soelvd

Mange dommere bryr seg vel ikke uansett. Dill har SU og når han fikk storcertet bare hvisket dommeren til meg at "egentlig har han for skjeve ben".

Vi bor på 75 kvm med 2 soverom. Det første halvåret hadde det ikke gjort såå mye med kun ett soverom. Men så flyttet hun på eget rom for det trengte hun helt tydelig for å opprettholde god søvnkvalitet. Nå tenker vi egentlig at vi skal ha to barn i denne leiligheten og at de kan dele rom en stund. Tiden vil vise hvordan det går, men tror det blir for det meste koselig. Uten soverom til Tuva aner jet ikke hvor vi skulle hatt alle tingene hennes... Tuva er to og et halvt nå og skal være med bestemoren og bestefaren sin på campingtur fra tirsdag til fredag. Skummelt for mor og far men jeg vet hun får det supert. Barnehagen her er stengt og vi jobber så da ble dette beste løsning. Men kjenner jeg er spent!

Nå falt brikkene på plass, nå så jeg at TS skrev det i tråden

Som i signatur liksom? Mener jeg har sett noe om det men bruker ikke signatur på mine.

Nå er jeg sikkert litt teit men forstår verken hva du snakker om eller hvilket program du sikter til

Hvordan går det med deg nå? Tenker på deg fra tid til annen

Evt koster feks lightroom rett under hundrelappen i mnd. Før jeg brukte det var jeg greit fornøyd med iPhoto, men det har som du sier litt begrensa muligheter.

Så l enge jeg kan huske har jeg elsket å farge "hullene" i bokstaver. Hele tiden. Tror ikke dette er noe for meg når jeg knapt har tid til det jeg må få gjort

Takk dere ? Jeg er så glad og fornøyd hver gang jeg tenker på den hunden, tenk at vi kom til bunns. Også er jeg ekstremt spent på hvordan han blir treningsmessig og foran kickbike. Spesielt i lydighet har vi slitt endel med dårlig utholdenhet. Skal trene litt forsiktig lp i dag, spennende!

Ja, jeg var så spent på det der og det er bare en helt vanvittig forskjell. Den siste er for et par dager siden. Jeg tenkte filme ny i dag (fordi jeg holdt på å lage videoen) men jeg klarte faktisk ikke å fremprovosere pesingen en gang. Man ser det også veldig godt fysisk. Han bruker minimalt med kraft på å puste generelt nå i forhold til før.

Oi, tusen takk for alle de hyggelige kommentarene, jeg glemmer helt å sjekke tråden etter å ha oppdagtert! På tide å oppdatere her, skjedd MASSE Første uka ca i juli ble en rar uke. Monti har jo peset endel hele livet og gjentatte undersøkelser har aldri vist noe typisk galt annet enn litt stort hjerte og noe fortetninger i lungene. Medisiner og lignende har gitt ingen effekt. Dill har den siste tiden haltet sporadisk. Vi var sikre på at det var patella, men nei. Så en mandag ble Dill røntget og Monti fikk fjernet en svulst i munnen. Det viste seg at Dill har short ulna på frembena og C på ene hoften med forkalkninger og D/E på andre. Det betyr altså at han blir tatt ut av avl og pensjonert som konkurransehund før han i det hele tatt kom i gang, 1 1/2 år gammel. Utrolig kjipt, men sånn er det bare. Det positive er at han skal få være en del av en oppgave ei jeg kjenner skriver i forhold til rehabilitering og skal derfor få masse behandlinger og oppfølging, da blir vi godt rustet til å takle dette. Så var det Monti. Hos dyrlegen ble det snakk om hva han var plaget med og han ble nysgjerrig på om noen hadde sett i pusterøret. Han skulle ha to nyutdannede veterinærer fra München der den uken og lurte på om vi var intr i å undersøke det nærmere. De gikk derfor inn med endoskopi påfølgende torsdag og etter endel diskusjon og uten funn bestemte de seg for å ta han ut av narkose og prøve igjen for å se på refleksene. De viste seg å være omtrent ikke-eksisterende og det ble da til slutt stilt diagnosen larynx paralyse, lammelse i strupehodet. Det var ganske tidlig klart at han fortjente muligheten til operasjon og han ble derfor operert torsdag en uke etter. Operasjonen var veldig vellykket og i dag, halvannen uke etter, er det veldig åpenbart at dette har gjort vanvittige forskjeller for han. Han peser MYE mindre, mye roligere og virker så utrolig mye mer fornøyd generlet. Mindre stressa, følger ikke etter meg overalt lenger og vil ligge både i sofaer og senger med oss, før bare peset han om han gjorde det. Jeg er bare så uendelig glad for at bestekompisen nå har fått muligheten til å få noen ordentlig gode år. Er vi heldige vil hjertet bli noe mindre igjen (vi røntger om 1-2 år igjen) og fortetningene i lungene som kom av betennelse i pusterører og puss derfra vil forhåpentligvis bli borte. Om dette forandrer pesingen i treningssituasjon vet jeg ikke enda, det kan hende det nå ligger så "latent" i han at han ikke klarer la være. Men det er uansett åpenbart at livskvaliteten hans har blitt helt utrolig mye bedre. Før og etter-video plus noen bilder: .

Ang dresser. Nå bor jo vi på et vått sted, men her er barnehagen kjempeglade for de som kommet med reima tec-dresden. Vanntett, vindtett og varm. Så har vi hatt en tynnere dress fra bergans som også er vann og vindtett. Da har regnkkær vært helt overflødig. Også har hun hadde ullsett i tillegg.

...hva er det vel ikke sonen kan hjelpe til med Har du bilde? Ante ikke at det fantes i fornuftige priser, det der var jo bare rålekkert og hadde passa SÅ godt inn i stuen her der det meste er hvitt og sort av møbler og veggfarge. Så noe lignende på et eller annet oppussingsprogram en gang og tenkte at det var SÅ synd det bare var sånn spesialgreier. Takk! Har du bilde av hvordan det ble? Har du bilde av det? Tror ikke det passer så godt inn her som det er mye sort og hvitt og ikke "den" stilen (forstår hva du mener). Men kanskje det går an å ha ståltråd eller lignende mellom bildene, evt. Likte ideen! Er ikke på instagram så noen må hjelpe meg Ja, det der var superlekkert! Og glimrende for meg som ikke klarer bestemme meg for hvilke bilder jeg vil ha Dette klarer jeg vel gjøre med aluminimumsbilder og, tror jeg?

Noen kreative sjeler der ute? Jeg er en godt over ivrig hobbyfotograf med flotte hunder og barn, men har ikke et eneste bilde på veggen. Jeg finnes ikke kreativ og veggen er så svær og hvit at jeg aner ikke hva jeg skal gjøre, vil gjerne ha litt flere bilder i A4 eller A5 og ikke et stort. Finnes det noen fine, kreative måter å henge bilder på? Og forresten, jeg er heller ikke så glad i lerret..

Bading på badeland? Tuva elsker også feks zoo og akvarium. Lekeland? Bare stikke ut et sted hvor han kan gå "løst"? ( ) Sååå stolt av Tuva. Plutselig knakk hun koden med å gå på do. I går var første dah i barnehagen hvor hun skulle prøve å gå på do der, hun har aldri gått på do noe annet sted enn hjemme før. Tørre bleier hele dagen

Tenkte på det jeg og, men det kan vel være flere som er hentet inn samtidig eller kommet inn omtrent samme dagene og da blir de satt sammen? Ellers så klarer jeg ikke fatte og begripe at dette skal være så vanskelig og at man er så lite glad i dyrene sine at man ikke gidder sjekke opp i sånt før man tar de med på tur.. Eller tar de med fra andre land.

Goldenen her er ofte litt tynn. Han har gått på litt forskjellig, men de periodene han har sett finest ut er faktisk på v&h (active). Men han får, spesielt i de mest aktive periodene, ganske store porsjoner for å holde vekten fornuftig. Har overhode ingenting vitenskapelig å forklare det med, det er bare det som har funka her

Nååh, så koselig *smile fra øre til øre og mumle litt om at han ER jo ufattelig vakker og sånn* Forresten, han er allerede grå, da Spising og drikking går helt upåklagelig nå I begynnelsen fikk han mat i "høyden" og kjøttbolleform som vi la langt bak i munnen så han bare kunne svelge ned. Nå har vi satt skålene på gulvet og han spiser og drikker normalt. Hender han hoster opp noe igjen, men det er vanlig, han må jo lære seg nye teknikker for å spise og drikke nå. Pustingen er vanskelig, blir jo gal av å følge med. Men noen ting er HELT tydelige. Feks lå han i sengen vår i hele natt. Det har han aldri gjort før, han kom gjerne opp for kos men begynte fort å pese og gikk ned igjen fordi det var varmt. Nå lå han altså hele natten Han har også peset mye om han har kommet opp på fanget for kos (35 kg er ingen hindring for å sitte på fanget) og har alltid gått ned ganske fort. Nå har han begynt å komme opp på fanget og GRAVE nesa ned i armkroken og der vil han ligge. Så helt åpenbart at han har det bedre sånn! Han peser i blant, men jeg tror nok det er mye mye mindre enn tidligere. Og for første gang ser jeg at han peser rolig (før har det vært sånn at enten puster han med nesen ellers så peser han ganske fort). Ofte kan jeg bare be han slutte å pese også ser det ut som han bare forstår at det går fint uten. Helt klart endel vaner ved pesingen (og han har jo peset mye i 4 år, så det er jo ikke så rart at det går på vaner og tar tid å lære av seg). Han puster heller ikke med hele brystet og magen sånn som før, jeg må faktisk se godt etter eller kjenne for å få med meg pustene hans. Ingen tvil om bedring og jeg er så uendelig glad for det, han fortjener det så veldig veldig! Må innrømme at jeg tenker litt på at stakkaren har gått sånn i mange år og nå føles det ganske ille.. Men det har vært så diffust og han er jo glad og sånn uansett. Og veterinærer har forsøkt i stor grad å overbevise meg om at det har vært oppe i hodet mitt og at jeg ser for godt etter. Men den følelsen må jeg bare riste av meg, fra nå skal det bli så bra Puh... Du ba om alle detaljer, Tonje Edit: han kan forresten verken knurre eller bjeffe lenger. Håper det fortsetter, så slipper vi problemet med lyd som kommer i konkurranse noen ganger

Kan melde tilbake om ei jente som satt som et tent lys gjennom hele minion, halvannen time. Eneste problemet var litt vel høylytt latter når det skjedde noe gøy, men det får vi tåle

Ingen gode svar til deg dessverre, hun ble født ganske så tålmodig

Takk for det, matmoren synes det er veldig stas ar andre liker kjekkasen min Ja, nå håper jeg han blir gammel og grå og minst 14 år Vi har jo lenge visst at noe er galt med hjertet og lignende, det har jo betydd at vi visste han antageligvis ikke ble veldig gammel. Nå har alt snudd på ei uke, kjenner det tar tid å snu tankegangen

Er det uansvarlig å ta med Tuva på 2,5 år på vanlig kino? Prøvde å Google men ble ikke klok. Hun kan se en hel film hjemme og er generelt ganske tålmodig (spesielt med litt popcorn ). Er det for høy lyd feks? Dersom hun bråker går vi jo selvsagt bare, men er det teit å i det hele tatt prøve?

Den kom ut uten problemer Takk for hyggelige hilsner. I går var litt Berg og dalbane, ingen tvil om at formen kommer seg, han vil helst leke, tilbyr utgangsstilling og var kvikk. Samtidig peset han tidvis mye og intenst. Vi konkluderte med at det nok var smerter siden han ikke har fått noe smertestillende siden dagen etter operasjon I dag er det en helt annen hund igjen, hadde hjertet langt opp i halsen når jeg våknet for han så helt dau ut. Viste seg at han bare pustet sååå rolig, fint og uanstrengt. Det er da man innser hvordan det har vært. Ser veldig lovende ut!

Godt å høre jeg er ikke redd for blod heller så da er vi sikkert trygge dog vet jeg ikke om jeg hadde nappet den ut av meg selv

Godt å høre jeg er ikke redd for blod heller så da er vi sikkert trygge dog vet jeg ikke om jeg hadde nappet den ut av meg selv