SandyEyeCandy

Nei, som jeg har prøvd å formidle gjennom hele tråden, så er dette et mysterium. At jeg kaller det seperasjonsangst er fordi det i praksis er sånn det arter seg, noe jeg jo har innsett etterhvert. Hun tisser ikke fordi hun ikke klarer å holde seg, hun tisser fordi hun er redd. Hva hun er redd for aleine/hvorfor hun er redd for være aleine veit jeg ikke. At hun brått skal bli redd for å være aleine på et sted hun har bodd i over et år, er rart. Og det har aldri på noe tidspunkt vært et problem, de er begge verdens mest stødige damer. Eller har i alle fall vært. Og nei, hun både hører og ser helt som vanlig, så alle disse aldersgreiene oppleves som fullstendig irrelevante. Hun er som en stram treåring i kroppen og i helt vanvittig god form.

Ståa nå er at hun iflg progesteronnivåer ikke er i nærheten av å få løpetid, så da kan jeg ikke knytte denne atferdstendringa opp mot det heller. Jeg begynner å føle meg litt teit her, for jeg synes jeg avslår alle gode forslag dere kommer med, men hun virker ikke smertepåvirka overhodet, så jeg har ingen tru på at hun har en mystisk sjukdom. Jeg skal til veterinær med ny urinprøve igjen i ettermiddag, og skal snakke med han om det er noe mer å se på eller foreta seg nå. Hun tisser hjemme hos oss fordi hun ikke klarer å være aleine lenger. Dette starta før vi flytta og har kommet og gått nå i fem måneder. Den eneste i husholdninga som ikke er helt på felgen av dette, er Aiko, så det må bare ta slutt. Vi kan snart ikke ha henne i hus hjemme, det er så vanvittig mye gris. Sånn jeg ser det nå har jeg to alternativer: 1) Omplassere henne. Det er kun en person som er aktuell her, og det bare fordi Imouto her vil være utehund i selskap med to malamuter, ute på landet med masse å se på og fantastiske turer. 1) Prøve clomicalm og få hjelp til å trene på det å være hjemme aleine. Jeg føler at det er jækla egoistisk å medisinere en hund som kan leve et fint liv hos noen andre, bare fordi jeg så gjerne vil ha henne hos meg. Samtidig er jeg ikke sikker på om det finnes noe bedre liv for henne enn sammen med Aiko og meg... Hun er drømmehunden min med hele sitt vesen og hele sin framferd, og hun er så nær, ærlig, lydhør, fantastisk, vakker, morsom og leken, med alle drifter og mot (utendørs) i behold, og jeg kommer aldri til få maken. Og Aiko kommer til å svinne helt hen uten lillesøster til å holde humøret oppe, og hele hundeholdet mitt kommer til å bli ganske kjipt fordi Aiko er verdens vrangeste hund.

Så godt å høre at hoftene er fine! Om hun fortsetter å være like super, så skjønner jeg at du vurderer det!

Hun er dritsøt, og det blir spennende å følge teamet deres videre. Har du røntga henne enda?

Fy fader, altså. Føler sånn med deg, det er så fælt når de kjæreste vi har ikke funker lenger. Mange tanker, klemmer og medfølelser herfra.

Akupunktur har ingen effekt på urinveisinfeksjoner eller ufrivillig vannlating hos mennesker (eller andre ting, strengt tatt), så at det skal ha noen effekt på hund er like lite sannsynlig.

Det finnes VELDIG mange stipender og legater en søke på om du er litt kreativ. I tillegg pleier instituttene å ha egne feltstipender, gjerne tilknytta ulike regioner. Har du sjekka ut om stedet du studere har noe sånt? Det siste jeg snakker om er nok tilknytta lengre feltarbeidt i forbindelse med master og phd, men det kan jo være lokale variasjoner der. Lykke til i felt!

Hun setter sikkert pris på innspillet ditt om min smileybruk om hun fortsatt leser i tråden.

Jeg har overhodet ikke mobba TS, og har ikke fått med meg at annonsen blei lagt ut omtrent samtidig med at tråden her blei oppretta. Det forklarer i så fall saken.

Nå har hun lagt ut annonse på Finn.

Herlighet! Håper det går bra med Lita!

I dag skvetta hun som sagt litt idet jeg gikk fra henne, mens på jobb har hun holdt seg fra 08-17 uten å verker lekke, tisse inne eller vise tegn til å måtte gå ut. Og dette til tross for at hun har vært aleine (med Aiko) mens jeg har vært på halvannen time lange møter og deretter blitt flytta til et helt fremmed rom.

Jeg finner dette: 3.3 Vaksinasjonsregler Hunder må være vaksinert mot valpesyke og attest kunne fremvises. - Hund under ett års alder: Hunden må være minimum 10 uker ved siste vaksinasjon. - Hund over ett års alder: Hunden skal være vaksinert ved minst 10 måneders alder og deretter skal siste vaksinasjon være utført for maksimum 3 år siden. - Ved førstegangsvaksinasjon må det ha gått minimum 2 uker fra vaksinasjonsdato. Kontroll på at gjeldende innførsels- og vaksinasjonsbestemmelser er fulgt kan forekomme. Det anbefales at deltagende hunder også er vaksinert mot parvovirusinfeksjon og parainfluensa (kennelhoste). Henta herfra, som er et utkast til harmonsering av nordiske utstillingsregler: http://web2.nkk.no/filestore/Strategiske_dokumenter/Hringer_interne/Utstillingsregler-nordisk-harmonisering.pdf

Ser det aldri, hun tisser bare når hun er aleine. Jeg sjekka nettsida til NMBU/NVH nå, og der står det at de kun unntaksvis tar i mot pasienter uten henvisning, og at undersøkelse på dagtid koster mellom 5000 - 15000 kroner. Guri malla. Hun lekker ikke, tisser ikke på seg i søvne, klarer fint å holde seg akkurat like lenke som før. Så lenge hun har selskap eller hører folk. Så det er heva over enhver tvil at hun ikke tåler å være aleine hjemme hos oss lenger, mens årsaken til det (og hvorfor hun er så skjør generelt), forblir et mysterium. Vi har vært på kurs i helga (Aiko var deltaker), og Imouto stressa tidvis noe helt enormt (uhyre rask pesing) når hun satt i grinda (også sammen med Aiko), noe som er helt unormalt for henne. Når jeg tok henne inn på fanget la hun seg til ro og sov tungt, til tross for at det var fem andre hunder i rommet, hvorav en av dem var så stressa at jeg aldri har sett makan, og to av de andre varselsbjeffa jevnlig. Ingen tissing i det hele tatt helga gjennom. I dag var det litt skvetting på gulvet da jeg våkna. Jeg satte henne i grinda igjen da jeg skulle på jobben, og blei stående på gangen for å sjekke at ting var ok. Det var det mildt sagt ikke, hun stresspesa noe enormt, og ga i tillegg fra seg små klynk og pip. Normalt når jeg går fra dem ligger de begge og slapper av, så det er tydelig at den grinda er no go, sjøl om jeg gjerne skulle skåna gulvene for mer tiss. Jeg sto der ute og hørte på henne i maks fem minutter, og sjøl om pipinga ga seg veldig raskt, kunne jeg bare ikke la henne være aleine så stressa. Så jeg gikk inn igjen, og da hadde hun allerede rukket å skvette litt. Så om hun har utvikla nervøs blære (eller, det har hun jo åpenbart) i forlengelsen av disse atferdsendringene (som jeg trur er hormonelt betinga), så vil det kanskje hjelpe med disse inkontinens-medisinene. Hun blir jo ikke mindre redd, men vil kanskje ikke ha like lett for å tisse inne. Uansett, hva som gjør henne så utafor med å være aleine hjemme hos seg sjøl (og dette starta jo før vi flytta) er jeg ikke sikker på at vi finner ut, iogm at hun fint kan være aleine både på kontoret mitt, hos svigerfar, på et fremmed kurssted (innendørs) og på kontoret til en kollega uten å tisse. På alle andre steder enn kursstedet er hun sitt sedvanlige, rolige seg også. Har jeg nevnt hvor frustrerende dette er?

Jeg er ikke bekymra, jeg svarer på spørsmål om rasen min, hvor jeg helt aleine har eid, oppdratt, konkurrert og trent med egne shibaer innenfor en rekke hundesporter, i tillegg til å ha et enormt rasenettverk og fungere som "støttekontakt" for folk med rasen. Men sjøl etter mitt innlegg som er både positivt og informativt så kommer du med attitude, så jeg kjenner min besøkelsestid og lar dere seile deres egen sjø, her er det åpenbart ikke noe vits i bruke tid. Lykke til!

Chrissie Bell og @Hevrøy, jeg orker ikke å lese alle innleggene her nå, men sier som jeg sa innledningsvis: Det er hyggelig at dere vurderer både shiba og akita. Dere har fullstendig utdaterte holdninger til hundetrening, men det tenker jeg blir plukka bort dersom du/dere får hund (uansett rase) og begynner på valpekurs. Bare ta det for hva det er: Dere tar feil, vi har rett. Når det gjelder info om shiba, anbefaler jeg Birgit Hillerby sin info. Hun er mangeårig oppdretter av shiba (fra tidenes morgen i Skandiavia) og gir en en fin innføring i både historikk og rasen som helhet: http://www.explorers.se/shiba.html Dernest kan dere lese det jeg har lenka opp tidligere i tråden om hva en bør tenke på når en lurer på om shiba er den rette rasen: https://hoderynkekrem.blog/shiba-noe-for-deg/ Dette er sagnomsuste hunder det er lett å falle for både utseendet og bakgrunnen til, men de er ikke gøyale, vakre klovner fra Asia, men potensielt kjempevrange og uhåndterlige drittbikkjer i feil hender. Det er for å hindre at dere evt får en sånn opplevelse at de av oss med erfaring med rasen(e) understreker en del essensielle ting. Les gjerne også det jeg har skrevet om håndtering: https://hoderynkekrem.blog/handtering/ Og treff representanter for rasene, uansett hva dere velger å gå for!

Jeg har ofte reagert på hva folk deler om feks samlivet sitt eller når det tar slutt, egen psykisk helse eller familieproblematikk. Men det handler jo om MINE grenser, og jeg har tillit til at folk i dag er bevisste hva de deler og ikke. Personlig forteller jeg ikke stort som ikke har med hundene å gjøre, til det har jeg andre og ikke trur jeg det er så spennende for folk heller å høre om min gjøren og laden. Sjøl det å dele vanskelige ting i tilknytning til hundeholdet kan jeg kvie meg litt for, for det blir så sårt, og det er lett å få følelsen av at folk er mer ute etter å ta deg enn å genuint hjelpe. Samtidig tenker jeg at det er fantastisk at vi har skapt et sånt fora at mange som kanskje ikke har så stort øvrig nettverk kan være trygge på at de i alle fall har sonen, eller at dette er en frisone helt fristilt fra livet forøvrig.

Ja, jeg hadde en VELDIG svart dag i går, så jeg er helt enig med deg i det!

Nå er jeg ganske sikker på at det ikke feiler henne noenting fysisk (og har vært det hele tida). Det jeg har gjort er å ta henne til vanlig veterinær for fysisk undersøkelse og avkrefting av urinveisinfeksjon, og deretter til vår faste veterinær for fysisk undersøkelse og utvida blodprøve og progesteronprøve. Han har foreslått ultralyd av urinveier og livmor, og det har jeg tenkt til å ta. Er det den undersøkelsen du tenker at er best å gjøre hos spesialisten du nevner, eller vil hun ha flere verktøy? Jeg tenker det er en vesensforskjell på en hund som aldri har blitt husrein, og en hund som begynner å tisse inne i voksen alder i tilknytning til atferdsendringer. Tviler på at noen i ei murblokk har musejager i kontakta! Men at noe plager henne er heva over enhver tvil, det er bare HVA som er vanskelig å vite. Og dette skjer som sagt ikke hele tida, men kommer og går. Ikke lett å vite, altså. Du er den eneste som har diagnostisert henne som inkontinent, verken jeg eller noen av de tre veterinærene som er/har vært involvert har tenkt på eller nevnt det. Jeg har hele tida tenkt og opplevd dette som hormonelt, men fordi det er den eneste "plagen" jeg har erfaring med på egne hunder, så ba jeg om innspill her på sonen for å ikke risikere å låse meg eller overse noe. Her kom det svært mange og gode innspill, som riktignok ikke virka relevante i vår situasjon, men som ga meg ting å tenke på. Hadde hun vært seg sjøl og tissa, så hadde det vært en ting (da kunne jeg medisinert henne og brukt bleie), men dette er vesentlig mer omfattende, med stress, lydredsler, generell skjørhet og vaktsomhet. Det er jækla kjipt å kastrere ei tispe som viser seg å fortsette å tisse og stresse etterpå, men jeg trur ikke jeg har så mye valg om jeg skal beholde henne. Å flytte er ikke et alternativ.

Har prøvd halsbåndet en gang før, da i forbindelse med stress under bilkjøring (kunne pese i 6 timer i strekk, men var like blid når hun kom ut av bilen), uten noen som helst effekt.

Skjønner ikke åssen folk klarer å omplassere, jeg. Har vært helt på felgen i hele dag og gråter og gråter. Prøver å tenke at hvis det kommer til det, så må jeg bare være så lite egoistisk at jeg klarer å slippe henne fordi hun får det bedre et annet sted. Problemet er bare at jeg ikke trur noen kan gi henne et bedre liv enn jeg... Jeg vil så gjerne få dette til å fungere, og blir helt utslitt av at hun har det sånn. Å elske en liten hund så høyt at det føles som jeg må kaste opp bare ved tanken på å ikke ha henne hos meg lenger, det er bare fælt. Ingen vil jo ha en hund som tisser inne, så hvis ikke det hjelper å kastrere (må jo bare gjøre det om hun skal tisse inne etter løpetid og før løpetid og være så uttafor hele året), så må hun være utehund. Da snevrer mulighetene seg veldig inn. Og hvis ikke det løser seg, så må hun avlives, da. Verdens kuleste, flotteste, villeste og gladeste hund som bare er halvveis i livet.

Med "praktisk bruk" mener jeg ikke biler eller dørklokka, men det å høre mus under en meter med snø, en hare som rører på øret på toppen av ei tue eller en grein som beveger seg litt i tretoppene. Det er ingenting i veien med hørselen hennes. Ny DAP satt inn idet den forrige blei tom.

Det er ingenting i veien med verken syn eller hørsel, det beviser hun i praktisk bruk daglig. Og er hun virkelig i den alderen at øyesjukdommer kommer snikende? På shiba skjer normalt ikke endringer på syn før de bikker 11-12 og er virkelig gamle. Imouto er som en valp. Tviler på at hun er inkontinent, da ville hun jo slitt med å holde seg bestandig?

Skjønner at dette er mest av interesse bare for meg, egentlig, men jeg skriver nå her likevel for å ha en slags logg. Har fått svar på utvida blodprøve, og hun er som forventa frisk som en fisk. Venter fortsatt på resultatet av progesteronprøven for å sjekke hvor hun er i syklus, og kommer til å booke tid for ultralyd for å sjekke urinveier og livmor. Hun er som nevnt i knallform, så jeg nærer ingen stor forventning om at noe skal dukke opp der heller.

Et viktig aspekt her, er nettopp det @MaritaS nevnte tidligere: Det hjelper ikke alltid å trene, noenganger blir bikkja bare atal, spesielt i tenåringsfasen, og nærmest uten unntak mot hunder av eget kjønn (først og fremst hannhunder). Dette må en være forberedt på, og kunne leve med.