bardmand

Vi er oppe i 113, Lina er foreløpig på en fin-fin tredjeplass, og tar stadig inn på de to foran. Takk for alle stemmer - og eventuelt delinger :-)

Å, jeg blir helt varm om hjertet! Lina fikk aldri mer enn det ene kullet sitt med valper i fjor, så jeg synes det er så stas at hun i stedet kan bidra til rasen gjennom å skape blest og engasjement (og kanskje en premie som kan forvandles til kæsj til klubben!) Takk, alle sammen!

Takk, alle sammen! Så langt har hun 55 stemmer, og ligger på 6. plass!

Jeg blir veldig glad om dere stemmer på Lina i denne fotokonkurransen. En eventuell premie blir donert til Norsk lundehund klubb. Vi trenger stadig midler til krysningsprosjektet og andre tiltak for å bevare denne aller mest særegne av de norske rasene. Fortell oss gjerne hvilken stemme i rekken din ble, så holder vi tråden levende :-) http://wshe.es/lLEWaqHa

Fine Banzai! Jeg synes også han får stadig flere trekk fra lundehund, spesielt i hodet. Det er vel naturlig, siden skallen er noe av det siste som blir ferdig på en hund, det ser man jo også på unge lundehunder.

Jeg skjønner meg ikke så mye på verken trekkhunder eller butikk, men kan kan noen med mer peiling forklare hvorfor det er nødvendig med 300 hunder for å få denne virksomheten til å gå rundt? Når noen av dem åpenbart brukes så lite, så kan de da ikke betale for seg selv?

Jeg ville valgt en hund med litt god pels likevel, jeg, ettersom dere liker å være mye ute. Jeg har bodd både ved kysten og litt lenger inn i landet, og whippeten min foretrekker nok tørr kulde foran milde, men vindfulle og våte vintre på kysten. Tenker også finsk eller svensk lapphund, lapsk vallhund, norsk buhund, islandsk fårehund - eller norsk lundehund, så klart :-) Den siste er kanskje litt mindre enn dere ser for dere, men bedre turkompis kan ikke jeg tenke meg, i hvert fall.

Det er flere typer tester for giardia. Både en som krever flere avføringsrpøver (jeg tror det er over tre dager) og en nyere hurtigtest som bare krever en (men som kanskje er noe mindre sikker). Det er nok litt forskjell på hva ulike veterinærer tilbyr og anbefaler, så man kan jo kanskje ringe litt rundt i nærområdet. Noen hunder har bedre immunitet mot giardia (og andre mage-/tarmpatogener) enn andre, så man må i hvert fall huske på å behandle hele husholdet om noe slikt blir påvist. Ellers kan hunden fort bli reinfisert.

Er short ulna syndrom det samme som radius curvus?

Det skal innrømmes at også lundehunden får et "skikkelig" bad når hun er i den verste fellinga. Men også da bidrar en skikkelig skogstur. Rulling i lyng er aldeles utmerket pelspleie! :-)

Vaskeanvisning for norsk lundehund: Gå en tur i skogen

Tja, jeg er enig i at de er ulike, men jeg kunne nok levd med begge rasene. På sitt beste er begge rasene atletiske, funksjonelle og hyggelige selskapshunder. Ikke er de gjeterhunder heller. Sånn jeg ser det har de en hel del felles.

Det er nok mange små biter som mangler for å få hele bildet av denne saken, ja. Men jeg lurer likevel på hvilken presedens den kan sette i vårt naboland (og her?). Jeg skjønner f.eks. ikke helt hvordan man får fortsette å avle på bracecyphale raser med en slik lovtolkning?

Nokså interessant sak. Lurer på når vi får første slike sak i Norge? Det ser jo ut til at det ligger mye annet grums bak, men det er jo en interessant utvikling uansett. Jeg antar at "artros" i denne sammenhengen er AD/AA? http://www.unt.se/uppland/uppsala/hundkennel-far-forbud-3803051.aspx

Veldig enig! Tyyyyypisk raseentusiast! Når det er sagt: Sammenlignet med andre hunder jeg har kjent, er lundehunder ofte uvanlig opptatt av å gjemme mat og godbiter i stedet for å spise dem (noe som medfører et problem for dem når det er flere hunder i huset). De har også bevart interessen for å undersøke hulrom - de stortrives under naust, hus, rotvelter og i bergsprekker.

Tydelig framgang fra den første til den siste turen også! Flink!

Ja, jeg har ikke flere ord. Dere har virkelig tatt ansvar for det livet dere har tatt til dere, og nå håper og tror jeg både hun og dere får fred. Mvh. Bård

Det er jo noen tiltak man kan gjøre for å minimere mengde allergener man utsetter seg selv for. Hyppige bad og husrengjøring, f.eks. Da kan det være en fordel med en hund som er lett å bade og tørke. Whippeten havner absolutt i den kategorien. Den kan røyte litt i perioder, da, men hyppige bad og utendørs børsting i de verste periodene kan redusere det betraktelig. En mindre hund vil også produsere mindre allergener, så det kan jo være verd å vurdere en enda mindre hund.

Jeg har i hvert fall ennå til gode å se en fransk bulldog med åpne nesebor :-(

Jeg tenker kanskje en av de nordiske spisshundrasene: buhund, lapsk vallhund, finsk lapphund. Joda, de kan ha litt lyd, men det går absolutt an å forebygge mye. Og de er alle jevnt over gjennomtrivelige, sunne hunder. Hvis dere har noen som helst interesse for jaktrelaterte aktiviteter, kan det jo kanskje være verd å se på norrbottenspetsen også, en svært sunn og trivelig rase (som stort sett bare selges til jegere).

Hva skal du bruke hunden til? Det kan ikke være andre, mer "naturlige" (i mangel av et bedre ord) raser som kan fungere like bra? Jeg kjenner ikke cockeren spesielt godt, men bare de ørene ... det er jo rene bakteriefeller. Og pelsen? Den kan nok tolerere ulike temperaturer, men hva med kram snø og strøsand? Jeg høres sikkert negativ ut, men det er godt ment. Med de erfaringene du har hatt så langt, unner jeg deg virkelig en sunn og funksjonell hund.

Altså, i tillegg til sobel kan jo hunden ev. bære annet på A-locus, som tan. Dette er mitt oppslagsverk når det gjelder hundefarger: http://www.doggenetics.co.uk/

Hanhunden må være eller bære blått for at hun skal få blå valper (eller blå brindle, blå/tan, blå grizzle...). Med rød, mener du egentlig sobel? Recessiv rød (uten et eneste svart hårstrå) tror jeg er sjelden (ukjent?) på staff. Recessiv rød kan maskere alskens, så OM du parer en sort brindle med recessiv rød er det nesten umulig å vite hva det vil gi. Om du parer din brindle med en sobel, skal du i hovedsak få brindle valper. Hun bør vel egentlig ikke kunne bære sobel, siden begge foreldrene er solide som bærer brindle (med mindre en av dem er en feilidentifisert, svært mørk brindle som bærer sobel og har nedarvet det til dattera).

Er det ikke egentlig de mest domestiserte selskapshundene det er noe magisk ved? At de har blitt så tamme og tillitsfulle at de aksepterer at hvem som helst tar på dem? Det er lite i de store mynderasenes historie som tilsier at omgjengelighet med folk og fe utenfor flokken har vært spesielt viktige egenskaper å framelske - snarere tvert om. De store myndene var verdifulle og kostbare, og burde derfor ikke la seg bortføre av hvem som helst. Og noen av dem hadde jo rett og slett som oppgave å vokte også, og det fordrer gjerne en viss skepsis til fremmede. Whippet og italiener har derimot en lang historie som selskaps- og hushunder også, der ser man sjeldnere like reserverte individer. Dessuten: Man trenger jo strengt tatt ikke ta i en korthåret mynde for å bedømme eksteriøret. Om det er ønskelig i dag, kan jo diskuteres, men bakgrunnen for at det blir oppfattet som nokså typisk er ikke vanskelig å få øye på. Man kan kanskje si at man bør selektere for et mer åpent og tilgjengelig temperament, men om man samtidig skal ta vare på helse, eksteriør og andre karaktertrekk, tror jeg det ennå vil ta mange generasjoner før alle mynder er idiotsikre utstillingsmaskiner. Jeg vil heller ikke si det er full aksept for fluktatferd i ringen, det er absolutt de dommerne som påpeker det og lar premiegraden vise det. Jeg tror nok også alderen på hunden kan spille inn - mynder kan også ha en spøkelsesalder.

På norsk: http://www.felleskatalogen.no/medisin-vet/atopica-vet-novartis-546541