Siri

Ingen av disse pelsen vil være praktisk i arbeid i norsk skog og mark, men de har neppe vært brukt til gjeting i norsk skog og mark opprinnelig heller. Min rase ble brukt som vakt- og gjeterhund på åpne marker i Frankrike liksom - ikke mye granbar og myr som fester seg i pelsen der .

Det er helt umulig å gi èn oppskrift på hvordan man lærer inn spor - det kommer helt an på hunden. Man må se hunden an først, synes jeg. Som et utgangspunkt må man vite HVA hunden synes er god belønning, og det hunden synes er god belønning på stua er ikke nødvendigvis det samme som en god belønning i skogen. Da er ofte hunden i et annet modus og greier kanskje ikke å veksle så bra mellom spor og belønningslek f eks. Som regel starter jeg bare med å gå et spor ut i skogen, rett fram ca 40--50 meter uten at hunden ser noe som helst. Så tar jeg med hunden i bånd og går sånn ca vinkelrett mot sporet og ser hva som skjer når hunden kommer til sporet. Om hunden forsøker å gå sporet, så får den gjøre det. Gjentas noen ganger. Om bikkja ikke fatter bæret av hva dette dreier seg om, går jeg inn og gir mer påvirkning i form av et slepespor f eks. Da leker sporlegger litt med hunden først, og så får hunden se at sporlegger går med leken, matboksen el l i slep bak seg. Deretter settes hunden direkte på sporet etter noen minutter. Man får fort litt mye fart på denne måten, og det er viktig at fører kan å bruke sporlina riktig sånn at hunden ikke får virre for mye, men bare får gå framover når nesa er i bakken på rett sted (i starten kan det være lurt å merke sporet slik at man selv vet hvor man har gått dersom man er litt urutinert på dette). Jahhh... kort fortalt *ler*.

Å, jeg synes også alt dette er så bra!!!! Du er tøff, du Hva var det vi sa om sånn tidlig utskriving igjen, sa vi? *hrmpf*. Akkurat sånn er jeg også - greier bare ikke å være inne når det er flott vær ute. Heldiggris som er nabo med Bohemen (som ble etablert mens jeg gikk på Ås - har mange morsomme opplevelser derfra, kan man si *ler*). Lå til over 9 i dag, og har ikke tenkt å gjøre stort fornuftig egentlig. Nå skal jeg straks sette meg på verandaen min og høre på regnet som trommer på taket, drikke litt kaffe og lese i boka mi .

Nei det skulle jo tatt seg ut at man også skal BRUKE disse brukshundene til noe, liksom . IPO-folk kan ikke å gå skikkelig spor - de går pølsespor, de . Hvor lett er du da? Selv en to-åring avsetter nok lukt til at en hund kan følge sporet, liksom, helt uten å trampe . Det kan ikke være at du undervurderer bikkja, du GJØR det .

Å, jeg ville nok lurt på hva den var blanding av om jeg så den

Folk sier så mye rart Jeg overhørte forresten noen rottisfolk som offet og akket seg over kravet om brukshundkåring for å få cert (er ikke det et krav nå tro?). De sa så mye møl og vås om det å gå spor at jeg fikk nesten latterkrampe der jeg stod. Jeg hadde såååå lyst til å snu meg og fortelle dem en ting eller to, men lot det være .

Hahahahaha, det slo meg også

Å herregud - en amstaff med pommepels. My God Så du mener da mao at også en whippet med lang pels stadig ville sett ut som en whippet? Evt whippet i pommepels? Hvilken rase ser dette mest ut som? Eller denne? Er dette greit som whippet? Pelsen HAR kanskje litt å si for identiteten på en rase...

Nei, altså - poenget er jo at dommeren skal se at hunden kan gå spor liksom, så om sporet er 180 m eller 230 er liksom ikke så himla viktig, men om man teller 120 skritt så har man ca 100 m (om man er normalt lang i beina og har normale skritt).

Kjempemorsomt Susanne . Lykke til!

Willy tar bare sokker jeg holder opp i lufta, han Tøft... Kjenner jeg at kroppen har jobbet litt i dag... Tror jeg skal ta fri i morgen, skjønt det greier jeg vel ikke så lenge jeg ikke er helt ferdig med kantsteinprosjektet mitt .

Er det? Jeg ser ikke det, jeg, for i følge mang her, så er det KUN det indre som spiller noen rolle, og da er det viktig at man kan få AKKURAT den rasen uavhengig av om den har masse krevende pels eller ikke... Å kle på en korthåret hund kan da virkelig ikke sammenlignes med å ha lang pels *himle*

Åååå så kult . Jeg fikk akkurat nå en mail fra Bohemen på Ås (studenthybel forbeholdt medlemmer i sangkoret Lærken) der de hyller syersken av hodet til Emmanuel Desperados (det er fanen til sangkoret Lærken, og jeg sydde hodet til fanen da jeg gikk på Ås). Det var jo kjempemorsomt da .

En slik hale vil neppe rette seg med alderen, dessverre.

Jeg er til og med så shallow at jeg gjerne vil ha et pent eksemplar av den rasen jeg vil ha, også... . Men siden det er så mange korthårshundentusiaster som ikke helt skjønner dette med pels og stell og at vi som er litt shallowe og som gjerne synes det er greit at hundene blir stelt skikkelig selv om de er klippet: ville dere overhodet vurdert bullehunder om de kom som langhåra hunder? Sånn a la beardis/briard/shi tzu-lengdepels? For det er vel ikke sånn at det BARE er de indre egenskapene som teller, eller?

Man får bare beskjed om å gå ut et 200 m langt spor som har en vinkel ca halvveis. Ikke noe mer. Alle hunder kan å gå vinkler, det er vel mer et problem for føreren å lese hva hunden driver med, også er det lett at de går over vinkelen og mister sporet. Ikke alle hunder er da like flinke til å jobbe seg tilbake igjen, evt ringe for å finne igjen sporet. Jeg fikk et bra tips om man oppdager at hunden er av sporet, og det er å rygge tilbake samme vei som man kom for å få hunden til å finne tilbake til sporet (gå noen skritt tilbake liksom, 5-10 m). Vil man trene vinkler, så legger man et spor med mange vinkler i - en vinkel for hver 80. meter kanskje, så får hunden jobbe seg gjennom det. Man må bare trene, la hunden få erfaring og lære seg hvordan dette er. Jeg bryr meg lite om hvordan hunden markerer pinne, bare den markerer på en måte jeg forstår . Og ja, selvsagt la jeg sporet alene - man går ikke flere sammen da liksom . Og nei, jeg går bare helt vanlig, men når jeg legger ned sluttgjenstanden (gjelder for øvrig også når man går D-spor) så løfter jeg litt på mosen/underlaget der jeg skal legge gjenstanden og klapper litt ekstra på bakken der for å lag mye fert akkurat der gjenstanden legges.

Ja man har da nok å bruke fritida si på... jobben tar jo opp uforholdsmessig mye tid da, men resten av døgnet fylles med følgende aktiviteter: Hund på sykkel, hund på ski, hund på spark, hund på tur, hund på sporet, hund som ikke er på sporet, hund som er lydig, hund som er ulydig, hund som er vakker på utstilling, hund som ikke ser ut etter en tur i skauen... Ting som ikke involverer hund presses inn når hundeaktivitetene er gjennomført: Fotografering Lese krim - mye krim - helst nordiske forfattere Pusle i hagen (særdeles ny hobby som jeg har har oppdaget at jeg overraskende nok liker) Pusle med andre ting på et småbruk som ikke har sett stort stell de siste årene (også ny hobby som jeg overraskende nok liker) Drikke vin - bare fordi det gjør godt i kroppen og toppen - men det skjer forholdsvis sjelden, dessverre .

Ok, det var ikke meg du spurte, men jeg kan fortelle om Willys kåringsprøve for tre år siden *host*.... Det startet med at jeg = sporlegger greide å gå meg bort mens jeg la ut sporet på 200 m. Sporet var greit da, men jeg fant liksom aldri ut av skogen igjen . Vel - etter litt tid, fant jeg omsider ut og det var bare å sele på bikkja og sette ham på sporet. To dommere fulgte etter oss og hunden dundret avgårde. Han dro etter hvert avgårde i en retning JEG ikke hadde gått - trodde jeg *Yeah right*, så jeg dro hunden av og vi holdt på å gi opp da jeg fant ut at det er lurt å stole på hunden.... Så jeg fulgte på hunden som fortsatt insisterte på å gå bortover DER... og vips fant vi ballen som lå på slutten *ler*. Jeg tror vi fikk 7 poeng eller noe på det sporet, jeg, bare pga førerens idioti *ler*. Det hører med til historien at vi gikk C-spor dagen etter med 10 poeng på oppsøk og 9 poeng på sporet *ler*.

OMG!!! Det var jo bare så makabert fantastisk at jeg blir helt ... ja, jeg vet ikke hva :lol:.

Willy er rar... Når jeg sitter i sofaen her og har all verdens plass rundt meg, da skal han ligge på kjøkkenet eller ute i gangen. MEN - når jeg setter meg i godstolen på den andre stua DA skal han faktisk ligge i fanget. Det er jo helt naturlig, selvsagt... Det er god plass til Willy og kjerringa i en stol, liksom...

Kjenner jeg deg rett, så gjennomfører du nok det også! Jepp, direkte pinlig. Det må være fryktelig ensomt å være den eneste . Nei, det var kaffe og kos i godstolen med ei god bok, var det ikke?

Tispens første kull ble født helt på slutten av 2011 (registreringsnummer fra 2012), så var det midterste født i august i 2012) mens det siste ble født nå i april (om jeg husker riktig). Regelen om at det skal være minst en løpetid mellom kull dersom man har hatt to påfølgende kull er vel strengt tatt med utgangspunkt i tisper som løper to ganger i året . Så regelen burde vel egentlig ikke gått på antall løpetider, men på tidsrom mellom hvert kull .

Åååå, de der er jo så søte . Kanskje jeg må få meg noen sånne også? *Fniser litt av nerde-SFX * Har jeg flyttet sovesofaen ut på verandaen, også har jeg montert sammen et rundt spisebord som har fulgt meg i mange år, men som jeg ikke har brukt de siste 13 årene i alle fall (det er også plassert på verandaen), også fant jeg en duk jeg kunne ha på bordet, for det er ikke så veldig fint lenger, Willy ligger som et slakt etter sykkelturen, jeg har spist rømmegrøt og spekemat - og nå vurderer jeg å kanskje sette meg ut på verandaen med litt kaffe og ei god bok .

Nja, mon det... Det virker på meg som om de fleste som klipper ned sine hunder "glemmer" at de faktisk fortsatt trenger stell selv med kort pels . Men - jeg er muligens litt over middels opptatt av at hundene skal stelles og være "presentable" uansett om de er i utstillingspels eller ei (nei, jeg skjønner ikke hvordan folk hæler å ha enkelte hunder inne i heimen sin ).

Dette er jo et klart brudd på NKKs etiske retningslinjer, 3 kull på 1,5 år er jo drøyt og NKK BURDE reagert på dette helt uten at noen gjør dem oppmerksom på det. Man får inderlig håpe en klage kan føre fram.