Flyttet fra barndomshjemmet da jeg var 22. Bodde 2 år på Jæren, deretter hjem igjen for å gå på skole. Så noen år i Stavanger på grunn av jobb. Byttet jobb, bodde hos foreldrene mine en stund for å spare penger. Flyttet hit på bondelandet for 25 år siden.
Hvis jeg må flytte igjen, blir det vel til gamlehjem
Nå har jeg puttet masse ulltøy i fryseboks, pluss masse annet tøy som lå i samme skuff. Støvsugd skuffen og kastet mye i ovnen. Fant nemlig hullete ting, bl.a. en nokså nystrikket lue og et skjerf i samme farge. Håper jeg får redde luen. Skjerfet har et lite hull som kan stoppes med sytråd i samme farge. Møll er noe dritt.
Nei, Sonen. Jeg trenger ikke mammaklær heller. Så hvis du trodde at jeg responderte på reklamen om assistert befruktning, og at jeg ble gravid, så må jeg bare opplyse om at jeg fortsatt nærmer meg de 60. Som regel blir man ikke gravid i den alderen. Verken assistert eller naturlig. Jeg trenger altså ikke reklame for mammaklær.
Jeg må vel si at jeg er blanding av golden- og labradorretriever. Golden: rolig, sedat, godslig og snill, hjelpsom. Men kan bite hvis jeg blir provosert. Labrador: glad i mat, godt humør.
Men så må jeg visst blande inn en rase med vannskrekk. For jeg innser at jeg er vannhund med minus som fortegn.
Strikkepinnelageret, heklenållageret, garnnøste, garnnøste, garnnøste, saks, kniv, pappas ring, mammas ring, garnnøste.
Mat og drikke er så basale at jeg antar de ikke teller som ting.
Sikkert litt klamt, meeeen klippe hull i bunnen av en sort søppelsekk og tre den over hodet. Dra en bøtte nedover hodet. Den bør fortrinnsvis ha et hull til øynene og nesen. Vipps, så er man en salvetube.
Oppe og ikke gråter. Jobbehelg på meg, så nå lader jeg opp til 7 morgenstell og medisinutdeling. Og tilbereding og servering av mat.
Gi meg en jobb der jeg kan komme til ferdig stelte beboere, slippe medisinansvar, bare servere god mat og lage kos og prate og synge med de.
Sånn ellers, så må dere ha en fin søndag.
Jeg har aldri skjønt det der med å reise hjem så fort som mulig. Nøt hver dag på sykehuset, hvor det var profesjonelle å spørre om råd, og ikke minst andre nybakte mødre å dele opplevelsen med. Komme til dekket bord, slippe oppvask, husarbeid og ungemas fra eldre søsken.
Men alt forandrer seg jo. Ikke mye service lenger, er jo rett på hotell hvor man er delvis overlatt til seg selv. Så da kan man vel likeså godt dra hjem.