Stemmer, det.
Hunden vår var nok mer ekstrem enn denne, men det begynte jo sånn som det der. Uforutsigbart, tilliten forsvant og etterhvert kunne vi ikke stole på henne med feks niesene og nevøene våre eller oss selv. For oss ble det klart at det ikke ville fungere hos oss, så da hadde vi to valg. Omplassere eller avlive. Jeg var nær avliving veldig mange ganger, men samtidig var vi enige om at vi måtte prøve. Vi kunne jo ha griseflaks og finne noen med erfaring, kunnskap og lyst til å ta henne over. Kom aldri så langt at vi lette før noen ringte fordi de hadde hørt om henne. Lang historie kort, hun bor hos atferdsterapeut i dag, der får hun brukt seg masse og da fungerer hun. De har forsøkt henne i et hjem de var sikre på at hun ville fungere i, men nei.
Så for vår del hadde vi griseflaks, siden vi fant kompetente folk. Vi hadde nok ikke plassert henne i et "vanlig" hjem selv, vi har jo et ansvar overfor både nye eiere og hunden som skal ha det bra. Da hadde hun heller blitt avlivet.