For hver side jeg leser, og hvert innlegg jeg får med meg syntes jeg lapphunden er forskjellig når det gjelder bjeffing, biting og å være alene hjemme.
Jeg har fått beskjed av de fleste med lapphund at det ikke er noe problem med å være alene hjemme, mens andre sier at det ikke er lett og at man burde være hjemmeværende med en slik hund.
Men ja, det jeg da tenkte på, nå har jeg lest mye, og forskjellige steder og som sagt, man får forskjellige tips fra alle steder og jeg vet ærlig talt ikke hvem av de jeg skal bruke.
Terho biter en del, når vi står opp og skal ut med han biter han i beina, hjelper ikke hyle og si au, for han fortsetter å bite. Går man bortover følger han etter og biter så fort han får sjangsen. Å distrahere han med annet fungere også dårlig. Og han biter overalt, hender, føtter, ansikt, ører, og aldri morro med en hund som ligger å koser i sofaen og plutselig biter tak i mer følsome deler av kvinnekroppen Han er jo bare 10 uker, men alikevel, føler han er blitt verre jo mer han føler seg hjemme her.
Og bjeffing. Det er han god på, alt skal bjeffes på. Brusflaska, sjokoladen jeg spiser, rosene jeg puttet på bordet, og han bjeffer gjerne 5-10 minutter. Har prøvd å gi han ros når han er stille, men han setter igang to sekunder senere igjen. Burde han ignoreres, hysjes på, distraheres? Hva er den enkleste måten å bli kvitt bjeffinga. Vet ting tar tid, men greit å gjøre det riktig mesteparten av tiden.
Også var det alene hjemme treninga. Selv om typen er hjemme og jeg går i butikken så sitter han og hyler. Ingen distrahering hjelper der heller, og dette er når det er andre folk hjemme. Hvor lang tid brukte dere på alene hjemme trening? I hvilket tempo, og hvor lenge av gangen?
Ellers er han snill og grei, sier ifra når han skal på do, og det gjorde han fra dag en. Og lystrer endelig navnet sitt. Og skjønner delvis hva sitt betyr