Line&Luna

med en såpass vanlig rase som labbis, hadde vi både fått høre mye og lest mye. Visste at vi fikk ei gla'jente med intelligens. Men det som har overrasket meg er vel hvor mye urinstinkt som bor i henne.. Som f. eks første gang hun fikk rått kjøtt, hun lå og ulte hele natten, mens hun sov. Og for ikke å snakke om flokk-mentaliteten. Nervøse bikkjer har å holde seg unna, de liker vi IKKE... Og jeg trodde faktisk at labbiser likte ALLE jeg :-P Ellers er hun vel som jeg trodde. Selvstendig, snill og matglad

Jeg var bare nysgjerrig, for her i huset korter vi ned på turene, da det synes på Luna at kulde ikke er noe moro. ( med mindre det er noen andre å leke med ). Med en gang vi kommer inn fra tur, så er det rett å legge seg på varmekabler, foran ovnen eller legge seg på eller delvis under pleddet Og det synes jeg jo er helt greit jeg da :angel:

Bare lurer på om dere tar hensyn til temperaturen når dere går tur på vinterstid? Jeg mener, jeg blir veldig kald når det er -15, men jeg kan jo bare kle på meg mer... Tar på regndekkenet (fordi det er foret) når vi går ut på kveldstid, for refleksvesten hennes er så kald, men hun liker det ikke, så vet ikke hvor mye vits det er i å kjøpe noen annen form for dekken el. lign. Noen som har noe innspill? (Gjelder for øvrig en snart 3 år gammel labbisfrøken )

Som labbiseier som har vært inne på tanken selv, så har jeg sett på cocker spaniel. Litt fordi den kan minne litt i utseende, kan minne litt i gemytt på labbisen og er klar for å være med på tur sammen med en labbis. MEN pelsstell er det jo litt av da. Om det blir til at det kommer en cocker i hus, så blir den kort-klipt, klar for skogen ( og evt gjørma) Men på denne rasen har jeg fått gode tips her inne fra å sjekke linje nøye, og ryktet sier at de røde er litt mer aggressive enn de andre fargene. Ikke vet jeg, vet bare at jeg skal parkere på rasetorget under dogs4all

Kan nok være noe i det med trygghet ja, men hvorfor er det tryggere på gulvteppet enn på laminatgulvet 20 cm unna??? Ikke vet jeg... Men vet alltid når det har skjedd ett uhell når jeg kommer inn ytterdøra, for når jeg da ser frøkna, så sitter hun og skammer seg. Er uten unntak, hun sitter gjerne også i et hjørne, skammekroken liksom. Og vi har ALDRI skjelt på henne når hun har hatt et uhell, så vet ikke hvorfor hun føler hun må unnskylde seg... Hun har heldigvis aldri gjort fra seg i en sko eller gjemt det bort, så er ganske åpenlyst hva som er skjedd. Men skulle gjerne hatt ei som holdt seg til åpne flater, det hadde helt klart vært å foretrekke

Ja, noe må det jo være... Men skal sies da, at som regel prøver hun å si ifra, det er bare det at når man ikke er hjemme, så er det jo ingen å si fra til Så da er det vel min egen skyld, siden jeg ikke er hjemme hele tiden For nå, da fiskepuddingen kom opp igjen, så rakk vi faktisk å få kommet oss ut! Og er ikke akkurat lei meg for det Så da blir det vel fasting til vi har fått vært hos vetten i morgen, er jo ikke noe moro for henne heller, og det virker som hun blir litt slapp av det. (Noe jeg også blir hvis jeg spyr 4-5 ganger i løpet av en dag). Stakkar lille jenta mi

Luna har gått på antibiotika i 14 dager, men har kastet opp de siste dagene, så har kuttet ut medisinen og etter 3 runder med oppkast i dag så er det bare fiskepudding hun har klart å beholde. Blir en tur til vetten i morgen, men gruer meg til natta... Ikke noe er som å våkne av brekninger... MEN det som egentlig er det jeg lurer på, hvorfor skal de på død og liv kaste opp på tekstiler??? Om det så er gulvtepper, dyner, madrasser, puter, pledd, sofaen eller klær... Jeg har bare ett soverom, og selvfølgelig har hun kastet opp på dyna i senga... yippi... Takk og lov at jeg har en ekstra dyne... Men har noen en ide om hvorfor det er sånn??? Bare nysgjerrig liksom

Dette er en helt individuell sak, fordi vi alle prioriterer forskjellig. Og uansett så må det være en ufattelig tøff beslutning å ta. Man skal jo aldri si aldri, men håper jeg slipper å havne i en sånn situasjon Det kan være så at folk skaffer seg hund uten å vite hva de går til, og at de da omplasserer, men som nevnt tidligere her, så er det kanskje til det beste for hunden uansett??? Jeg har selv følt presset på kroppen, med en mann som fikk kreft og selv være nyresyk. Men å kvitte oss med Luna var ikke aktuelt.Det er ikke til å stikke under en stol at i perioder fikk hun kun de daglige turene sine, og lite annen stimulering, men det er heldigvis over. Og nå, som forholdet også er gått fløyten, så er Luna blitt skillsmisse hund Nå har jeg ikke barn, så kan ikke uttale meg om det, men ser det at når forholdet til x'n slutter å være greit, så tar jeg med meg Luna, og skal klare å håndtere henne alene. Hvertfall nå som jeg er transplantert og "frisk". Og skulle jeg bli syk igjen, så har jeg et fantastisk støtteapparat i foreldrene mine og søster'n (*suss til Grim* - som er søster'n ) Ikke at jeg dømmer noen, snakker bare for meg selv, men hun er mitt barn, og jeg kan ikke se for meg en hverdag uten henne

Masse, masse lykke til!! Og som Mari sier, Viva la Pit bull

Martine, du som har cocker selv, kan du anbefale noen oppdrettere i Østlandsområdet? Jeg har også hørt en del negativt om rasen, i forhold til aggresjon og ressursforsvar, men er fremdeles interessert i rasen. Det er ikke aktuelt med valp enda, men ettersom det gikk 9 måneder fra vi bestemte oss for labbis til vi hadde valpen, så er det greit å begynne tidlig ( det var fordi vi brukte mye tid på å finne riktig oppdretter og riktige linjer, så for en ny valp vil bli plukket nøye ut ) Det er viktig for meg å finne en hund som vil gå overens med Luna, som liker å være med på skog og fjell-turer og som også kan tåle å være hjemme alene gjennom en arbeidsdag (selvom den da vil ha Luna som selskap). Så det store spørsmålet er jo egentlig, er jeg inne på riktig rase, eller må jeg tenke nytt?...

Ja, litt stort. Så derfor ser jeg på cockeren. Og den engelske har visst gjerne litt mindre pels enn den amerikanske. Dessuten kommer min til å ha "ut-på-tur-i-skauen" klipp. Synes også den pelsen som tar med seg alt inn kan være litt slit, hvertfall når man er vant til labbis-pels

Jeg vurderer å skaffe meg en hund nr. 2, men en av mindre størrelse enn Luna. Og ettersom jeg helst ville hatt en mini labrador da jeg elsker både utseende og gemytt, og det dessverre ikke finnes så har jeg sett litt på den engelske cockeren, da jeg synes den er litt vakrere enn den amerikanske (håper jeg ikke tråkker noen på tærne nå, dette er jo bare min mening) Så da bare lurer jeg på om det er noen soniser som har erfaring med rasen? En ting er jo hva man kan lese seg til på raseklubbens side, men det er noe annet med folks erfaringer... Er det noe spesielt jeg bør være obs på? Dette vil bli en familiehund, som vil bli dratt med på kurs, alt fra lydighet til spor og aguility for å se om det er noe som passer meg og hunden. Men først og fremst en familiehund. Kommer ikke til å stille eller konkurrere... Tror jeg da

Takk, sis

Jeg vet!! Fatter ikke hva som skjer... Har ikke hatt dette problemet tidligere, men men... det blir vel bedre, eller om noen har forslag til hvordan jeg kan slippe unna, kom med det (klarte faktisk skrive innlegget uten et eneste tulletegn ) Sorry, veldig OT...

Nabobikkja når jeg var liten var narkohund og het Arko. Har alltid syntes det var tøft! Ellers digger jeg Ajax, Aiko, Ailo, Alv, Apache, Apollo, Ares, Arox, Ask, Asko, Athello, Atlas, Audi og Axo Ellers er det masse navneforslag her http://www.canis.no/hundenavn/navn.php

Oi oi, kjenner jeg blir helt imponert av en sånn dårlig selvinnsikt! Er det virkelig mulig? Ikke bare synes jeg rottisen så ganske grei ut, kanskje noen kilo for lett, men ikke så mye. Og at de da mente den var 15-20 kilo for lett??? Liker bælfeite bikkjer da? Og den valpesaken? Blir så provosert at jeg har ikke ord! Nei, slike useriøse folk burde vært stoppet en gang for alle! Jeg er for eget dyrepoliti i Norge, men det bør da være mennesker som har gått gjennom ordentlig utdanning og ikke bare er under utdannelse på en hundeinstruktør-skole. Hadde kanskje vært en idé med litt opplæring om de forkjellige raser anatomi også? En mynde i disse folkenes hender hadde vel blitt fora ihjel...

Liker navn som ikke nødvendigvis er typiske navn og som er korte og greie å rope , gjerne fra naturen/kjøkkenet/bilverden ol., som for eksempel: Frost Måne Sol Muffin Lykke Audi Fauna Blomst Karri Kanel Rose Morell Bjørk Lilja men har du en bokstav det skal begyne på eller et tema du ønsker?

Luna begynte allerede som liten å skli ned fra sofaen. Satte frambeina i gulvet og gled ned fra sofaen. Vi var litt bekymret for hoftene hennes i begynnelsen, men etter å ha fått bekreftet at hun er A i HD så har vi forstått at det bare er "latskapen lenge leve" Men hun er ikke så glad i å hoppe ned fra ting, om det er stoler eller benker eller bil eller hva det nå skal være hvis underlaget er glatt og hardt. Men har ikke løftet henne siden hun var valp, og hun har da alltid funnet en løsning. Jeg hadde nok gjort som Belgerpia og soelvd har nevnt tidligere, la de finne ut av det selv, blir de sultne nok eller kjeder seg nok, kommer de seg ned

Helt enig! I en gruppe med 100 svarte labbiser, så ville jeg nok hatt litt problemer. Det er riktignok forskjell på hvordan hunden er bygget, Luna er liten og nett, og hun har ganske lang pels. Men sånn på avstand, uten å ha sett ansiktet så godt.... Tror nok jeg hadde hatt problemer...

Fant en oversikt over skotske regenter, og der hadde de noen morsomme navn. F. eks: Aedh, Giric, Dubh, Culen og Lulach. Eller så er det jo Wallace, som i William Wallace... Ahhh, Bravehart... *sukk* Eller så kan du jo ta noen stedsnavn og forkorte litt og sånn. F. eks: Loch (Loch Ness), Shet (Shetland), Clyde (Firth of Clyde) Kirk (Falkirk) Og der stoppet min fantasi på skotske navn... Hvis du har en spesiell bokstav det skal begynne på, så har Canis en ganske grei navneside. Her er linken: http://www.canis.no/hundenavn/navn.php

Pleier å ta med meg en 5-6 ruller når jeg er på Plantasjen. Det hender de har litt forskjellig, men de er solide, knitrer ikke og har håndtak. Må ha håndtak

Bestekompisen til Luna heter Gilbert, men går stort sett under Gilbertsen, Berntsen eller Shiny-balls

Historien din bekrefter jo bare at med tålmodighet og pågangsmot kan man komme hvor langt man vil! Lykke, lykke til!!

Vakker labbis du har der Kjenner igjen beskrivelsen din, selvom min ikke smiler i like stor grad, så er hun akkurat på samme måte. Hun kan bare være, er alltid blid og fornøyd, og er helt klart "kosejenta til mamma'n siiiiin" Kose-bilde av dere kunne likegodt vært et bilde av oss. Labbiser er og blir noen fantastiske vesner

Kjært barn har definitivt mange navn, her er noen av Lunas: Ruskesara Snorkfrøken Støvsuger'n Bulldozer'n Tjukkerompa Bolla Bølla Miss poop-a-lot (henger igjen fra valpetida ) Lunitun Vet jeg har mange fler, men kommer ikke på de i farten