Siri

Jeg synes ikke mine to forrige tisper - Lotta og Babs - viste noe tegn til å bli gamle før de var rundt 10 år, jeg. De var med på skiturer og annen aktivitet akkurat som vanlig. Selvsagt tok jeg hensyn og så an om de tålte det, og det så ikke ut til å affisere dem en meter, heldigvis. Nå var jeg heldig og hadde hunder som var friske og raske hele livet, ikke plaget med verken skader eller sykdommer. Selv bare et par mnd før jeg måtte avlive Babs, var hun med på 2 timers-tur uten tegn til å være sliten . Jeg satte dem heller ikke på seniorfôr - Babs spiste ProPlan med laks de siste par årene hun levde og var veken for tykk eller tynn - og virket rimelig smidig i alle ledd, tross alderen. Edit: Lotta ble 10,5 år gammel, og var aktiv og frisk til det siste. Hun ble akutt dårlig. Babs ble nesten 12 år gammel, og var aktiv og frisk - iallefall alderen tatt i betraktning - inntil en mnd før hun døde iallefall (hun var hos min pappa den siste mnd). Det jeg merket best på henne var at hun var svakere i muskulaturen og litt tyngre i sessen liksom . Hun sov kanskje litt mer, men ikke veldig mye, synes jeg. Hun spratt opp når noe skjedde helt til den siste mnd iallefall. Begge var selvsagt briarder .

Men det kommer jo helt an på hvor vitiligoen er utbredt - og hvor kraftig den har slått ut... så jeg ser fortsatt ikke helt logikken.

Hvorfor det? Så vidt jeg vet kan vitiligo oppstå hvor som helst på kroppen?

Stakkars stakkars brødrene mine - helt uskyldig dratt inn i et juledrama uten like .

Kanskje ønsker du deg en utgave som er langt spinklere enn det en schäfer faktisk er og skal være? Schäferen er jo en robust brukshund og blir kanskje aldri så "slank" som du ønsker? Jeg aner ikke jeg altså - jeg bare kommer med noen tanker...

Nå skal jeg ikke gå inn på verken schäfer eller rottis, men om noen hadde kommet og ønsket seg briard, men hadde synes at de både er for store og tunge og har for mye pels til det de ønsker å bruke hunden til - sånn at man egentlig ønsker seg en hund som ikke var rasetypisk, så ville jeg anbefalt dem å se seg om etter en annen rase.... Da passer ikke DEN rasen til DEN aktiviteten. Så enkelt.

Du skulle bare visst . Å hildrande du... Jeg lo så høyt at min kollega på nabokontoret kom inn og lurte på hva jeg drev med Og Soppen - den dukken - eller delen av dukke *urk* - ligna faktisk rimelig godt på min traumatiserte dukkeopplevelse fra fordums tid :lol:.

Din aura er jo selvsagt prikkete, da vøtt . :lol: Og mer har jeg ikke å si om den saken

Jeg holdt på å trykke liker.... inntil jeg leste siste setningen din... *hrmpf* Etter å ha blitt minnet om denne ordfører'n i Vågå, så fikk jeg fryktelige assosiasjoner til nissen og griskailla - og RunkePer.... Og siden nissen OGSÅ loer veldig og lukter vondt - så er jeg ikke så sikker på om jeg vil ha tilbake nissen, jeg.... Julens uskyld har plutselig fått et skår for baugen... Vi elsker Krim-Soppen vår

Mon tro om ikke det var i 73/74? Jeg husker iallefall at det var bensinrasjonering ved juletider, og at vi kjørte spark for å komme oss på juleselskap til noen slektninger . Herregud - luksus!!! Vi hadde bare en kanal, vi... NRK . Men vi savnet jo aldri noe annet - for vi visst ikke om noe annet, vi . OMG :lol:

Det der lekte jeg og bestevenninna mi også - ulv eller sølvrev faktisk *ler*. Vi hadde begge to slike fiiiiiine hvite "skinnluer" med store hvite ponponger på. Lillesøstra hennes var ungen vår, og hun måtte alltid ligge igjen i hiet - og frøs på seg urinveisinfeksjoner .

Willy ville vel hatt sånn ca 29 cert per i dag, om den ordningen fra England ble brukt her .

Skal vi se : Willy - 3 CERT + BIR før fylte 12 mnd - totalt 9 cert den dagen han ble champion (om det var 2 års grense for championat). Babs - 2 CERT + BIM før fylte 12 mnd - totalt 7 cert den dagen hun ble champion (ved regel om 2 års grense for championat) Lotta ville hatt 3 cert og BIM den dagen hun ble champion - akkurat 2 år gammel (hun var ingen barnestjerne og fikk ikke cert som junior).

ALT kan skje i den litt småskrudde hjernen til Soppen .

*se for seg Line i kondomdress og strøkne lynski, med småsnuserne i trekkline foran *

Det er jeg faktisk ikke så himla opptatt av, jeg. Det er bedre å få gjort det man skal, enn at dyrlegen skal sitte og dikke og dulle og forsøke å trøkke i en halvstressa hund godbiter som den ikke er interessert i .

Om jeg skulle valgt klinikk i Oslo, så ville nok jeg også hatt Oslo Dyreklinikk som førstevalg, tror jeg. Jeg har vært der noen ganger ifm med både akutte ting (livmorbetennelse og fullstendig kollaps kl 24 om natta) - og planlagte ting som HD-røntgen og tannbehandling. Jeg har alltid blitt godt mottatt der - og jeg har heller aldri reagert på prisnivået på de tingene mine hunder har vært behandlet for. Det er vel heller ingen tvil om at kompetansenivået og behandlingsmulighetene der er svært bra .

Beskyldninger, beskyldninger - beskyldninger beskyldninger.... blablablablabla.... Kjenner jeg gleder meg til å se bildene til Ganzie . Men altså - du kan jo ikke bare avslutte episoden sånn? *greier ikke å vente - greier ikke å vente*

Det er nok gavene jeg fikk da jeg var ganske lita jeg husker best, tror jeg... Den ene var jo den jeg skrev om i den andre tråden, også husker jeg veldig godt jeg fikk ei dukke som lo når jeg kastet henne i lufta. Den hadde sånn myk kropp og var kjempesøt og jeg lekte med den i mange år, husker jeg. Jeg fikk også et år en stor, flott sort barbiehest med diverse utstyr - DEN var flott den . En annen gang fikk jeg også en hest med ledd som kunne bøyes, og ei indianerdukke som kunne sitte oppå. Det var også med en kano og masse utstyr... Herregud så glad jeg var .

Jeg har beltehuller - og har brukt den opptil flere ganger .

Hadde jeg hørt på andre rasekjennere, hadde jeg båret på meg både brokk og kink i ryggen - for valpene skulle jo ikke under noen omstendighet gå i trapper... Det er bedre med en topptur enn ingen tur, mener nå jeg.

Jeg husker veldig godt ei jul - jeg vet ikke hvor gammel jeg var, men ikke veldig, tror jeg... Det var ei diger eske som så kjempespennende ut. Jeg pakket opp med skyhøye forventninger, men da jeg åpnet klaffene på eska, kikker jeg nedi og ser sprinkler nedi der - og var overbevist om at jeg hadde fått en sånn varmeovn med "gitter" på (gammeldag sak som sikkert ingen huser nå *ler*). Herregud, så skuffa jeg var akkurat da. Men så pakka jeg vider opp - og oppdaget at det var jo sprinkler, men det var sprinklene til et bur, og inni det buret satt det en hamster!!!! Herregud, det var tidenes julegave, tror jeg . Jeg husker egentlig ikke om jeg har blitt noe særlig skuffa over gaver jeg har fått, men jeg minnes ei jul da jeg fikk ei dukke i gave av farmor og farfar. Den dukka var så stygg i ansiktet og minte meg så innmari om ei av jentene borti gata som var ei sånn skikkelig møkkajente - så dukka fikk hete Irene og satt i et hjørne og ble aldri lekt med *ler*.

KONSPIRASJON!!!

Grattis både til Jankaa og Malle, og Ingvild og Geo! Fytterakkern altså .