Malamuten

7 timer siden, QUEST skrev:

Nå har vi jo nettopp sett på hvilke spekulanter oppdrettere ønsker seg og hvilke man er skeptiske til. Så nå snur vi bordet og ser det fra kjøperens side  Hva legger du som kjøper vekt på når du er i kontakt med oppdrettere og hvilke styrer du unna/ er skeptiske til? 

Før jeg tar kontakt i det hele tatt så sjekker jeg godt rundt helse, mentalitet osv, hva kommer jo an på rasen og hva som evt er relevant. 

Og er det mulig(ligger ute videoer, bilder, annen relevant informasjon eller om jeg kjenner til noen derfra irl e.l.) så prøver jeg å gjøre meg opp en oppfatning om hundene derfra, om jeg liker dem eller ikke, både mentalt og fysisk.

Så tar jeg kontakt og vil gjerne høre litt hva de sier og tenker, både generelt om rasen, sitt oppdrett og den enkelte kombinasjonen. Ingen er perfekte så setter stor pris på ærlighet/åpenhet, og da spesielt rundt mindre gode kombinasjoner og vektlegger da åpenheten mer enn det faktum at de kanskje har hatt et eller flere dårlige kull oppigjennom. Så lenge det virker som de tar det seriøst og prøver å gjøre noe med det. 

Siden jeg helst vil ha brukshund så er bruksresultater kjekt, men ikke nødvendigvis et must. Kommer litt an på hvordan min oppfatning av hundene er og hvor godt jeg kjenner til rase, linjer osv. Som feks siste jeg kjøpte, ingen av foreldrene var meritert på brukssiden, men det var ingen tvil om at de linjene der gir brukshunder. Og det fikk jeg i massevis. 

Også er det selvsagt viktig hvordan valpene har det de 8 ukene de skal være til oppdretter. Ser helst at de bor inne, får være med på litt osv. Og at de blri tatt godt vare på selvsagt.

Og til slutt så prøver jeg jo da å pusle sammen det bildet til en helhet. 

Jeg blir skeptisk til folk som snakker om hund som om de ikke kan det(for å si det enkelt), for oppdrett krever en del kunnskap og erfaring tenker jeg. Jeg blir meget skeptisk til folk som prøver å unnskylde feks hd med at det er valpekjøpers feil e.l. Folk som bare har fine ting å si om både rase og sitt eget oppdrett. Og til folk som åpenbart har brister på hundene sine, men prøver å skjule det eller bortforklare det. Evt ikke nødvendigvis har brister, men jeg har hørt oppdrettere stå på trening å si at "rasen skal være reservert", også står de der med en redd og usosial hund. Da blir jeg ikke imponert. 

Jeg hadde nok ikke sagt "det er noe fundamentalt galt med hunden din", for veldig mange hundeeiere hadde blitt fornærmet av det og gått i vranglås. Jeg ville derimot ha informert om hva jeg tenker om hunden og hvorfor, hva som evt kreves for å holde den forsvarlig osv. Mer enn det kan man vell egentlig ikke gjøre. Man kan jo prøve å hinte om avliving eller omplassering (ettersom hva casen er), men det vil jo alltid være opp til eier. Føler man at dette kan bli farlig så må man vell heller vurdere å kontakte politi/mt. Ikke at jeg ser for meg at de kan gjøre så mye, men om de da har en notis om det i loggen sin så kanskje det da blir tatt seriøst den dagen det evt smeller slik at det ikke trenger å smelle en 2-3-4 ganger før det skjer noe. 

Andre adferdsterapeuter sier nok annet, feks som hun som mente at jeg burde omplassere Varga istedet for avliving, selv etter at jeg hadde forklart hvorfor ikke. 

Litt sånn halvseriøst.. En hund til(allergivennlig type) så midas kan ha selskap ute?  

Aner ikke altså, men jeg ville definitivt prøvd vaksine. Har ikke prøvd det selv (er for redd for sprøyter til å gjøre sånt frivillig), men kjenner flere som har veldig god effekt av det  
 

Akkurat nå, QUEST skrev:

Av ren nysgjerrighet, er det noen som har/har hatt SH som kan gå løse, som 'normale' hunder?

 

Jeg hadde to malamuter som kunne det. Men jeg følte meg aldri helt trygg. Det hadde nok gått bra 99% av turene da det er sjeldent vi går oss på dyr som vi ser, og det var det som var problemet for mine. Jeg var ikke redd for at de skulle stikke bare fordi eller etter spor, det gjorde de ikke. Og jeg har ved et par anledninger greid å stoppe dem fra å sette etter hjort/elg, og en gang kalt de tilbake etter elglos (vi var hjemme og de brukte å gå løse på tunet, gikk inn en tur for å hente noe og kom tilbake og så ingen hunder, men hørte bjeffing i skogen). De fikk sjeldent gå løs på tur da, det var helst snakk om at jeg kunne slippe de litt på ei myr eller noe så de fikk herje litt også kobla jeg de og gikk videre. Jeg var ganske forsiktig, likevell hendte det et par ganger at vi kom over vilt, det gikk bra, men jeg føler at det var vell så mye flaks som trening/lydighet. Dvs, vi hadde trent mye og de hadde en veldig solid stopp-kommando(innkalling kunne jeg bare glemme om en hjort løp fra dem), men før eller siden så kan jeg nesten garantere at den hadde røket og hadde de nok vært over alle hauger. Hadde jeg hatt dem i dag så hadde de nok ikke fått gå særlig mye løse etter valp/unghundperioden.

Selvsagt finnes de huskyer, malamuter osv som aldri kommer til å gjøre en flue fortred. Men de er unntakene.

Gratulerer @Betty usikker på om jeg har fått med meg dette, så gøy  

Lykke til @Annik så spennende  

God bedring @Enits, håper formen blir bedre snart, kan ikke være lett :/ 

Og godt nyttår alle sammen  
 

Her er det travelt om dagen, misstenker(/håper ) at mini har tjuvstartet litt på neste utviklingstrinn, den som kan vare i mange uker  Så mye trøtt og sur for tiden og dermed ganske krevende. Men magen virker å være mye bedre så det er jo noe, og det andre går nok over igjen. Vi startet det nye året med en tur på svømming! Og det var stas det  

På 29.12.2016 at 1:02 AM, Klematis skrev:

Dere kloke hoder... Når man nærmer seg 36, og fortsatt ikke vet om man vil ha barn, hva da? Jeg har ingen mann,men det er jo det store spørsmålet når det gjelder en ny partner. Jeg tar ikke helt sjansen på å date en som vet at han ikke vil ha,og jeg er skeptisk til å date en som vet at han vil ha,for jeg vet virkelig ikke.

Dessuten skal man jo treffe riktig mann,og det kan ta tid å finne ut hvem som er det,og jeg vil ikke forhaste meg og få barn fordi jeg har dårlig tid, dessuten vil jeg jo helst at vi skal ha vært sammen ganske lenge først hvis det blir barn,men jeg kan jo ikke vente til jeg er for gammel heller,når nå det er.

Jeg har aldri ønsket meg barn,men etter at jeg ble tante til to små jeg ikke får nok av så hender det jeg tar meg selv i å tenke om jeg er helt sikker på at jeg ikke vil ha? 

Så blir jeg litt stressa av den tanken også,for det var mye lettere når det ikke var tema i det hele tatt.

Jeg er født med en svakhet ift psykiske utfordringer og har alltid tenkt at jeg ikke vil risikere at barnet mitt må gjennom det samme som meg. Og det kan jo skje. Men det behøver ikke å skje. 

Jeg vet ikke,og jeg har heller ikke årevis på å finne ut av det.

Noen innspill?

Finnes da helt sikkert menn som er åpen for begge deler? Ikke fordi de er usikre, men fordi de kan leve med begge alternativene. Kanskje noen som har et barn fra før (om det er noe du er åpen for) og som godt kan ha et til, men som ikke må ha et til. Som da føler at det er helt ok å bare se hva som skjer videre med deg. 

Ellers finnes det jo mange andre alternativer ifht barn, har ei i barselgruppa vår som har vært i Danmark og hun storkoser seg med den lille hun har fått selv om hun er alene. Hun er vell noen år eldre enn deg. Adopsjon er jo et alternativ og ikke minst som nevnt over her er det jo barn i alle aldre som trenger et godt stabilt hjem via barnevernet, så da kan man jo slippe å starte med de helt minste og, om man føler man begynner å bli for gammel. 

Men dette er selvsagt noe man må kjenne på selv, da det jo ofte ikke er noe man kan ressonere seg frem til et fornuftig svar, det kommer jo an på hvordan du føler det innerst inne. Og det er det ingen andre som kan svare på.

Psykiske lidelser tror jeg ikke jeg hadde tenkt så voldsomt mye på, det kan jo være så mangt som har ført til at du sliter med ditt og det trenger jo ikke bety noe for evt barn  

På 30.12.2016 at 10:12 AM, Enits skrev:

Så lei av dette kvalmedritet. Truer med sonde fordi jeg ikke klarer å spise nok ser også ut som jeg må være innlagt til over nyttår

Har dere noen spesifikke tips til mat som går an å prøve? Takler ikke vanlig brødmat/knekkebrød


Sent from my iPhone using Tapatalk

Aner ikke om det er noe du greier å få i deg, men næringsdrikker fra apoteket? Kanskje lettere og holde på og mye fin næring i dem uten at det blir så mye i magen.

13 timer siden, Annik skrev:

Bare 20 dager igjen til termin, plutselig 

Ooh, lykke til

Klem til deg @Absolute Entertainer , ikke gi deg

For min del må folk ha så mange hunder de vil. Det alene ville ikke jeg reagert på i det hele tatt i negativ forstand, men om noen hadde sagt de hadde 20 brukshunder så hadde jeg vell blitt litt fascinert over at de orker og hvordan i all verden de løser det. Men om hundene ikke får dekt sine behov på en bra måte, tenker da spesielt på tur/trim så hadde jeg reagert, men det gjør jeg jo uansett om det er snakk om en hund også.

Jeg har aldri vært spesielt opptatt av alenetid med bikkjene, selv om jeg bare har to. Vi er en flokk vi, og vi er sammen. Jeg har ikke sett eller følt at det har vært noe problem. Noe alenetid har det blitt, ihvertfall på de to siste, da jeg jo trente med en og en når det var hundetrening, men ellers lite, selv på valper/unghunder. Jeg har selv lyst på flere bikkjer en dag, om jeg får muligheten(boplass osv). Ikke 20 riktig nok, men et lite spann av korthårshollender feks. Det kommer til å kreve sitt, og det kommer til å bli et annet type hundehold enn jeg har hatt med en eller to, selvsagt, men jeg skal nok fint greie å ta meg av dem, gi dem det de trenger av trim og de skal få sin dose kos og oppmerksomhet. Sjekk ut team maligator på facebook feks, hun har mange, krevende bikkjer. De kjører spann, bikkjene bor inne, ligger i sofa/seng osv. Tror ikke de lider noen nød overhodet. 

I motsetning til andre her så synes jeg det er helt forferdelig med baggenbeltet til store hunder som trekker mye. Strikk/demping fungerer, ikke noe med det, men jeg liker ikke konseptet med strikk i beltet. Så her er det vanlig magebelte uten strikk som gjelder og mr koppel. Mr koppelet er ikke veldig behagelig å ha rundt midja om du har stor og sterk hund, jeg har brukt det mye i perioder når jeg hadde to malamuter. Det går, men er langt fra så behagelig som å ha et tykkere og bedre polstret magebelte. Det går på lengde også, men om du vil ha lengre bånd så kan du jo feste på en forlenger i enden(jeg har brukt "hanefoten" fra mr koppel for å gjøre båndet lengre til skiturer o.l.  

13 timer siden, Daldorf skrev:

De ble ikke sur for at jeg "gikk ned" hunden. De ble sur for at jeg stakk av/gikk på tur med hunden mens vi trente. ("Alle skal hjelpe alle") 

De har nok aldri tenkt på/hørt om å gå hunden ned etter øktene. Siden de var irritert og avbrøt treningen, ville jeg ikke "belære" dem. Jeg beklaget bare over at jeg ikke hadde gitt beskjed om at jeg tok hunden på en liten tur  (jeg har jo aldri trent med dem før, så jeg viste ikke at dette var en regel)

Du trenger jo ikke belære noen, bare si at "jeg bruker/ønsker å bruke noen få minutter på å varme opp/gå ned før/etter økt. beklager at jeg ikke sa ifra, men jeg tenkte ikke på at det var noe jeg burde si ifra om." Og om de ikke har noen forståelse for det, så må du jo bare finne ut om det er greit for deg eller ikke. Er det ikke greit så får du nesten bare si at du føler det er viktig for å forebygge skade så om du ikke får mulighet til det så kan du ikke bli med å trene mer med dem. 

11 timer siden, Krutsi skrev:

Trenger man å fortelle slike regler før man begynner å trene? For er det ikke helt vanlig logikk at hvis jeg feks trenger hjelp til å trene noe helt spesifikt og en annen person skal trene det samme etterpå, at den andre personen også trenger hjelp? Det ligger ganske latent i oss mennesker at vi hjelper de som hjelper oss.. 

 

Åpenbart. Jeg bruker alltid å gå en liten runde både før og etter økt, går ikke tur liksom, men 5 min går det nå fort uansett hvor liten den runden er. Det betyr jo ikke at jeg ikke har tenkt å hjelpe de andre, bare at jeg liker å varme opp og gå ned hunden litt før/etter jobb. Og i mitt hode er det like selvfølgelig at andre ønsker å varme opp/skritte ned litt på samme måte som det tydeligvis er selvfølgelig for en del andre at det er noe man ikke gjør. 

Jeg har hatt hund som eksploderer uansett hva hun skal så der har oppvarming vært viktig uansett.

På 21.12.2016 at 0:58 AM, Kangerlussuaq skrev:

Kangerlussuaq filosoferer på nattestid igjen:

Er det noen av hundesonens mammaer som er det man kaller "høysensetiv"? Hvordan har dere evt. opplevd å få barn? Jeg leste en artikkel på nrk om en dame som var frivillig barnløs fordi hun selv var høysensetiv, og ikke ønsket å bringe et barn inn i verden når hun viste hun trengte mye egentid. Jeg kjenner meg litt igjen i den, med at jeg gjerne liker å trekke meg unna store forsamlinger, jeg må ha litt stillhet for å komme meg til meg selv. Er det noen som har tenkt "FØKK IT" og fått barn allikevel? Blir det katastrofe av sånt? Eller endrer man seg såpass når hormonene kicker inn, at det ikke har noe å si? Når man blir alenemamma 8 av 12 mnd i året så veier den der ekstra tungt, fordi det ikke bare er å si "ta ungen før jeg klikker, jeg må ha 15 minutter alene NÅ". Man kan jo ikke putte ungen på badet og gå seg en tur... Eller er det derfor mødre er ute så mye med barnevogn?  

Her er artikkelen: https://www.nrk.no/trondelag/xl/hoysensitiv-vil-ikke-ha-barn-1.13260272

Sikkert ikke høysensitiv, men liker/trenger en del alenetid. Alltid gjort, og i det meste av mitt voksne liv har jeg slitt med en del annet i tillegg som går hardt utover mitt energinivå/funksjonsevne. Ganske utmattet rett og slett, noe som gjør at jeg har enda større behov for pause innimellom da jeg blir fryktelig sliten bare av å måtte forholde meg til andre. Har jo bla vært sykemeldt(over på aap nå da) fra jobb 100% i snart 4 år. I tillegg så er jeg nå alene, har et barn som ihvertfall i perioder er mer enn en håndfull pga mageplager bla, men det går altså overraskende bra. Det er selvsagt slitsomt, og det blir litt å ta en dag i gangen å bare komme seg gjennom det på en måte, men det går bra og jeg synes fortsatt det er mye kos og "verdt det" på en måte, eller hvordan jeg skal forklare det. Det blir ikke sånn at det negative overskygger det positive liksom.. Nå skal det sies at mini stort sett sover godt om natten (må opp en til to ganger), og legger seg mellom 6 og 8 som regel så jeg får litt tid på kvelden til å bare være meg. Det jeg opplever er at man nesten begynner å fungere litt annerledes, jeg merker at jeg setter mye mer pris på og "nyttegjør" meg mye bedre av selv bare korte opphold enn før, kanskje fordi perspektiv og forventninger endrer seg? En halvtime/time ut på tur uten baby er helt fantastisk og da er jeg klar for nye utfordringer igjen. Det finnes helt sikkert ikke noen fasit, men jeg tror at man som regel greier mer enn man tror og at vi er ganske tilpasningsdyktige og når livssituasjonen endrer seg så endrer ting seg ellers også, litt automatisk. Og det i kombinasjon med hormoner osv gjør nok at de fleste greier seg veldig bra med barn.

Jeg er over hodet ikke noe sånn hodestups forelsket i barnet mitt, om jeg kan si det.. Altså synes han er fantastisk, er veldig glad i han og føler absolutt ansvar ovenfor han, og koser gjerne mye, har han på fanget osv. Det er kos det og. Men samtidig så har jeg helt siden starten hatt behov for å komme meg litt ut alene, synes det er kjempegodt, synes det er mer enn greit at andre vil holde når vi har besøk e.l. Har nok ikke helt den der voldsomme morsfølelsen eller hva jeg skal kalle det som mange har, sånn som nevnt utover at jeg er glad i han og føler ansvar for han. Men det er likevel barnet mitt og jeg har ingen problem med at han er "klengete" sånn jeg ville hatt med andre mennesker. Det blir en helt annen setting, for meg ihvertfall.   

Dog ville jeg nok prøvd å bygd opp et lite nettverk av mennesker som man kan bruke til å få litt avlastning om det faktisk er nødvendig. For det hender nok for de fleste. Men det trenger jo ikke å være familie

På 21.12.2016 at 4:35 PM, Mud skrev:

Prater med Unilab i dag. 

Jeg : Han må ha noe å sove på. Man kan ikke putte hodet hans inn i en mr- maskin og forvente at han ligger rolig.  

Damen:  Men når han er så liten,  så kan det jo hende han kan puttes inn med beina først ?(!!!!???)

Jeg : Det er samme hvilken vei du putter han inn , du får ikke en 6 år gammel gutt til å ligge stille inn i en mr-maskin.. Spesielt ikke når det er hodet som taes bilder av. 

Damen : Du bør nok ringe legen. Vi gir ikke beroligende.  Han må til sykehuset. 

Noen er åpenbart barnløse.  Eller har i hver fall aldri hatt en 6 år gammel gutt.  

Pappaen ringer fastlegen i morgen og prøver å få henvist han til Ahus.  Det tar kanskje lengre tid,  men der kan de muligens trekke tennene samtidig siden tannlegen nekter å ta i ungen før anfallene er borte *sukk* 

Ler av damen som tenkte at vei spilte noen rolle  håper det ikke er noe alvorlig, at undersøkelsen går bra og at de finner noe som hjelper på anfallene til A  

7 timer siden, Perfect Image skrev:

Også er jeg drittlei folk som kommenterer størrelse og at jeg er stor. Svarte bestemoren til ei i bhg at jeg er jo feit også så det er ikke så rart Da ble hun målløs.

Sorry, men  Elsker svaret  

Akkurat nå, Kaisen skrev:

 

Det er mulig at jeg kanskje har litt for store forventinger ja jeg har aldri hatt valp før. men jeg syns det er skummelt når hun knurrer på barna. Jeg er så redd for at hun skal bite. Og det hadde hun nok gjort også mtp alle tegnene hun gir. Som sagt over så vil hun ikke ta i mot godbiter fra de hun er redd. Og minuset er at jeg ikke kjenner noen andre barn enn de på 2 og 3 år. Men kan kanskje finne en lekeplass og starte med å stå litt på avstand å titte på? Og gi masse godbiter når hun ikke knurrer? Det er en barnehage rett borti her også, men blir det for mye å stå der?

Man skal ta det på alvor når man tenker at hunden kan bite, og spesielt når det er snakk om barn. Ikke sikkert hun biter, men så lenge du ikke vet helt sikkert at hun ikke gjør det så skal du være forsiktig, slik du har vært til nå  Om hun er så redd som du beskriver så ville jeg startet med å stå å se på også er det du som gir godis e.l. og prøver å  gjøre situasjonen positiv  Jeg vil tro at det går helt fint å stå ved en barnehage litt, viss ikke så ser du nok om det blir for mye og kan gå vekk. Det gjør nok ikke så mye om du prøver å ser an. Med å unngå negative opplevelser tenker jeg mer på opplevelser som er direkte knyttet til barn, altså prøv å unngå at barn kommer brått på, eller at barn begynner å klappe henne e.l. Og litt stress må de kjenne på for at man skal kunne jobbe med å få de tryggere også, men det skal ikke være for mye stress, da vil det bare virke mot sin hensikt, så når hun feks ikke vil ta godis, da er det for mye  

Først og fremst, dette er ikke din feil. Det har ingenting med at hun ikke er sosialisert med barn. Du sier jo selv at hunden er skeptisk på fremmede voksne også, og der har du "feilen". Hunden din har nok en sosial brist som den har med seg fra starten av. Hun er kanskje bedre med voksne, men det er mest sannsynlig fordi voksne ikke er like uforutsigbare, ikke fordi du har sosialisert mer med voksne spesifikt. 

Hva du skal gjøre med det.. Om du føler at det er trygt (altså at hun ikke kommer til å bite noen) så kan du jo prøve å få litt eldre (og roligere) barn til å gi henne godbiter feks, og bare være rundt uten at de trenger å gjøre så mye med hunden. Også gjøre ting litt vanskeligere etterhvert som hun evt blir tryggere. Og pass på å skjerm henne fra negative opplevelser. Samtidig kan du gi positiv tilbakemelding til henne for å feks bare være rolig når det er barn til stede. Gjøre det litt til en treningssituasjon, hvor du trener på at hun skal ha fokus på deg og ikke på alt annet som skjer. Belønn for kontakt. Belønn for at hun ligger rolig på plassen sin osv. Og du trenger jo ikke å ikke få besøk fordi hunden din er sånn. Hunden din tåler i verste fall å være utestengt/ligge i bur/grind/på eget rom/i bånd en liten stund mens du har besøk. Jeg skjønner at det ikke er så gøy eller at det ikke er sånn du ønsker at det skal være, men så lenge hun er sånn så er det jo bedre for alle at du kan ha et liv ved siden av også. Viss ikke vil hele situasjonen bare bli vanskeligere. 

På 23.12.2016 at 4:45 PM, Kaisen skrev:

Det er klart at alle valper biter, men det er ikke valpebiting når valpen glefser for å forsvare maten sin. Og det var heller ikke valpebiting det var snakk om når de øvde på håndtering. Hu flekket alltid tenner og knurret først, men nå har hun sluttet med det og går rett på biting

At valpen biter, selv på en sånn måte at den er "sint" eller forsvarer noe hadde ikke bekymret meg så veldig. Så små valper som det du beskriver i de første tilfellene har enda ikke lært seg adferd rundt mennesker. De bare gjør det som er naturlig for dem. Det sier absolutt ingenting om hvordan denne blir som voksen, og jeg tror ikke valpen lærer noen som helst som gjør den farlig i èn(eller tre) sånn situasjon, ihvertfall ikke bare sånn uten videre. Den er rett og slett for liten enda til at det ligger noe særlig bak det annet enn refleks og instinkter.. En valp på 9 uker har jo for det meste bare erfaring med sine søsken, og der er det mye "slossing", og det er jo deres måte å forberede seg til livet på. Men så kommer de vekk fra søskenene sine, de vokser til både fysisk og mentalt og de lærer seg nye spilleregler i sin nye familie og da forsvinner også denne adferden som valpen hadde når den nettopp var kommet i hus.

Eller sier jeg også at gener har mye og si, neon hunder bare " er sånn" og alt etter som hvor galt det er så er det ikke alltid det er så mye håp, samme hvor flink man er og samme hvor mye man trener og tilrettelegger. Det er umulig for oss å si hvor ille dette er, om det kan bli bra, hva som evt må til for at det skal bli bra, men denne er ihvertfall enda såpass ung at det er ikke stor skade skjedd enda selv om den har bitt folk, men om det er håp for hunden uansett? Vet ikke. Deretter må det jo nesten være opp til eierne om de orker/vil ha en sånn hund eller ikke.  

Han er sikkert litt usikker nå, mye som skjer i kroppen osv, mental utvikling etc, jobb med trygghet så blir det nok mindre vakt også  

På 12.12.2016 at 10:59 PM, Betty skrev:

Krysser fingrene for dere @Absolute Entertainer Nå MÅ det jo være deres tur.

Nå begynner jeg å ha litt troen på at det skal gå bra (var en del trøbbel i starten kan man si), så da kan jeg komme ut av "gravid-skapet" også til sonenfolket. Har termin i slutten av mai.  

Gratulerer så mye  

Og kjempegrattis til @Absolute Entertainer, så gøy å lese, håper alt går på skinner nå  

 

Jeg skjønner jo at man gjerne vil gjøre noe får å få ha hunden sin lengst mulig, men med tanke på hvor dårlig man kan bli etter cellegift så tenker jeg at det ikke er noe hunder bør utsettes for. Det er en ting med mennesker som kan velge selv og da også forstå hvorfor de blir dårlige og omstendighetene rundt. En hund kan ikke det. Mine tanker. 

Så trist med dun hund, håper dere får mange fine år sammen enda uansett hva det blir til med dere  

Jeg liker å gå med hundene i sele så de får trekke innimellom, men jeg liker også å gå med sele når de ikke skal trekke, fordi jeg synes det er kjekt å ha båndet festet på ryggen istedet for foran hvor de lettere tramper i båndet osv. Derfor har jeg nomesele som jeg bruker når de får trekke, den brukes da helst sammen med magebelte på meg. Også har jeg halsbånd eller kort sele til turer hvor de får gå uten å trekke. Innlæringen har vært det samme som med halsbånd. Mine har heller ikke fått vase over alt når de går å trekker, når de trekker er de på jobb å da skal det trekkes fremover. Vase får de gjøre når de går i halsbånd eller kortsele, men da selvsagt uten å trekke. 

Men hvordan du vil ha det må jo du bestemme, det er jo din hund og du som skal trives på tur

Småbarns livet er travelt innimellom så har ikke fått med meg alle svar, men nå kom jeg tilfeldigvis over et godt tilbud på xxl så da ble det sko. tips om det er flere som trenger. har Ikke fått prøvd de enda, men de lover nå veldig mye ihvertfall så får vi se. sko som lover å være komfortable ned til -54 bør ihvertfall tåle trøndelagsvinter ?

Tilbudet er bare for de som abonnerer på nyhetsbrev.

På 1.12.2016 at 6:07 PM, Enits skrev:

Jeg er sikker på at svangerskapskvalme er djevelens verk!


Sent from my iPhone using Tapatalk

Gratulerer  

@Martine Det der høres virkelig lite greit ut, håper poden snart blir bedre <3 

@Krilo Fy søren for en start dere har fått, føler så med dere, håper det går så bra som det kan gå med den lille, både under veis og senere i livet <3 Lykke til, dere er tøffe!

Her har vi et lite stille øyeblikk. Skulle vell lagt meg, men det er liksom litt godt med disse rolige stundene når barnet sover også. Får sitte oppe litt til

2 timer siden, Klematis skrev:

De du linker til kjøpte jeg og jeg synes de er helt fryktelige å ha på. De er varme ja, men de er tunge og man blir klam på beina med en gang.

Sorel cumberland har jeg også, og de blir jeg våt på beina av.

Takk, da spørs det om de utgår.

9 minutter siden, JeanetteH skrev:

Jeg klarer ikke de andre modellene. De syns jeg er helt forferdelig. Clumberland er en lettere sko en de andre "tradisjonelle" Sorellne.

 

Men altså skal jeg GÅ som i marsje så er det viking goretex. Det er ingen langtur sko, det er hverdags tur sko. 

Nei, den så litt lettere ut enn de andre, men likevel kanskje ikke helt tursko. spørs om jeg må vurdere 2 par.

3 minutter siden, Siri skrev:

Jeg har brukt Muckboots en del på vinterstid, og de fungerer jo helt greit, men jeg synes de har ødelagt funksjonaliteten på dem ved å bruke mye hardere gummi i sålen nå enn de gjorde på de første Muckbootsene som ble laget. Jeg elsket mine første Muckboots, de var varme og gode og holdt vann unna, men ikke minst var sålen suveren. Den satt godt selv på våt is liksom... De som produseres nå er jo så glatte at jeg ikke engang bruker dem på sommerstid, selv ikke de med grove mønster under. 

Men hva med Dogwalker sine vinterstøvletter? Jeg har hatt dem i noen år, og synes det har vært gode og varme, men også de er glatte på litt småglatt underlag da. 

Dogwalker har jeg ikke sett på, takk for tips ? glatt kan vi fikse med brodder ?

4 timer siden, JeanetteH skrev:

Har sverget til Sorel Clumberland de siste 6-7 årene. Er vel på mitt 3 par nå (jupp, bor i de hele vinteren igjennom utenom når jeg skal ha truger eller ski på beina  )

Den modellen har jeg ikke prøvd, så den skal sjekkes ut. hadde en annen modell fra sorell, men den passet ikke foten min veldig bra. men er de Ikke veldig tunge å gå i?

3 timer siden, Kokospaniel skrev:

Hvis du kutter ut den vanntett-biten; nesnalobber!

De er nok veldig gode, men her i Trondheim må det nesten være relativt vanntett ? dessverre.

3 timer siden, Siri skrev:

De fleste sko/støvletter er kalde dersom man står i ro da,  så man må jo kjøpe en størrelse som tåler både gode såler og tjukke sokker. Jeg ville vel ikke satset på at sko til den prisen var spesielt varme når kulda setter inn - man får gjerne hva man betaler for. 

Jeg har dessverre ikke noen gode forslag... jeg forsøkte de Jeanette sverger til en gang, men greide ikke å gå i dem - de satt ikke på foten min i det hele tatt. Det var skikkelig nedtur, for de virker både gode og varme. 

Joda, men de forrige jeg hadde var kaldere enn de uforede fjellskoene mine for sommerbruk. selv med ullsokker i. det er jo ikke så ofte det er sprettkaldt her i Trondheim, og på trening så står jeg ikke i ro i timesvis, men en sko som er litt isolerende og som tåler noen få minusgrader uten at man får frostskader med en gang man slutter å bevege seg håper jeg jo det finnes der ute uten at den trenger å være månesko e.l. de kan godt koste mer enn den jeg linket til om de er verdt pengene.

2 timer siden, rosinbolle skrev:

Jeg er veldig fornøyd med mine Mammut boots. Bruker vanligvis str 36-37, tror de jeg har er str 39. Plass til ullsokker på de kaldeste dagene, og fortsatt et isolerende luftlag der inne. Har ennå ikke blitt kald i dem, selv når jeg står i ro. 

Har du link? ?

2 timer siden, Rocket skrev:

Nå har jeg ikke hatt muckboots lenge, men jeg elsker dem!  En god ullsokk og muckboots og jeg har ikke vært i nærheten av å fryse. Idag f.eks var jeg på julegrøt med klubben i kald ridehall og det var null problem.  

Ellers sverger jeg til gode fjellsko. Husker ikke merke på mine, men vet svigermor er meget glad i viking sko. Hun er friluftsmenneske så stoler på henne der.  Mine er dessverre kanskje bittelitt små til gode ullsokker, så de kan bli litt kalde om man står eller sitter veldig lenge, som noen andre nevnte så er det lurt å kjøpe sko med litt plass i når man skal holde varmen. 

Hvordan er de å gå i da? Synes de ser litt klumpete ut? Har brukt fjellsko mye som vintersko før og det fungerer greit nok med en god sokk og/eller såle, men hadde vært praktisk med noe som isolerer litt mer i tillegg. holder med din svigermor, Viking er veldig bra kvalitet og som oftest ganske rimelig ?

Jeg skjønner jo at det blir litt kompromiss når jeg vil ha en sko som er god å gå i også, men det må da finnes sko som man slipper å fryse av seg tærne i selv om man stopper et lite øyeblikk som også er greie å gå i? eller har jeg alt for høye forventninger til vintersko? ? (bruker ullsokk i tillegg til for i skoen)

Trenger nye vintersko til tur og trening. De må tåle fukt, være greie å gå i, holde varmen når man blir stående stille litt  og helst ikke koste skjorta. har sonisene noen tips?

Har sett på disse https://www.xxl.no/merrell-breccia-wtpf-vinterstovel-dame/p/1109425_1_style men aner Ikke om de er varme. Har dårlig erfaring med et annet par vintersko fra samme merke, de var iskalde så lenge man ikke var i bevegelse. Noen som har disse?

Klem til @Aya

I morgen er J 2 mnd ❤ og plutselig har han blitt stor. tror han har strekt seg en del i lengden og alt fettet han legger på seg ser ut til å havne i ansiktet og ingen annen plass ? 

Koser oss å pludrer å smiler og trener på å ligge på magen(vi har vært litt sløve ver tidligere da han ikke likte det) og det begynner å hjelpe på. Før jeg vet order av det så fyker han vell rundt her på egen hånd ? tror det første fliret er rett rundt hjørnet også, og det gleder vi oss til.