Nå er dette kanskje litt klisje, men et godt tips kan ofte være å få litt hjelp av noen, om så bare å snakke ut, og så ta litt ansvar for å finne evt endringer som kan snu litt på ting.
Jeg tror at hvis man ønsker et harmonisk samliv, der man deler bosted og har et felles ansvar, som feks barn, så må man ha visse likheter når det gjelder grunnverdiene.. i tillegg man må ha gjensidig respekt og kompromiss..
Det har egentlig blitt akkurat som forventet; barn og hund er null stress, men mine forventninger til hundeholdet og trening har måttes endres en god del..
Husker ikke hvor lenge dere skulle ligge, men https://no.hotels.com/hotel/details.html?q-check-out=2017-01-18&q-room-0-child-0-age=3&q-check-in=2017-01-16&WOE=3&WOD=1&q-room-0-children=1&pa=1&tab=description&hotel-id=332930&q-room-0-adults=2&YGF=1&MGT=2&ZSX=0&SYE=1
Da er du snillere enn meg, for jeg hadde ikke ventet på at hunden skulle stå opp igjen hvis jeg skulle lufte den
Oohh.. ble det date eller?
Edit: ellers så kan jeg fortelle at det er ekstremt lite som skjer imellom halv 4 og 5 om morgenen.. ingen er videre sosial heller, og jeg får meg ikke helt til å ringe mamma
@Vilje: jeg hadde droppet valpekurs. Ta heller samboeren din med på noen treninger, la han få se andre trene hund, høre folk diskutere og heller veiled han hjemme.. han vil høyst sannsynlig lære veldig mye mer da enn et vanlig valpekurs.. så kan dere heller bruke pengene på et lydighetskurs. Min erfaring er st nivået på kunnskap er noe høyere på instruktørene da..