Justisia

Det er jo en "kontakt oss" side der da. Selv foretrekker jeg Norske outleter jeg, er skeptisk til det meste

Lot det ligge jeg

Nai takk, sa hun. Frustrert ung hannhund er én ting, men sinna katte - uæææææ! Du mener hvor langt unna det kan være? Med tanke på at hun ønsker en viss oppfølging av valpene, så ønsker hun nok ikke så alt for stor avstand. Jeg skal høre med henne

Her dumpes ingen valper i fanget til noen. Jeg hjelper oppdretteren med å finne noen som kan og vil passe disse valpene. De som hun har snakket med, har vært interessert i mest mulig kompensasjon for å ha kullet og da masa om hvor mye pes det er å ha et valpekull osv. Og det har blitt sånn: jaja, betaler du godt nok kan jeg alltids passe valpene for deg, får sikkert også solgt dem som "greie familiehunder" (siden det er tyvparring anses visst kullet som middelmådig og ikke duganes til annet enn familiehunder, til nød dette i følge enkelte.) Altså, kompensasjon vil bli gitt, for all del, men, oppdretter ønsker å finne noen som har lyst til å ha kullet for mer enn bare pengenes del. Valpene var liksom ikke helt planlagt (ung tispe og ung hanne - samme rase da, kombinasjonen var planlagt, men ikke før om ett års tid, da foreldredyrene var røntget og eier/oppdretter hadde egnet sted å bo).

Nå er det jo ingen som får dette kullet i fanget da PL.Man sier ikke ja til å passe det med mindre man vil liksom. Og ja, jeg tror nok du er litt preget Jeg har selv hatt flere valpekull jeg, og vet arbeidet med det, men så j**** slitsomt synes jeg ikke det er. Jeg har også hatt kull for andre, men tok ikke betalt for det - oppdretter dekket kostnadene. Men, på den tiden bodde jeg litt annerledes enn hva jeg gjør nå. Jeg regner med at jeg kommer til å ha kullet til tispa jeg har på foravtale hjemme her og, og kommer vel ikke til å ta noe for det heller

Absolutt noe å ta med i betraktningen ja. Det er jo nå "maset" starter. Men, hva hadde vært en grei pris, mener du? Noen tanker rundt dette?

Et valpekull på 9 Beauceron og deres mamma trenger et sted å bo frem til valpene har fått nye hjem. Oppdretter har havnet i en situasjon som gjør det vanskelig å ha kullet nå. Kostnader vil selvsagt bli dekket. Kompensasjon for pass av kullet er en selvfølge. Oppdretter bor i Oslo. Valpene er 5 uker gamle. Vet du om noen eller kunne tenke deg selv, send en pm.

Tar opp denne igjen jeg, og spør nå: Hvor mye skulle du hatt for å passe 9 valper og mammaen deres til de var leveringsklare? Valpene er nå 5 uker gamle, det er stor rase og kostnader ved foring og veterinær blir dekket. Og mens jeg er i gang: er det noen som kunne tenkt seg det? Altså ha et valpekull en 3-ukers tid. Oppdretter har havnet i en kinkig situasjon, selv merker jeg at 9 valper og mora her jeg bor er litt i overkant. Oppdretter bor i Oslo. Vet du om noen eller kunne tenke deg selv, send en pm da.

artikkel

Slipper lure samboer da jeg ikke har noen, men har funnet to utmerkede måter å lure venninne og oppdetter på. Tyvparring er sjelden populært, og jeg vet de brennere så sterkt for akkurat dette at de ikke vil tenke over datoen som er i dag. Så, kanskje du skal finne noe som samboeren din virkelig interesserer seg for og brenner for, åg f.eks videresende en sms om dette tema eller slikt?

Jeg fikk dårlig samvittighet jo.

Har ikke konto der, men kan være det hadde vært mer reaksjon der ja.

Å nei. Nå fikk jeg skikkelig dårlig samvittighet her. Jeg trodde jeg kasta inn en brannfakkel hvor jeg ville få massive reaksjoner med at jeg var så slem osv jeg, og at man ikke brukte strøm osv., det er jo 1 april i dag. Men dere svarer jo så fint atte. Sorry, dårlig spøk. Men gode svar da, og relevante for de som kanskje sitter i en slik situasjon og har en hund som irriterer vannet av dem. Jeg vet de finnes. Dog, gneldra mi klarer jeg å leve med.

Har ei tispe på 3 år. Hun er av liten rase - gjeterhund. Rasen er kjent for å være ganske gneldret av seg, men henne jeg har er EKSTREM! Og jeg får henne ikke til å gi seg i det hele tatt! Jeg har forsøkt ALT: avledning, korrigering, snu og gå annen vei, løfte opp, legge på rygg, bjeffehalsbånd med sitronlukt, vann og strøm (ikke alle på en gang da), munnkurv, choking, natoløkke - you name itt. Jeg har testet absolutt alt, men bikkja gneldrer like forbannet hver gang vi ser en annen hund, og jeg orker ikke mer, rett og slett. Jeg har forsøkt sette henne vekk, men hun kom kjapt tilbake fordi de ikke orket ha henne pga gneldringa. Hun kan heller ikke være alene hjemme, da står hun og uler. Dette enten hun er i bur eller er løs. Det var så ille at naboer la inn klage til styret så jeg fikk fraflytningsvarsel dersom jeg ikke fikk stopp på gneldringa, så det endte med at jeg måtte ha henne med meg hele tiden. Det er slitsomt, og jeg er - for å si det pent: dritt lei hele bikkja! Uansett hva jeg gjør og ikke gjør så gir hun seg ikke. Jeg kunne kanskje klart det med denne gneldringa, men nå i det siste har hun begynt å skvette inne også. Hun er renslig, hun får nok turer, men hun trasstisser rett og slett fordi hun ikke får være i sofaen lenger. Jeg sluttet med det siden hun ikke klarte legge seg rolig og bli liggende på ett sted men stadig gikk i ring og rundt og rundt. Så kunne hun ligge noen minutter før det var på'n igjen. Og reiste jeg meg, eller tok glasset for å drikke, eller fjernkontrollen for å skifte kanal, så var hun oppe og på alerten og there we go again! Så, nå orker jeg ikke mer, og jeg vurderer avlive henne. Alternativet er å sende henne til et omplasseringssenter (ikke FOD), for jeg har ikke hatt noe hell ved annonsering på finn og andre steder. Jeg vet jeg kan pynte på annonsen, men føler at det ikke er pent mot de som finner ut at de kanskje vil ha henne da. Noen formeninger, eventuellt tips til hva jeg kan gjøre?

Man kan fint konkurrere med en annens hund.

Hva mener dere er absolutt den høyeste alderen man setter kull på ei tispe er? Ta med i betraktningen at tispa har hatt kull før og hun er frisk.

Et kull faktisk Bra hun ikke har tatt noen i ettertid da Hun holder seg godt, Linda.

"Linda derimot har to oppgaver i livet: få mest mulig kos, og å knerte katter, selv om hun er duganes til mye annet." Uff, knerte katter ja. Hun tok vel en av oppdretterens mener jeg å huske.

"Synd er det fordi det var en veldig pen hund ..." Jepp, hadde bikkja vært stygg som nøkken hadde det ikke spilt så stor rolle. Må si meg enig med 2ne og snusken her, at pipa hadde nok hatt en annen lyd hadde det vært damer som var offeret. Folks personlige opplevelse av noe traumatisk har lite å gjøre med verdien av hva de ble frastjålet. Ellers synes jeg det er bra at bikkja er avlivet, det burde være lavere terskel for å avlive hunder fremfor å rehabilitere dem. Og å sende dem til FOD og tro at FOD er de rette til å bedømme en hunds mentale tilstan? Det er ikke 1 april før i morgen.

Man skal være rimelig "uheldig" dersom tispa blir parret med en annen papillon gitt ...

Jeg har i grunnen aldri skjønt noe av hemmelighetskremmeriet som noen oppdrettere og hannhundeiere har. Det annonseres kull, men hannhund er ikke bestemt enda (selv om den er det men de vil bare ikke si det), og så har vi de tispeeiere som har parra tispa men ikke vil gå ut med hannhunden før tispa er bekreftet drektig. Verden er ikke så stor, så man finner ut av det lell liksom ... Som hannhunddeier har jeg fortalt interesserte tispeeiere hvem som har vurdert hannen i avl, hvorfor de valgte - eventuelt ikke valgte han. Som hannhundeier er jeg også interessert i at tispeeier informerer om hvem de har brukt og hvorfor. Og kan ikke tispeeier stå inne for at min hannhund er valgt, nei vel, så skjønner jeg ikke helt hvorfor de valgte min hannhund og ikke en de kunne stå inne for.

Takk for svar 2ne Det høres veldig riktig ut ut i fra det jeg så fra videoklippet han sendte meg i går. Men, som nevnt, så kan det være at jeg ser mer enn hva som er med tanke på hva han har fortalt, men har sett gjennom flere ganger i dag og jeg er ikke helt komfortabel med måten hun er på. Skal på besøk til dem til uka, så da kommer jeg vel til å følge ekstra med. Er også enig i dette med å kontrollere det hele på en rolig måte, og ha et fristed til hunden. Da småtten min ble født hadde jeg to rottweilere. Jeg var ganske klar på at deres plasser var deres plasser og at jeg måtte holde småtten unna der, enten ved å stoppe han på vei bort eller sperre av området. Jeg var (og er fortsatt) der at jeg ikke synes noe om at barn skal kunne klatre over hunder osv. Da han var baby var jeg klar på at bikkja mi skulle tåle om han gjorde det, men hun skulle slippe det. De to (den andre ble avlivet pga addison bare noen mnd etter at guttungen var født) ble gode venner, delte all mat han ville dele med henne - dog det ikke fungerte den andre veien, hun ville gjerne ha maten sin i fred gitt Og der gikk jeg litt OT, men man blir sentimental på eldre dager når man minnes småttingen sin og gamlehunden. Disse to, slik jeg har forstått det, har gjennom hele tiden hatt ulike meninger om hva som er greit og ikke i forhold til hunden. Han har vært der hvor han ønsker begrense hundens område i huset, at hun ikke skal opp i sofaen hver gang de har besøk osv. Hun er der hvor hunden er som hennes første barn og hun ser ingen feil hos hunden i det hele tatt. Hun er imidlertid veldig flink til å se feil hos alle andres hunder. De gangene jeg har klippet klør på henne har hun glefset og truffet hånden min ved to anledninger, det gikk ikke hull, men tennene satte merke. Jeg fortalte henne at jeg ikke fant meg i slikt tull, la henne bedre til rette på fanget mitt og klippet videre. Tredje gang jeg klippet henne lå hun pent, viste tydelig at hun ikke likte situasjonen, men hun godtok den. Kompisen min er ganske klar på at hva han har sett av hunden nå kan prege han og at han kan videreføre det hele på hunden. Det er derfor han har spurt om andres meninger rundt dette og ønsker ha en kyndig person som kan se situasjonen, gi råd og også kommunisere med samboeren dersom det er ting de burde ta hensyn til og endre på med tanke på barnet og hunden.

Hun står på to ben opptil folk for å hilse, med mindre da folk setter seg ned til henne, men da skal hun helst opp da også, og gjerne slikke. Eierene forsøker stoppe klengingen oppetter folk, men, så synes jo folk at det bare er søtt, så det er ikke alltid like vellykket. Hun er ikke så glad i å bli håndtert, f.eks kloklipping er hun ikke glad i, da kan hun godt finne på å glefse. Det er i grunnen (egen erfaring med hunden) bare å be henne kutte ut og fortsette klippingen, så går det greit. Men, hun kan gjerne forsøke flere ganger. Hun er grei å vaske, grei å børste, stort sett grei med unntak av kloklipp. Vel, hun skal nå slikke da, når man tar på henne. Hun overser som regel folk på tur, med mindre de snakker til henne. På f.eks utstilling er hun relativt rolig, utagerer ikke mot andre hunder, men kommer andre hunder bort og hilser så skal hun ha dem på rygg. Det er ikke glefsing, bare det å presse ned. Dette gjelder da ikke hunder som er større enn henne selv, de unnviker hun helst. Når de får besøk er hun som beskrevet lengre opp, hun vil opp på folk og slikke og kan holde slikkingen gående lenge dersom hun ikke snakkes til. Hun skal helst opp på fanget når man setter seg ned i sofaen, men ikke for å legge seg til og få kos, men for å komme opp i ansiktet ditt for å slikke. Hun har generelt vært lite med andre barn. Samboeren har en lillesøster på 10 år, hun har kjent hunden siden den var valp (snart 6 år). Han kan ikke si han har sett noe slik adferd mot henne, men som han sier så er søsteren til samboeren ganske rolig og forsiktig. De har et vennepar hvis barn nå er 3 år, denne er ganske brå og der holder tispa seg unna/de skjermer også hunden.

Malamuten: Det er ikke kun der barnet er brå i nærheten av barnet, det skjer også når barnet ligger på gulvet og leker og hunden er i sofaen. Gjerne dersom barnet leker i nærheten av moren eller faren. Han er fullstendig klar over at alt som kommer frem av folks tanker rundt dette er ting som må taes med en klype og litt til med salt siden ingen kan uttale seg uten å ha sett hunden i disse situasjonene. Tusen takk for dine tanker rundt dette julnil: Både enig og ikke enig, men, dette dreier seg om barnet hans, og han er i en situasjon hvor han nå er usikker vedrørende hunden sin adferd og da samboeren ikke ser det på samme måte og ikke vil ha noen til å se på hunden, så velger han å gjøre det slik. Simira: Jeg har anbefalt han Nina. Hun kommer også hjem til folk mot ekstra betaling etter hva jeg har forstått. For jeg tror nok det beste er at noen kommer hjem dit og ser på hunden i dens vante miljø. Skal sende han de du anbefaler jeg

Jeg har foreslått det for han, og han er vel klar for å få noen til å komme og observere hunden. Samboeren hans der i mot; not so much. Hun ser ikke det han har sett i det siste, så for henne er noe slikt uaktuelt. Men, det kommer dager hvor han skal være alene hjemme med barn og hund, så han vurderer å gå bak ryggen på henne og få en utenforstående hundekyndig til å se på hunden. Noen forslag til folk som er gode på adferd? De holder til i Oslo.