Jeg vet i alle fall at jeg ikke hadde taklet en baby nå, naturen er viselig innrettet sånn. Jeg tror faktisk at grunnen til at jeg trives så godt med livet mitt akkurat nå er at jeg ikke har baby, ikke trassig treåring, ikke tiåring som skal kjøres hit og dit, og ikke tenåring! Jeg har ikke engang en mann som man skal kompromisse med og svelge kameler for! Men jeg setter veldig stor pris på å ha hatt alt det der. Poenget mitt, hvis jeg har noe poeng, er at livet består av faser, hver av dem med sin sjarm og sine utfordringer. Den fasen jeg er i nå er veldig trivelig! Barna skikker seg vel og klarer seg selv, jeg bor alene og gjør alt på min egen måte. Kos dere med den fasen dere er i nå, og gled dere til nye!