Gå til innhold
Hundesonen.no

L8 L

Medlemmer
  • Innholdsteller

    627
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av L8 L

  1. Herlige lille-store Mini, det er en liten hund som har gjort stort inntrykk på meg!

    Tenker jeg på pomeranien så tenker jeg først og fremst på han pga alle de herlige bildene og alle historiene du delte.

    Sov godt fine Mini og beklager sorgen :heart:

  2. Men for eksempel svenske 'ikke-champions' behøver jo 3 cert for å bli champions i Norge, så de må jo kunne ta imot cert av alle størrelser?

    Vet om ett par svenske hunder som gikk for det norske championatet før de gikk for det svenske (mindre konkurranse i Norge), nå er riktignok dett noen år siden men det går vel fortsatt å gjøre det slik?

  3. Har en skikkelig kjip løpetispe/løs hannhund historie faktisk.

    Ute og gikk på en ikke spesielt trafikkert landevei (grusvei) med min løpetispe (ca 27kg ca 48cm) i bånd, hvor en overkåt Newfoundland hannhund kommer styrtende ut fra en eiendom. Litt perpleks ble vi stående og nøle et halvt sekund for lenge (i stedet for å springe avgårde som hadde vært bedre) og da rakk mr overkåt Nuffe å låse seg fast på tispen min og jokke alt han maktet. Hun stod IKKE og ble ikke videre imponert, hun sa det i ganske klartekst uten at hannhunden brydde seg nevneverdig. Jeg tok ett grepa tak i mr ekkel sikle Nuffe sin ganske rike pels og dro alt jeg maktet (anser meg selv ganske sterk men han merket det jo ikke engang) men helt uten effekt så da tok jeg tak i øret hans og dro/vrei- null effekt. Tilslutt spente jeg den i hodet, Nuffen trakk seg en ørliten cm bakover og jeg fikk dratt opp hunden min og vi spurtet avgårde alt vi maktet. Heldigvis ga den meget usjarmerende hunden seg etter noen hundre meter men fy fa** for en ekkel opplevelse jeg ikke unner andre..... Aner ikke hvordan det hadde endt uten min hjelp.

    Eier? Helt ute av syne, satt kanskje inne og latet som han ikke hørte de noe paniske skrikene til både meg og tispen. Så aldri noen.

    Skulle gjerne ønsket at dette hadde fått følger for hannhundeier men når adrenalinet ga seg så ville jeg bare glemme det (og tja- det fungerte vel 'sådär').

    Heldigvis er det vel ikke flust av så store overkåte løse hannhunder som er vanskelige å håndtere for hvermansen, men man kan tydeligvis være skikkelig uheldig.

  4. For en suppe, Taz!

    Masse god bedring til Minion og jeg håper dere får fixet opp i dette så godt det lar seg gjøre.

    Jeg bruker aldri agria mer enn jeg må (kun ved forhåndsregistrering av valper) nettopp fordi de var like lite hjelpsomme med meg på telefon og mail som de var med deg og ikke kunne svare på det jeg spurte om (og ikke dekte de det jeg hadde behov for, de bare kranglet på alt uansett hva vet sa).

    Har alle våre forsikret i sparebank1nå og er kjempefornøyd.

    Lykke til!

×
×
  • Opprett ny...