Snickers

2 års bilde av Request Secret Spot - Timmi. Utviklet seg mye siden 9 mnd bildene som ble lagt ut her sist, derfor oppdaterer vi litt!

Tusen takk! Ja, jeg og Poster et lite bilde av gutten som vi tok dagen etter en dusj. Denne blir nok sendt til oppdretter også I iz handzome!

Ta de fast er nok uaktuelt. Vil jo ikke fø dem, bli beskyldt for å ha stjelt hund osv.. Kan jo levere dem inn, men det er litt skummelt når man ikke kjenner hundene. Kan jo kanskje ta fast og be politiet hente? Eller kanskje det er bedre å tipse politiet om et spesielt boligfelt? Kan ikke dette jeg..

Her hvor jeg bor er det mye streifhunder. Dette er hunder som eiere synes det er høvelig å la gå tur med seg selv. De fleste blir nok sluppet løs med vilje. Har et fint eksempel: I nabolaget der jeg bor, bor det to slike streifhunder. De er litt søte da - vandrer sammen gjennom bygda. Ser dem ofte utenfor arbeidsplassen min, som er 4 km fra der jeg bor. Så de går ganske langt. Men den ene er ltt skummel, kan finne på å komme imot og knurre, både når jeg går med hunden min og uten. Spørsmålet er, hva skal man gjøre? Her er det maange sånne, og som oftest er de ikke merket i det hele tatt, så eier kan ikke kontaktes hvis de blir tatt fast. Skal man virkelig ringe til politiet og anmelde folk, eller ta fast hundene og levere til politiet? Syns det er et litt vanskelig tema, egentlig.. Vil jo ikke være "grunnen" til at hunder må avlives hvis de ikke hentes. Men de ER jo til plage. Bare det å bli bjeffet på og fotfulgt er i grunnen slitsomt. Kan og tenke meg de er plagsomme for folk med tisper. De blir jo også automatisk farlige for trafikken og småbarn hvis de er aggressive osv.. Noen med tanker om dette?

Sier det samme som mange her før meg; blir samboer allergisk så vil jeg prøve ut mye for å dempe allergien, men hunden ryker nok. Jeg elsker hunden min, men - jeg elsker kjæresten min mer. Tungt, men greit nok. Kan leve uten hunden, vet ikke om jeg kan leve uten typen min. Kanskje er det det som er avgjørende for hva man velger, den følelsen der? Dessuten så er realiteten den at hunder lever i 10-15 år, mennesker lever lengre. Når vi får barn etterhvert, og hvis barnet viser seg å være allergisk, også da ryker hunden. Ingen diskusjon. Dyr betyr så mye for meg, at da hadde jeg nok hatt allergivennlige raser på prøve, eller storsatset på akvariefisker f.eks. Som erstatning for hunden. Huff! Hadde jeg vært singel hadde jeg selvfølgelig ikke engang vurdert en allergisk person i utgangspunktet. Eller en som ikke likte hunder. Hadde jeg vært i et dårlig forhold (som jeg har prøvd før) med en som ble allergisk, så hadde sikkert det vært dråpen vil jeg tro

Skrives "nieida", uttales "niejjda" Fikk bare lyst å svare på det jeg Mange fine forslag som er kommet! Slår et slag for Nada, det var kult!

Nå har jeg en toåring! Happy birthday! Som var for et par uker siden, men dog! Feirer med litt nye bilder

Ga 3-2 måltider når han var valp/ungdom, for da hadde han god appetitt. Etter at han runda året dabbet matlysten av, så da begynte jeg med en foring, på kvelden. Nå har han fått matlysten tilbake, og spiser opp alt med en gang, da på kvelden kl 21-00. Da er det tørrfor. Så får han som regel noe rått på morgenen eller på dagen.. Kyllingvinger, en halv kotelett, kjøttdeig, laks etc..

Oppdatering? Trist sak dette, vil gjerne høre hva dyrlegen sa..

Søtnosen!

Jo, de er det Tusen takk Er ikke helt sikkert enda, må vente på husverten. Men vi håper Takk for medfølelse Skikkelig vanskelig å stå imot sånne ja.. Yes, nå håper vi på det beste Ja-a Ja, spennende det! ..hvis man har lov å si sånt M-m Hihi, tror jeg skjønner deg veldig godt, jeg. Ja, skal litt til.. Takker!

På mandag var vi altså å hilste på valpene. De var blitt enda søtere.. Vi fikk hilse på faren også, en papillonblanding Det er nok nesten bestemt at vi kjøper valpen. Skal bare ha godkjenning fra husverten først. Føles rett ut, dette. sko "Våres" valp Den var den mest frampå valpen i kullet, veldig nysgjerrig og leken av seg. Han var også størst i kullet, og hadde minst miniatyrhundpreg. Tispa Maat Ramponering av sko på gang! Tispa, passer på valpen "vår" broder Denne krøyp opp i fanget på typen, han smelta helt. Det skjønner jeg godt..

Det skal jeg nok!

Ja Papillon, er nok ikke så dumt. Hun er kanskje tilbøyelig til det siden jeg er slekt, og dessuten VET hun at valpen får et bra hjem hos meg. Men i dag faller dommen. Kjører dit i kveld. Planen er å knipse litt bilder også Kjenner jeg er spent!

Skjønner at folk blir forvirra. Det er sånn at både moren og faren er valper av disse småhundene som folk avler på i den bygda, som er blandinger av bc og papillon (sier de ihvertfall). Eieren av tispa forklarte det sånn at hun ikke hadde tenkt å ha kull på tispa, men så sprang den ut av huset og ut på gata, hvor hun så den parre seg med hannhunden, og de hang. Eieren av hannen beklagde seg jo, og hun fikk ingen penger for parringen (of course..) Tispa springer ikke løs til vanlig. Men som sagt, de vurderte jo ikke abort engang, og vet ikke om hun hadde tenkt å ha kull på et senere tidspunkt.. Så noe sløvt. Men sånn er nok tankegangen i den bygda, har alltid vært sånn. Har nok aldri sagt at jeg ikke vil ha bc? Sheltien min likner jo litt på bc i gemyttet. Eneste er at jeg ikke vil ha sterke gjeterinstinkter.. Hverken tispa eller hannen har det, men man vet jo aldri.

Dette er ikke noe jeg tenker på. Kullet var ikke planlagt i utgangspunktet, men når hunden stakk ut og parret seg, så tenkte de "hvorfor ta abort, tispen og hannhunden er jo begge to såå fine.." Så jo, noe sløvt etter min mening, men folk er forskjellige. Sant det. Begge to er kull med valper som trenger hjem Hvorfor gjøre forskjell? Er enda usikker, men skal som sagt bestemme meg på mandag, når jeg møter valpene igjen og treffer på pappan.. På en måte tenker jeg at jeg heller vil peile meg inn på et lovende kull med sheltie eller dsg. Men FØLER liksom at dette er MIN valp... Vanskelig!

Ja, med tispa vet dere jo hva dere får. Blir samme som om jeg hadde kjøpt tispa som jeg vurderer valp fra.. Det som menes er vel at om noen fra sonen velger valp fra ditt kull, blir det jo akkurat samme som med den valpen jeg vurderer, selv om "min" valp er blanding av kun 2 raser, og dine valper mange flere raser. Ergo mer uforutsigbarhet. Og selv da kommer det antakelig mer jubel enn formaninger - merkelig?

Herregud.. Og valp nr fem.. noe så nydelig!

En tankevekker, det du skriver om. Hvorfor skulle valpene til soelvd være mer "akseptert" enn den jeg vurderer? Begge to er blandingskull, med valper som trenger gode hjem. Jeg ser på meg selv som en over middels opplyst og engasjert hundeeier. Og på en måte er jeg egentlig ikke imot blandingsavl. Blandinger er i mine øyne like mye verdt som rasehunder. Alle rasehunder er jo resultat av blandinger selv. Rasehunden er jo egentlig den som er en "motehund", folk som har avlet på hunder med likt utseende eller egenskaper. Men for all del - rasehunder er mer forutsigbare på alle punkter, det er jeg klar over. Jeg er fortsatt i tvil. På en måte sier hjertet mitt at jeg har lyst på akkurat den valpen. Siden jeg så den tenkte jeg: min! Siden de bor ca. 2 timer fra hvor jeg bor, har jeg ikke hilst på dem på en stund. Men skal dit en tur neste mandag, hvis ikke valpen blir bestilt før det, kan det godt hende jeg kjøper den. Hvis jeg fortsatt liker gemyttet på valpen. Skal også hilse på hannhunden den dagen. Har tatt til meg alle synspunkter, og har satt meg selv i tankeboksen utallige ganger nå. Samtidig lurer jeg på om mange har brent seg på tanken at blandingshund er fy fy - uansett? Er alle rasehunder fantastiske..? Bare undrer meg.. Men tar ingen hastige beslutninger, dette er noe jeg har vurdert siden valpene ble født. Edit: Spørsmålet er en blanding av 1 eller 2 hunder, og blandingshund eller rasehund.

Tusen takk for gode svar og sterke argumentasjoner. Jeg er fortsatt i tvil. På en måte så har jeg veldig lyst på valp fra denne tispa, kjenner henne jo så godt.. På den annen side så har jeg ikke møtt hannhunden, men før eventuelt kjøp vil jeg treffe på ham, siden han bor i samme bygda. Da blir jeg også å forhøre meg om hundene bakover, får jo ihverfall informasjon om alle "besteforeldrene" til valpen. Som jeg har forstått er disse valpene resultat av lengre "selskapshundavl", og de fleste av hundene som er bruk i "avlen" bor nært. I hverfall tispa og hanhunden brukes kun til kose- og turhunder, og fungerer fint til det, ingen spesielle problemer eller sterke innstinkter. Lite lyd har de også. De samme bruksområdene jeg vil ha valpen til. Har ingen store ambisjoner med den, men den vil være med på det samme som sheltien min.. På en måte har jeg lyst på en sheltie til. Men, det er kun fordi jeg liker lynnet, og ikke fordi jeg har noen ambisjoner.. Og når man jo kan få en god blandingshund til mitt bruk, så hvorfor ikke? Det er mye jeg tenker på, på både godt og vondt. Er glad for deres innspill i tråden, kom gjerne med mer

Dere har et poeng der ja. Det har jeg ikke tenkt over.

Hehe, døøh... Sant nok. Men selv om man kjøper renraset, har man jo ingen garanti for helse, selv om man har større sjanse for å få en frisk hund. Greia er at jeg kjenner oppdretteren og mora, og vet at hun i hvertfall gjør en god jobb med sosialisering. Mora er jo bare nydelig da, er veldig glad i henne. Er nok med på å påvirke meg.. Nei, er nok lite info å hente om mora og faren, begge er resultat etter flere generasjoner familiehunder av liten størrelse, som ikke blir brukt til noe annet enn tur, fra det jeg vet.. Nei, de er ikke testet for noe. Det er jo det jeg sier og er klar over, men klart, her i bygda hvor jeg kommer fra, er det heller uvanlig med rasehunder. Folk er nesten negative til min rasehund. Ikke at det påvirker min mening da.. Du har nok rett, og det er jo i grunn slik jeg tenker selv. Men det frister jo... Og det er så "nært og lett", om du skjønner.

Nå er det sånn at jeg er midt i heteste valpesyken. Søskenbarnet mitt har fått valper på den utrolig nydelige tispen hennes, og må si jeg er fristet. Hannhunden har jeg ikke møtt, men han er en papillon-blanding. Finn.no linken er her: http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/annonse?finnkode=33711572 (Er det lov å linke..?) Valpen jeg har lyst på er den brune hannvalpen. Har jo en Shetland Sheepdog hannhund på 2 år til april. På en måte er jeg ikke for å støtte slik blandingsavl. Dette er et fint eksempel på Men-tispa-og-hannhunden-er-jo-så-fiiine-oppdrett. Men, må si det frister. Føles også tryggere å kjøpe fra en nær slekting. Men har alltid syntes rasehunder er tryggere å kjøpe, mtp. sykdomstesting og mentalitet. På den annen måte hadde det passet med valp nå, får mye fri fra skolen mot våren, og har hele sommeren til rådighet til sosialisering og oppdragelse, før planen er å flytte til Bergen eller Oslo til senhøsten. Da er planen å gå på kunsthøgskole. Vet at Timmi hadde trivdes utrolig godt med en kompis. Tror nok han hadde fått mye fra en liten venn. Men har også alltid hatt lyst på 2 hunder, har alltid syntes at det virker stusselig å være hund og bare omgås mennesker.. Hvis dere skjønner. En til ting er økonomien.. 2 forsikringer å betale, osv. Er jo klar over den økonomiske delen med å ha hund. Tid har jeg nok av, er lidenskapelig opptatt av hund. I tillegg er vi to til å ta av oss hundene (meg og typen). Hmmm.. Trenger synspunkter! Er så usikker, vet absolutt ikke hva jeg vil selv.. Sonen?

Så søte! Dex hadde spesielle tegninger, blir nok veldig pen Forøvrig, for en sprek kombinasjon da!

MaritaS, hvordan ble resultatet? Selv har jeg én tatovering, og den har jeg tegnet selv. Stolt over den og angrer ikke ble litt *gulp* følelse kanskje 2 uker etter, men det gikk fort over. Tok den i Helsinki i 2010, kostet meg 1300 kr Den har dyp symbolsk verdi.. Kort sagt, tigeren er meg og min personlighet, fuglen er til minne om bestemor som elsket fugler, treet står for min forkjærlighet til naturen og den siste er solguden, i den gamle samiske naturreligionen. Forresten sitter den på høyre skulder, bak Syns det er fantastisk at man kan bruke huden sin som lerret!