I dag da vi skulle gå morgenrunden vår så måtte vi gå forbi en liten gutt med en sheltie og moren, som hadde en aussie. Da jeg så dem borti veien tenkte jeg bare "Shit, Symra kommer til å bjeffe, Pippin gjør skinnutfall mot Symra for å få henne til å holde kjeft, gutten blir redd og mister båndet, mora blir sint på meg for at gutten ble redd og fire hunder kommer til å utnytte forvirringa til drittoppførsel av ulike slag". Vi passerte dem uten en lyd, hundene så nesten ikke på hverandre og moren sendte meg et sånn oss-hundefolk-imellom-smil.
De hundene mine har rett og slett humor.