LilleZara

Som Havanaislove skrev over,så må du nesten henge litt rundt rasen og se om du reagerer,da det finnes så mange ting å reagere på. Ellers har jeg ikke hatt så mye med rasen å gjøre,så vet ikke helt hvordan de er. Kan tenke meg det er litt stell med dem selv om de ikke har pels? At de må bades og smøres me fuktighetskrem en del? Smøres med solkrem,kles på når det er kaldt. Lykke til med valget uansett!

Nyyyydelig!

Sjarmerende to boffer du har

Tusen takk for gode tips folkens! Hun skal nok lukte rent før kvelden nå

Ja,det kan jeg prøve! Shampoen jeg har er for valper,så den er nok ikke så sterk.

Er kanskje det jeg må gjøre ja Håpet det kanskje var en måte uten å matte vaske henne mer,da det er kaldt ute,og da fryser hun lettere. Men må nok bare gjøre det

Tok dette bildet nettopp.

Zara var med meg på jobb i går,og hun tok jobben som gårdshund veldig alvorlig. Ikke en eneste hestepære skulle få ligge i fred,her skulle det rulles!! Problemet nå er at lukten henger så utrolig godt igjen,spesielt på øyrene. Hun har fått seg en runde i dysjen med shampo. Hun har fått seg en runde med sprayshampo. Hun har lekt leeeeenge i snø idag. Og fortsatt lukter det. Noen som har tips? Rekner med dere som har hest har hatt med seg hundene til stallen av og til? Hva gjør dere? Det er ikke noe krise for min del,men samboeren min er ikke like glad i lukten :mellow: Og foreldrene mine skal passe henne idag,og da hadde det vært greit om hun ikke lukta så mye.

Du er flink!! Pringlen: Ser bra ut! Men har ikke noe tips desverre

Tror ikke det alene er noe å bekymre seg over Mi er ofte tørr og varm på nesen når vi er inne og hun slapper av.

Himler med øynene over mamma som tar bilder..

Enig! Men man vet jo aldri hvordan de utvikler seg da Ser for meg en skikkelig langbeint hund med stort gevir

Må være noe sånt ja

Jeg sitter inne på FINN.no og ser litt på hunder til salgs,noe jeg ofte gjør. Nå kom jeg over en litt uheldig formulering i en av dem: ".... moren til valpene er blanding av Bordercolley og elg,..." Hørtes ut som en spennende blanding :lol:

Ekstrabladet.dk Fasinerende!

Det var det jeg også følte,så da måtte jeg bare lage en tråd Om jeg husker riktig,så leste jeg at denne rasen nok var med på å lage Dalmatineren,bare som en sånn funfact

Ja,tror det

Legger til info om hunden etterhvert,Wikipedia er stengt for dagen,så Jeg bare synes rasen er peeeen og jeg har ikke hørt om den før,så jeg bare legger ut bilder av den Er bare til å legge til noe om noen har info! Bilder tatt fra Google.

Ja,var litt usikker på om den skulle ligge her. Kan noen flytte den?

Kirgisisk mynde (kirgizskaya borzaya) er en gammel mynderase som kommer fra fjelltraktene mellom Kirgisistan og Kina. Den er også kjent som kyrgyz taigan eller bare taigan. Hunderasen regnes som en «nasjonalskatt» i hjemlandet. Opprinnelse Taigan er en utpreget fjellmynde som kan ha eksistert som en homogen hunderase i mer enn tusen år, men dette savner dokumentasjon. Typen tilhører den antikke sentralasiatiske gruppe av mynder. Den kan være en nær slektning av afghansk mynde, tazi og saluki, men slektskapet har ikke blitt dokumentert. Taigan finnes først og fremst i Tien-Shan-fjellene i Kirgisistan, hvor den har sitt naturlige tilhold i 2 000–4 000 meters høyde. Den er ikke tallrik. På kirgisisk betyr taigan rett og slett rask eller hurtig. Den går også under navn som kyrgyz borzoi og kirgizskaya borzaya. Hunderasen ble erklært å være en «nasjonalskatt» i 1996, og siden 18. juni 1998 har det ikke vært tillatt å eksportere hunder ut av Kirgisistan, uten spesialtillatelse fra den kirgisiske myndigheter. Oppdrett med rasen skjer også i de baltiske landene. Zwiazek Kynologiczny w Polsce (Polsk kennelkubb) er medlem av FCI og har siden mars 2006 anerkjent rasen, som nå kan stilles på nasjonale hundeutstillinger i Polen. Dette er et første skritt på veien til full internasjonal anerkjennelse. Rasen anerkjennes ikke av FCI per 2011, men den har en nasjonal rasestandard fra 1995. Norges første taigan het Lucas (f. 1992) og kom til Norge fra Argentina, der han ble adoptert av Rosa Rovira som siden flyttet til Norge. Den 28. november 2003 ble to taiganvalper gitt i gave til henholdsvis Kong Harald V og daværende statsminister Kjell Magne Bondevik under et statsbesøk i Norge av daværende president i Kirgisistan, Askar Akajev. Dagbladet skrev da fyldig om de komplikasjonener gaven avstedkom på grunn av norske importregler.[1] Beskrivelse Rasen har mye til felles med afghaneren hva anatomi og eksteriør angår, men er generelt noe lengre i kroppen. Hannene skal være minst 65 cm i skulderhøyde, mens tispene gjerne er ca. 5 cm lavere. Vekten ligger normalt på 15-25 kg, avhengig av kjønn. Pelsen er lang og tett i strukturen med et silkeaktig preg, kort over ryggen. De lange hårene kan bølge noe, men skal ikke krølle. Pelsen på labbene er svært tett og oljeaktig stri, formet nærmest som en «sko» for å beskytte. Den tette pelsen, som er kortere enn hos afghaneren, trengs i de høydene disse hundene vanligvis ferdes, og den er et resultat av århundrers tilstedeværelse på den golde og kalde taigaen og de omliggende høyslettene i grensestrøkene mot Kina, Kasakhstan og landene rundt. Fargene kan variere fra blek brun til sort, med eller uten innslag av hvitt. Bruksområde Taigan er en dyktig hetsende jakthund som ofte jakter sammen med dressert kongeørn. De læres opp fra de er små og jakter også alene. Denne mynderasen er kjent for aktivt å bruke luktesansen når den jakter, noe som ellers ikke er like vanlig blant mynder. Når den jakter, vil den typisk slå ut omkring 170–200 meter fra eieren, i en rask sprint for å nedlegge et bytte og så halse for å varsle jegeren om den lykkes. Taigan jakter tradisjonelt på fjellgeit og andre ville klovdyr, stepperev, rødrev, grevling, ulv, hare og annet småvilt. Det fortelles også at en taigan alene kan drepe en ulv, men dette har aldri blitt dokumentert. Hunderasen har også gode egenskaper som vakthund. Atferd Taigan er normalt sky og skeptisk til fremmede, men skal være en hengiven og lojal familiehund. Det fortelles at hannene ofte er dominante overfor andre dyr. Kopiert fra Wikipedia Bilder tatt fra Google.

For min del,som i utgangspunktet ikke liker å krangle og diskutere,så er sonen en plass jeg kan spørre om råd,lese om erfaringer,følge med på utvikling av andres hunder (og vise frem min egen hund ) osv. Liker at man selv kan velge å "blande seg inn" i diskusjoner,eller om man skal holde seg unna. Selvfølgelig skjer det jo av og til at noen lager diskusjoner av ting man skriver,men som regel er det ikke på en slem måte. Merker også det at det er "klikker" her inne,men det er naturlig når de har møtt hverandre og opplevd ting sammen. Generelt er de flinke til å innkludere,selv om det er et par som holder seg til å skrive mest i hverandres tråder.(virker det som ihvertfall) Jeg har ihvertfall funnet "mitt" forum,og trives godt her

Gratulerer!

Du kan jo lage et galleri på photobucket som er beskyttet med passord,og så kan du gi passordet til de du vil skal kunne se?

Denne karen er klar for tur! http://izismile.com/2012/01/16/ive_never_seen_a_dog_that_excited_to.html

Ja,det er jeg helt enig i Spør meg om bilmerker,så blir jeg stående sånn : Men i farten er det lett å tenke "herregud,vet h*n ikke det en gang?" :rolleyes2: når det er noe man kan godt selv.