soelvd

Tenker at det er bedre de har det enn ikke har det, jeg. Det gjør jo ingenting og toåringer klarer for det meste greit å bevege seg med vester på.

Jeg følte nesten at smokk redda livet vårt, så magisk var det å gi henne den nå er hun drøye 2 år og slutta for en uke siden. Vi sa vi ikke fant noen tutt og hun godtok visst det tar litt lenger tid å sovne, men det går greit.

Tuvas versjon av lille pusekatt: Lille pusekatt, hvor har du vært Jeg har melka mamma'n min vet ikke hvor bra det er heller. Jeg tar forøvrig heller ikke reglene og sangene så tungt, må jeg innrømme.

Altså, Tuva bruker klær med god strekk i som passer for barn i full fart hun altså Men det er jo forskjell på det og gensere som er dobbelt så breie som de er lange.

..og de vi har arvet fikk vi av ei som ikke syntes de passet i det hele tatt ti hennes ganske spinkle barn. Merkelig

De jeg har prøvd er RARE Veldig brede klær. Og korte. Mener huske at de kanskje egentlig var passe i høyden men veldig brede. Og alltid i stive, lite praktiske stoff. Men mulig jeg har vært uheldig med det jeg har arva.

hva er det å ikke like?

De dekkene så jo skrekkelige ut

Stokke-vognen er rålekker! Kjenner ikke til den utover det dessverre. Vi har hatt tfk og vært strålende fornøyd med den. ELSKER håndbrems. Om noen trenger vogn må de forøvrig rope ut, for nå selges den da jeg har kjøpt meg babyjogger City elite, da den er litt mindre og mer praktisk når Tuva er to år. Den er også fantastisk, spesielt sammenleggingen. Det må du Google

Husker jeg hadde den følelsen i begynnelsen. Nå synes jeg det er det mest naturlige i hele verden og det føles ut som jeg ble skapt for å være mammaen til Tuva og hjelpe henne opp og frem i livet. Rar og fantastisk følelse!

Jeg fikk faktisk dekket mr av hodet pga atferdsproblemer på den forrige hunden vår. Det mått, som du har funnet ut, foforhåndsgodkjennes. Jeg er like forundra den dag i dag.

Ja, det du ikke får med deg på film er at han lager litt lyd i endel vendinger. Bittelitt frustrasjon, det er vanskelig synes han Ang det med å gå langt frem så har det vært en evig "kamp" siden han var valp omtrent, han trekker fremover uansett hvor strategisk vi belønner. Pappaen er like dan og de har vel egentlig gitt opp Men vi får fortsette konsekvent. Og om an går der han går så skal jeg klare å leve med det

De finnes helt sikkert altså. Kanskje endel også er flinkere med hunder som faktisk ikke ER hunder man har store forventninger til? I forhold til når man kommer med en rase som man har forventninger til men som ikke er så "enkel" allikevel

Haha Det siste jobber jeg hardt med. Og før kurs for et par uker siden var jeg helt forferdelig på det der. For han går MYE finere når jeg ikke trykker han sånn. Og når du sier det ser jeg at jeg fremdeles gjør det til en viss grad. Stakkars fyr. Jeg går litt rolig med vilje fordi jeg oppfatter han som enda mer kavete dersom jeg går fortere. At han må lære seg å gå det i rolig tempo. Men kanskje jeg bør tenke omvendt ja. Da skjønner jeg hva du mener med slurv. Jeg må virkelig lære meg å gå ordentlig med han, for da tror jeg mye bedrer seg. Spesielt vendingene. At han går litt foran tror jeg aldri vi får gjort noe med, han har ligget mye lenger foran, men hvis jeg krever mer enn dette får jeg lyd i stede. Så kanskje vi må finne tryggheten her først, så får vi se om vi klarer lure han lenger bak etterhvert. Takk for masse konstruktiv hjelp og mange ting å tenke på

Men hva er "sånn med en gang" da? Hvor store lar du de bli?

Tror nesten du må forklare hvilket slurv du mener vi får pga forventninger Med mindre du mener det jeg har påpekt selv Jeg har akkurat slutta å belønne holdtene *ler*. For han går med rumpa nesten i bakken hele tiden i forventning om å stoppe. Ang trippingen så mener jeg ikke i det jeg kommanderer (men ser absolutt det du sier om at jeg kommanderer også venter jeg litt lenge med å gå). Jeg mener trippingen han får de første stegene etterpå. En slags halting og lignende fordi han er ivrig men ikke vil gå for langt frem. Det er jo selvsagt bra at han henter seg inn, men jeg vil helst ha rooooo fra første steg. Vi har jobbet mye i det siste med at vi ikke begynner å gå før han ser/høres rolig ut, kanskje vil det gi mer resultater etterhvert? Rolige ting, presisjon og selvkontroll.. Definitivt noe vi kan gjøre mer av Takk for tilbakemelding!

Min erfaring her er for det meste helt motsatt. De fleste har hatt sine individer som ikke "stod til forventningene" og er grådig flinke på å legge seg på nivå med hunden. Har vel aldri møtt en instruktør som ikke viser forståelse for at ikke alle hunder er BC og retrievere.

Jeg har to ting som plager meg med fvfen: 1. Ved holdter synker han sammen i forventningene, sånn der "suuuuuuuuperklar, siiiiger ned" mens han stirrer. Synes godt på den første holdten i filmen. 2. Tripping. Det er ikke så voldsomt mye man ser i filmen, men han tripper litt etter holdten. I konkurranse og i stressende situasjoner blir det gjerne mye verre. Hva gjør man med sånt? Ang det første har jeg forsøkt å belønne han "opp" til å sitte i finere posisjon, men når han forstår det ikke er godbit å hente siger han sammen igjen i forventningen om å få gå videre.

Ja, stemmer nok det. Antar det er vanlig med biopsi og at vi får svar etterhvert.

Monti har en svulst i munnen, helt fremme ved hjørnetannen. Har noen kjennskap til sånt? Veterinæren her ville verken operere i det og kunne heller ikke. Vi har sett an noen uker nå, i håp om at den skal slutte å vokse, men det gjør den ikke og da må den fjernes. Det er ca 2 mnd siden den ble oppdaget. Dyrlegen her mente det kanskje kunne være en type godartet svulst som boxere får? Noen som har sett sånt før?

Eller sånne rotehuer som meg, som må ha et ark liggende i barnehagen sånn at jeg kan merke klær som ikke har merker når jeg er der. For hjemme husker jeg det ikke Lille bebisen som er godt over to år og ingen bebis lenger!

Vi har strykefrie fra Nordic Print og er kjempefornøyde.

Enig med de andre, prøv en annen type. Tuva har forøvrig begynt med bleieslutt. Men også smokkeslutt, så vi tar ting gradvis, hehe Er det noen av dere damer som jobber deltid og skal ha baby? Da må dere se hit. Etter uendelige diskusjoner med nav innrømte de til slutt at det finnes et= smutthull i loven. Jeg jobber 30% og i fellesperioden kan kun far ta ut tilsvarende det mor jobber. Så jeg kommer til å jobbe 30% (= min vanlige lønn og også det foreldrepengene mine er basert på). Og pappaen har 30% permisjon og jobber de siste 70%. Da blir regnestykket sånn: Min mann får 70% lønn og 30% foreldrepenger = normal lønn Jeg får 30% lønn (som er det jeg har i mnd til vanlig) men får i tillegg 70% foreldrepenge, altså 70% mer enn jeg normalt har. Dette begrunnes ved at foreldrepengene regnes etter inntekten de siste månedene mens hvor mye man får i permisjonen rett og slett bare går på prosent man jobber og resten får man i foreldrepenger. "En overkompensasjon helt innenfor lovverket" kalte fyren det. Mulig dette er allment kjent altså, men for meg var det helt nytt og veldig gledelig.

Si ikke det. To av de jeg var på barseltreff med hadde hund og begge syntes det var hysterisk at ungene halte og dro i hunden og at hunden ikke brydde seg...

Ja, det var ikke det morsomste jeg har vært med på Men hva skriver jeg i sånt da? At jeg syntes servicen var elendig sist og krever bedring? Da blir de sikkert blide eller bare at jeg vil hjem fort som fy?