Malamuten

10 timer siden, Pringlen skrev:

Selvsagt, det er ikke sånn at man sitter å holder av valper tilfelle folk vil ha, eller ikke. Gode kull er solgt lenge før fødsel, står du først i køen (som best kjøper) får du først, osv. 

Her har du muligheten til en valp som ikke blir en utst. hund. Det er greit nok, velg den  eller la vær. Du vet ikke noe mer ved 8 ukers alder om det blir en god konkurransehund. Det vurderer du ut fra kombinasjonen, så er resten opp til flaks og deg selv. Om valpen blir solgt som en brukshund, og ikke til utstilling/avl, så synes jeg avslaget er helt greit. Hundens arbeidsevner blir ikke påvirket av farge!

Litt mer vet man jo faktisk, selv om ingen kan si 100% hva som skjer i fremtiden, men man ser nå i det minste litt hvordan hunden er mtp lekelyst, samarbeid, er det et nervevrak eller en nervefast, nysgjerrig og oppegående hund osv. Det ser man ikke når de er noen dager gamle. 


Jeg hadde aldri bestemt meg for valp når de er så unge, dvs, jeg skal aldri si aldri, om det dukker opp et once in a lifetime kull (stammemessig) så kanskje jeg hadde tatt den sjansen selv om jeg ikke aner hva jeg får i praksis. Men det kullet skulle jaggu vært noe helt utenom det vanlige for å være verdt det. Ellers må det være stor forskjell innad i forskjellige raser, for i alle de jeg har vært innom er det slett ikke vanlig at kullet er solgt før det er født. Dvs, det er helt sikkert mer enn nok interesserte på gode kull, men oppdretterne er uansett opptatt av rett valp til rett hjem, ikke førstemann til mølla. Og selv om jeg har betalt håndpenger så er jo det en reservasjon for oppdretter i tilfelle jeg trekker meg, det har aldri vært penger som er tapt om oppdretter mot formodning ikke har en valp som passer meg når valpene begynner å bli eldre. Det hadde jeg ikke vært med på, utenom som nevnt over her i helt ekstraordinære tilfeller. 

De kan jo spørre nå om fargen er noe som er tålelig og er det det så vet man jo det, men fortsatt må man jo se an hvordan valpen utvikler seg forøvrig før man må svare om dette er rett valp. Jeg skal jo ha valp nå, de er nå passert 6 uker og fortsatt er ikke valpene fordelt, det er et veldig bra og spennende kull med mer enn nok interesserte. Oppdretter har jo valgt ut valpekjøpere og vi har betalt håndpenger, men det er fortsatt forutsatt at det finnes rett valp til rett kjøper. 

Kjøpesummen derimot synes jeg ikke det er noe å si på, så lenge det opplyses om og ikke er noe som er et problem for hunden eller hundens bruksområde. Jeg hadde glatt betalt fullpris for en hund med fargefeil, pelsfeil, ørefeil e.l. så lenge jeg bare skal ha en brukshund så hadde ikke det brydd meg mindre. Og hadde jeg villet drive med utstilling så hadde jeg jo ikke valgt den hunden uansett pris. 

Nomesele uansett om hunden skal trekke, jeg fester bare strikkbåndet i styret når vi sykler. Uten noen stang. 

Der er det nok forskjellige meninger, personlig har jeg prøvd en av hver og det skjer ikke igjen, alt for mye stress ifht løpetid osv. Orker ikke igjen. Men har man lett for å få pass feks å kan sette vekk en av dem når det er løpetid så trenger jo ikke det å være en utfordring i det hele tatt. 

Akkurat nå, soelvd skrev:

De ble født på mandag, må bestemme oss nå. For å være helt ærlig har jeg aldri vært i denne prosessen før, jeg har tenkt det er normalt å få tilbud om valp så sant det er et kull der man regner med alle blir bra hunder med mye motor og arbeidslyst? Hun sier i alle fall selv at hun opplever at kullene er jevne og med motor av de hun har hatt tidligere. Er det normalt å vente flere uker før en bestemmer seg for å takke ja?

Jeg har i de to siste kjøpene ihvertfall takket ja når valpene er to/tre uker eller noe og da betalt depositum eller hva man skal kalle det, men det forutsetter faktisk at det blir en valp som passer til meg og det jeg vil ha, og det har jeg jo da gitt beskjed om på forhånd, både hva jeg vil ha og at jeg regner med at jeg får igjen depositumet om det faktisk ikke blir noen egnede.

Men viss den ikke virker plaget å ikke er sår, trenger dere da å gjøre noe som helst?

"gå å legg deg"?

Personlig så ville jeg nok aller helst  hatt en hund som kunne få championatet. Ikke fordi det er så himla viktig i seg selv, prestasjonen er jo det som teller, men fordi det er jo litt gøy å kunne få den tittelen da når man har jobbet hardt og evt kommet så langt. Men det kommer jo selvsagt an på helheten, mentalitet osv er jo uansett viktigere så eksteriøre ønsker kommer jo i siste rekke sånn sett. Er det vanskelig/umulig å få en like bra hund som også har eksteriøret så hadde jeg glatt gått for denne og ikke fått championat fremfor å gå for en som er dårligere mentalt/egenskapsmessig får å få rett farge. Og det samme gjelder jo da evt om man får mer komplette hunder, men kanskje må vente lenge, da må man jo ta en avveiing om man vil vente eller ikke. 

Ville bare avbrutt og tatt en timeout så han får roe seg, er stort sett stress som er grunn til sånn oppførsel

På 19.3.2017 at 7:52 AM, QUEST skrev:

Hvor utbredt er gulv/underlagsredsel på berørte raser, egentlig? Flere av hundene som er beskrevet i tråden ovenfor, er jo åpenbart direkte handicappede og frykten er jo uforenlig med et normalt liv.

 Ikke for å bagatellisere skuddredsel på noen som helst måte men det vil jo for de fleste bli småtterier i forhold til underlagsredsler, som beskrevet ovenfor. De fleste er vel ikke bosatt i 'skuddutsatte' områder og nyttårsaften er (heldigvis) bare en gang i året. Gulv/ underlag er man jo omgitt av, hele tiden..

Det forundrer meg en del , at en slik klart invalidiserende 'adferd' ikke har blitt/blir luket ut( i avlen) med hård hånd?

Basert på egne observasjoner så ville jeg helt klart heller hatt en gulvredd hund enn en skuddberørt en. Den panikke mange skuddredde hunder har er virkelig ikke et pent syn. Og meget upraktisk, selv om det i beste fall bare er en dag i året, hva om det smeller når man er ute å lufter og hunden mot formodning skulle greie å komme seg løs å løpe avgårde i panikk? Ofte er det flere lyder enn skudd og raketter som kan være triggere. Gulvredsel er uten tvil upraktisk, og i noen tilfeller helt  håpløst det også, men i de fleste tilfeller mye lettere å omgå enn skuddredsel. En gulvredd hund er jo ikke redd for å være i et hus med gulv så lenge den slipper å gå på de, mens en skuddredd hund er jo redd uansett så lenge den hører lyden. Og ofte en helt annen grad av redsel. 

Men det mer riktige her er nok å ikke sette dem to opp mot hverandre, ingen av de er noe man vil ha og det burde lukes vekk.

Akkurat nå, Lille Logre skrev:

Skjønner... Fy søren så slitsomt det er. Jeg har jo holdt på i 1 år med å finne rett kombinasjon, og trukket meg fra flere kull pga dårlig magefølelse... Jeg var nesten i ferd med å gi opp og gå for rasen jeg kjenner fra før... Det er SÅ vanskelig!!!
Hva sier magefølelsen din? 1 år er tross alt ikke SÅ lenge hvis du tenker på hvor lenge du skal ha hunden... Men som du sa, det kan jo gå skeis på så mange måter... Hva slags rase var dette?

Heldigvis har jeg nå funnet en oppdretter som gir meg førstevalg, og på perfekt kombinasjon... så føler meg ganske safe.

Magefølelsen sier at jeg vil ha begge  Jeg føler meg helt safe med kommende valp altså så det er mer et luksusproblem. Er jo ikke lenge siden sist runde jeg lette etter hund (samme rase) og har fulgt med mye, men har ikke vært i nærheten av å finne en, for meg, så spennende kombinasjon som den som nå er planlagt, og den kommer jo da selvsagt rett etter at jeg har funnet meg en veldig kjekk valp. Hva skal jeg si, det er ikke nødvendigvis bedre hunder i det andre kullet(ikke dårligere heller), men den stamtavla. Et skikkelig fruktfat av alle mine favoritthunder og kvalitet i alle ledd. Men sånn er det vell bare noen ganger. Rase er hollender

Hadde jeg ikke ventet en bra valp allerede nå så hadde jeg sluttet å lete etter å ha sett den der, da hadde jeg glatt ventet til neste år å tatt sjansen på at det ble tispe til meg.

Akkurat nå, Lille Logre skrev:

Et kull du heller hadde valgt over det du skal ha fra?

Ja og nei på en måte, jeg kan jo fortsatt velge det kullet, jeg har jo ikke fått noen valp enda og jeg tror nok oppdretter til kommende valp lett får et godt hjem til valpen om jeg trekker meg nå, men dette er og et bra kull og en valp jeg gjerne vil ha, men så er det et planlagt kull neste år som ja er one of a kind.. Valp nå og igjen neste vår pluss baby går ikke. Vente til neste år frister egentlig ikke fordi man vet jo ikke en gang om det blir valp da, tispa kan gå tom, kanskje kommer det bare hannhunder (jeg vil ha tispe) osv, mye kan skje. Vanskelig. Men hadde begge vært nå og begge hatt en tispe til meg så hadde jeg uten tvil valgt det som er neste år (ikke noe negativt om det som kommer nå altså for den valpen kommer ikke til å mangle noe som helst, flott kull og linjer og trivelig og flink oppdretter).

Hvorfor kommer tidenes kull ut når man ikke har sjangs i havet til å greie en valp derfra? 

Min bror har en sånn. Hyggelig hund som nok ligner mest på en gjennomsnittlig alaska husky i både lynne og utseende.

Var å besøkte en veldig kjekk gjeng i går ? fine, jevne valper og en veldig trivelig å fin mamma. Så når blir det helt sikkert en liten dame som flytter hit om 3 uker ??

De små håpefulle, straks 5 uker, til helgen skal vi på besøk <3 

7 timer siden, 2ne skrev:

Har hun gitt opp prosjektet? Hun skulle jo ha forvert, så jeg tenkte det var noe hun hadde tenkt å fortsette med, jeg  

Ja, halve kullet ble avlivet eller noe så jeg tror t.o.m. "oppdretter" skjønte at det ikke var spesielt vellykket.

14 timer siden, yurij skrev:

Bakgrunnen for spørsmålet var egen rase. Tankene går rundt hva som skjer den dagen man kanskje har kvittet seg med en egenskap som "folk" syns at kan være brysom. Om de da blir redusert til noe ala Irsk ulvehund ( evt Store gr 9 hunder.) eller om man klarer å beholde dem som atletiske og supre turhunder .  Regner ikke med noen kan svare på akkurat det altså men det er jo ikke en rase som avles for trekk feks. All lek i oppveksten er jaktlek med alle faser , som kattunger som øver til å bli jegere. 

Det er nok fult mulig å opprettholde rasen som er oppvakt og kvikk hund uansett(om det er det som er målet i avlen). Det som jo ofte er problemet når folk begynner å avle ned hunder er jo nettopp det at de avler dem ned, på alle aspekter, det handler ikke bare om å bli kvitt jakt eller få dem litt mildere eller mer sosiale e.l., det går utover både drifter, mentalitet og alt også sitter man til slutt igjen med en dvask selskapshund med dårlig mentalitet. Og i mange tilfeller så har man jo kanskje bare et dårligere utgangspunkt, der jakt osv kanskje fortsatt henger med, man har bare slengt på litt dårligere mentalitet i tillegg og kanskje tatt bort en del av de egenskapene som før gjorde det lettere og kontrollere hunden osv. 

 

Hvor lenge hun er sånn og hvor bra det kan bli til slutt er vanskelig å si, men hun er 8 mnd, det er jo midt i puberteten, det er mye som skjer og nå og tiden fremover er jo kanskje den som er mest utfordrende i hundens liv. Så at hun er litt ekstra ille nå er ikke så rart og som du sier så har dere jo nettopp flyttet i tillegg. 

Hva har du gjort så langt? Utenom dap osv? Hun er helt sikkert usikker, men det høres jo ut som det ikke er bare det, og spesielt stresset vil dere nok raskt få bedring på om dere jobber målrettet med det, både ute og inne. 

Først må dere selvsagt sjekke ut at det ikke er noe annet som gjør at hun klør osv, det er jo ikke helt usannsynlig at hun stresser fordi hun klør og ikke klør fordi hun stresser, så greit å sjekke ut det at hun ikke har noe sopp, allergier e.l. 

Men si at det er ikke noe galt med henne annet enn stress og usikkerhet, da ville jeg sørget for at hun får mye (det hun trenger og enda litt til) utløp for sin energi, ute. Ikke for evig og alltid, men det er nok til god hjelp i starten sammen med rotrening inne, så kan man evt kutte litt ned på tur og trim igjen. Og da fortrinnsvis rolige aktiviteter som å gå tur, ikke ballkasting og frilek med andre hunder. Også kjører dere streng linje inne på at der er man rolig. Med streng så mener jeg ikke sint eller hard, bare at dere er nøye på at inne skjer det ingenting spennende, der er det bare rolig og hun skal ligge rolig å slappe av. Og dere må hjelpe henne og roe ned. Og være konsekvent på det. Ute så ville jeg begynt å ta tak i oppførselen hennes, fordi når hun og dere jobber med selvkontroll og oppføre seg pent i de situasjonene hun kaver seg opp i så vil det gi henne bedre stresshåndtering og på sikt vil det senke stressnivået bare ut og inne. Og det er heller ikke helt utenkelig at nervene kanskje blir litt bedre og når hun bare greier å slappe av. Hun er sikkert ikke noen tøff type, men det blir jo uansett ikke bedre av at man er oppkavet og hjernen i høygir hele tiden. Så lenge hun står på to å hopper eller bjeffer så bør hun ikke få hilse på hunder dere møter. Tren heller på å passere rolig,Kanskje stopp å snakk med folk uten at hundene får hilse, gå båndtur med andre hunder uten at de får hilse osv. Tren på kontakt mellom dere og hunden, tren på generell selvkontroll osv. Og tren på det i alle mulige situasjoner. Det dere gjør ute vil også ha effekt på andre områder og motsatt. I starten merker dere kanskje ikke så rask bedring, men når poletten detter ned så kommer det plutselig  

Og jeg skjønner at dere har utfordringer, men hun høres ikke såå ille ut ifht mange andre jeg har vært borti så jeg er helt sikkert på at dere kommer langt med trening og at hunden også blir eldre og modnere(men ikke vent at det skjer av seg selv om dere lar henne fortsette som hun gjør nå)..

Det var jo også noen som prøvde seg på en hollandsk doodle(korthåret hollandsk gjeterhund og puddel) for noen år siden.. Ble vist ikke så vellykket som de hadde tenkt, og lovt (merkelig nok  ). Den skulle være like enkel, barnevennlig, førstegangshund osv som alle de andre doodlene.. 

På 6.3.2017 at 11:26 AM, yurij skrev:

Finner ikke ut av noen bra tittel :/  Men hva ligger i bunnen hos de hundene som har mye fremdrift , nå tenker jeg ala trekk/ løpehunder , hunder som har høyt fysisk mosjonsbehov. Det er i hovedsak raser med mye jakt? Og som lett streifer / forsvinner/ har stor utferdstrang ? 

Kan man avle bort jakt fra disse rasene og fremdeles beholde trekklyst/løpslyst / fremdrift / høyt mosjonsbehov ? Kanskje idiotiske spørsmål   

Det vil jeg tro man kan. Jakt er nok i mange tilfeller den egenskapen som ligger i bunn og som er videreutviklet til bli mer et behov for å trekke/løpe/jobbe. Men det er jo mange andre hunder rundt om også som har høye drifter og trekker godt uten å nødvendigvis ha så mye jakt i seg så jeg tror nok det for de fleste er mer sammensatt en bare en ting. Og antagelig så er det forskjellige sammensetninger som trigger forskjellige raser til å være egnede trekkhunder. Også er det jo stor forskjell på hvordan trekkhund man vil ha og hvordan egenskaper de skal ha. Skal de løpe langt og lenge, skal de trekke tungt og rolig, eller skal de spurte over relativt korte distanser.

Jeg tenker at svaret er ja, det kan man, men om man tenker polare raser feks så skal man nok holde på en stund før man er i havn med et sånt mål. De har nok ikke nødvendigvis mer jakt enn en del andre raser, men de har jo kombinasjonen av sterkt jaktinnstinkt, sterk psyke, vanskelige å motivere/belønne da de ofte ikke er så crazy på lek osv som en del gjetere mm og å være veldig selvstendig, noe som gjerne resulterer i hunder med stor radius som er vanskelig/umulig å ha innkalling på, mens en gjeter feks kan ha like mye jaktinnstinkt, kanskje mer også, men likevel være mer føyelig og ha mindre radius, fordi den er skrudd sammen på en litt annen måte. 

Tiden flyr for en gangs skyld, rekker vell ikke tenke på så mye annet med en liten tobeint å ta vare på ? valpene er blitt 3 uker allerede og om 2 uker isj burde jeg vell prøve å få til å ta et besøk ?

Det er ingen maktkamp, den eldre har tydelig ressursforsvar (mange hunder har det), løses enklest med å holde hundene atskilt i de situasjonene som trigger til bråk, så de ikke får til å bråke. Det kan jo også bli bedre med trening, god kontroll(lydighet) er jo en fordel så man bedre kan styre situasjonen selv om han eldste har lyst til å bråke så kan man med god lydighet kontrollere situasjonen og til en viss grad kan du kanskje greie å trene vekk selve ressursforsvaret så det blir litt mildere om ikke annet, med tålmodighet og positive betinging..

På 2.2.2017 at 5:32 PM, Klematis skrev:

 

 

Har gitt opp allergimedisiner, jeg. Legene har ikke flere forslag, så jeg må bare vente til det dukker opp noe nytt, men jeg synes ingenting virker, da. Utover at jeg blir enda trøttere enn jeg var uten.

Men siden dette er en tråd om hundeallergi, så skulle jeg virkelig ønske det fantes allergimedisiner som fungerte på søstra mi, som også blir helt slått ut av medisiner, og må avstå.

Har dere prøvd vaksine?

Som de andre sier så må de på ingen måte få løpe av seg løse hver dag. Rase av seg en gang i blandt og bruk vanlig tur ellers, sitt i parken osv. Trenger du å spe på litt så er det jo feks enkelt å sette seg på en sykkel å sykle en liten runde  

20 timer siden, Christine skrev:

Er det tydelig forskjell altså? Hmm. Dessverre er jeg ganske sikker på at eneste måten å få tak i NP her er å bestille for så å ringe havna hvor det er lagret for å hente det der. Innbiller meg at det er litt håpløst system, men kan sjekke litt rundt  

Og nei, oppbløtt fôr skal han ikke borti, teitingen  

Jeg brukte NP før og hentet på havna, det var overhodet ikke vanskelig  Men om du ikke vil det så tror jeg det er flere som selger NP nå. Og det er nok en del forskjell på de to ja i og med at det er mais i NP  Ellers burde det jo gå bra med v&h også om du blander det med noe fyllstoffer.