Puttiva

Ikke i følge hva man trodde før, at det var ett gen som styrte det. Det er en avkreftet myte. Det er flere gener som styrer øyenfargen, og nedarvingen er dermed ikke like "rett fram" som man trodde før i tiden. Åpenbart er det genetisk mulig

Mener å huske å ha lest at øyefargen bestemmes av fire forskjellige gener. Blått ér rescessivt til fordel for dominante brun. Men for å få en ren øyefarge må alle fire settene med gener være like eller noe slik. Så om begge foreldrene har si tre blå, og en brun, så kan øynene fremstå som blå, evt litt "skitten" blå, men barnet kan få brune øyne. Eller noe slik. Det er maaange år siden jeg har lest om dette, men øyefargegenetikken er litt mer komplissert enn bare ett gen Brage blir nok blå, men kanskje med en dæsj grønt. Nå er de ganske like pappans farge, ikke lik meg i det hele tatt, selvom vi per def har samme øyenfarge Pappan har nesten helt blå, litt gulgrønt innerst. Jeg har ganske spesiell øyenfarge, men går i blå-grønt-grått, bare ganske lyse, utenom en ganske mørk ring ytterst. De blir den fargen jeg har på meg av klær stort sett (blått, grått el grønt) Edit: I følge wikipedia er det spekulasjoner om at det er så mye som 16 (!) gener som styrer øyenfargen http://en.wikipedia.org/wiki/Eye_color#Genetic_determination

@Pim :klem: Der var det veldig mye kjent, både ting jeg kjenner meg igjen i, og en del ting som stemmer på en prikk uten at jeg har tenkt så hardt på det. Stadig vekk sier jeg til meg selv; "jo før jeg innser at Ico er en samojed, jo bedre". De periodene jeg klarer å senke forventningene mine til han, jo hyggeligere har vi det. Kontroll uten lydighet var egentlig en veldig god beskrivelse. Ico har mye jakt i seg (hurra!), men jakter mest av alt med synet og gir seg relativt raskt (2-5 min) etter han har mistet synet av det han jakter på. Men den tiden når man ikke fram for fem flate øre da. Ser han en katt eller et ekkorn han ikke får løpt etter, så står han og hylskriker av frustrasjon, biter i båndet, jokker på beina våre etc. Da tar vi, om mulig, å holder han nede i bakken uten mulighet for å gjøre noen av disse tingene, og da roer han seg raskere. Han er heldigvis ikke like ille når det gjelder spor, for det er mye rådyr, ekkorn, katt og hund her. Men ja. Det jeg kjenner meg kanskje mest av alt igjen i, er det at om han får utløp for de behovene han har, så blir han jo ikke stressa. Stresset kommer av forventningene, og særlig frustrasjonen. Jeg må kanskje slutte å gjøre han til noe mer enn hva han er, og la han få være den samojeden han tross alt er født som. Men likecel betyr det ikke at jeg kan la han jage hver katt, hilse på hver hund. Vi må ha kontroll i de situasjonene, og der vil jeg gjerne gjøre tiltak for at han takler det bedre. For alles del egentlig. Han har det jo ikke noe godt han heller når det står på sånn.

Søtt! Jeg blir alltid superkry når folk viser så mye engasjement for minien Sånt varmer et mammahjerte

Søta. Hun har vært her i fire dager nå, og jeg begynner å få et lite intrykk av henne. Det ligger mye arbeid foran oss, særlig mtp kattene. Skulle ikke tro hun var oppvokst med mange av dem. Men hun er absolutt motakelig for læring, så det kan gå riktig så bra. Men nå har vi jo bare henne her, noe som absolutt overkommelig, men det blir nok noe annet når unge herr Ico kommer hjem og. Blir spennende. Og litt skummelt. Vi får se hvordan det blir.

Takk! Tempen har ligget på 39.3 i dag og, og humøret er som en berg og dalbane. Satser på at han blir frisk igjen snart

Aner ikke. Grusom var den! Litt pen da.

Nå har vi kommet hjem fra legevakten. De ville ha oss inn da han hadde blod i avføringen. Ikke mye, og sannsynligvis var det nok bare en rift fra en stikkpille han hadde fått en halvtime før. Men de ville sjekke han fordet, og han var så frisk og fin som en baby med 39 i feber kan være. Crp'en var fin, lunger, hjerte og mage var som det skulle, og tilsynelatende i tipp topp form. Tempen var 39.3 på det høyeste. Stakkar liten, det er ikke så greit å ha feber i denne varmen her. Håper på en god natt og at han er frisk igjen i morgen. Og ingen flere blodige bleier.

Godt poeng

Jeg er enig i teorien og framgangsmåtene, men jeg syns ordlyden er helt feil. For i mitt hode så definerer jeg om hunden kan øvelsen, utifra om den vet hva jeg mener. Om den utfører er noe annet. Hunden kan tenke "oi, hun roper og vil jeg skal komme. Men nei, jeg vil heller bli her". Hunden vet hva den får beskjed om. Det er forskjell på å kunne en øvelse, og å være hjernevasket på den. Hunden er derimot ikke hjernevasket dersom den velger å ikke gjennomføre kommandoen. Deres bruk av ordet "kan", syns jeg er mer synonymt med ordet "hjernevasket", enn det er forståelsen av en beskjed. Og jeg kan godt si at Ico er teit når han ikke gidder å høre på meg, samtidig som jeg vet at jeg må skjerpe inn treningen for at han skal slutte å være teit Uveloppdragne hunder er teite fra mitt perspektiv, og det er noe jeg må gjøre noe med. Jeg skjønner ikke at det ikke er mulig at de to tingene kan være til stede samtidig.

Når dere klikkerfolk gang på gang sier at en hund som ikke adlyder, er en hund som ikke kan øvelsen godt nok, så er det ikke rart folk tror dere ser på hundene som maskiner. For jo - hunden kan øvelsen godt nok. Det vet akkurat hva vi ber den om å gjøre, men den tar et valg om å heller gjøre noe annet fordi det er mer fristende. F.eks. instinkter som sitter så dypt at allverdens lydighet kommer til kort. Som Emilie skriver, man kan ikke gå rundt med en sprell levende katt for å kunne bruke den til belønning. Jeg kan ikke gå med en chihuahua i innlerlomma for å være sikker på at Ico får den beste belønningen han kan tenke seg (en annen hund). Men det blir helt feil å si at hunden ikke kan øvelsen godt nok, bare fordi den velger å gjøre noe annet.

Hurra for tvillingene! Tenk at de er ett år allerede O.O Her har vi febersyk liten babylus Liker ikke. 38.9. Fikk en stikkpille nå i samråd med legen, så slipper han å ha det så vondt. Den hjalp veldig raskt, så nå håper jeg han får sove litt. Han er veldig sliten og slapp nå

Jeg klarer det når jeg ikke faker. Prøver jeg å fake, ser han dumt på meg Åpenbart trenger jeg også å trene meg selv, ikke bare han. Men det kjipt å ha det sånn og. Være SÅ kjip med han hele tiden. Jeg skjønner jo at det vil hjelpe masse, og at det bare er for en periode. Men å ha han så kuet hele tiden er jo ikke særlig koselig. Men jeg kan jo prøve for en liten periode og se hvor ille det er. Kanskje det går helt greit, og hjelper oss begge langt på vei. Men jeg syns det er ganske ubehagelig å være i den sinsstemningen selv. Jeg har jo vurdert å teste chip for å se om det er hormonelt eller ikke. Men igjen, han er jo i verste alder, å vente til han bikker tre år, vil jo og hjelpe på hormonnivåene. Jeg leste et sted en gang at unge hannhunde rhar opp til så mye som 7x ganger mer testosteron i kroppen enn en voksen hannhund. Kan være det er feil altså, men at de har mer hormoner i kroppen i den alderen er jo fakta okke som. Så da er jeg usikker på hvor riktig det er å "medisinere" dem mot noe som uansett går over?

Da jeg var på Bali for noen år siden, hadde jeg en drøm om at noen kastet sammenkrøllede papirark på meg. Sånn typisk kopiark som gir skarpe kanter. Så våkner jeg, og kjenner at det er den her som krabbet opp armen min. Den var så stor og tung at jeg kjente de individuelle beina dens Jeg er egentlig ikke redd for edderkopper, men denne var litt for drøy.

Nå er hun i hus. Hentet henne i går, og lot Ico bli igjen hos venninna mi. Hovedgrunnen til det var egentlig bare at jeg måtte reise alene, kollektivt, med baby i bæresele, bilstol til baby i den ene hånda, og bare én arm ledig til hund. Da er det greiest å bare ha én hund, ikke to, tilfelle en wituasjon dukker opp. Men vinn-vinn situasjon uansett. Ico får storkost seg på feriekoloni med mange andre hunder, lek og moro, og vi får hatt frøkna alene et par dager før vi tester med to hunder i hus. Det er spennende. Frøken er litt usikker på situasjonen her nå. Hun er jo for det første vant med å være i flokk, hun kjenner ikke oss, alt er nytt, blabla, men det er ikke verre enn at et par dager vil gjøre susen tror jeg. Hun virker veldig god. Så får vi se hvordan fortsettelsen går

God tanke, men problemet med det blir at jeg blir avhengig av å alltid ha et teppe med meg. Det kommer dessverre ikke til å skje. Ikke har vi bil heller, så å ha noe liggende der går ikke. Og jeg hater å bære på fler ting enn absolutt nødvendig, så veldig ofte har jeg bare mobil og bankkort stappet ned i lomma, ungen på magen (til og med barnevogn er stress ), og hunden i bånd. Men takk for tipset Adaptilhalsbånd har jeg ikke prøvd. Det er kanskje verdt å teste ut. Takk :klem: Heldigvis begynner han å bli ganske ålreit innendørs nå, etter et år med "gå og legg deg" annet hvert minutt Nå er han ganske flink til å slappe av innendørs. Han har til og med sluttet å jage kattene, noe som har ligget langt inne hos han. Turene går og ganske greit (så lenge vi ikke møter på noen hunder, katter, annet villt, etc). Han har blitt flink til å stort sett holde seg innen for båndets lengde, han løper aldri ned trapper uten å vente på oss først, og bryr seg ikke om folk, syklister, joggere osv, med mindre de gir han oppmerksomhet. Da logrer han forsiktig, og vil bort og hilse, men ikke noe stress. Men han er ikke helt der jeg vil ha han enda, og jeg kan nok stramme inn nazi-regimet på lydigheten. Når jeg tenker meg om, så er han ganske flink de periodene jeg "har fått nok av han". Da blir jeg mer nazi. Særlig om ungen griner, og han stresser. Da stresser jeg nok for en hel hær, men da får jeg og nulltolleranse for alt tullet hans, og blir superkjip å ha med å gjøre Men da trasker han bare veldig forsiktig litt bak beina mine og finner ikke på noe tull Han merker nok sinnstemningen min. Hadde jeg klart å fake den, så hadde jeg kommer langt tror jeg. Men det er ikke barebare... Men tror du ikke man kan trene hunden fram til å takle situasjoner såpass bra at de ikke lengre vil bli stresset i dem? Om jeg tar med Ico på fellestreninger nå f.eks., så vil han stå på sidelinjen og hylskrike så lenge vi er der. Når ikke fram for fem flate øre. neste uke slutter han raskere å hylskrike, og mot slutten vil han kunne spise en godbit eller to, mens fokuset hans er på de andre hundene. Neste trening der igjen, så vil jeg kanskje kunne få kontakt med han i små økter. Osv osv. Vi er ikke på noen fellestreninger nå fortiden, for det er litt for mye stres for min del med liten baby som ikke har noen planer om å sove vekk livet, hund som krever 100% fokus i slike settinger, og ingen bil. Men jeg har vært på treninger med han før, både kurs og fellestreninger, og man ser store forandringer på han fra uke til uke. Stresset går ned. Forsvinne gjør det kanskje ikke, men det blir mye mer kontrollerbart. Og om man klarer å trene slik på samtlige områder som stresser han, så vil han da bli en mindre stresset hund? Eller?

Klem til deg @raksha !

Hilsingene forgår ganske ulikt. Jeg prøver å si til folk at de ikke trenger å hilse på han, fordi vi trener på å hilse pent. Men det sitter laaaangt inne hos folk. Må jo hilse på stakkars hunden! En ting er hunden, men jeg syns det er vanskelig å være streng med andre folk Men egentlig så er det ikke så stor forskjell på han utifra hvordan folka hilser, når han først har roet seg. Han hilser selv ganske pent, bare han har fått roet nervene først. Da er det nesten ikke så nøye for han om han får hilse eller ei. Virker egentlig som om at han egentlig ikke bryr seg så mye om hvordan menneskene er, så lenge HAN får hilse. Og når han da ikke får hilse mens energien er på topp, så er det nesten ett fett. Han hilser jo, men ikke med noen enorm iver. Bare svinser bortom, logrer, sleiker litt og går sin vei. Tror du det vil bli lettere for han å deale med stresset om han ikke har noen forhåpninger i det hele tatt om oppmerksomhet? Passeringer kan jeg bli flinkere til å unngå. Jeg var flink til det en periode, men så dabbet det liksom litt av. Jeg kan prøve å ta det opp igjen for å ikke la han få den stress-erfaringen. Lek i trening tror jeg vi skal kutte helt ut en periode. Det høres ut som det mest fornuftige. Å slite han ut nå om dagen funker ikke uansett pga varmen. Resten av året har jeg prøvd på å slite han ut én til to gang i løpet av uka eller noe slik. Gode turer hver dag, men han blir jo ikke sliten av det. Kjettingtrekk og sykling er det det har gått i, og i de periodene så har han vært mer ålreit å ha i hus syns jeg å huske. Men det er ikke noe jeg vil være avhengig av, jeg vil han skal kunne fungere og ikke bikke over i stress selvom har ikke har blitt utslitt i løopet av de siste par dagene. Stresshåndtering! Der har vi det! Det er det jeg er ute etter. Et verktøy å bruke til å få bukt med stresset som stress, ikke nødvendigvis bare den ene eller andre situasjonen. Høres veldig fornuftig ut det du skriver. jeg skal oppsøke småstressende situasjoner og trene ro tror jeg Og ja, jeg tror alderen har mye å si. Gleder meg til å se han om et års tid.

Først; Takk for et veldig fint svar Trene ro gjør vi mye. Det er grusomt syns han, men nødvendig. I hilsesituasjoner ser vi gode resultater på det, og også det å stå stille og måtte vente ute. Det er også grusomt syns han, men det går bedre. I passeringssituasjoner f.eks. klarer jeg ikke helt å få noen resultater av å kreve at han er rolig. Men vi prøver. Kanskje lurt å kutte ut leke til trening helt ja. Han jobber så veldig mye bedre for lek enn for godis, men jeg får jo bare tatt to repetisjoner før det er nok. Han holder lengre på godbiter, men må da jobbe mye for å holde interessen og intensiteten oppe. Han blir lei og melder seg ganske fort ut. der MÅ jeg spille mye på meg for å få opp engasjementet hans. Får han bare rolige godbiter gidder han ikke å trene i det hele tatt Er da en polar spisshund for alle penga må vite Han bryr seg generelt lite om menneskers engasjement, utenom hilsesituasjoner med kjentfolk. Mer der hjelper det ikke å være rolig heller. Der må han være helst noen meter vekk fra folka han vil hilse på i en bli-kommando (mens han rister og skriker...). Har tenkt tanken om å kjemisk kastrering for å se om det er hormonelt eller bare han som er sånn. Jeg tror det er en god dose av begge deler. Da han var bitteliten valp begynte han også lett å jokke i hisesituasjoner, lek etc. Men det generelle stresset har uten tvil blitt verre etter han kom i tennårene. Men det kan jo kanskje være alder uten hormoner og? Jeg prøver å holde ut, for jeg syns ikke noe om å kastrere om det ikke er nødvendig. Men kjemisk kastrering har jeg vurdert, men klarer tydeligvis ikke å bli enig med meg selv om det er en god idé eller ikke.

Ico har så mye stress i seg, og jeg syns det er vanskelig å vite hvordan jeg skal håndtere det for å komme til roten av problemet. Så da tyr man til sonens orakeltjeneste Også får dere bare beklage min manglende evne til å formulere meg kort og konsis Stresset hans kommer fram på mange ulike måter, i ulike situasjoner. Generelle trekk han har er at han peser mye, uavhengig av temperatur, han demper mye når det er situasjoner som stresser han, han er rastløs, veldig ivrig på å måtte bære ting når han blir ivrig, klyker mye i forbindelse med forventninger, etc. Situasjoner som er vanskelige er blant annt: - Hilsing på folk han kjenner. Han renner over av glede og stress, og hele hunden rister. Han hylskriker og piper som et uvær. Vi krever at han skal ligge rolig, og pulsen skal være normal før han får lov til å hilse. Han klarer oppgaven sånn mer eller mindre, men dør på seg av frustrasjon og stress. Når han har roet seg (etter alt fra to til ti miniutter) så er han rolig og snill og grei i hilsingen. Han blir flinkere og flinkere på dette, men stresset er like stort fremdeles, går bare raskere over. - Lek. Han begynner å jokke nesten med en gang vi tar fram en leke. Han elsker drakamp, men etter to repetisjoner, så jokker han bare. Vi avbryter øvelsene, og lar han roe seg før vi evt fortsetter. Kaste ball, "løp-om-kapp" etc utløser også jokking, men tar litt lengre tid enn drakamp. Drakamp er det beste, men han er generelt sett en veldig leken hund. Har han først begynt å jokke, skal det "ingenting" til før han starter igjen. Føler egentlig ikke at trening hjelper noe som helst her. - Passeringer. Han stresser seg enormt opp når han ser andre hunder. Blokker oss ut mer eller mindre og er ikke særlig motakelig for godbiter. Dersom den andre hunden utagerer (noe 9 av 10 hunder i området her gjør), svarer han med STORE bokstaver. Men stort sett alltid er det den andre hunden som har startet utageringer før han henger seg på. Han kan bikke såpass over at han knurrer mot oss og, særlig dersom vi korrigerer han, men virker som det er mer situasjonen han utagerer mot, enn oss. Her driver vi vanlig passeringstrening, men føler ikke det gjør at vi kommer til roten av problemet. Ikke blir han så veldig mye bedre av treningen heller ser det ut som. - Resursforsvar ovenfor kattene. Han stresser veldig om det er noe godt han har, som han ikke vil ha, og kattene er i nærheten. Det kan være et tyggebein han ikke gidder å tygge på som ligger på gulvet. Nærmer en katt seg, løper han bort og står ved beinet til katten er borte, så går han og legger seg igjen. Han får ikke lov til å løpe fram og tilbake sånn, ser vi situasjonen før han, så ber vi han bli. Da ligger han og suttrer høylytt mens katten er i nærheten av beinet (e.l.). Kattene bryr seg stort sett aldri om hans ting uansett, så han mister det ikke. Andre hunder deler han gjerne godsakene sine med, for da er den andre hunden så mye viktigere for han at tyggebein etc ikke er verdt noe som helst lengre. Han kan dog bruke lekene sine og tyggetingene sine for å "lokke" den andre hunden i lek, dersom den er uinteressert i han. "Se hva jeg har! Lyst til å leke med meg nå?" Og hva gjør vi sålangt for å håndtere stresset? Vi trener mye (!) ro-trening, krever at han er rolig før han får viljen sin. han må alltid vente på sin tur (værsågod), han får ikke vandre hvileløst rundt, han får ikke gå i skittentøysdunken for å finne sge noe å bære på, han får ikke trekke i båndet, han får ikke snuse lenge på tisseflekker etc, eller markere med beina og knurre samtidig, for det ser ut til å øke stresset i forbindelse med andre hunder. Og vi gjør sikkert mer og, men kommer ikke på det i farten. Han er selvfølgelig mindre stresset og mer kontrollerbar når han er sliten, men det skal så sinnsykt mye til å slite han ut, at det er ikke realistisk å få til hver dag. Særlig ikke i sommervarmen. Hodearbeid blir han lei av før han blir sliten. Han ble to år i mai, så jeg tenker jo at det er mye alder inn i bildet, og at han forhåpentligvis vil bli bedre når han blir eldre. Han har alltid hatt mye stress i seg, men etter hormonene kom, ble alt mye verre. Men er det noen ting jeg kan gjøre for å senke det generelle stressnivået hans? Få han flinkere til å håndtere sitt eget stress? Alle de problemene vi har med han ser ut til å bunne ned i stress. Så om jeg greier å håndtere det bedre, så tenker jeg at mye vil automatisk ordne seg. Hva tenker dere?

Det ser så gøy ut å drive med pelsen til pudler. Hadde det ikke vært for pelsstellet i hverdagen, så hadde jeg absolutt ønsket meg puddel pga pelsstellet Jeg skulle hatt en hobbypuddel jeg kunne lagt til side når jeg var lei av pelsstell, og tatt fram når jeg følte for det Fine dyra!

Brage elsker å sitte framover nå. Fire måneder og altfor liten for bæremeis, men storkoser seg på tur når han får se på verden så vi har stor glede av muligheten av å kunne sitte framover. Når han blir trøtt snur vi han og tar på den innebygde hetta, så sovner han raskt.

Jeg har performance og 360. Og brukte spebarnsinnlegg ca de to første månedene. 360 er uten tvil den jeg liker best, eneste den mangler er en lomme slik performance sin har. Men 360 sitter bedre på kroppen min, er mer luftig og ikke minst har den fordelen at ungen kan sitte begge veier. Koster litt mer, men det er den verdt

Ergobaby her og. Kunne virkelig ikke klart meg uten. Fikk den nyeste modellen for ikke så lenge siden (360), og den er virkelig super siden man kan snu ungen begge veier når den blir stor nok. Brage elsker å se på verden, samt at den er mer luftig enn de andre modellene. Har også den performance modellen, og det var den vi brukte da han var bitteliten med spebarnsinnlegg. Blir veldig varmt nå i sommervarmen, men for vår del så brukte vi den aktivt fra habæn var én uke gammel. Takk for tips ang gaver. Godt poeng i å nevne ting man ikke ønsker seg

Vi skal ha navnefest for Brage i september. Nå kommrr spørsmål fra gjestene om hva Brage ønsker seg. Hva i alle dager ønsker en fem-seks måneder gammel baby seg?! Hva har dere fått som dere har satt ekstra pris på?