Nemlig. Det finnes utallige metoder for å løse problemer osv (som du sikkert har skjønt i løpet av denne tråden ) og ikke minst: mange tusen veier for å lære inn..
Metoden jeg ofte bruker er å tenke igjennom hvordan den ferdige øvelsen skal se ut. Hva er hovedprinsippet. I bruks er jo faktisk "kravet" at hunden skal gå sporet ifra A til Å og markere pinnene. Deretter spør jeg meg selv, hva mangler min hund for å få til det. Og så må man selvfølgelig se an hunden sin og finne ut hva som kan fungere på den.
Gamla var en slik hund at hun selv mente at hun kunne gå hva som helst av et spor. Hun var verdens beste, mente hun selv. Så jeg måtte hele tiden legge opp sporet slik at hun fikk selvlæring, og lærte på sin egne feil, for JEG hadde ingenting jeg skulle ha sagt. Med nurket er det litt mer samarbeid faktisk.
Som sagt snakket jeg til nurket for å få ned tempoet, og det fungerte til oss, samt ro i starten. På svogeren min sin hund fungerer ikke det like bra. Så han legger spor i buer. Korte langstrekker, med buer imellom istedenfor vinkler.
Å trene på å gå eldre spor, er en løsning, men ingen god mener jeg. På en prøve vil ikke sporet være eldre og det betyr veldig mye bedre fert. Og du får da en hund som freser avgårde på prøve. Da er det bedre å bruke tiden på trening å få ned farten på såpass ferske spor.
Det du også må huske på at hvis du begynner å legge godbiter i sporet, så legg en og en bit litt over hele sporet istedenfor en haug her og en haug der. Jeg tipper at hunden din vet nøyaktig godt at belønningen i sporet er fremover, og dermed hjelper ikke det på farten. Ved å legge godbiter i hauger, vil du bare stimulere farten bare bedre.
Et lengre spor i ny og ne der han jobber seg faktisk bra sliten er nok heller ikke dumt. Hvis du ser at sporet ble faktisk for langt, ja, da vet du det og så legger ut opp treningen etter det. Å ta slike "tester" en gang i blandt er ikke dumt, for plutselig har hunden kommet lengre enn du tror og da er det jo dumt å fortsette på stedet hvil