Malamuten

Dårlig i magen? Når på dagen har det skjedd? Har dere prøvd og gå en god tur fra morgenen av for å få tømt systemet litt? Det er ikke alltid det holder å slippe de ut i hagen, noen ganger trenger de å få litt fart på systemet med bevegelse, samt at de trenger litt tid på å finne ut at de må på do osv. 

Jeg skal ikke si at det er feil å vente på at hunden gir beskjed, men kanskje enda enklere, luft hunden nok til at den aldri blir så trengende at den må gi beskjed også øker du gradvis tiden  Da slipper man hele problemet, inkl uhell fordi du er i et annet rom e.l. og hunden slipper å holde seg så lenge at den må gi beskjed for å få gå ut. Når de vokser til så er ikke dette noe man trenger å tenke over uansett. De holder seg like lenge som andre hunder og lufter man dem 3 ganger i døgnet eller mer så trenger de aldri å si ifra, bortsett fra om de er dårlige i magen e.l.

Vaske kong? Aldri gjort..  

Første bud er jo å sørge for at hunden ikke får mulighet til å gjøre sånn, for selv om du sier nei, så har hunden allerede lært noe her. Hold han i bånd til han roer seg. Du får sikkert muligheter til å trene direkte på det uansett. De fleste blir ikke rolige bare fordi de får på seg et bånd. Men båndet hindrer dem i å gjøre det som er feil.

Også selvsagt langhårsbelger da, fra rett oppdrett. Mange kjekke både "vanlige" fra gode oppdrettere med fokus på bruks og de med mallelinjer i seg, og de med malle i opplever jeg som mye mildere og mindre skarpe enn mallen selv, så lenge det ikke er førstegenerasjon med malle både mor og far, for da er det jo i praksis en malle uavhengig av hårlag  

På 19.2.2017 at 1:51 PM, Yellow skrev:

.. på en hund som generelt trekker litt og er noe ivrig på tur? Noen som har noen formeninger rundt dette, kan det være negativt når det ikke er snakk om bare trekk eller er det bare bra for å unngå feil belastning? 

Ønsker hovedsakelig ikke diskusjon rundt oppdragelse, med mindre du har synspunkter på om det kan ha negativ effekt på en hund fysisk.

Bruker alltid trekksele når hunden trekker, selv om vi ikke er ute på sykkel/ski e.l.  Og absolutt det jeg ville anbefalt til en hund som trekker mye ihvertfall. 

Jeg tenker på ganske mange raser egentlig. Sånn sett bort i fra at det er raser jeg kanskje ikke hadde valgt selv (på grunn av andre ting enn egnethet) så er det to raser jeg tenker på som de enkleste/beste valgene. En bruksschæfer fra en god oppdretter. Lette og jobbe med, godt driv, god pels, passe selvstendig i arbeid, fine i familier osv. Eller en BC pga mye godt det samme. Det er jo individuelt hva man vil ha, men jeg tenker ihvertfall at når det er snakk om noe såpass krevende og noe vi virkelig skal drive med så er det greit å slippe masse ekstra jobb fordi hunden ikke har de beste forutsetninger.

Personlig hadde jeg nok gått for Hollender/malle(men der har man jo en viss risiko for sosial usikkerhet), kelpie, jaktspringer, jaktgolden, eller riesen(fra rett oppdretter). Godt egnet, men kanskje med noen større "svakheter" ifht de to over(noen av de mer enn andre), men hunder jeg liker  

Jeg hadde skikoppelet. Veldig godt bånd. Strikken er mindre og mykere enn på de tykkere "vanlige" mr koppelene.Hvordan det henger når det er slakt? Skjønner ikke spm  

14 minutter siden, maysofie skrev:

MR syntes jeg blir for tunge og mye dill på, padding, ringer osv i tillegg til strikket, iallefall om man har hanefot med svivel i enden. Går sikkert ann å bestille uten noe av det andre, men der er alltid to ringer hvor strikket er utskiftbart.

Den andre her hadde jo absolutt vært aktuell om det er mulig å få annen krok! Dog er den for to med strikket nederst, det vil jeg gjerne ikke ha, innmari knotete å dra inn og leie dem nært hundene når det trengs. Gurimalla så kresen  

 Men har du sett det der skikobbelet til mr? Det er rett nok ringer på det, men det er ikke tungt i det hele tatt, helt annet enn det "vanlige" mr koppelet man gjerne ser i butikkene. Lengre (rett over 3 m), smalere (20 mm), ringene er og mindre, og færre tror jeg. Veldig godt bånd    

Evt send henne en mld og hør om hun kan lage et bånd uten utskiftbar strikk, det kan det jo hende hun gjør  Hun lager jo/tilpasser seler til ulike behov så. 

Smaleste versjonen av mr koppel, evt skilina deres (den er smal og lett). Ikke blodpris hos alle forhandlere, evt om man bestiller fra produsent, kan vell få moms på da, men om man har mulighet til å hente i sverige eller bestille mer/sammen med noen slik at det lønner seg uansett. Jeg bestiller gjerne bånd, pluss ekstra strikk osv når jeg bestiller, og siden alt er rimeligere der enn her så blir det billigere selv etter moms og frakt er betalt også. 

Eller manmat (fåes også til to/flere hunder), dog usikker på om du får den med noe annet enn pistolhake.. https://www.florence-hundeutstyr.com/canicross/manmat-skiline.html 

5 minutter siden, marlenbli skrev:

Hahahahahha! Maller, ass

 

Mhm, jeg var ikke spesielt imponert de første to ukene eller noe  

Akkurat nå, Debbie skrev:

Vet om flere som er kastet utav ringen med null, fordi de ikke er rasetypiske- så nei det er ikke så utrolig lett å få sløyfe på de.

Så trist  

10 minutter siden, marlenbli skrev:

Jeg er ikke uenig med Malamuten, du finner mange maller og hollendere som fungerer sånn. Men vil bare gi litt motvekt, for min tispe takler IKKE fravær av mental stimuli i lengre perioder (og jeg takler hvertfall ikke at hun ikke får det), og jeg tror nok du finner noen fler som henne også. En dag eller maks to kan kanskje gå greit, men lengre blir hun helt vanvittig innpåsliten, maser, blir mer lyd, mer vokt, hardere aggresjon, destruktiv.. Det går også hardthardthardt utover rottisen, for mallen plager henne og de to krangler mer, og når hun da endelig får utslipp for energien er det med drifter som går gjennom taket. Og hun er normalt en veldig driftig bikkje

Det er lett å se for seg at man skal trene hver dag, flere timer om det er det som trengs, og kanskje gjør du det. Men de fleste gjør ikke det. Spesielt ikke om det er dårlig vær, kaldt, vind eller for varmt. Dessuten er det, som andre har nevnt, ikke egentlig aktivitet som er "problemet" med å skaffe seg malle eller hollender.

 Og for å nevne det med det samme da, det er oppdrettere som mener at stress =motor, hunder som har hæla i taket uansett, men de verste der er jo ikke noe roligere samme hvor mye trening de får, de bare er sånn hele tiden, fullstendig uten avknapp og vanskelig å trene også fordi de ikke bare er gira og intense, de er så stresset at ting egentlig ikke går inn. Bare negativt stress. Evt så takler ikke jeg stress eller mas inne så mine har lært seg rimelig kjapt at det er fullstendig nytteløst. Mallen var jo så rastløs når hun kom at hun hoppet opp på meg i sengen bare jeg snudde meg i søvne om natten.. For da var det jo noe på gang, sant? Da var jeg sikkert på vei ut for å trene eller noe  

Og vims var absolutt ikke rolig av natur  

Men ja, jeg vet at enkelte er fullstendig uten avknapp både ute og inne, de ligger mye i bur har jeg hørt  

4 minutter siden, Siri skrev:

Men hvor mange dønn stødige og fullstendig balanserte maller/hollendere finner man der ute? Jeg har inntrykk av at de fleste har ett eller annet ved seg, som gjør hverdagen litt mer krevende enn om man hadde hatt en golden retriever liksom... Å finne en hund som er i 100% mental balanse er vel ikke gjort i en sving (du har vel erfaring med det?) - og da er jo spørsmålet: kan man leve med en hund som har issues som gjør at man faktisk må tilrettelegge litt i hverdagen, som gjør at ikke "gud og hvermann" kan passe bikkja sånn dann og vann, som gjør at man kanskje må ha øyne i nakken, ta forholdsregler når man går ut med bikkja på tur, må passe på om man får besøk fordi bikkja oppfatter besøket som truende og har handlekraft nok til å agere på det... for å sette det litt på spissen? 

Jeg synes trådstarter skal lese Mari sine innlegg to ganger til, jeg... 

Nei, som sagt så er det en del mentalt rusk på rasene, men om det er det det står og faller på så er det vell lov og levere tilbake og prøve igjen, etter min mening, om det dukker opp et stort problem. (da må man selvsagt være i stand til å gjøre det/orke å prøve igjen, men vil man/orker man det så okei).  Og nei, selv en 100% stødig malle/hollender vil aldri være like enkelt som en golden retriever, selv om de ikke er farlige hunder men det føler jeg kanskje at TS er klar over.  Jeg skulle gjerne hatt en jaktgolden istedet for hollender jeg, sånn rent praktisk. Dessverre så er nok ikke det hunden for meg, samme hvor enkle og kjekke de er. 

Jeg vet jo absolutt hvor mye dritt det kan være, både av egen erfaring, kjentfolks erfaringer og av research gjort på mentaltester osv, jeg trodde ikke jeg orket igjen akkurat nå, men endte likevel på at det er hollender jeg vil ha og prøver igjen om et par mnd  Noe større sannsynlighet for en bra hund kunne jeg jo ha fått om jeg hadde firt litt på en del andre krav i mitt forrige forsøk, men noen sjanser må man jo ta om  man sikter høyt, denne gangen har jeg valgt en del tryggere og føler meg rimelig sikker på å få en bra en (selv om man aldri har 100% garanti)  

Edit: Jeg tror definitivt ikke at malle/hollender er for alle og jeg tror absolutt ikke at det ikke finnes enklere valg, selv blant brukshundene, men er det dette man vil ha og er forberedt på at det krever litt ekstra og ikke er bare enkelt hele tiden så kjør på tenker jeg. Alle vil ikke nødvendigvis ha enkelt og rosenrødt, noen liker utfordringer.

9 timer siden, Debbie skrev:

Setter et spørsmålstegn her fordi det finnes nok ikke.

Saken er at jeg i løpet av to år håper å kunne kjempe om et rally cert, og bli champion. Da må jo hunden ha gulsløyfe.

Jeg vet jo også at når vi kommer med disse "bastardene" på NKK utstillinger så ler folk rått. Og spesialene er jo enda verre.

Så lurer jeg på om noen som vet om noen dommere som er fra England, er vant til jaktgolden og kanskje kan gi en gulsløyfe til henne. Noen som har tips?

Får man virkelig ikke gulsløyfe på en sånn hund til en "vanlig" dommer? En ting at de kanskje ikke er storfan, men ikke en gulsløyfe en gang?

Jeg vet ikke helt om jeg forstår akkurat hva du mener @Dachslys, men ifht sporten så vil det jo ofte kreve en viss innsats for å komme langt, men man kan absolutt komme ganske langt selv om man ikke trener hver dag eller så voldsomt lenge i gangen. Det tar bare litt lengre tid. Det som er viktigst er egentlig bare at det blir en viss kontinuitet i det, at det ikke går for lenge mellom hver gang. Men det var kanskje ikke det du tenkte på heller? Du sier du er forberedt på hva den krever fysisk, så da er det hva hunden krever av mental aktivisering og "trening" du tenker på? Isåfall så er mitt svar det samme som jeg skrev først, de tilpasser seg ganske godt. Vi har feks så å si ingen egen mentaltrening hele vinterhalvåret. Da er det for kaldt for meg på trening (kald på hender osv) så da går vi på ski og koser oss i skogen for det meste. Eller som i fjor når jeg gikk gravid og hadde bekkenløsning mm, så ble det stort sett 2x40 min båndtur i nabolaget mange mnd i strekk. Null problem. Og hun yngste var jo da 1,5 år gammel liksom, og fra heftige brukslinjer. Og etter baby kom så ble det også et par mnd med for det meste båndturer langs asfalten. 

Nå sier jeg ikke at du ikke skal trene med hunden din selvsagt. De fleste sånne hunder liker best å ha en jobb, Vims var veldig sånn "hva skal vi gjøre nå" og alltid klar for å jobbe, men hun led over hodet ingen nød og viste ingen tegn på å mistrives om det "bare " ble tur i perioder. De har også tilpasset seg godt overgangene mellom mye mental trening og lite/ingen mental trening. Og trekk feks er jo en slags jobb så det fungerer det også i perioder med lite annet.  Jeg tørr påstå at vi har et ganske normalt liv, ganske aktive, men det er like mye for min del egentlig, mine hadde definitivt greid seg fint med mindre enn de fikk. 

Jeg tenker jo å hente meg en valp nå om noen mnd, hollender, korthår fra brukslinjer. Jeg er alene med baby på ca 6 mnd når jeg henter valp, og skal jo ut i jobb igjen etter permisjon. Det bekymrer meg over hodet ikke. 

Du kan selvsagt få en vanskelig hund (mentalt), men en malle/hollender er/blir ikke farlig fordi du gjør noe feil. Det er mye dårlig mentalitet ute og går, men da er det faktisk lov å omplassere/levere tilbake og prøve igjen istedet for at man sitter der med skjegget i postkassa, ikke får pass til hunden, ikke kommer seg på ting og ikke orker besøk e.l. fordi det blir for mye pes. En stødig malle/hollender er ikke noe stort problem i hverdagen eller en farlig hund. 

Og hvor mye de krever mtp mentalitet er det jo egentlig ikke mulig å sette noe tidsperspektiv på. For det første så er det jo store variasjoner, noen er ekstremt vanskelige (feks høy jaktlyst på ting som beveger seg kombinert med et veldig selvstendig og litt tøffere/hardere individ som ikke bryr seg så hardt om hva du mener, eller en hund som har litt brister i mentaliteten på usikkerhet i kombinasjon med skarphet), mens andre igjen bare er enkle og greie fra dag en og ting går av seg selv. Og etterhvert så får man jo på plass litt hverdagslydighet og kontroll og da går jo ting stort sett bedre. Mens ting som at de alltid er litt "på" og alltid sover med et halvt øye åpent det blir man vell ikke kvitt, men det er ikke det samme som at de skal stresse rundt og mase altså. 




 

7 timer siden, Krutsi skrev:

Jeg synes det gikk helt greit å ha duracell-hund under studietiden. Det gikk dog noe utover studiene da  

De er faktisk (etter min mening) ganske lik andre hunder hva aktivitet gjelder. De takler rolige dager helt fint, de tilpasser seg fint mye mentalstimuli/lite mentalstimuli, koser seg på tur, digger å trene. De ligger helt klart i øvre sjikt hva gjelder aktivitetsnivå, men alt i alt så er de bare hunder de også, i motsetning til hva det kan høres ut som noen ganger. Mine har også taklet fint både mye(mental) trening og lite(mental) trening og overgangen imellom der. I perioder så har det gått mye i tur/trekk hos oss og det synes de bare er kos og gøy. Litt mindre "fornøyd" i en liten periode om vi får en brå overgang fra å trene lp e.l. nesten hver dag til nesten aldri, men ikke noe som er problematisk hverken for folk eller hunder. Og det går over kjapt igjen.

Fordelen med en sånn type hund er jo at de er fryktelig enkle og aktivisere. De gir alt i alt de gjør og "alt" er gøy. Bare fantasien setter grenser. Og har man en slitsom periode med mindre tid eller overskudd, ja så kommer man langt på relativt kort tid med en sykkel og ei trekksele..

Som jeg ser det så er det ikke aktivisering som er den utfordrende delen med å ha en sånn hund, det er alt det andre som kan følge med. Det å holde kontroll på galskapen og på instinkter osv. Aktiviseringen er absolutt overkommelig.  

Men hvordan dette fungerer sammen med jobb og skole for din del kommer jo kun an på deg  

Man lager ikke en ustabil hund som biter, man kan selvsagt være uheldig å få en sånn en, men det har da altså ikke noe med deg/dere å gjøre isåfall, det har med arv og gener å gjøre. 

Valpetiden er stort sett ikke så ille, ikke legg for mye i ting, da får man bare problemer som egentlig ikke er et problem i utgangspunktet, og mesteparten av det en hund trenger å lære kommer relativt av seg selv, det er ikke sånn at man må sette av masse tid hver dag for å lære hunden alt mulig rart. 

Mitt beste tips, en sliten valp er en enkel valp. Ikke at dere skal kjøre valpen i kjelleren altså, og heller ikke herje for mye med den, men la valpen få utfolde seg i passelig mengde og i naturlige aktiviteter(ikke så mye ballkasting og slikt, men ut å utforske nabolaget, skogen, forskjellige miljø osv ) så blir nok hverdagen lettere for alle  

Rimelig sikker på at det har med pelstype/kvalitet og gjøre, så samme måte som at ikke alle hunder får klumper i pelsen forøvrig.

Malamuter x 2, hadde en del hår på potene, aldri klumper.

Malinois, aldri klumper.

hollender x2, aldri klumper. 

Muttene frøys heller aldri, hollenderne og mallen fryser ganske lett på bena og trenger potesokker når det er kaldt. Aldri opplevd kramper. 

På 3.1.2017 at 11:35 AM, QUEST skrev:

Ja, hvilke hvalpekjøpere vil du gjerne ha og hvilke selger du absolutt ikke valp til?  

Jeg håper jo å få til et småskala oppdrett en gang, hovedsaklig med kull når jeg selv vil ha ny hund. Det viktigste for meg er at hunden får et aktivt liv, og får være mye sammen med menneskene sine (altså at den er en del av familien og ikke må være alene hjemme eller stå ut i en hundegård dagen lang etc, vanlige arbeidsdager er ok altså). Hvilken aktivitet er mindre viktig, selv om jeg gjerne ser at det blir brukshunder av dem, som brukes aktivt i både trening og konkurranse. Det er jo litt stas om man avler hunder av brukshundrase liksom, men det aller aller viktigste er at hunden får det bra. Alder er ikke så nøye for meg, men under 18 så hadde jeg nok helst sett at foreldrene var delaktig til en viss grad.  Også ønsker jeg valpekjøpere som ser viktigheten av helsetesting/mentaltesting så nødvendige tester blir tatt så man får god oversikt over linjene. 

Eller som @Krutsi sa så fint: 

Helt enig! 

I hvilke situasjoner bjeffer hunden på han? Og hva føler du ligger bak bjeffingen(usikkerhet, lek/oppspilthet, andre ting?) ? Kan det ligge noe annet bak, feks er sønnen din litt usikker på eller ikke vant til hunder? Eller herjer og leker han mye med hunden? 

At hunden har vært til dere i bare 2 uker kan absolutt være en faktor, mange bruker lang tid før de har slått seg helt til rette, selv om de tilsynelatende virker å ta det veldig fint fra dag 1. Hunden er jo også ung, det kan også i aller høyeste grad være en faktor. Hormoner, kropp og hjerne i utvikling kan klusse til litt av hvert og kan slå ut på mange forskjellige måter hos forskjellige hunder så det vil nok og gå seg til om det har noe med saken å gjøre. 

Uansett så er det viktig at sønnen din ikke tar dette "personlig", for personlig er det ikke. Og om han begynner å føle på det så vil hunden merke det og det blir potensielt en ond sirkel. Om du tenker at det kan være oppspilthet om han leker mye med hunden e.l. så prøv å roe ned litt, om du føler at det kan være en form for usikkerhet som ligger bak bjeffingen så prøv å få sønnen til å ta litt mer ansvar for hunden en periode slik at de kan bli godt kjent og knytte bånd  Foring, tur, kos osv  

Du har kanskje kjøpt deg kamera nå Bellare, men sånn om det er flere som bruker tråden for inspirasjon, så kjøpte jeg meg et sony a5000 før jul og er veldig fornøyd med det. Hybridkamera da, med mulighet for å kjøpe til det man måtte ønske av objektiver. Det ligger også på rundt 3500 med kit linse (16-55mm), men de kjører tilbud innimellom, jeg betalte 2999.

Fin str, fine bilder og pluss for at man kan bytte ut optikken.  

På 9.2.2017 at 6:30 PM, Red Merle skrev:

Gratulerer @Entis, da er vi ca like langt på vei vi! Så nå kan jeg melde meg helt inn her  

19+1 her. Jeg har ikke nevnt noe her eller på face før i dag, for i dag var vi på ul. Lille baby hadde lagt seg med navlestrengen godt i mellom beina, så det var umulig å se kjønn :P. Men frisk, sprek og sprell levende  Morkaka ligger litt langt nede, men vil nok flytte seg opp når babyen har vokst seg større. Men pga det skal vi på kontroll igjen om 13 uker. Blir nok en liten privat ul i mellom tiden, for jeg er sååå nysgjerrig på kjønnet til babyen! 

Gratulerer så mye  

Gratulerer med en nydelig liten prinsesse @Annik

Du har vært kjempeflink @Krilo, 3,5 mnd er lenge og nå kan dere jo snart starte med smaksprøver også  

15 timer siden, Elli skrev:

Vi begynte med å gå ut og rett inn, så ble vi borte i 10 sekunder, 1min etc. Alle gangene vi var ute tok vi i dørhåndtaket slik han skulle høre ytterdøren åpne og lukke seg fra soverommet. Er mulig at jeg duller for mye med han, merker han har blitt skikkelig mammadalt og piper når jeg går ut av rommet selv om kjæresten min er der. Problemet er at jeg ikke vet om han piper bare for å "sutre/synes synd på seg selv" eller om han har skikkelige problemer når jeg drar (går aldri inn igjen når han piper).

Om han har skikkelige problemer med at du drar, så merker du det  Da er det ikke bare litt piping hvert 3. min. Nå har jeg ikke sett din hund da så jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg hadde nok ikke hatt det veldig travelt med å gå inn til en hund som piper litt innimellom uten å se nevneverdig stresset ut ellers, jeg tror (det er vanskelig å si helt sikkert når man ikke står i situasjonen å ser helheten) jeg ville forsøkt å ventet for å se om hunden roer seg helt og gå inn da(faren er jo selvsagt at valpen ikke roer seg da og at det ender med at man må gå inn fordi valpen blir mer urolig istedet). Det er om jeg først har gått ut og er midt i en treningsøkt og forutsetter at jeg føler at jeg har en trygg og fin valp. Men ville selvsagt gått inn om valpen blir mer urolig og ser ut som den trenger at man går inn til den. 

Alternativt, og kanskje det beste alternativet, avbryte den økten og prøve igjen senere. Neste gang ville jeg da prøvd å gå litt lengre eller noe før treningen så valpen er litt ekstra sliten, i håp om at den da raskere vil gi opp sutring og heller gå å legge seg for å sove, og da går jeg inn etter en liten stund. Jeg ville nok også jobbet litt med den der diltingen hjemme. Tren på bli feks og at hun ikke får tusle etter deg over alt.

15 timer siden, Manoshka skrev:

Dette er sikkert en innmari dumt spørsmål, men jeg tar sjansen. Jeg leser mange steder at man skal vente til de slutter å pipe før man går inn, slik at valpen ikke tror det "lønner seg" å pipe. Men hvis valpen blir usikker og redd og piper av den grunn kan man ikke vente og vente, det blir jo en ubehagelig opplevelse. Skjønner du hva jeg mener? Når velger du å gå inn igjen?

Viss valpen blir skikkelig redd så går man inn igjen. En gang er ikke det som feller alenetreningen, så får man heller prøve å finne på noe nytt neste gang så valpen ikke blir så redd så man da slipper å gå inn på "feil" tidspunkt

Haha  Krysser fingrene og håper det finnes noen små inni der  Del gjerne mer info om kullet (eller venter du til du vet om det ble noe kanskje?). Spennende uansett