Malamuten

Sven Erik: Det er stor forskjell på hunder både i personlighet, aktivitetsnivå, hvordan de er med andre hunder, hvordan de takler kulde, om de holder seg i nerheten om du slipper de løs, om de er lette og få lydige eller vanskelige og få lydige, mye lyd, lite lyd, mye pels (uten veldig mye pelsstell), kort pels. Så når vi her inne spør hva du er ute etter så kan det være greit og fortelle litt om. Fortell litt om hvordan du ser for deg at hverdagen med hund vil bli, satser du på en time tur hver dag pluss lufting? mer? mindre? Ser du får deg en hund som er lett og ha løs? Lett og dressere? Eller spiller det kanskje ingen rolle fordi du kommer til og bruke bånd uansett? Tøff hund eller en som er litt mer førermyk? Og hvilken størrelse, 4 kg eller 12 kg eller er ikke det så nøye? Ser du for deg en hund som går fint med alt av andre hunder også ukjente som du møter på tur, og ikke bare de den kjenner fra før? Vil du ha helt glatthåret hund eller vil du ha en hund med litt pels som ikke fryser så lett på vinteren? Bryr du deg om den har lett for og bjeffe eller ikke? Hvilket utseende liker du evnt ikke liker? All slik info vil gjøre det lettere og komme med konkrete forslag og øker sjangsen betraktelig for at du får tips om en hund du kommer til og trives med

mange svar over som jeg er enig i. Det er jo ikke noe fasitsvar på dette. Noen kan jo mye om ulike raser kun ved å ha lest seg opp på rasene, andre har hatt flere individer og vært aktiv innen rasemiljøet, mens andre der igjen har hatt rasen i ørti år og kan likevel lite. Likevel hører jeg stadig om folk som hevder at rase x er sånn og sånn, bare basert på sitt ene individ (som kanskje ikke er veldig rasetypisk).

Og det går jo da på folks evne eller mangel på sådan til og virkelig engasjere seg, til og forstå, til og åpne øynene og se mer enn bare seg selv og derea grad av fornuft og selvinnsikt. Ikke alle er smarte nok til og forstå at hunder er forskjellige, men de tror de vet og påberoper seg viten om ting de egentlig ikke kan, sånn vil det alltid være og det går jo ironisk nok på manglende kunnskap, heller enn mye kunnskap. De bare ser det ikke selv.

Ronja på snart 12 uker leter etter et hjem der hun helst kan få brukt seg innen jakt!

Hun er en utrolig trivelig og kjærlig hund. Veldig lettlært er hun også. Jeg var å hilste på henne i dag og falt pladask

Hun er godt vandt til andre hunder og dyr og tar alt på strak pote!

Ta kontakt med oppdretter Boye ølstørn, 950 65 650, for mer info.

Åh, jeg vet hvor bildet er tatt Er det du som har tatt det? Kjenner du sivert?

Viss det er malamute du vil ha og er beredt på og leve med evt negative sider av rasen så sats på det. Uansett hva du har sett så må du være beredt på at din ikke blir slik. Den kan bli, men man må ta høyde for worst case scenario for faktum er at mange malamutter har samkjønnsaggresjon. Noen mot alle, noen går greit med de dem kjenner, men ikke ukjente og en og annen er bare glad og lykkelig med alle. Mine to har alltid bodd inne, ingen problem utover en liten periode med den første hvor jeg måtte anstrenge meg litt ekstra for at hun skulle kunne være alene uten og makulere ting.

Jeg bruker magic shine lykter og er veldig fornøyd, ser godt frem og foran spannet (kjører 6-10spann, hovedsaklig 8, det er noen meter frem). Har både 900 og 1600 lumen lykt. 1600 lumen er ikke noe å jogge med, da den ikke sikker godt på hodet, så den fester jeg helst på styret eller styrebøyla.

ed: har også led lenser h7. Den bruker jeg som ekstralykt på hodet om jeg har festet magic shine på styret (så har jeg to lykter). Synes h7 duger fint om jeg skal GÅ fottur ,men ikke om jeg skal sykle, løpe eller kjøre spann .Da blir det for lite lys.

(som hundekjører blir en rimelig oppdatert på hodelykter etterhvert, enten en vil eller ikke.. )

Ordla meg feil, beklager det Det jeg ville fram til, var at det ikke er noen stor forskjell på lydnivået på disse fire rasene/typene som er nevnt, slik jeg har erfart dem. Men blir de ikke aktivisert nok, eller blir satt i en hundegård i lange perioder med minimalt med kontakt fra kompiser (folk/hunder) blir det lyd, og en polarhund høres. Bjeffer gjør de ikke, det er jeg enig i

Ja, alle kan lage lyd, og stress fører gjerne til lyd hos de fleste. Bare uenig i at det er en raseting, for det er jeg uenig i. Der er min erfaring tvert imot at polarhunder flest er veldig stille, bortsett fra noe "prating"

Jeg synes ikke det går på antall individer egentlig, men hvor mye bredde man har, at du kjenner 20 hunder hos en oppdretter som har de samme linjene og har et sett og holde hund på sier ikke nødvendigvis utrolig mye om rasen. På samme måte kan man kjenne få, men kanskje ha vært i miljøet en stund, hørt på andre og gjort seg erfaringer på andre måter enn og kjenne flest mulig hunder. Også vil det jo alltid være litt forskjellig hvordan vi leser hunder og situasjoner og hvor fort vi lærer og hvor raskt vi tar ting, så ingen fasit her vil jeg påstå, men litt bredde bør man jo ha på den ene eller den andre måten. Et eller to individer er sjeldent representativt for en hel rase.

men det er jo klart- om en lar dem lage så mye lyd de vil, kan en fort få en bråkete kennel (eller enehund) der hundene bråker når det kommer noen, når noen går forbi, når hundene fôres osv osv. Men likevel, generelt vil jeg si at SH er veldig stille. Det er ikke typisk for SH å bjeffe noe særlig. De kan dog ule.. men det også kan en lære dem til at ikke er tillatt. tror ikke vårt nabolag hadde likt om våre ulte mye

Våre bjeffer svært lite, kun under oppstart før trening faktisk. vi bor med våre i tettbygd strøk og de fleste tror vi har 3-4 stk og blir overrasket når vi forteller hvor mange vi faktisk har.

Når det gjelder AH- det er store variasjoner på ALT. Bygning, pels. gemytt. Jaktinstinkt. størrelse (fra små tisper på under 15 kg til digre drog på 40 kg ++) . Noen HAR jo ikke pels omtrent, andre er godt pelset og tåler å ligge ute i snøen. Vær obs på dette. Veldig heite hunder passer dårlig som turhunder.. og en del hunder fra noen løpslinjer er nettopp det..

Alle de polare rasene krever mye tur, mye aktivisering, er båndhunder som kan ta sau og vilt, er utsatt for å bjeffe endel, kan ødelegge ting i hjemme (om de ikke blir aktivisert nok), og er jevnt over hyggelige og trivelige familiehunder. Siberian Huskyen har et veldig sterkt flokkinstinkt, som gjør at de aller aller fleste går veldig godt sammen med hunder og folk. De er også glad og tålmodige med barn. Men vil du ha en hund som kan bære tyngre og trekke veldig tungt, ville jeg gått for Alaskan Malamute. Alaskan Huskyen er det så innmari store variasjoner på, da er det viktig å finne hunder fra linjer som har de egenskapene du ønsker (høy og lett og rask, eller kraftig, sterk og med mye pels, eller en mellomting, osv osv). Samojeden har jeg inntrykk av er en rolig og stødig hund, som er veldig glad i barn og kan være en god trekk og kløv hund.

Hvilken rase som passer deg kommer an på hvor mye tid du vil gi den på hverdager? Hvilket utseendet liker du best? Alle disse fire rasene tåler å være ute en vinternatt (Alaskan Huskyen også om du velger hund fra rette linjer), og vil kunne trekke og bære kløv.

Polarhunder flest bjeffer vell ikke? Mine "snakket" litt, men ikke i tide og utide, og bjeffe gjorde de iallefall ikke.

Selvfølgelig! Skaff deg trekk/lp/ag/jakt Vorsteh

Tror i såfall det blir mest trekk/jakt vorsteh da gitt, etter å ha puslet litt med malamute så vet jeg ikke om jeg gidder et nytt prosjekt med type ikke trenbar hund når jeg har en som virker som jeg kan ta ut treningslysten min på

Hvor jakter dere forresten? Og hva jakter du?

Fordi i min rase er de diskvalifiserende feilen enkle å unngå. Man har mange hunder som ikke har diskvalifiserende feil. Jeg ser selvfølgelig poenget med at man er nødt til det i andre raser, eller dør jo rasen ut...

Ja, jeg er enig. Jeg skulle poengtert bedre at jeg mente i min egen rase, der diskvalifiserende feil er enkle å unngå.

Dersom det blir innført ny standard i min rase som gjør det vanskelig eller nærmest umulig å avle kun på hunder uten diskvalifiserende feil, revurderer jeg selvfølgelig det og avler for å forbedre denne feilen på best mulig måte.

Da skjønner jeg, og jeg (hadde jeg vært oppdretter) ville selvfølgelig heller ikke avlet på diskvalifiserende/andre alvorlige feil/mangler om ikke behovet var der, det blir jo dumt.

Nemlig. Det var det jeg prøvde å si. Helt enig i dette.

At om hunden har EN diskvalifiserende feil som enten nylig er innført, eller som er så vanlig på hele rasen at man ikke kan utelukke alle disse individene fra avl uten å ødelegge hele genpolen med innavl, så ville jeg vurdert det om hunden (edit: helhetlig, altså med vurdering av mor far bror søster osv..) ELLERS var så bra at den ville vært en toppkandidat for avl om det ikke var for den feilen, OG den feilen ikke hadde en innvirkning på eventuelle valpers helse, hvis de skulle få det samme. Og jeg hadde såklart ikke doblet feilen.

Jeg skjønte hva du mente og er helt enig med deg, man må jo starte med det man har, og ikke forvente at alle problemer er løst over natten, men det viktige er jo at man starter en plass og har klare langsiktige mål for bedring.

Tror jeg blir å teste denne 900 varianten av magicshine på tilbud XXL denne uka til 299,-

http://www.xxl.no/Root/Sykkel/Tilbeh%C3%B8r-til-sykkelen/Sykkellykter-og--tilbeh%C3%B8r/bi-light-Star-900-Multi-sykkellykt/p/1081538_1_Style

Gi oss tilbakemelding da. Jeg har funnet drømmelykten, men den koster 1800 kr så det blir nok lenge til, får satse på å få en litt rimeligere en til jul i første omgang og oppgradere etter hvert.

Takk for utfyllende svar! For meg er det viktig at hunden kan bære endel, og ikke at den løper fort.

Har egentlig litt lyst på en malamute, men har hørt mye negativt om den, som agresjon mot andre hunder, og at den biter i stykker ting i hjemmet. Dette er to ting som diskvalifiserer ift å ha den hjemme. Et pluss er jo at den blir stor, kunne tenke meg en bamse. Hadde satt pris på litt erfaringer rundt malamuten også. Egner den seg som familiehund? Barn?

Som sagt, de ødelegger ikke om de får det de trenger av aktivisering og tur. De krever en del, spesielt de første åra, men om det er negativt eller ikke kommer jo an på deg som person da, liker du og være mye ute og gå tur så bør det jo ikke være et stort problem, liker du ikke og være ute på en god tur hver dag så blir det gjerne slitsomt.

De er tøffe til andre hunder og samme kjønn går gjerne ikke så bra sammen (om de ikke kjenner hverandre), finnes selvfølgelig variasjoner her også, men vanskelig og garantere noe på forhånd.

Med mennesker derimot er de gode og tolmodige og fine med barn, ulempen er jo selvfølgelig størrelse da, de kan bli store og fort gjort og bumpe borti og bekke barn om de blir glade og oppspilte..

Jeg har hatt 2 stykker og det er en herlig rase, men de er ikke verdens enkleste, så om du ikke vil ha for mye pes med slikt så er nok SH eller AH et tryggere valg. AH kommer jo i mange typer og former så det er nok ikke noe problem og finne en litt stor og kraftig arbeidshund om du vil ha det.

Enig i det. (og svaret ditt var ikke til meg, jeg vet) Men man må få lov til å si at MIN hund er ikke slik og derfor synes jeg det er greit å avle på den.

Ok, jeg har ikke fulgt med på Chihuahua, har bare fått med meg at flere har sluttet å avle fordi de ikke har noe å velge i lenger. Men jeg skjønner da at oppdrettere av Chihuahua ikke har gjort en god nok jobb, hvis det fortsatt etter 20 år med "overgang" fortsatt er t så stort problem at folk gir opp...

Men jeg ville absolutt ikke avlet på en som har diskvalifiserende utstilligsfeil selv om man KAN det. Jeg hadde vært redd for at den feilen hadde gått i arv. Det er i mine øyne å bevege seg i feil retning.

Hvorfor ville du på død og liv ikke avlet på en hund med diskvalifiserende feil? Ta feks chihuahua da, om det er et stort problem på rasen og så mange har denne feilen at det ikke er mulig og avle på godkjente individ så må man jo da bruke noen av de med feil for og komme videre, utvikle rasen til det bedre og på sikt forhåpentligvis bli kvitt/få redusert problemet samtidig som man beholder genmangfold. Og ifht til chihuahua, de kunne avle på det før det ble diskvalifiserende feil, men når det ble diskvalifiserende, da gir de opp og vil ikke mer? Hvor er moralen i det? Er det problemet som avgjør hva man avler på eller hva en dommer på utstilling premierer?

Spar, også bli med oss på jakt 1950+eksamensavgift på under 300. Hagle får du lånt

Det hadde vært rågøy Da har jeg jo enda en grunn til og skaffe meg Vorsteh, sant?

Har du vurdert malamuten? Er ikke ekspert på husky men ser ikke for meg den som en ideell jaktkamerat, da min erfaring med de syv vi hadde var at de hadde kill-instinkt på nesten alt. Knallgode jobbhunder, ikke tvil om det

Neppe noe bedre Min satt og hylte bare vi var på fisketur. (litt min feil da). Men traff vi sauer i fjellet etc så var det et helsikkes leven, lenge, så ikke noe jeg ville hatt med på jakt, med mindre det var som båndhund på elgjakt, der er de gode, problemet er bare at de kan være litt upraktiske mtp størrelse og krefter, skal jo tross alt gå og holde igjen dyret også.

Hei, hunden er ikke nødvendigvis ment som en jakthund. Det viktigste er at den funker i en familie med barn, og som en turkammerat. Ja, jeg har vurdert malamuten sterkt, men har hørt fra flere hold at den ikke kan være hjemme alene uten å begynne å tygge på ting. dessuten er det en fordel om den kan være sammen med andre hunder.

De kan fint være hjemme uten og tygge på ting, om de får det de trenger av mosjon, og spesielt de 2-3 første leveåra krever de ganske mye aktivitet.

Til det du skisserer så passer jo de fleste polare rasene, men så kommer det an da på hva du foretrekker av detaljer.

Alaska husky(AH): AH er en blandingshund så det forekommer store variasjoner både i pelstype og lengde, størrelse og arbeidsevner. Ah fra arbeidslinjer er nok det mest hardtarbeidende du finner innen for polare hunder. Ingen garantier med noen av rasene men AH er kanskje den med størst sjanse for og egne seg til og slippe løs uten og ville drepe alt, men som sagt, ingen garanti.

Malamute(AM): AM blir jo ofte ganske store, egner seg fint til tur og div, men trekker ikke i noe voldsomt tempo. Dog er de sterke og kan dra med seg en tung pulk eller bære tung kløv over lange distanser. Rasen er rimelig utsatt for samkjønnsagresjon. Tøffe hunder som ikke lar seg pille på nesa av andre. så om du helst vil ha en omgjengelig hund er nok SH, AH og samojed sikrere valg.

Siberian husky(SH): Mindre og lettere enn malamute, mindre tøffe i trynet og mindre hundeaggresjon. Fine milde hunder som kanskje ikke når helt opp til AH i tempo og crazyness, men som jobber i litt mer tempo enn feks AM og samojed.

Samojed: Fine hunder, mildere i gemyttet (mot hunder) enn malamuten, og kanskje også noe mildere jaktinnstinkter gjevnt over (men ingen garantier her heller). Langdistansehunder, som jobber gjevnt og trutt, men ikke i noe voldsomt tempo. Det jeg oppfatter som negativt med samojed kontra de andre polare hundene er pelsen. Finnes selvfølgelig individer med god pels også, men også mange med dårlig(mer ull enn dekkhår, super til seg fukt og kan klumpe i snøen).

Så da er jo spørsmålet, hvilket utseende liker du best, hva vil du mest ha av treige sterke hunder eller "sprint"hunder? Vil du ha renraset så du kan være med på utstilling etc eller spiller det ingen rolle? Om du liker AH så vær litt obs på at siden det er en blandingshund kan hvem som helst kalle sin huskyblanding for AH uten at det sier noe om hvilken hund det blir, vil du ha en AH så kjøp fra seriøse oppdrettere, som bruker hundene sine, som har en plan for avlen sin og som vet hva de avler på

Åh, jeg vil også på jakt. Håper jeg får råd, tid og mulighet til og få tatt jegerprøven og investert i utstyr og kommet meg ut på jakt etterhvert jeg også. Rype, skogsfugl og harejakt hadde vært midt i blinken.

Schâfer og dachs ser jeg, men hvordan har de andre rasene du nevner hatt en negativ utvikling i forhold til funksjonalitet? Jeg spør ikke fordi jeg er uenig, men fordi jeg lurer på hva du mener

Jeg påstår ikke at alle disse hundene er ekstreme eller direkte usunne, enda, men de har en negativ utvikling. Tyngre, dorskere, kortere snute, mer bredde(noen begynner jo og bli så brede og hjulbente at de snart ikke kan gå på tur en gang), mer løsskinn (golden), kortere bein (ikke bare dachs) mer stuttbeint liksom.

jeg har ingen problemer med fjellsko som vintersko. Har ikke hatt ullsåle i mine heller, men kjøper de store nok til at det er behagelig med type ullvangsokker nedi. Tror ikke det er noe stress og stå i 10 min og vente på bussen, men og stå på trening i kald ridehall i 2-3 timer, det blir for kallt, vertfall på IPO treningene hvor det blir en del venting siden vi er en og en inne i gangen. Jeg hadde med andre ord ikke sett mørkt på og bruke fjellsko til tur og hverdags, men har du aktiviteter med mye stilleståing over lengre tid så ville jeg nok valgt noe annet.

Grattulerer med en kjempefin MH, og herregud jeg lo av reaksjonen på kjeledressen Akkurat sånn har jeg lyst til at min neste brukshund skal være. Og stor grattis med godkjenning! Dere er flinke altså!

At mange er meget forskjellige ifht linjene er jo slett ikke å legge bort. Nå vet jeg det er mange som har AKen kjær her inne, men kelpie er vell et godt eksempel her, selv om jeg ikke kan saken cover to cover. NKK, eller hvem som kom med forslaget, har 'satt bort' de som brukes til det rasen opprinnelig var avla for i en egen rase, WK (som ikke er FCI-godkjent), og latt 'utstillingsvarianten' være 'hovedrasen'.

Men hvis opprinnelse, friskhet og funksjonabilitet skal gå først, og hunden er generelt bra ifht rasestandard, burde ikke da utstillingslinjene måtte vike litt for enkelte brukslinjer, selv om de kanskje ikke har de flashy vinklene?

Jeg mener jo det, i mange tilfeller (selv om jeg som sagt også mener at noen brukshunder er for ekstreme i mangel på både rasetypiskhet, men enda viktigere også i sunnhet og god fysikk), så er jo spm hvorfor det ikke er sånn da, når utstilling skal være en måte og sikre sunn, korrekt bygning. Det er jo her jeg mener man feiler i mange tilfeller.

Ang Kelpie skal jeg ikke uttale meg så veldig iom at det er en rase jeg har lite peiling på, men mitt inntrykk er jo da at AK, fortsatt er en god brukshund og samtidig en godt bygget og "pen" hund. Der tror jeg kanskje det er andre ting en bruksegenskaper vs utstilling som har vært med på og delt rasen.

Jeg sa ikke at bruksvariantene ikke er rasetypiske (det er vel ofte de som er nærmest standarden, om man leser) Men hvorfor de ikke hevder seg i ringen ;-)

Red; bet meg merke i en morsom uttalelse fra ei Newfoundlandshund-dame på et ringsekretærkurs; "bruksklasse, å ja, det er der det bare er stygge hunder" (alle newf. som hadde brukspremiering var for lette, hmmmm - kanskje en grunn???)

Da er vi sikkert ganske enige, men jeg forstår ikke helt hva du mente

Ja det kan du si (og jeg er både utstillingstante og har campingvogn ) Greia er at når vi avler brukshunder, avler vi på egenskaper og funksjon. Det betyr at små detaljer ofte kommer i annen rekke (flashy vinklinger, ørestilling, underkjeve eller hva det måtte være....) Og har man ekstremavlede raser, vil gjerne bruksvarianten avvike veldig fra show (schäfer, cocker mfl. ) Rett og slett fordi de framstår som ulike raser?

Der er jeg litt uenig med deg, noen delte raser er forsåvidt så forskjellige at man nesten ikke kan sammenligne, men jeg mener fortsatt at de fleste normale av brukslinjer (det finnes ekstremer der også så klart) er rasetypiske, kanskje mer i mange tilfeller enn show varianten. Men ja, veldig annerledes. Mer da i den forstand at der er rasetypiske OG sunnere bygd (som i min verden er en viktig ting, også for en showhund og for en rase generellt)