SandyEyeCandy

Hurra for ettersleperne!

Prøvde å bestille hotellrom i går, men det er jo ingen steder som godtar bare reservasjon. Og jeg har ikke oppunder 2000 kr å bruke på hotell akkurat nå. Skikkelig drit hvis vi ikke får dratt pga det, men sånn er livet.

Vant som i at de kom hjem sammen med dere, eller fant som i at de ikke fikk være med...?

Innad i shibaverden ser jeg at det er noen som bytter hannhunder for en periode (det skjer garantert både her og der, men de rasene har jeg ikke oversikt over). Akkurat nå er feks en japansk import bosatt i Sverige på "ferie" i Spania, og oppdretteren i Sverige har da fått en spansk hann i bytte. De bytter tilbake på vårparten. Dette er slett ikke en oppdretter med 10 bikkjer boende hjemme, men som har få kull og legger mye arbeid i å importere og utvide avlsbasen. Selvsagt stilles også hunden mens den er der nede, og lever som en del av flokken. Jeg vil tru at jeg om jeg noengang havner i en lignende posisjon, vil gripe muligheten mtp kontaktnett, avlsmateriale og merittering.

Vi heier vilt på yndlingsgutten vår! Satser på cert nå!

Og så er det vel et spørsmål om hvor innmari mange lesere som hadde giddi å følge med på sånne tråder...

Det er ikke fôravtaler jeg her spør om holdningene til, men det å sende vekk hunden sin for en helg, en uke eller 6 mnd i et fremmed land.

I akkurat denne sammenhengen var det forsåvidt ganske hyggelig å bli gjort et eksempel av.

Hun så jo faktisk happy ut!

Jeg trur det som utgjør forskjellen her, er hvordan du lever med hundene og hva de brukes til. Du som har en flokk med dsg'er lever jo helt annerledes med disse hundene enn feks en kjempestor schäferoppdretter gjør, hvor hundene bor i egne hundehus, og har majoriteten av sin menneskelige kontakt idet de trener til utstilling eller for å komme i kondisjon. Trur jeg.

Jeg kjenner at jeg synes det er helt greit at jentene har opparbeida seg litt respekt for hester etter at vi flytta, jeg, ettersom at Imouto har hatt noen runder på jordet med ponniene til oppdretteren sin, og tydelig elska at de "leker" tilbake idet hun prøver å få dem i gang (les: sparker bakut, slår med frambeina og steiler, "akkurat" sånn Imouto gjør). Mine har riktignok ingen utageringsproblematikk, da hadde nok saken stilt seg litt annerledes. Flott tilbud, og hesten høres helt fantastisk ut!

I lys av en annen tråd her, lurer jeg på hvordan soniser stiller seg til det å sende vekk bikkjene sine for å få dem merittert (da først og fremst på utstilling)? Jeg har en gang fått spørsmål om jeg kunne ta med og stille en hund på verdensvinneren i Paris, noe som ikke lot seg gjøre grunnet hotellrestriksjoner. I tillegg er det også sannsynlig at Marianne og jeg tar med en aussie til Danmark i november, gitt at logistikken går i orden og vi har kapasitet. Jeg kunne godt sendt Imouto med folk jeg stoler på og som jeg veit er gode handlere til utstillinger i Norge (og også kanskje noen andre steder litt lengre vekk), men kjenner jo at det viktigste for meg er hva vi sammen oppnår. Tenk om hun skulle få en vinnertittel, og så er det ikke engang jeg som er der og viser henne fram...? Å sette henne vekk i ukesvis for at hun skal få med seg en rekke utstillinger, ville jeg derimot aldri gjort.

Så gøy at den stjerna dere ønska dere faktisk "leverer"!

Nå trener Nirm bare bruks, og der blir det litt annerledes enn på blodspor, for sporet har mye kortere liggetid og vitringa er mye ferskere. I tillegg er det jo mange som merker sporet med klyper eller lange, flagrende gevanter, og da sier det seg sjøl at det er smarrt å ikke legge sporet sånn at vinden blåser hele stasen i nesa på bikkja på overvær. Jeg har egentlig aldri tenkt over vindretning når jeg trener, og nå som sporene til jentene ligger i 12-15 timer, sier det seg sjøl at det å styre vindretningen er ganske vanskelig.

Han var så flott, atte! Imouto og han fikk sussa litt før han skulle inn i ringen, det trur jeg han satte pris på.

Så morsomt å høre! Håper dere får en super sesong!

Ikke så rart at hun blir litt sliten etter et sånt program. Synes egentlig det er positivt at hun holder koken og er nysgjerrig under lydigheten, jeg, sånn sett bortifra konkurranseaspektet!

Bedømmelsene starter jo ikke før 10, så SÅ grisetidlig trenger det vel ikke bli? Tusen takk for at vi får campe! Vi skal "bare" ha med tre hunder, hvorav bare to skal være i bur, og vi er så slanke og smale atte!

Jeg har vært på LC-trening med Aiko, og det var det kuleste hun noengang har fått være med på. Jeg har video av det også, men kvaliteten er litt dårlig, så du ser såvidt en liten dott lengst vekk som hopper gjennom det litt for lange sivet. Tenker at jeg kanskje skal lage meg en vinsj sånn at jeg kan trene litt på egenhånd. Sjøl om en hund er lynrask, betyr det forøvrig ikke at den vil få så mye utbytte av LC. Forutsetninga er jo at hunden vil jakte på filla for å komme skikkelig opp i fart. Kiyomi gadd feks ikke løpe for fulle mugger.

Det skal være ført opp i norsk riksmålsordbok som står i kjelleren, og skal ut på nett etterhvert. Da vil alle varianter framkomme.

Nå har jeg snakka med Arne! Han sier at det er godtatt å si både bles og bliss, og at skillet går på at bliss er riksmål (dvs dansk-norsk) mens bles/bless/blese er norsk. Utover at begge varianter er fellesgermanske, er etymologien ukjent for han (og da er det ikke noe å snakke om, hehe).

Det trur jeg nok bare dere som faktisk bor i Drammen og som har et forhold til denne festivalen tenker over.

Jeg sier bless, med tjukk L. Ja, en burde det. Mvh ansatt ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved UiO. Skal høre med Arne Torp, jeg, hva han sier om saken.

Kan vi campe hos dere på lørdag, kanskje...? *Plystre uskyldig* Jeg har så sinnssykt flott hund om dagen at jeg GLEDER meg til å vise henne fram! Vakreste og skjønneste knertmonsteret mitt!

Da jeg skulle ha Aiko (eller shibavalp, da) tenkte jeg ikke på avstand i det hele tatt, men falt for den spesifikke tispa og blei veldig glad for at hun skulle ha kull akkurat når det passa meg, og ikke minst at det bare var et par timers togtur unna. Det var utrolig flott at Tonje bodde så nærme da jeg skulle få Imouto, for vi var der oppe hver helg fra hun var 4 uker, og da overleveringsdagen kom, var det helt naturlig å bare ta henne med og sette oss på toget. Aiko kjente henne jo og hadde lekt med valpene jevnlig, og sånne ting er vanskelig å få til på lange avstander. Den neste valpen jeg håper å få kommer fra Sverige med ganske stor avstand, men jeg har truffet oppdretteren flere ganger og føler jeg kjenner både henne og hundene hennes godt pga blogger og forum. Jeg leker også med tanken på å importere fra Belgia på sikt.