Malamuten

Sånt er gjerne medfødt og ikke noe dere har gjort eller ikke gjort, men enkelthendelser kan selvsagt være det som er utslagsgivende for å trigge en underliggende svakhet. Hunden blir antagelig aldri veldig sterk sosialt, men med trening og fokus på det så kan det jo hende dere får det sånn høvelig under kontroll. 

Det må nok trenes på/jobbes aktivt med. Men jeg tenker at det at hun blir tillitsfull etter en stund og da er helt grei når hun først har kommet dit er til deres fordel og at det er håp. Men dere må nok jobbe mye med generalisering da. Mange forskjellige folk. Hun må rett å slett lære seg at "alle" er greie. 

Hva har dere gjort ifht naboene og andre folk som hun tidligere har vært skeptisk på, men som hun nå kjenner og liker? (det har jo åpenbart virket så kan være verdt å ta med seg i andre situasjoner).

Hvor er problemet størst? Er det når folk kommer inn til dere? Og viss ja, hvordan gjør dere det når dere får besøk? Hvor er hunden? Hva gjør besøket ifht hunden? Hva gjør dere? Og roer hun seg til slutt om dere bare går inn å setter dere og besøket ignorere hunden? 

Er hun glad i mat eller lek? (sånn at det kan brukes i slike situasjoner enten som avledning eller som forsterker hos den/de som er skumle)

Gjør hun noe mer enn å bjeffe viss folk bare ignorerer henne? Eller kan hun finne på å prøve å bite da også?


Nå er det litt spm som trenger og besvares, men noen generelle tanker fra meg kan jeg komme med lell. 

Når folk kommer til dere, prøv å få til gode rutiner på at folk varsler fra på forhånd, og gjerne da ikke ringer på osv når de kommer, men at dere heller kan ta med hunden ut og møte dem der. Om ikke annet så tar det vekk triggeren med ringeklokke osv som ofte i seg selv kan kaste litt bensin på bålet. 
Be folk om å ignorere hunden, er hun usikker vil det bare bli verre av at folk prøver å klappe henne/snakke med henne. La gjerne hunden gå bort å snuse om hun vil(og hun ikke er aggressiv så lenge hun blir ignorert), men igjen da uten at mennesket besvarer kontakten. 
Ha gjerne et lite lett bånd hengende på henne når dere får/har besøk så dere enkelt kan ta henne vekk fra situasjonen, om nødvendig, uten at det blir så truende på henne som om dere må løfte henne eller ta tak i halsbånd e.l., da blir ingen bitt og hunden føler seg ikke like fanget.

Ha gjerne mye besøk av folk som greier å følge disse reglene og som ikke bryr seg om at hun oppfører seg sånn. Og viktig at folk er der lenge nok til at hun får roet seg ned. 

Når hunden begynner å bli bedre på noe så kan dere øke vanskelighetsgraden litt, feks begynne å ikke møte folk ute igjen, øve på å også ha kontakt med besøket (men trenger ikke å ta det akkurat når de kommer inn døren, vent gjerne til de har vært inne en stund og situasjonen har roet seg) osv, men viktig at dere ser an hunden og følger hundens behov. Bruk gjerne godbiter osv heller enn at folk skal klappe henne i starten feks. Og møt gjerne masse forskjellige folk ute også, har dere noen som orker å rusle en tur sammen med dere feks så er jo det en fin måte å knytte bånd på, da får hunden observere og bli kjent med uten at det er noe press. 

Tror jeg må henge meg på her, trenger inspo til nye middager, det er alt for lett å bare lage det samme hele tiden. I dag lagde vi pølse og brokkoligrateng, det ble iallefall godkjent av kidden, og en helt grei middag

Begynner å gå normalt lange turer, rundt 2 timer, fra ca 3-3,5 mnds alder, før der er vi gjerne like mye ute, men fordelt over flere turer og litt kortere avstander, mer valpesulling bare. Går så mye løs som mulig. ved 6 mnd begynner vi å sykle litt også som regel. forsiktig i starten også øker vi på gradvis frem mot hunden er året-halvannet. Ikke merket noe stress som følger av aktivitet på noen av de 4 valpene jeg har hatt så langt, og når de tar av, uansett grunn så trener vi på ro. Det må og trenes på, og er etter min erfaring lettere med en sliten hund. Det er det som har vært min medisin på stressa hunder, først en real trimøkt også går vi inn og implementerer regler om oppførsel der. Får gjenta noen ganger i starten, men de roer seg som regel relativt raskt og tar ikke mange dagene før hunden selv velger ro. 

Tenker også luktdiskriminering og søksøvelser, kan man ikke gjøre det vanskelig med opp i høyden eller store arealer så kan man jo som du sier gjøre lukta svakere og mindre ting å søke etter.  Det burde gi mye god hodebry. 

On 8.9.2017 at 9:26 PM, Cocky said:

Lurer på om ikke dette med lengde på turer avhenger av rase/type hund, og selvfølgelig om hunden går løs eller i bånd. Antar at trådstarter spør om lengde på turer relatert til fysisk aktivitet, og dermed belastning på uferdige sener, leddbånd og ledd? Og forskjellige raser har vel både forskjellig aktivitetsnivå og - om vi skal være ærlige - forskjellige fysiske utfordringer. Dermed er mitt spørsmål om ikke valpens aktivitetsnivå bør sees i sammenheng med dette? Altså ikke generalisere slik at det samme gjelder for alle raser?

Njæ, egentlig ikke, men nå svarer jeg som regel i tid og ikke km feks når jeg svarer. For jeg tenker at det evt begrenser seg selv, har man en engelsk bulldog feks så er det vell lite sannsynlig at man får gjennomført en lang løpetur feks om man så hadde prøvd. Og samme med hunder som evt synes det er kjedelig å gå i bånd og som kanskje ikke er så glad i å gå tur, de kommer til å streike når de er lei så da blir det ikke mer tur da. Men ingen raser trenger å begrenses på tur om de vil selv i den alderen  Så fremt det er en gradvis økning på mengde tur sånn at deres fysiske form henger med, men alt dette gjelder jo egentlig uansett rase.  

16 minutes ago, musli said:

Har et spørsmål til, går dere morgen og kveldstur (i så fall hvor langt) med en valp på den alderen eller bare lufter dere den i hagen?

Jeg foretrekker å gå flere turer med valpene mine om jeg har mulighet, rett og slett fordi de da blir litt mer behagelige å ha i hus  Men det er jo ikke noe man må selvsagt. Hvor langt jeg går på sånne småturer som kommer i tillegg til hovedturen kommer litt an på hva jeg orker, hva jeg har mulighet til og hvordan resten av dagen har vært, men 20-40 min ca  

De fleste hunder røyter, mye. Man kan bli mektig overasket hvor mye hår som gjemmer seg, selv på relativt korthårede hunder. Men man kan jo selvsagt velge en rase som røyter et par ganger i året isteden for en som er kjent for å røyte litt og litt gjennom hele året, da får man ihvertfall begrenset det til et par relativt korte perioder hvor man må være litt ekstra flittig med støvsuger, børste osv. Eller man kan velge en hund som ikke røyter, men da får man jo gjerne pelsstell i tillegg da, så da kommer det jo litt an på preferanser hos dere? 

Det er jo egentlig ganske mange raser som kan passe inn hos dere tenker jeg, men kan jo nevne noen som dukker opp i hodet mitt når jeg leser ditt innlegg. 

Collie, korthåret eller langhåret, tror ikke det er sånn voldsomt stor forskjell på røytemengde her, men litt mer pelsstell på de langhårede(må børstes igjennom jevnlig for ikke å få floker), trivelige, enkle og greie hunder som har et ganske moderat energinivå, men som likevel kan være med på alt egentlig. Fin str og. 

Bearded collie, egentlig mye det samme som over, røyter mindre, men trenger mer pelsstell. 

Mellom/stor puddel, også mye  av det samme ifht energinivå og behov, men her er det og en del pelsstell, de røyter jo dog ikke så det er jo en fordel da. Noen av de kan vell være ganske energiske, hoppende glade lopper som unghunder da, så kan vell kreve litt trening på det punktet, men ellers jevnt over trivelige og relativt ukompliserte. 

Engelsk springer spaniel/welsh springer, litt mindre, men ikke liten direkte, her og trivelige hunder med ganske moderat mosjonsbehov, trenger litt pelsstell. 

Også er det jo mange fine retrievere, men de stryker vell helst på røyting, mange der som røyter jevnt hele året. 

 

Hadde jeg hatt mulighet til noe sånt så hadde jeg gladelig takket ja. Så fint for hunden  Og dere trenger neppe å holde hunden hjemme for å venne den til det, det kommer seg etterhvert, det er garantert stunder dere må ting som hunden uansett må være alene litt, om ikke i hverdagene så i helgen kanskje? Og er hunden normal i toppen så er det nok helt uproblematisk.

Valpen her er straks 8 mnd og har vell knapt vært hjemme alene, 2 ganger den siste uken pga at jeg måtte frakte noe så hundeburet måtte ut av bilen (hun har jo vært litt alene, men som regel er hun med i bilen da), det ble nå et par timer pr gang og ellers har hun kun hatt 5-10 min e.l. alene her mens jeg er ute med søpla, henter posten e.l. Null stress, hun er helt trygg, ødelegger ikke, bråker ikke, stresser ikke. Sover bare. Jeg vil nok ha en liten gradvis oppkjøring før den dagen jeg skal ut i full jobb igjen og hun må være alene 8-9 timer 5 dager i uken igjen, ikke fordi jeg tror jeg må det, men for å venne henne på at det blir litt lengre og kjedeligere dager rett og slett, hun er jo litt "bortskjemt" med å slippe det. Litt mer skånsomt.  

2 hours ago, Woola said:

I mange forskjellige sammenhenger har jeg nå hørt folk prate om australsk Kelpie, rasen er tydeligvis litt i vinden her for tiden.

Jeg har ingen erfaring selv, men stusser på hvor forskjellig rasen blir presentert. Noen mener den er like enkel å ha som familiehund som Collie, mens andre mener man ikke kan skaffe seg den med mindre den blir brukt skikkelig, omtrent hele dagen lang.

Hvordan ER egentlig en AK? Noen grunn for at de er så populære annet enn at de er fryktelig fryktelig pene å se på? ?

Nå har ikke jeg spesielt stor erfaring med AK(men har mye erfaring med andre brukshunder), men på generelt grunnlag så er det jo alltid sånn. Alt ettersom hvem man spør så må man jo nesten være overmenneske for å ha en show avlet golden også eller andre relativt moderate raser (etter mitt syn iallefall), mens andre synes maller og bruksschæfere er enkle fine (aktive)familiehunder. 

De AK'ene jeg kjenner/har møtt har ihvertfall ikke manglet noen verdens ting som brukshund, kvikke energibomber som alltdi er klar for action, men det ene utelukker jo ikke det andre her tenker jeg. Jeg tror kanskje ikke AK er sammenlignbar med collie, men det at de er kvikke og fulle av energi trenger jo ikke å bety at de er vanskelige å ha i hus eller ha med å gjøre for det. De jeg kjenner virker lett å ha med å gjøre ihvertfall, de kan ligge i ro inne, de er bare glade og de lystrer raskt om det er noe. Enkle og trimme og dermed sikkert og enkle hunder å ha på mange måter  Men ser for meg det krever en viss innsats i å få kontroll på den lykkelige galskapen i starten.

On 22.9.2017 at 10:46 PM, Bulletull said:

Hu pleier å bli med, men merker at hu ikke liker det altfor godt. Blir ofte tur i flere omganger nå da de to andre vil gå lenger. Hu begynner bl.a å stoppe opp, rulle seg på bakken.. men hu blir med på langturer og, så er da i form. Ble ikke utslitt av fjelltur på 4 t her, men hadde vært fornøyd uten hvis du skjønner.. 

Jeg tenker jeg får flytte uten hu, men gå tur med hu daglig likevel, også kan hu kanskje flytte inn når de andre er borte. 

Har noen tanker om å ha hu med  på jobb og. Da kan hu dilte rundt og får oppmerksomhet mer eller mindre i 8 t. Hu blir fornøyd når hu får være med på ting, men bryr seg ikke om å gå langt. 

Tror hun ville ha slappet av litt etter å ha vært med på jobb, så da kunne jeg og hund nr 2 gått tur imens, for så at hu kunne bli med å gå en times tur etterpå? Etter den turen er hu fornøyd og da er det rom for trening med hund nr 2.. Jeg liker å planlegge nemlig! 

Det høres jo veldig fint ut Jeg tror nok hunden tilpasser seg fint, det er nok evt du som må kjenne på hvor mye tilrettelegging og dobbelt opp av ting du orker  Men har du jo mulighet til feks sånne ting som å ta med på jobb og hunden ikke bare får være med, men i tillegg kan få gå litt fritt der og folk der liker hund og gir henne litt oppmerksomhet osv så er det klart at da trenger du jo ikke ha så dårlig samvittighet for at hun blir noen timer alene etterpå, da har hun jo vært med deg hele dagen og i tillegg fått oppmerksomhet av andre og  Også trenger jo kanskje ikke den andre hunden sånn 2-3 timers tur pluss trening hver eneste dag heller og hun kan kanskje bli med på langtur innimellom og? Så da er det jo totalt sett kanskje ikke mange dagene i uken du sitter igjen med å trenge å lufte dobbelt opp, så da ble det ikke så ille lell kanskje

Og det å skulle gjøre alt dobbelt opp kan føles tyngre når man faktisk står oppe i det, hver dag, og "må" kontra nå når man sitter å planlegger og tenker at det går jo fint, har masse tid. Bare sånn lite obs. Ihvertfall kjente jeg litt på det når jeg hadde 2 hunder med veldig forskjellige behov og ser at det er flere enn meg som har delt den tanken her inne på forumet når sånt har vært diskutert. Men som sagt stor forskjell kanskje om hunden kan være med på jobb, for da slipper man jo ihvertfall dårlig samvittighet pga at man må forlate hunden alene igjen etter å allerede ha vært borte halve dagen. 

Nei, da blir det litt verre.. Hjelper det ikke at det er med andre hunder heller? Er hun vant til å gå lengre turer? Tenker bare sånn at viss det er bare du som går langt innimellom så kanskje hun ikke er helt i form til det og at det kanskje kan bli bedre om det blir mer jevnt med trening? (om det er tilfellet). Viss ikke holder jeg nok med deg i at hun kanskje bør bli igjen hjemme, det er ikke så enkelt med hunder som krever så forskjellig at man kanskje ikke får gått skikkelig tur med den som trenger det fordi den andre vil hjem. For de fleste av oss synes vell heller ikke det er så givende å gå to halvlange runder etterhverandre i nærområdet, og samvittigheten kan jo og fort bli dårlig om man må sette igjen den ene hunden hjemme (ihvertfall blir den det hos meg) og da blri det jo heller ikke så hyggelig. 

Kan du ikke bare ta med deg hun yngste med en gang da? og kjøpe deg valp selv om du har henne? Om du går noe i nærheten så mye tur som du skisserer at du kommer til å gjøre så tipper jeg hun klarer seg fint med å sove i bilen e.l. mens du tar en treningsøkt med den andre hunden. Og tur kan hun vell være med på uansett hvor lang den er?  

Ja, hadde det bare vært magesyre så hadde jeg ikke tenkt så mye på det egentlig, men nå har hun altså kastet opp maten sin halvfordøyd ganske mange timer etter inntak mer eller mindre daglig en stund, pluss at hun virker mer sensitiv enn vanlig ifht å kaste opp mat om det blir for mye og evt andre årsaker også.. Men aner jo ikke om de bare kan være litt sånn sensitiv på det uten at det er noe annet galt eller om det er bekymringsverdig ifht om det finnes noe underliggende. Hun får iallefall ikke for mye, hun er langt fra tykk og får samme mengde mat ca nå som når hun var 8 uker og betydelig mindre enn nå, da var det helt uproblematisk..

Stemmer i de to over her, ikke la sånne situasjoner oppstå. Det er nok helt greit at du setter krav til han om at det ikke er lov å ta andre sine ting, men det må da gjenomføres uten at han faktisk får tak i det. Om han først får tak i det og du så tar det fra han og gir tilbake, selv om du bytter e.l. så tror jeg det fort kan gjøre situasjonen verre. 

Får håpe det ikke blir verre da i det minste 

Hunder er veldig tilpasningsdyktige ja  I "verste" fall så får du jo bare være flink til å inkludere den andre hunden i noe av aktiviteten med den nye hunden, feks gå litt turer med begge to sammen så du styrker deres tilhørighet og flokkmentalitet.  De fleste av oss har jo hunder som er veldig knyttet til oss, men for det meste går det jo fint å få nye hunder inn i flokken lell. Litt annerledes blir det jo når en ikke bor sammen med dere, men det skal nok gå bra uansett, spesielt når du antagelig skal være mye sammen med dem uansett og hunden er vant til å leve i flokk allerede.  

Jeg kan teste vom igjen, har liggende, men da får vi problemet med at hun kaster opp magesyre igjen fordi det fordøyes lettere.. Men verdt et forsøk for å se om det utgjør en forskjell.. Ble han avlivet pga dårlig lukkemuskel? Kan det evt fikses?

Trenger noen tanker tror jeg, Bølla kaster opp ofte og jeg vet ikke helt om jeg tenker at det er noe galt eller ikke.. Det er jo åpenbart ikke normalt forsåvidt, men hva kan det være? Hun har helt fra starten av vært litt sensitiv ifht om det går for lenge mellom måltidene, da kaster hun opp sånn gul magesyre, det er greit nok, det tror jeg er bare fordi det går for lang tid mellom mat. Men nå de siste mnd synes jeg hun har drevet å kastet opp mat ofte, noen ganger er det åpenbart at hun kanskje har spist litt for fort/litt for store biter i g angen (feks av griseøre) eller at hun kanskje har blitt litt for full i magen om hun har spist både mat og fått godbitsøk/spor med mat i litt for tett på (selv om jeg er usikker på om det ligger mer bak enn at det ble for mye, for aldri opplevd det problemet på tidligere hunder og hun får ikke såå mye mat). Har prøvd å unngå sånne ting og synes kanskje det har hjulpet en del, men nå de siste ukene eller noe så har hun plutselig begynt å kaste opp sånn halvfordøyd mat flere timer etter hun har spist sist og uten noen åpenbar grunn. Hun er ellers i fin form, merker ikke noe tegn til at noe er galt annet enn at hun nå i perioder kaster opp daglig. Grunn til bekymring? Hvor starter man evt?

7 hours ago, Henke said:

Det er sant det, men ut ifra det jeg leste fikk jeg litt for meg at kanskje vanlig golden retriever var mer egnet enn en jaktgolden  

Ja, det er det jeg mente og, en vanlig golden holder i massevis tenker jeg når det er tur dere interesserer dere for  

Valpen min begynner å bli stor og de fæle valpeadferdene er allerede i ferd med å bli fortrengt  Lov å håpe på hjemmelaget valp ila 2019 da kanskje, evt 2020? Mye som skal klaffe enda, men ja. Kan vell aldri begynne planleggingen for tidlig heller 

1 hour ago, Henke said:

Tusen takk for svar, da fikk jeg egentlig svar på det jeg lurte på!
Begge "rasene" er kjempe flotte hunder, men som du sier syntes så har golden retriever blitt veldig hvite i pelsen. Jeg liker at har gyllen pels, selv om rasen er kjempe pen uansett.

Som dere begge skriver så er jaktgolden en mer krevende variant. Det er bare det at ut ifra det jeg har sett på bilder så får jeg inntrykk av at den er veldig gyllen, og mye slankere og lettere enn en vanlig golden retriever. Her kan det være at jeg tar helt feil, men la med to av de første bildene jeg fant når jeg søkte på hver variant for å vise dere hva jeg mener.

I en hund trenger jeg at man har mulighet til å ligge rett ut i sofaen en dag(Med korte/mindre tur), men også ha muligheten til å gå 4/5 timer på fjellet uten problemer. Det føler jeg en golden retriever glir rett under(Kan hende  jeg tar feil), men kanskje ikke like mye med en jaktgolden? 

Ingen normale hunder har problemer med å gå 4/5 timer i fjellet, eller mer for den saks skyld  Men de må selvsagt da være i form til det og det er det jo dere som styrer med aktivitet og trim ellers i året. Alle hunder tåler en dag eller tre på sofaen når det må til, men det er fortsatt en stor forskjell på hvordan en del hunder er å ha i hus og hva de krever sånn jevnt over. Så til vanlig tur og fjellturer så ville jeg nok sett på vanlig golden. 

Hunden greide å være rolig med din samboer som var streng (om hunden ble redd, så er det kanskje ikke helt metoden å velge, men det sier uansett noe om hva hunden trenger for å bli rolig, altså grenser/regler), Når hunden er alene greier den også å slappe av, ergo er det strengt tatt ikke hundens evne til å slappe av som er problemet så lenge den ikke har forventninger til at det skal skje noe. 

Så jeg sier som siri, du må hjelpe hunden å slappe av, vær konsekvent og vær tydelig, vær gjerne streng og i den forstand, men ikke sint eller slem med hunden. Lær hunden "legg deg", og bruk den kommandoen hver gang han blir urolig, gjerne før det eskalerer for mye. I starten kommer du nok til å måtte gjenta deg selv til du blir grønn, men så kommer det til å gå inn og hunden kommer til å bli roligere og heller gå å legge seg. Og som siri også sier, ikke gjør det til en lydighetsøvelse hvor den får godbit eller ros hver gang den går å legger seg, det resulterer ofte bare i at de spretter opp igjen eller ligger spent og venter på mer, ikke legger seg å slapper av som de skal. 

Alaskan malamute, virkelig de peneste hundene jeg vet av(så lenge de er godt konstruert osv, det gjelder jo uansett rase forsåvidt), og hollender korthår 

Ville ikke tatt han med til kiro før røntgen nei, men om fysio tar en sjekk burde ikke gjøre noe forskjell til eller fra ifht røntgen Om så så er det vell isåfall bare en fordel å evt få et litt mer konkret område å røntge. 

Time til fysio eller lignende får man jo ofte nesten på dagen, jeg ville tatt en sånn og jeg for å få en gjennomgang av muskler og sånne ting. Det kan ofte si mye, selv om det ikke er der problemet i seg selv ligger så kan det ofte uansett gi noen hint om hvor i kroppen problemet ligger så man har en pekepinn om hvor man skal lete hos vet også.  Håper dere finner ut av det og at det ikke er noe alvorlig galt med midas <3 

Jeg kunne nok godt ha fungert i et særboforhold, ihvertfall senere i livet, i tiden fremover nå så er det jo andre ting som er mer aktuelt som feks å finne ut om man ønsker flere barn og ønsker man det så er det jo en fordel å bo sammen i samme hus bla. Ser både fordeler og ulemeper med det, det er liksom mulig å kunne ha en plass å komme seg unna på selv om man bor sammen og, om det er behov for det. Jeg tror liksom uansett ikke jeg hadde orket å vært sammen med noen som er så forskjellig fra meg at jeg ikke kan bo sammen med dem liksom. For man skal jo leve sammen de helgene/dagene man er sammen uansett.  Og for å bruke eksempelet ditt videre da, skulle jeg vært en hel helg til min kjæreste og hunder i sofaen ikke var lov så hadde jeg ikke brukt annenhver helg der heller.. Helt greit at folk har andre øsnker enn meg, men noen jeg skal være såpass mye sammen med tross alt og som skal være en del av mitt liv, da må jeg uansett gå bedre over ens med dem enn som så. 

Jeg hadde nok som sagt fungert fint i et sånt forhold, selvstendig som jeg er, men jeg foretrekker nok samboerskap, selv om det og er på godt og vondt. Det er det som gir flest fordeler som jeg ser det, og det uten at man må være sammen 24/7. Å være særboere uten at det er av naturlige årsaker som veldig stor avstand og barn som ikke kan/bør flytte osv så tror jeg det hadde kjentes litt merkelig ut, for meg, selv om det sikkert kunne fungert veldig fint i praksis. Men ser absolutt greia om man er to godt voksne som begge allerede er etablert på hver sin kant med hver sine barn osv at det kan være et mer naturlig og bedre alternativ.