg tror jeg skulle kunne overtatt en av de og hatt det helt ok sammen med den hunden i mange år. Og med tid ville kjærlighet overfor den hunden komme.
-
Mulig jeg skrev et sted at jeg ikke respekterer det. Det var nok å ta litt i. Jeg respekterer stort sett andres avgjørelser, men jeg sliter virkelig med å forstå det og syns personlig det er feil å omplassere grunnet manglende kjemi.
-
Om det skjer en gang så kan det hende jeg vil forstå det bedre. Inntil da, njet!
-
Jamen nå er vi over på hunder med diverse issues/problemer, det er noe annet enn manglende kjemi i mitt hode. Hundehold skal være trivelig. Lurer på at jeg ikke forstår hva manglende kjemi egentlig er. Jeg blir glad i alle dyrene mine. Noen tar det litt lengre tid med enn andre og enkelte kryper helt inn i hjerterota mi. Men jeg er glad i de alle.
-
Jeg forstår bare ikke hvordan man ikke kan like sin egen hund jeg da. Jeg har hatt en del hunder så enten har jeg vært heldig som har hatt "god kjemi" med de alle eller så har det ikke vært noe alternativ for meg å "ikke like" hunden. Det er ikke slik at alle hunder jeg har hatt har jeg vært like "fornøyd" med. Salukien er spesiell og hun passer egentlig ikke veldig godt inn i et slikt hundehold jeg liker å ha. Skulle jeg bli kjent med noen som forelsket seg hodestups i henne så ser jeg ikke bort fra at hun kunne ha flyttet. Men jeg tviler sterkt på at jeg ville gjort det likevel. Jeg elsker den hunden høyere enn de fleste hunder jeg har hatt, hun har bare en måte å være på som gjør at jeg må tilpasse meg og hundeholdet. Men kjemi? Jo, det har vi jo til gagns. Jeg tror at dette handler veldig mye om hva man gjør det til selv. Alle hunder har "noe", ingen er perfekte. Skal man lete etter den perfekte match så tror jeg man må gjennom fryktelig mange hunder før den dukker opp.
-
Jeg er helt sikkert bløt. Jeg syns det er forkastelig når man kaller problemhunder for drittbikkjer her inne. Da klarer jeg ikke å være med på diskusjonen lengre. Og samme når det kommer til dette ordet "kjemi". Det er en selv en må jobbe med da tenker jeg. Som oppdretter er vi jo så nøye på hvem vi selger valpene våre til, nettopp fordi det å få seg valp er en forpliktelse for 10-15 år frem i tid. Vi selger ikke til hvem som helst og vi fordømmer lett de som kvitter seg med valpen fordi den er for krevende, ungen er allergisk bla bla. Men selv skal vi bytte hund i tide og utide bare fordi man ikke har kjemi? Nei, jeg klarer bare ikke å synes det er alreit jeg. Mangel på respekt for levende vesener.
-
For meg så er det en stor forskjell på om en hund ikke egner seg til det den var tiltenkt kontra manglende kjemi. Det første argumentet respekterer jeg (selv om jeg selv antagelig ikke ville klart å kvitte meg med en ubrukelig avlshund, så kynisk klarer jeg ikke å være), mens manglende kjemi føler jeg er mer ens egne holdninger overfor et levende liv jeg ikke klarer å svelge. Hva er manglende kjemi liksom? At man ikke elsker hunden høyere enn jorden? At man syns den har en kjedelig personlighet? At rasen er annerledes enn man hadde forestilt seg? Vi snakker ikke om kjærlighet ved første blikk her, vi snakker eier og hund. Det blir hva man gjør det til liksom. Noen hunder kryper inn i hjertet på en raskt, andre trenger man mer tid med. Og dette går på respekt overfor dyret, forståelse for dens behov og ens egen innstilling til å ville akseptere at ikke alle hunder er like.